[#84387] Hvis DU var med i «Hvem tror du at du er?»

[Gjest André Martinsen]

Hva hadde seerne fått se da?En kjent visemaker?To-tre generasjoner ordførere?At din tipptipptipptipptipptipptippoldefar var godseier?Samer i telt?Sigøynere med hest og husvogn?En kvinne som ble brent på bålet som heks?En mann som ble fengslet for drap eller landsforvist for hor?Incest?Kort sagt: Hvilke 'interessante' personer og historier finnes i ditt slektsopphav?Jeg tror at det aller meste er å finne i norske slektstrær.

[Gjest Chris Bingefors]

Ett svenskt släktträd: Bara bönder och liknande som inte syns och hörs, det blev kjedeligt att forska på! Nästan alla hette Olof Olsson eller Anna Olsdotter.Men så plötsligen i morfars släkt: Mannen som startade utvandringsvågen till Amerika, en religiös sektledare som fick folk att sälja sina gårdar för att grunda ett utopiskt samhälle i USA, Bishop Hill. Släktingen hette Erik Jansson, grundare av Janssonisterna.Min mors stamfar på morssidan, förste innehavare av släktgården i Norrland på tidigt 1700-tal fick gården av kungen för att, som soldat, ha framgångsrikt slagit ihjäl massor av 'snapphanar', guerillamän som inte accepterade att Sverige fick Skåne på 1600-talet. Bland de ihjälslagna fanns min fars förfäder!

[Gjest Inger Eik]

På farssiden: En lang rekke bønder, skoleholdere, noen futer og lensmenn.På morssiden: Flere prester og andre embedsmenn, lærere og kirkesangere, men også bønder og lensmenn.Anene på morssiden var jevnt over litt mere velstående enn farssiden, dessuten spredd omkring i flere deler av landet. På farssiden holdt de seg stort sett hjemme i Hordaland.

[Gjest Otto Jørgensen]

I grunnen urelevant.Min slekt varierer over hele spekteret, dog lite konger og keisere. Men jer ser heller ike dette som hovedinteressen for granskingen. Mer dette om hvorfor har det gått opp og ned med slektenes samfunsmessige forhold. Hvorfor slyttet deler av slekt på seg? etc etc

[Gjest Chris Bingefors]

Håller med dig Otto. Samhällsförhållandena är mer intressanta, jag forskar inte mycket på min egen släkt.

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Det meste spennende vil vel være om slekten drar tidlig til utlandet og det dukker opp noen ukjente personer som har utrettet ting, som historien har glemt...For meg så har jeg spekteret fra husmenn, bønder, håndverkere, biskoper, fogder og til gammel adel i Norge....

[Gjest Signe Marie Solheim]

Litt av hvert her også, selvsagt. Men det som gjør sterkest inntrykk er de som mistet opptil fire barn på en uke i kolera eller skarlagensfeber. Prøver å forstå hvordan det måtte være, men.. Og de som ble spedalske - er det mulig å forstå hvordan det måtte føles for to søstre på 14 og 16 å måtte dra fra Sogn til Pleiestiftelsen i Bergen. Nei...

[Gjest Arne B. Kristiansen]

Som jeg skal kunne forstå hvordan min oldefar følte da han i løpet av et år mistet 3 barn og sin kone.... Og på en måte er det verste at ministerialboken ikke oppgir noen dødsårsak....

[Gjest Anne-Lise Iversen]

Finnskogblod og små kår så langt kirkebøkene rekker. Stort jafs av farsfamilien i spanskesyken og med trolldomskunnskap på morsiden.

[Gjest Torodd Kinn]

Først det mest gloriøse og det dystraste:Som språkforskar og -lærar synest eg unekteleg det er stas å stamme -- både på mors- og farssida -- frå forfattaren av den aller første trykte norske ordboka, Christen Jensøn. Han fekk gjeve ut 'Den norske Dictionarium eller Glosebog' i København i 1646. Av levebrød var han sokneprest i Askvoll og prost i Sunnfjord. Elles var han visst ein fyllik ...Eit mørkare innslag i anetavla er Helga Larsdotter Skorpa, som i 1750 vart sinnssjuk med religiøse vrangførestillingar og hogg mannen sin i hel. Eg brukte mange timar på Statsarkivet i Bergen med å tyde meg igjennom rettsprotokollen. Det var sterkt å lese vitnemålet frå sonen.For ikkje fullt så lenge sidan vart tippoldefar min dømd for sauetjuveri, og oldefar min (sonen) og to brør vart dømde for tjuveri frå ei krambu. Kor stort behov dei hadde for å stele, er ikkje så godt å seie, men dette var på Kinn i Sunnfjord i åra like etter at sildefisket hadde slått feil. Det var nakne nauda på dei overbefolka øyane i området, og det vart sett i gang landsomspennande innsamling av pengar til mat og klede. Etter kvart flytta dei vekk, dei fleste som kunne, til Bergen, Nord-Noreg, Amerika, ...Eg kunne ha fortalt om oldemor mi, som miste mor og heim før ho var vaksen. Ho og syskena vart spreidde for alle vindar. Sjølv miste ho den første mannen sin mens ho gjekk med barn nummer to. Ho gifta seg igjen med ein 30 år eldre mann og fekk fire barn med han. Dottera, bestemor mi, hadde fem barn og gjekk i sjuande månad med det sjette då bestefar min plutseleg døydde. Barna vart sende på barneheim langt vekke eller hamna hos slekt, bortsett frå minstejenta, som var med mora der ho gjekk frå hus til hus og arbeidde for maten og tak over hovudet.Fattigfolk og nesten berre fattigfolk så langt anetreet rekk.

[Gjest Svein Tislevoll]

Tror jeg ville ha gransket en Johannes Andersen Flygangsvær (1761 - 1811)Tenndalsvikjo i Etne. Sønn til de ugifte foreldrene Anna Vikjo og Anders Flygangsvær, Tysnes, der det så langt ikke har gått an å komme noen vei bakover og ellers noe slekt i Balestrand som jeg ikke vet mye om.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Når det gjelder min slekt bakover så kan jeg vel stort sett si nesten det samme som Arne i innlegg 6 at det er spekteret fra husmenn, bønder, fogder og gammel adel, men det er på min farmors side jeg finner mest av husmenn og flere fattige enn på de andre besteforeldrene mines aner. På min farfars side var det mange bønder.På min mormors side skal jeg være tipptippoldebarn av Kong Oscar den 2, og min mormors mormor skal være hans datter. Det har gått muntlig fra mor til datter, men jeg har ikke greid å bevise det siden det jo står en annen far i kirkeboka. På mormors farside kommer jeg med hennes far inn i nordlandsgreina av Mikkelborgslekta. De drev jo blant annet med handel og var ganske rike da de kom fra Tyskland til Norge på 1600-tallet, men falt ned i bondestanden. Mormors far var husmann før han kjøpte husmannsplassen Osmoen utenfor Hemnes i Nordland, og ble bonde. Hans mor har også noen spennende aner gjennom sin far fra Ål i Hallingdal, og hallingene mine havnet ofte i tingbøkene. En av mine formødre der havnet på tukthus etter det 3. barnet utenfor ekteskap på 1750-tallet, og hun fikk 3 senere utenfor ekteskap. 4 av de 6 barna hennes hadde samme far, og de ble gift etterhvert. Det trakk vel ut med det giftermålet siden han havnet i fengsel på grunn av militærnekt, og for å komme seg ut derfra måtte han gjøre et ukrotet gangjern til lensmannen. Blant hallingene mine finnes også et som ble avrettet på Seimsberget i Hol i 1625 for å ha drept sin bror.Så har vi mammas farside hvor det var noen bønder og husmenn, men med en to ganger tippoldefar og dennes mor kommer jeg inn Trofastslekten i Bergen og Tyskland etterhvert. Får også Falckslekt på mammas farside, men da er vi helt tilbake til ca 1597

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja det gjør inntrykk når to søstre opplever det du skriver der. En av mine forfedre på Skogn i Trøndelag ble gift i 1789, og på 5 år mistet han 5 små barn(blant annet et tvillingpar), og til slutt kona på barselsseng i 1794. Så ble han gift pånytt igjen i 1795, og fikk en datter sent på året. Hun var det eneste barnet hans som levde opp(ellers hadde nok ikke jeg sittet her), og han og den nye kona mistet 2 barn til(ble 20 dager gammel og 12 år).

[Gjest Svein Tislevoll]

Hei Anne Lise, interessant, har du vurdert å få tatt DNA av slekten din og noen i Kong Oscar 2. sin slekt og få avklart spørsmålet ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Det er vel spesielt to ting jeg synes er stort når jeg har gransket Wangensteen-familien som har bestått av prester, lensmenn, gårdbrukere og husmenn. For det første synes jeg det er stort at den gården min eldste kjente 'stamfar' kjøpte ca 1680 fortsatt er i familens eie http://www.bondegard.com/, og at jeg har hatt gleden til å besøke den mange ganger de siste årene.Det andre 'store' jeg fant ut var at min far hadde en halvbror som hadde valgt kunsten som sin levevei. Hans navn var Wilhelm Marius Wangensteen, og jeg fikk snakke med hans enke noen ganger, og sett hans malerier. Min far fikk dessverre aldri møtt han.Fritjof Nansen tilhørte en annen gren av slekten, og min bestefar tror jeg var hans 6-menning.Men den store helten min var min far. En hardt arbeidende småbruker.Ellers har jeg gjennom Facebook fått kontakt med 2 av mine ukjente 6-menninger i California. Jeg reiser over dit noen uker til sommeren, og det gleder jeg meg til. Jeg hadde helt sikkert ikke fått kjennskap til disse uten Facebook

[Gjest Otto Jørgensen]

Anne Lise, Kanskje vi en dag knytter sammen Falch-slektene våre. Det utrolig mye i den slekten/familie av spennde stoff og personer.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Svein i innlegg 14: Ja jeg har jo tenkt tanken om å ta DNA agnående eventuelt slektskap til Oscar den 2, men det er nok ikke så enkelt siden det er ren kvinnelinje i 5 generasjoner eventuelt fra han til meg. Er også litt usikker på om hvor sikkert dette med DNA er, og på en måte skylder jeg min mormor, hennes søstre, min oldemor og tippoldemor å tro på dem også.Til Otto i innlegg 14: Ja jeg skulle gjerne knyttet sammen Falckslekten min til din, men jeg skal som sagt helt tilbake til 1597(Adrian Jacobsen Falch på Neppelberg i Nesna), før jeg får Falchslekt. Jeg vet jo mye om etterslekten til datteren Elsbe Addriansdatter som var min formor, men ikke særlig mye om hennes søsken. Det er noen debatter om dette her på Digitalarkivet. Det er jo ingen som har utgitt hefter på Addrians etterslekt, og Åsvang har jo bare om broren og fogden Peter Jacobsen Falch og hans etterslekt.Det jeg også gjerne skulle visst litt mer om er hvordan barna til min formor i Hallingdal som havnet på tukthus hadde det mens moren var der på 1750-tallet, og faren i fengsel på grunn av militærnekt. De hadde det vel ikke helt enkelt. Har jo også på min mormors side en Lisbet Larsdatter som hadde 3 aktuelle fedre til barnet sitt i 1718 i Rana, og for dette fikk hun som straff blant annet gapestokk og rising. Hun ble forvist fra sognet, og sønnen hun fikk i 1718 var senere i Rødøy. Hvis Mickel Jonasssen Budde var faren til Lars Mickelsen Budde født 1718 får jeg Buddeslekt også.På pappas side har jeg faktisk også noen i Norderhov i Buskerud som ble skilt i 1690-årene. Han(Halvor Olsen Sevle senere Bliksrud) hadde slått sin kone Jøran Knutsdatter, og satt barn på en annen kvinne som han ville gifte seg med. Dette er jo en vanlig historie i dag, men måtte ha vakt oppsikt i 1690-årene. Jøran var sikkert ikke helt enkel å leve sammen med, og var ofte innblandet i saker i Tingbøkene(blant annet angående ulovlig hugging i skog). Disse og de andre jeg nevner her i dette innlegget er egentlig like interessant som de kongelige og adelige syns jeg.

[Gjest Stian Høiset]

Jeg, for min del, har 90 % 'kjedelig' familie. Bønder, husmenn og inderster så langt jeg kan se: Men det er jo en artig lærdom, det også! 'Hvem tror du at du er', liksom. Og klassereiden. Ikke minst er jeg imponert (og frustrert) over mobiliteten deres! Hvorfor gikk en mann fra Kragerø for å treffe en kæøreste i Porsgrunn? Kjørte han hest? Seilte han med båt?Min eneste 'interessante' forfeder er Hans Eidorff, innflyttet advokat fra Odense til Skien. Sliter med dåpsinnføringene i Odense her, og vel gjerne ha tips om i hvilken menighet han kan ha fått barn.

[Gjest Henning Andersen]

Hvert liv, sin unike livshistorie mener jeg.Som alle ser bærer jeg et patronym videre, og jeg begynner faktisk å bli mer og mer stolt av det, vi begynner snart å bli i et mindretall. *Smiler*Husmannsfolk, gårdfolk, dagarbeidere, folk med yrker og mestere med borgerbrev, sogneprester, lensmann, kannik, loser og fiskere, tollrorkarler og kunstmalere - en av dem trolig litt kjent utover i landet, Edvard var visst fornavnet, tremenning til oldefar, drukkenbolter - alle er de med i mitt slektstre.Interessant var det å følge en 4.dje tippoldemors rettsbehandling av hennes byrettsdom i en 3.dje leiermålssak videre til høyesterett, via Rådstueretten. Videre til hun sonet dommen, og også å se protokollinnføringen for utstått straff. Har fått lagd en utsøkt kopi av den som har fått plass på veggen her.Navn, kjent eller ukjent, spiller liten rolle - det er å prøve og sette seg inn i hvordan livet deres fortonet seg som, for meg, er det mest interessante. Det finnes suksesser, tragedier, fyll, hor og spetakkel: et godt tversnitt av samfunnet de levde i, vil jeg tro.

[Gjest Norodd Hagenson]

Jeg ville vel trukket fram min farfar som var i USA i flere tiår og kjørte proviant under borgerkrigen. Ellers har jeg svært mange bønder blant mine forfedre pluss noen prester og noe adel.Klaus Henrikson Miltzow som var en av de to som førte saken mot Anne Pedersd. i 1590 er en av mine forfedre.Ellers stammer jeg fra en kar som var gift fem ganger og overlevde. Og en av mine formødre ble svigermor til sin egen mor. Kunne hun da regne seg som sin egen bestemor? En ekteskapsrekke som varer nesten 200 år er også artig, særlig når to av de som kommer inn er barnebarn og oldebarn av det første ekteparet.

[Gjest Otto Jørgensen]

Anne Lise.Vi har nok sikkert mye begge to. Da kona og jeg er 10 menninger så arbeider jeg med begge grenene og det er mye folk og mange knyttinger mellom slektsgrenen. Jeg kjenner til Åsvang. Du finner mitt bidrag til han i sin tid hos ham.

[Gjest Grete Singstad Paulsen]

Hvis jeg var med i «Hvem tror du at du er?»:Av nær slekt ville jeg ha trukket fram morfar som falt i den finske vinterkrigen i 1940 - og alt det medførte, min oldefar som var gullgraver i Colorado mens oldemor drev hotell. Lengre bakover ville jeg gjerne visst mer om min formoder som sammen med flere andre druknet i Trondheimsfjorden på vei hjem fra barnedåp i 1805, og fått vite mer om min forfader som var regimentskirurg på Tordenskjolds flåte i 1718, og livet hans familie levde. Men – jeg kunne også gjerne fått vite mer om leilendingen, slitet og de hverdagslige utfordringene de måtte møte.AnneLise (12). Min svigerinne forteller en lignende historie, hun er også en etterkommer av Kong Oscar II.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja Oscar den andre var jo kjent for å være glad i damer, og det må han ha vært siden han var veldig ung siden han kanskje ble far til min tippoldemor som 16-åring i 1845. Han var vel 15 år og 10 måneder da hun ble til november/desember 1844(født 06.09.1845)Til Otto: Ja jeg har mange ganger sett i heftene av Åsvang, for fogden Peter Jacobsen Falch som han starter med og skriver om etterslekt på var jo faktisk bror min forfar Adrian. Broren Peter var nok mer kjent for ettertiden, enn Adrian som bodde på Neppelberg. Adrian døde forøvrig som fattig mann som på slutten av sitt liv var jekteskipper. Man kan jo lure på hvorfor det gikk slik med han. Det samme gjelder en annen av mine sannsynlige forfedre Ulrik Hieronimussen Brugmann, som bodde på Neppelberg. Ved manntallet 1701 hadde han iallefall inntekter nok til å ha 4 tjenere. Han endte som en fattig mann på husmannsplassen Laksmannsviken under Neppelberg.På farmors side var det jo noen som var fattige, og da særlig på hennes farside. Min oldefar der ble født i 1875, og hans besteforeldre født 1825 begge to var fattigunderstøttet både i 1865 og 1900 på sin husmannsplass. De hadde mange barn å forsørge ved folketellingen 1865, og fikk noen etter det. Det må jo ha vært et slit for dem for å klare seg, og sikkert skammelig at de var så fattige.

[Gjest Tor Trondsen]

Jeg ville nok ha utnyttet statskanalens resurser og kontaktnett til å finne skjebnen til min tippoldefar Martin Norgren Davidsen. (Lenke)JEg ville også likt å få vite mer om 'mytene' rundt min oldefar Ådne Tørresen Bratthammer (1874-1954). Var han virkelig arbeidsleder på Empire State Building? Hva tjente han egentlig så mye penger på under årene i USA? Etc etc...

[Gjest Aase R Sæther]

Eg trur eg ville prioritert å stille opp i programmet dersom det blei slått saman med Åndenes Makt..Kunne blitt mange interessante samtalar ut av det!