Briggen "Tana" av Tvedestrand - forlist 30. mars 1897

[Øystein Djuv-Stiansen]

Jeg leter etter informasjon vedrørende briggen "Tana" som forliste utenfor Lodbjerg i Danmark den 30. mars 1897.

 

Skipet var eiet av reder C. Wroldsen og registrert i Tvedestrand. "Tana" ble forlatt synkende av mannskapet og vraket fløt senere i land ved Stenbjerg.

 

Littt informasjon kan man finne her:

 

http://www.sjohistorie.no/portal/skip/t/1265298637.54?distrikt=

 

Jeg har grunn til å tro mannskapet overlevde. Min tipp-tipp-oldefar Stian Rasmussen var ombord og hadde seilt med "Tana" fra 1892. Han kom seg helskinnet hjem til Norge etter forliset.

 

Er det noen som har tilgang til mikrofilmede lokalaviser fra Tvedestrand i 1897 som kan se om forliset er omtalt der? Det var dessverre ikke mye informasjon å finne på Sjøfartsmuseet i Bergen.

 

Hilsen

Øystein

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har også interesse av dette forliset, siden jeg for tida arbeider med en framstilling av Christen Wroldsens liv og virke. I den anledning skal jeg ha noen arbeidsrunder i Aust-Agder-arkivet (Aust-Agder kulturhistoriske senter) i løpet av våren, bl.a. for å lete i gamle numre av Tvedestrandsposten og "Omegna". Dersom jeg finner noe om "Tana", skal jeg melde fra. Det kan jo selvsagt også dukke opp relevante opplysninger før den tid.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at jeg tror ikke noen av mannskapet omkom ved "Tana"s forlis. Det var vel heller slik (noe som ikke hendte så sjeldent) at skuta ble "forlatt synkende", som det står i Sjøhistorisk database. Skipperen, Elias Carl Brekke fra Lyngør, omkom imidlertid et knapt tiår senere - som skipper på en annen C. Wroldsen-skute, skonnertbriggen "Pluggen". Den forliste i sterk storm ved Lista i slutten av oktober 1906, og hele mannskapet på 7 forsvant i bølgene.

[Jarl V. Erichsen]

Se på side 32 her (og kanskje også andre steder i boka).

[Oddbjørn Johannessen]

Takk for påminnelsen, Jarl. Det er flere av Wroldsens skuter (og en rekke andre, først og fremst fra Flosta) som er omtalt i den boka. Dessverre mangler den register. Men mange spennende historier blir fortalt der, stort sett av gamle sjøfolk som har opplevd dem selv.

[Øystein Djuv-Stiansen]

Kjempeflott! Det var sjøfartsmuseet som anbefatle meg å lete i lokalavisen.

 

Etter at min tipp-tipp Stian Rasmussen (fra Buene) kom seg tilbake til Norge måtte han ha ny sjøfartsbok i januar 1898 siden han mistet den gamle i forliset. Tror helst de hadde hastverk med å forlate skipet.

[Øystein Djuv-Stiansen]

Oddbjørn,

 

På det danske forum www.slaegtogdata.dk har jeg funnet ut mer om dette forliset - du har rett i at alle overlevde. Dette er notert i Sjøfartsstyrelsens oversikter fra 1897:

 

SITAT

Nr. 279. „Tana“ af Tvedestrand, Brig, 259 Tons Brutto, Kapt. K. Brekke. Indb. fra Thisted Toldinspektorat dat. d. 31/3 97.

D. 31/3 97 Kl. 31/2 EM. under NV.lig Storm inddrev et af Besætningen forladt Skib ud for Stenbjerg og blev kort efter Vrag. Skibet viste sig at være den ovennævnte Brig, der var på Rejse fra Tvedestrand til Tréport med Planker. Efter flere Dages Storme i Nordsøen var T. bleven læk og, da Sejlene vare bortblæste, maatte Briggen d. 30/3 forlades i synkefærdig Tilstand. Besætningen (8 Md.) optoges da af den tyske Fiskedamper «Paul», der landsatte den i Geestemünde.

SITAT SLUTT

 

Her vil du finne informasjon om danske sjøulykker, arrangert på årstall og med søkbar tekst i pdf:

 

http://www.sbib.dk/soeulykke.htm

 

Videre er forliset kort nevnt i denne artikkelen fra Thisted Museum (se side 4):

 

http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201968/Svalgaard,%20Robert%20%20%20D%C3%B8de%20skibe%20ved%20Thy%20og%20Vester%20Han%20herreds.pdf

 

Enhver informasjon du kan finne fra lokalaviser i Tvedestrand og omegn er fremdeles av interesse.

[Oddbjørn Johannessen]

Oisann! Så flott at du fant dette, Øystein!

 

Jeg ser forresten at vi begge har en slektstilknytning til Buene...

[Øystein Djuv-Stiansen]

Oisann! Så flott at du fant dette, Øystein!

 

Jeg ser forresten at vi begge har en slektstilknytning til Buene...

 

 

Jeg stammer fra denne mannslinjen:

 

5xtipp

Hans Stiansen Buene (?-?) og Maren Terkelsdatter (?-?)

Foreldre til:

 

4xtipp

Stian Hansen Buene (1757 - før 1853) gift med Birte Syvertsdatter (? - ?)

Foreldre til:

 

3xtipp

Rasmus Stiansen Buene (1794 - 1850) gift med Inger Aanonsdatter Savaasen (1798 - 1860). Disse var søskenbarn, siden Ingers mor var søster til Stian Hansen Buene.

Foreldre til:

 

2xtipp

Stian Rasmussen Buene (1833 - 1906) gift med Karen Johnsdatter Hvideberg, Laget (1836 - 1905). Det var Stian Rasmussen som var ombord på "Tana" ved forliset i 1897.

Foreldre til:

 

1xtipp

John Emil Stiansen (1866 - 1944) gift med Andrea Dorthea Kristiansen (1862 - 1928)

 

 

Har du noe informasjon om Stian Hansen Buene/Birte Syvertsdatter og oppover? Alt er av interesse.

 

Øystein

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg skal se litt nærmere på dette i løpet av kvelden.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har foreløpig ikke noe svar på hvor Hans Stiansen kom fra, men han var gift med Maren Torkildsdtr. Buene (1733-1804).

 

Marens foreldre:

 

Karen Åsulvsdtr. Buene (ca. 1693-1772) og Torkild Torjesen (død 1740).

 

Karens foreldre:

 

Åsuld Oluffsen Buene (ca. 1630-1700) og hans 2. kone, Øli Torjesdtr.

 

Åsuld Olufsen er den første vi vet bodde på Buene, som i hans tid ble utskilt fra Langang. Han var igjen sønn til Oluf Stiansen Langang (ca. 1585?-1640-årene) og Joran Ellefsdtr. Gjervoll (Tromøy). Oluf Stiansen Langang var igjen sønn til den første kjente oppsitteren på Strengereid - Stian Strengereid (død ca. 1623) og muligens ei datter til Jacob Ramlet. Gjervoll-slekta er et eget, og svært omfattende, kapittel. Dette er en "kortversjon", og du vil finne en del mer dersom du søker i det gamle Brukarforum på stikkordene Strengereid, Langang og Buene.

 

Min linje fra Åsuld Olufsen Buene går fra hans 1. ekteskap med Guri Halvorsdtr. Løvdal (Dypvåg).

 

 

5xtipp: Halvor Åsuldsen Buene (ca. 1671-1726) og Karen Halvorsdtr. Østre Sandøya.

 

4xtipp: Halvor Halvorsen Buene ("Halvor Thøa"; 1722-1807) og Karen Nielsdtr. Bakke (1716-1763).

 

3xtipp: Johanne Halvorsdtr. Buene-Tøa (1757-1847) og Søren Tallaksen Kuviga (ca. 1753-1800).

 

2xtipp: Halvor Sørensen Buene-Tøa (1784-1842) og Kirsten Torjesdtr. Langang (1789-1874).

 

Tippoldeforeldre: Søren Halvorsen Buene-Tøa (1814-1901) og Ellen Pedersdtr. Langang (1820-1905).

 

---------

 

Når det gjelder Buene, besto den matrikulerte gården av flere bruk. Det som senere ble brn. 1 og 2 (og som min slekt har vært sterkest knyttet til), ligger ikke på selve Buene (ved sørsiden av Kvastad-kilen), men i Langangs-bygda. Begge disse brukene har i hvert fall siden ca. 1720 stort sett vært kalt Tøa. Brn. 2 eies i dag av min mors fetter.

[Oddbjørn Johannessen]

Det er mulig Hans Stiansen hadde tilknytning til Dypvåg. Det var i det hele tatt mange gifter mellom folket fra Buene og Dypvåg. Dessverre er opplysningene i de eldste kirkebøkene for Holt og Dypvåg svært sparsomme, men 2. påskedag 1753 gifter Hans Stiansen og Mari Torchelsdatter seg i Dypvåg kirke. Jeg har en mistanke om at dette er rett par. Jeg finner dem i hvert fall ikke gift i Holt.

 

Skal vi så spekulere litt videre, blir en Hans Stiansen døpt i Dypvåg 6. søndag etter påske 1727. Han er sønn til en Stian Mattissøn "ved Safvene". Faddere: Ingebor Aslagsdtr. ved Safvene, Magnild Mattisdtr. Garta, Ole Mattss. ved Safvene, Peder Aslagsen Borøia og Torgius Arnes. Klampelia.

 

Hvor var "ved Safvene"? Jeg tror ikke det var i Dypvåg, men jeg har sett gjentatte ganger at i mange tilfeller ble barn fra Holt døpt i Dypvåg og vice versa - eller i Flosta. Og jeg har dessuten sett at det er dåpsoverganger mellom disse sognene og Tromøy/Austre Moland. M.a.o. ser det ut til å ha vært en relativt liberal praksis mht. hvor barn fra de ulige sognene/anneksene i det gamle Holt prestegjeld ble døpt. Denne litt omstendelige refleksjonen tar jeg med, fordi jeg tror "ved Safvene" må forstås som Sagene i Austre Moland. Jeg vet ikke hvor lokalkjent du er, men Sagene ligger svært nær Strengereid og Garta i "gamle" Holt - og dessuten ved den vestre enden av Langangsvannet, som i den østre enden går inn til Langang ved Vasstø. Og det var nok stort sett vannveien som var hovedtrafikkåre på 1700-tallet i dette området. En annen indikasjon på at "ved Safvene" bør forstås som Sagene, er at den ene fadderen kommer fra Klampelia, som ligger rett ved Sagene. En av mine egne aner fra Langang (jevnaldrende med Stian Hansen Buene og en slektning av Maren Torkelsdtr.) bodde for øvrig flere år i Klampelia etter at han giftet seg med enka etter fadderen Torgius Arnesen Klampelias bror (om jeg ikke husker helt feil, siden jeg akkurat nå ikke finner det riktige notatet).

[Øystein Djuv-Stiansen]

Dette var jo kjempeflott - du har plutselig skjøvet slekten min tilbake til sent 1500-tall.

 

Jeg er enig med deg at det synes som om det er en link til Dypvåg her med Hans Stiansen og det kan jo være at han flyttet til Buene og hans kone Maren Torkelsdatter var den som hadde en tilknytning til Buene. Jeg har også kikket på kartet og sett at det er ganske korte avstander mellom de ulike gårdene, og jeg mener å ha sett at folk fra Buene benytter faddere fra Fløystad.

 

At Sagene er gården i Austre Moland burde vel være hevet over enhver tvil, for det er ikke mange andre steder i Norge som heter Sagene. Jo nærmere Sagene ligger Buene jo større sannsynlighet er det for at dette er rett sted. Jeg må absolutt kikke litt nærmere på dette - du har gitt meg noen ekstra generasjoner å fokusere på.

[Oddbjørn Johannessen]

Sagene kan karakteriseres som et tidlig "industristed", der det var en del gjennomtrekk av folk, også så tidlig som på 1700-tallet. Det var flere sager der - med eiertilknytning både til Ottersland og Fløystad i Austre Moland. Vannveiene fra Sagene gikk både sør-/sørvestover gjennom de trange "rånene" til Strengereid og Neskilen og østover Langangsvannet til Langang (og Buene).

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg tar med en lenke til 1701-manntallet, der noen av sagene på Sagene er nevnt - bl.a. "3die Fløyestad Saug", som da var eid av en Stian - og jeg leser patronymet hans som Gullegsøn:

 

Sagene 1701

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg må jo også nevne at Stian-navnet også finnes på Buene før Hans Stiansens tid, og vi skal ikke utelukke at han og kona kan ha vært i slekt med hverandre - men det har jeg ikke undersøkt.

 

På Buene (1 hud) nevnes følgende personer i 1701-manntallet for Nedenes (fol. 233):

 

Øllj Torgiusdaatter, Enche, 6 Ksk. Stiffsøn(er): Ole Aasulsøn vid Sandøen i Diubvog Sogen, Halvor Aasulsøn, 28, Hiemme. Egen Søn: Stian Aasulsøn, 12, Hiemme.

 

Stian Ellufsøn, 6 Kskind - vid Landgang i Holt Sogen.

 

--------------

 

Øllj var altså Aasuld Stiansen Buenes enke (hans 2. kone) - og mormor til til Maren Torkildsdatter Buene.

Stian Ellefsen Langang var sønn til Ellef Stiansen Langang, og brorsønn til Aasuld Olufsen Buene.

[Øystein Djuv-Stiansen]

Jeg tar med en lenke til 1701-manntallet, der noen av sagene på Sagene er nevnt - bl.a. "3die Fløyestad Saug", som da var eid av en Stian - og jeg leser patronymet hans som Gullegsøn:

 

Sagene 1701

 

 

Er ikke første bokstav i etternavnet "H" dvs Hellegsøn? Eller Helgesen på moderne norsk?

[Øystein Djuv-Stiansen]

Øllj var altså Aasuld Stiansen Buenes enke (hans 2. kone) - og mormor til til Maren Torkildsdatter Buene.

Stian Ellefsen Langang var sønn til Ellef Stiansen Langang, og brorsønn til Aasuld Olufsen Buene.

 

Jeg bli litt usikker på hvordan Stian Ellefsen Langang kunne være brorsønn til Aasuld Olufsen Buene. Hvordan kunne Stian være Aasulds brorsønn når faren Ellef Stiansen og onkelen Aasuld Olufssen ikke deler sammen patronymikon? Har jeg oversett noe her kanskje?

[Oddbjørn Johannessen]

Er ikke første bokstav i etternavnet "H" dvs Hellegsøn? Eller Helgesen på moderne norsk?

 

Det er godt mulig, og det var også slik jeg leste det først. Jeg ble imidlertid litt usikker, siden det så ut som om bokstav nr. 2 var markert som en u. Ved nærmere ettertanke tror jeg nok du har rett, siden navnet Hellek (så vidt jeg husker) fantes på Fløystad.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg bli litt usikker på hvordan Stian Ellefsen Langang kunne være brorsønn til Aasuld Olufsen Buene. Hvordan kunne Stian være Aasulds brorsønn når faren Ellef Stiansen og onkelen Aasuld Olufssen ikke deler sammen patronymikon? Har jeg oversett noe her kanskje?

 

Det går litt fort i svingene! Det er jeg som har skrevet feil. Stian Ellefsen var sønn til Ellef Olufsen, og da skulle det bli riktig forhold.

[Øystein Djuv-Stiansen]

Det er godt mulig, og det var også slik jeg leste det først. Jeg ble imidlertid litt usikker, siden det så ut som om bokstav nr. 2 var markert som en u. Ved nærmere ettertanke tror jeg nok du har rett, siden navnet Hellek (så vidt jeh husker) fantes på Fløystad.

 

Jeg er enig i at det nok står "Hellegsøn". Det som ser ut som en markering av "u" nok er en del av forbokstaven "H". Om du sammenligner med teksten som stå i venstre kolonne etter "Holdts Sogn" så bør "H" være første bokstav.

[Oddbjørn Johannessen]

Når jeg har kastet inn noen Stian-alternativer her (jeg kunne tatt med flere), så er det fordi Stian Mattisøn ved Sagene foreløpig bare har status som hypotetisk far for Hans Stiansen Buene. Jeg har imidlertid ikke funnet noen annen Hans Stiansen født i rett tidsrom i Buenes nærområder - så jeg vil mene at hypotesen står relativt sterkt, også fordi Hans og Maren gifter seg samme sted som Stian Mattissøns Hans blir døpt (Dypvåg).

[Øystein Djuv-Stiansen]

Når jeg har kastet inn noen Stian-alternativer her (jeg kunne tatt med flere), så er det fordi Stian Mattisøn ved Sagene foreløpig bare har status som hypotetisk far for Hans Stiansen Buene. Jeg har imidlertid ikke funnet noen annen Hans Stiansen født i rett tidsrom i Buenes nærområder - så jeg vil mene at hypotesen står relativt sterkt, også fordi Hans og Maren gifter seg samme sted som Stian Mattissøns Hans blir døpt (Dypvåg).

 

Helt enig. Vi har ingen klare bevis for at Hans faktisk var sønn av Stian Mattissøn. Kanskje dersom vi finner at Hans og Maren har en sønn som heter Mattis/Mattias, burde vi kunne slå fast at dette er rett. Selv om man skal lese Svensen med forsiktighet, kan det være at han har skrevet noe om barna til Hans Stiansen og Maren Torkelsdatter i Holt-boka?

 

Siden mitt etternavn er Stiansen har Stian-navnet på Buene ekstra interesse for meg. Det er først denne helgen det har gått opp for meg at etternavnet har røtter tilbake til ca 1700 - dvs at Stian-navnet er ca 300 år gammelt, hvilket er uvanlig for et patronymikon.

[Oddbjørn Johannessen]

Helt enig. Vi har ingen klare bevis for at Hans faktisk var sønn av Stian Mattissøn. Kanskje dersom vi finner at Hans og Maren har en sønn som heter Mattis/Mattias, burde vi kunne slå fast at dette er rett. Selv om man skal lese Svensen med forsiktighet, kan det være at han har skrevet noe om barna til Hans Stiansen og Maren Torkelsdatter i Holt-boka?

 

Siden mitt etternavn er Stiansen har Stian-navnet på Buene ekstra interesse for meg. Det er først denne helgen det har gått opp for meg at etternavnet har røtter tilbake til ca 1700 - dvs at Stian-navnet er ca 300 år gammelt, hvilket er uvanlig for et patronymikon.

 

Svensen har følgende barn av Hans og Maren med i Holtsboka - så det er nok mulig å bli litt klokere ved å studere faddernavnene:

 

1. Stian Hansen, f. 1757, g. ca. 1784 m. Berte Sivertsdtr.

 

2. Jørgen Hansen, f. 1765, g. 1797 m. Aloug Olsdtr.

 

3. Jon Hansen, f. 1768, g.m. Karen Andersdtr.

 

4. Ingeborg Hansdtr., f. 1771.

 

5. Maren Hansdtr., f. 1773, g.m. Jon Olsen Buene, f. ca. 1766.

 

6. Torkild Hansen. f. 1775, g. 1797 m. Karen Nilsedtr. Eikeland (1770-1815).

 

7. Hans Hansen, f. 1778, d. 1794.

 

Som vi ser, er det relativt store hopp mellom enkelte av barna, så de kan selvsagt ha hatt flere.

 

-----------------

 

Ellers har jeg nå sett at dåpen til Stian Mattisøns sønn Hans (6. s. e. påske 1727) også er innført i klokkerboka for Flosta. Det må nok bety at han ble døpt i Flosta kirke (annekskirke til Dypvåg), og ikke i Dypvåg kirke. Innførselen er ellers nokså lik den vi fant i ministerialboka for Holt/Dypvåg: "Hans Stiansen Savene (farsnavnet kommer bare fram via patronymet i denne kirkeboka). Faddere: Ole Mathis. Savene, Peder Aslags. Vatneboe, Ingebor Aslachsd., Magnhilsd Mathisd. Garta". Den viktigste nyanseforskjellen her er vel at fadderen Peder Aslaksen er plassert på Borøye i den ene kirkeboka og på Vatnebu i den andre).

 

Litt tidligere, 30. juli 1724 blir en eldre bror av Hans døpt: "Mathis Stiansen Savene. Faddere: Niels Gierulds. Ottersland, Niels Evens. Savene, Magnhild Mathisd. Garta, Magnhild Erichsdr. Hørdalen.

 

Sistnevnte fadder er for øvrig en av mine aner. Hørdalen ligger litt øst for Sagene, i nærheten av det som må ha vært den øverste saga i "Fosså", som den lille sag-elva hette i gammel tid.

[Helge Berntsen]

Da er jeg også med, Oddbjørn, men ellers er dette en Buene-familie som er noe ukjent for meg. Kjenner du noe til forfedrene til Berte Syversdatter g.m. Stian Hansen ? Og den Aanon Hansen som Olav refererer til som sønn av disse 2 synes å mangle i de oversiktene over barna som jeg har vært borte i tidligere ?