Hvem var madam Myre?

[Iver Mosvold]

Også har hun (M.M) en opptreden i KB for Os i 1838 da under Geo`s konfirmasjon.

Dette har du selvsagt rett i, men grunnlaget for persondata i konfirmantlistene er jo nettopp dåpsinnførslene, og jeg merker meg at det i listene for OS/TOLGA ikke er påført noen annen innskrift vedr. foreldre enn det man vet fra dåpen.

Konfirmasjonen til Geomil (Emil) her: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9224&idx_id=9224&uid=ny&idx_side=-180

 

Men det som er mer oppsiktsvekkende med dette, er jo at presten finner det nødvendig å føre "fra Røros" under konfirmantens navn navn!

 

Da er det vel grunn til å dra i tvil hvor hans bosted som barn og konfirmant egentlig var???

 

IM

[Astrid Ryen]

Vaksinatøren Hans Tønset holdt til på Røros.

[Reidar Oddløkken]

Vaksinatøren Hans Tønset holdt til på Røros.

 

 

Er vaksinasjonen mulig å finne?

[Grete Singstad]

Det er vel ingen tvil om at Emil Stengel vokste opp på Røros. Ifølge familiehistorien ble han satt igjen av moren hos barnefaren, dr. Stengel på Røros, og selv forduftet hun. Tidspunktet for dette må ha vært før 25. juni 1824, da Emil ble vaksinert av Hans Tønset på Røros.

Emil ble deretter "adoptert" av enkefru Leigh, og hun reddet dermed berglegen ut av den vanskelige situasjonen. Selv fikk den barnløse enkefruen et barn og en arving, et barn som hadde god nok bakgrunn for et slikt formål.

 

Vi vet jo ikke om Madam Myre brukte falskt identitet, men hvis hun gjorde det, må hun ha hatt god grunn. Hvis det er slik, er jeg er enig med Iver at Madam Myre bør figurere i kirkebøker under sitt egentlige navn, spesielt på Røros, der vi jo vet hun bodde da hun ble besvangret. Siden hun fødte barnet i Tynset prestegård bør hun hatt kontakter der, som var med på å skjule hennes identitet.

 

 

Siden kirkebøkene fra Røros er transkribert er det jo bare å lete, f.eks. blant fadderne: Døypte i Røros prestegjeld 1817-1828

[Iver Mosvold]

der vi jo vet hun bodde da hun ble besvangret.

 

Vi kan vel ikke være helt sikre, da vi

A:går ut fra at det er Stengels husolderske som er moren.

B: og/eller går ut fra at Dr. Stengel befant seg på Røros på den tiden besvangringen fant sted.

Disse forutsetningene kan ha bidratt til å gjøre denne jakten vel vanskelig.

 

I tillegg synes det er problematisk at "Madam Myre" står som fadder iTynset i en annen dåp året etter at Emil ble født.

 

Ellers var det viktig informasjon fra Grete vedr. tidspunktet (sommeren 1824) for når Dr. Stengel fikk eneansvar for barnet.

 

IM

[Reidar Oddløkken]

Ellers var det viktig informasjon fra Grete vedr. tidspunktet (sommeren 1824) for når Dr. Stengel fikk eneansvar for barnet.

 

IM

 

Og da er det vel flere muligheter for grunnen til at dr. Stengel fikk eneansvaret, moren kunne være syk eller død eller indisponert på annet vis og ikke i stand til å klare oppgaven med noe ansvar for junior?

[Ingebjørg Romulslie]

Er familien/slekten til Anders Halvorsen Myhre g. 1789 på Røros m Ingeborg Jensdt. Glasmager sjekket ut av undersøkelsen?

 

Det er er vel denne familien i 1801:

[Reidar Oddløkken]

name='Ingebjørg Romulslie' timestamp='1365755422' post='1562992']

Er familien/slekten til Anders Halvorsen Myhre g. 1789 på Røros m Ingeborg Jensdt. Glasmager sjekket ut av undersøkelsen?

 

Det er er vel denne familien i 1801:

 

 

Da er det vel Guri fra den familien som døpes her da, nr 22:

 

Men, men?

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tolga, Ministerialbok nr. 3 (1786-1814), Kronologisk liste 1796, side 105.

Permanent sidelenke:

Permanent bildelenke:

[Ingebjørg Romulslie]

De hadde fire døtre

Ingeborg f. 1791 g. 1820 i Vor Frue, Trondhjem m Jon Olsen Hanshus. (pige v vielsen)

Guri f. 1796 g. 1824 Os m smed Morten Olsen Rathe. (pige v vielsen). De fikk to barn på Røros; Ane Margrethe 1825, Oliver 1827

Cornelia f. 1804 g. 1826 i Vor Frue, Trondhjem m Jektskipper Erich Ingebrigtsen Fladaas. (pige v vielsen)

Ane Lisbeth f. 1806. Levde 1825 da hun var fadder på Røros

 

Tre sønner

Halvor f. 1790, fadder på Røros 1825

Jens f. 1794

Peder f. 1798, fadder på Røros 1825? (Peder Andersen)

 

En av dem tok sikkert over gården Øvre Myre.

[Ingebjørg Romulslie]

Jeg bare la merke til at de var i riktig alder for å kunne avle noen uekte barn. De bor i "nærheten", og de heter Myhre. Men om noen av søstrene eller evt. sønnekoner/enker ville bli kalt Madam som husholderske? Vet ikke. Men det er jo greit å få eliminert mulige kandidater også.

[Reidar Oddløkken]

Jeg bare la merke til at de var i riktig alder for å kunne avle noen uekte barn. De bor i "nærheten", og de heter Myhre. Men om noen av søstrene eller evt. sønnekoner/enker ville bli kalt Madam som husholderske? Vet ikke. Men det er jo greit å få eliminert mulige kandidater også.

 

De ble nok kalt madam hvis de fikk seg tjeneste på Røros, for der ble visst godt som "alle" damer tilgodesett med tiltaleformen!

[Iver Mosvold]

For å plusse på resonemntet hos Ingebjørg:

 

Nå leter vi vel etter ei Madam MYRE, - ikke ei Jomfru MYRE.

Med andre ord, så bør vel ektefellen til Madammen ha en eller annen grunn til å kalle seg MYRE, eller event. Mürer, samtidig som Madammen skal kunne være ei husholderske.

Det er jo meget nærligende å tro at "vår" Madam er ei enke i 1823.

EMIL, ble omsider barnets navn (og det passet bra for en jernbanemann!), - men hvorfor skulle døpenavnet være så veldig EKSOTISK? (Guttungen var jo Nord-østerdøl. Geomil og Gonzales er ikke akkurat motenavn i Dalsbygda (eller for den saks skyld, - på Lademoen eller i Holstein.)

Dr.Stengel (s.r.) fikk ingen andre barn med enn sådan klang.

IM

[Reidar Oddløkken]

For å plusse på resonemntet hos Ingebjørg:

 

Nå leter vi vel etter ei Madam MYRE, - ikke ei Jomfru MYRE.

Med andre ord, så bør vel ektefellen til Madammen ha en eller annen grunn til å kalle seg MYRE, eller event. Mürer, samtidig som Madammen skal kunne være ei husholderske.

Det er jo meget nærligende å tro at "vår" Madam er ei enke i 1823.

EMIL, ble omsider barnets navn (og det passet bra for en jernbanemann!), - men hvorfor skulle døpenavnet være så veldig EKSOTISK? (Guttungen var jo Nord-østerdøl. Geomil og Gonzales er ikke akkurat motenavn i Dalsbygda (eller for den saks skyld, - på Lademoen eller i Holstein.)

Dr.Stengel (s.r.) fikk ingen andre barn med enn sådan klang.

IM

 

Finnes det ingen folketellinger eller noe slikt fra rundt 1920 ?

[Leif Salicath]

Geo Gonzales har med stor sannsynlighet spansk eller portugisisk opprinnelse. Googler en på Facebook får en opp flere og jeg ser også at Geo er kortformen for George (Jorge). De fleste Geo som sees på FS er imidlertid i USA deriblandt mange Geo Stengel, men ingen (!) Gonzales Stengel.

 

Da blir spørsmålet hvem hadde spanske eller portugisiske aner på Røros eller omegn.

[Leif Salicath]

Det var mange spanske militære i Danmark-Norge rundt 1808-1809 for å bistå Danmark i krigen mot Sverige slik jeg leser denne http://no.wikipedia.org/wiki/Krigen_med_Sverige_1808%E2%80%931809 - også innom Røros. Kan noen ha blitt igjen ?

[Reidar Oddløkken]

Kan noen ha blitt igjen ?

 

Ikke umulig, kan vel hende det har blitt att en "Speedy Gonzales" eller en "Senorita", ingen som vet ;)

 

Det var visst folk fra fjern og nær på Røros så mulighetene er mange!

[Reidar Oddløkken]

Hvorfor er dåpen til Christian August Stengel understreket her:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros, Klokkerbok nr. 681C02 (1829-1879), Fødte og døpte 1832, side 39

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-42

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70907680236.jpg

 

Hmm, tynsetinger og tolginger som svogere her å?

[Leif Salicath]

Det var jo vanlig å understreke fint folk. Her ser jeg også at han ble hjemmedøpt av ..... Aschenberg. Bror til moren ? Fadderen Julius Friderich Paludan var sogneprest på Tynset.

[Grete Singstad]

Her er det snakk om "fintfolk", derfor understreking.

 

Sogneprest til Røros, Svend Aschenberg hadde følgende svigersønner:

Overstiger Knud Olsen, berglege Otto Stengel og Kolfogd Faste Krog på Bergstaden, hytteskriver Hans Aas på Tolga og prost Julius Fr. Paludan på Tynset.

 

Du finner flere av dem som faddere til hverandres barn.

[Reidar Oddløkken]

Det var jo vanlig å understreke fint folk. Her ser jeg også at han ble hjemmedøpt av ..... Aschenberg. Bror til moren ? Fadderen Julius Friderich Paludan var sogneprest på Tynset.

 

Akkurat, stusset bare hvor for ikke flere var understreket?

 

Må bare innrømme at dette er et spennende, morsomt og engasjerende tema fra nesten "like utenfor stuedøra"!

[Reidar Oddløkken]

Her er det snakk om "fintfolk", derfor understreking.

 

Sogneprest til Røros, Svend Aschenberg hadde følgende svigersønner:

Overstiger Knud Olsen, berglege Otto Stengel og Kolfogd Faste Krog på Bergstaden, hytteskriver Hans Aas på Tolga og prost Julius Fr. Paludan på Tynset.

 

Du finner flere av dem som faddere til hverandres barn.

 

Ok, det hadde med det å gjøre ja ;)

 

Det er folk som hører til i sjiktet som hadde de fornemste plassene i Røros Kirke dette da skjønner jeg, de som var lavest på rangstigen var beordret til kirken de også, men ble plassert i den dårligste lufta på de øverste galleriene oppunder taket. (avsporing)

[Grete Singstad]

I Tidsskrift for Den norske legeforening kan man lese om dr. Otto Christian Stengel:

 

«En av de få norske førstebeskrivelser av nevrologisk sykdom er berglege Otto Christian Stengels (1794 – 1890) beskrivelse av fire søsken med nevronal ceroid lipofuscinose (Batten-Spielmeyer-Vogts sykdom). Beskrivelsen ble publisert i det første nummeret av det første norske medisinske tidsskriftet Eyr i 1826, hele 77 år før Frederick E. Batten (1865 – 1918) gjennom sin publikasjon i 1903 fikk den internasjonale æren av å være sykdommens oppdager. Stengels beskrivelse var neglisjert helt til 1954, da August Johan Nissen (1901 – 1990) publiserte ti tilfeller av sykdommen, hvorav to nevropatologisk verifiserte fra samme region som Stengels fire pasienter.»

 

Mer om dette kan leses på nettsiden.

 

 

Tar med det som står om hans personalia m.m:

 

«Otto Christian Stengel

 

Stengel ble født i Holstein i 1794. Hans vei til den norske fjellbygden Røros var kronglete og preget av tidens storpolitiske hendelser: 16 år gammel begynte han som kirurgisk elev ved sykehuset i Flensburg, og i 1812 drog han videre til København for å studere kirurgi. Som et resultat av Danmarks allianse med Frankrike i napoleonskrigene og mangelen på kirurger i den danske hæren, ble han imidlertid snart etter innrullert som kompanikirurg i den danske armeen, med base i Kiel. Da Karl Johan (1763 – 1844) okkuperte Holstein, ble han tatt som krigsfange.

 

I 1814 ble han beordret til København, og derfra kom han til Norge som kompanikirurg i den norske hæren. Etter fredsslutningen og avgivelsen av Norge til Sverige, ble han så ansatt som kompanikirurg ved artilleriet i Christiania. Han avla medisinsk embedseksamen i 1821 ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania (senere Universitetet i Oslo). Datidens arbeidsmuligheter i offentlige legestillinger var svært begrenset. På Røros hadde Røros kobberverk imidlertid allerede tidlig i sin historie skaffet bergkirurg til stedet. Dette hang sammen med at den generelle bergordinansen fra 1683 gav bestemmelser for bergverkenes forpliktelser og fastslo deres ansvar for soknets helse-, skole- og fattigvesen. Stillingen var i den første tiden ofte besatt av bataljonskirurger og bartskjærere. Som en av få offentlige legestillinger må den imidlertid ha hatt en viss status, og dette var kanskje medvirkende til at Stengel tiltrådte stillingen som Røros kobberverks aller første fullt medisinsk utdannede berglege høsten 1821. Denne stillingen innehadde han i 61 år, til han gikk av som 89-åring i 1883. Hans sønn, Lauritz A. Stengel (1853 – 1943), tiltrådte som distriktslege på Røros samme år, og til sammen strakk far og sønns legegjerning seg over 120 år!

 

Otto Christian Stengel skal ha fulgt godt med i den medisinske utvikling gjennom hele sin karriere. Blant annet er det av enkelte hevdet at han skal ha benyttet karbolsyre til kirurgisk desinfeksjon etter Joseph Listers metode, allerede før dette ble tatt i bruk på Rikshospitalet så tidlig som på 1870-tallet.»

 

[Reidar Oddløkken]

Interessant dette Grete, og ordenen eller medaljen han har fått, hva er det?

[Grete Singstad]

ordenen eller medaljen han har fått, hva er det?

 

St. Olavs Orden

 

[Reidar Oddløkken]

St. Olavs Orden

 

 

Ja, bra gjort!