Peder Kiempe gift i 1683 med Giertrud Olsdatter

[Øystein Ask]

Anna Kiempe var gift med Søren Reising og omtales på folio 211b som ”min kiere hustru Anna Kiempe”:

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II.B.a.1a, Sted: Bergen by, Oppbevaringssted: SAB

Merknader:

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070422070213.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12588&uid=ny&idx_side=-213

[Leif Salicath]

Anna Kiempe var gift med Søren Reising og omtales på folio 211b som ”min kiere hustru Anna Kiempe”:

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II.B.a.1a, Sted: Bergen by, Oppbevaringssted: SAB

Merknader:

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070422070213.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12588&uid=ny&idx_side=-213

 

Tusen takk.

 

Det var nok ganske mange Kiempe i Bergen på den tiden. Jeg har funnet Anne Jensdatter Kiempe og hennes to ektemenn her lenke. Navnet tyder på at hun er datter av Jonas/Jens Kiempe som dør i 1664 og at hun er søster av Peder Jonassen Kiempe som dro til Hafslo.

[Øystein Ask]

Tar med noen referanser til de eldre ”Kiempene i Bergen” hentet fra side 734 i BB for Tysvær 6 (Nedstrans 1):

 

Opplysningener er knyttet til prestekona Maren Johannsesdt., enka etter sogneprest i Nedstrand Nils Madsen Wegner d. 1652.

 

”Ho hadde først vore gift med Sven Hansen (Vogt), handelsmann, byfogd og rådmann i Stavanger; sjå Tingbok V for Ryfylke s. 74, 110, og Stavanger Borgerbok s. 13. Maren Johannesdt. og Sven Hansen hadde sonen Johan Svendsen som budde i Bergen i 1652 og er nemnd i arvesak etter at Nils var avliden det året. I arvesaka er opplysningar om at Peder Kjempe i Bergen og ”kjempene” hadde rett til arv. Maren hadde vore i Bergen og visstnok tatt til seg arvegods etter morsyster til dottermannen til Jens Jørgensen, sogneprest i Stavanger. I 1637 var det ei sak på bytinget i Stavanger om Maren og andre arvingar sine rettar til arv etter Marta Hansdt. i Bergen og ei Trine Arnesdt. (Saml. Stavanger historie bd. I, s. 207). ”

 

Jeg har ikke sett på dette selv, men det kan ha interesse for de som gransker ”Kjempene i Bergen”.

[Leif Salicath]

Dette underbygger at det var en Peder Kiempe i Bergen i 1652 og trolig farfar til Peder Jonassen/Jensen Kiempe og Peder og Herman Jørgensen Kiempe.

 

I skiftet til Hans Henrich Dedechen i 1746 (han som ble gift med Divert Pedersdatter Kiempe) opplyses det at han var gift før lenke. Hans første hustru kalles Anna Wendelhab. Dette navnet klarer jeg ikke å finne noe annet sted og håper på hjelp her. (Det er mange Wendelboe i Bergen).

 

Det er vanskelig å fastslå når han giftet seg på nytt og når Anna døde. Første barn er funnet død i 1712 - død 5 år gammel så han må være født i 1707. Henrich Dedechen død 1752 (som iht skiftet er fra første ekteskap) er trolig født ca 1710 og Hans Henrich Dedechen død 1769 er neste barn. Deretter følger Giertrud Hansdatter Dedechen som ble født i 1719 som den første som finnes i kb. Dette kan jo skyldes at kb for Domkirken ikke starter tidligere, eller det kan bety at ekteskap nr. 2 først skjedde ca 1718. Det hadde vært fint å finne ut av dette.

 

Se lenke over døypte lenke .

[Leif Salicath]

Litt flaks, men her dukket Hans Henrich Dedechens første hustru opp og da heter hun Anna Verdenhalven, se lenke . Der bekreftes det også hvor gammel eldste sønn (og eneste gjenlevende av 1. ekteskap) er.

 

Jeg tror en kan glemme navnet Wendelhab for under døde i Bergen finner jeg flere Verdenhalven lenke .

 

Under viede i Bergen lenke .

 

Skifte i Bergen gir oss faren til Anna : lenke . Det er Henrich Verdelhalven og der er sogar også henvisning til farfaren, nemlig Wilken/Wilcken Verdenhalven som vi finner gift 29.sep.1678 med Wibicke Fasting.

 

Annas søsken er Thiel Verdenhalven død i 1707, Marte Verdenhalven gift med gullsmed Jørgen Jørgensen Egelstorph og Agnethe Verdenhalven ugift. Når gullsmeden dør senere samme år, kalles Marte for Maren i det skiftet. Når vi har funnet Anna gift i 1705 kan er jo lett regne ut at Henrich (faren) ikke kan være fra farfarens ekteskap i 1678 med Wibicke Fasting. Trolig er Henrich fra et tidligere ekteskap, hvis jeg ikke har gått helt vill. Ja, dette bekreftes i skifte etter Wibicke lenke 29.nov.1709. Der er det 3 barn - Anna, Mætte og Catharina 19.

 

Ytterligere en opplysning dukker opp, nemlig barnas salige morbroder Tewes Dominicus. Hva kan da Annas mor hete ?

 

Tewes skifte er her lenke . Et ganske interessant skifte med store verdier.

[Per Nermo]

For meg virker det som Wilchen Verdenhalven (død 1716) (g. i DK 1678 m. Wibeche Fasting) (foreldre til Anne, Mette og Catharina)

er bror av Henrich Jansen Verdenhalven (skifte 1707) (g. i DK 1680 m. Agnethe Dominicus, søster av Thevis Dominicus død 1704) (barn: Thiel, Marte, Anna og Agnethe).

 

Disse 'Dominicus' er kanskje etterkommere av Dominikus Gerritzen Friis, g. ca. 1558? m. Heyltge Schelteusdatter (Tevisdatter ?), barn: Grietke, Rixt, Anne, Teves (f. i perioden c1559-c1570).

 

.

Når det gjelder Kiempe, så kan det for meg virke som at Peder Jensson Kjempe (c1580-c1623) på Blakstad, Gjemnes, Nordmøre (g.m. Adelus Jacobsdatter), kanskje kan ha hatt følgende sønner:

 

Jonas Kjempe, far til

- Petter / Peder Jonasson Kjempe (c1651-c1703) (g.m. Metta Jensdatter Lemvig), huslærer, sen. handelsmann i Marifjøra, Hafslo

 

Peder Kjempe, nevnt i Bergen i 1652 og 1655 (pantebrev på grunn i Damsmuget)

 

Jørgen Pedersen Kjempe, fa til

- Peder Jørgensen Kjempe (1683: undertegner pantebr. m. Peder Kjempe, g.m. Gjertrud Olsdatter),

- Hans (død 1712) (døpt barn i 1707) og

- Herman ('jordskifte- og tingslysningsmann' i Bergen ?)

 

Jens Pedersen Kiempe (død 29 Sep 1664), bergesnborger fra 1644, kanskje far til

- Peder Kjempe (g.m. Giertrud Olsdatter), samt

- Anne (g. i Bergen i 1668 m. Jacob Pittersøn og i 1676 m. Søfren Reising), og dessuten kanskje til

- Nils.

.

[Leif Salicath]

Per Nermo / Ekeberg / Oslo

 

Skrevet i dag, 01:47

For meg virker det som Wilchen Verdenhalven (død 1716) (g. i DK 1678 m. Wibeche Fasting) (foreldre til Anne, Mette og Catharina)

er bror av Henrich Jansen Verdenhalven (skifte 1707) (g. i DK 1680 m. Agnethe Dominicus, søster av Thevis Dominicus død 1704) (barn: Thiel, Marte, Anna og Agnethe).

 

Min argumentasjon for at Wilchen var far til Henrich og ikke bror bygger på informasjonen sist i skiftet etter Henrich lenke hvor det står at faderen, Wilken Verdenhalven tilkjennes (den avdøde) Thiels arv. Det er kanskje en sammenblanding av skifteskriveren ?

 

Takk for Agnethe Dominicus og hennes slekt.

 

Det er også et annet mulig mulig opphav til Domenicusnavnet, se lenke .

NST 9 s. 143f (Artikkel ved Henning Sollied: Anmerkninger s. 139 – 146)

Agnete Jansdatter Lampe (d. 1612) g. Thevis Jasperssøn Schrøder

 

Agnete er formentlig datter – eller muligens sønnedatter – av den gullsmed Johan (Jan) Lampe som tok borgerskap i 1558 og søster av Jan Jansen Lampe som tok borgerskap i 1615. Hennes søster Machtel Lampe tør være identisk med en Mechtel Jansdatter salig Jelles Tønneseøns som omtales i 1624. (Lensregneskapet for Søndhordland).

a. Maren Thevisdatter (1611 – 1681) g. 1630 (?) m. Dominicus Dircks (Didrichssøn) (c. 1588 – 1654) borger i Bergen som 1614 g. m. Rixt Ibesdatter (c. 1597 – 1618)

b. Jasper Theviss

 

I og med at Peder Jørgensen Kiempe er nevnt flere ganger som gift med Giertrud Olsdatter, må vel faren hete Jørgen. Tidligere forslag om at Jens og Jonas er samme person bør nevnes.

 

Jens Kiempe som dør/begr. 9.okt.1611 på Kvernes er vel far til Peder Jensen Kiempe ca1580-1623 som var gift med Adelus. Barn av disse: Jens/Jonas 1618-1663, Jørgen ca1620- og Borni.

Barn av Jens/Jonas: Peder 1651-ca1720 (gift med Mette Jensdtr. Lemvig med barna Edel Marie, Kari (FS), Jonas, Jens og Hans), Anna (gift 2 ganger som nevnt)og Niels (ett barn dør i 1674).

Barn av Jørgen: Peter -før1694 (g.m. Giertrud og barna Divert og Hans), Herman (3 barn som dør 1690-1696) og Hans -1712 (g.m. Malene Rasmusdatter før 1707).

 

Kari/Karen Pedersdatter (Kiempe ?) ble trolovet med Jørgen Joensen Hals 3 past Tri 1720 i Hafslo, se lenke , men er jo veldig usikker som barn av Jens/Jonas.

[Per Nermo]

Min argumentasjon for at Wilchen var far til Henrich og ikke bror bygger på informasjonen sist i skiftet etter Henrich lenke hvor det står at faderen, Wilken Verdenhalven tilkjennes (den avdøde) Thiels arv. Det er kanskje en sammenblanding av skifteskriveren ?

 

Wilken Verdenhalven ser ut til å være omtalt som 'sl.' (salig, dvs. død), gjør han ikke ? Døde arver ikke ...

Og hvorfor er denne avdøde Thiel (fetter eller farbror av den 'fraværende' navnebror ?) nevnt i dette skiftet ? Er ikke dette et skifte etter Henrich ?

 

I og med at Peder Jørgensen Kiempe er nevnt flere ganger som gift med Giertrud Olsdatter, må vel faren hete Jørgen.

 

Selvsagt. Jeg misforsto teksten vedr. underskriften på pantebrevet i 1683.

.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jens Kiempe som dør/begr. 9.okt.1611 på Kvernes er vel far til Peder Jensen Kiempe ca1580-1623 som var gift med Adelus. Barn av disse: Jens/Jonas 1618-1663, Jørgen ca1620- og Borni.

 

Jeg har aldri sett bevist at Peder Kiempe faktisk hadde en datter Borni.

[Leif Salicath]

Wilken Verdenhalven ser ut til å være omtalt som 'sl.' (salig, dvs. død), gjør han ikke ? Døde arver ikke ...

Og hvorfor er denne avdøde Thiel (fetter eller farbror av den 'fraværende' navnebror ?) nevnt i dette skiftet ? Er ikke dette et skifte etter Henrich ?

Jeg leser skiftet slik at Henrichs eldste sønn Thiel er fraværende og senere bekreftet død. Da er det hans part i skiftet som tilfaller Wilken iht. teksten "Carsten Wiers boende på smørsalmenningen formynder og tilsynsman for den fraværende søn. Thiel død og faderen sl. Wilken Verdenhalven (sic!) tilfaldt sønnens gandske arv."

 

Wilken/Wilcken er nevnt i skifte 29.nov.1709 og er altså i live under skiftet i 1707. lenke .

[Leif Salicath]

Mye taler for at Wilcken Verdenhalven (Ferdenhalffen) er sønn av Johan Verdenhalven i Lübeck nevnt her lenke.

 

Samme sted nevnes borgermester Claus Fasting i Bergen og Wilcken Verdenhalvens hustru var altså Wibicke Fasting. Far eller bror ?

 

Skifte etter Johan Verdenhalven i 1690 lenke klargjør at Henrich og Wilchen Verdenhalven er brødre.

[Per Nermo]

Jeg leser skiftet slik at Henrichs eldste sønn Thiel er fraværende og senere bekreftet død. Da er det hans part i skiftet som tilfaller Wilken iht. teksten

"Carsten Wiers boende på smørsalmenningen formynder og tilsynsman for den fraværende søn. Thiel død og faderen sl. Wilken Verdenhalven (sic!) tilfaldt sønnens gandske arv."

 

Jeg skjønner ikke dette.

Er Thiel sønn av avdøde Henrich Verdenhalven (som skiftet vel gjelder) eller er han sønn av Wilken (som altså er Henrichs bror) ?

Onkelen overtar da vel ikke arveloddet til sin avdøde brorsønn ?

[Per Nermo]

a. Maren Thevisdatter (1611 – 1681) g. 1630 (?) m. Dominicus Dircks (Didrichssøn) (c. 1588 – 1654) borger i Bergen som 1614 g. m. Rixt Ibesdatter (c. 1597 – 1618)

 

Den her nevnte Dominicus Dircks (Didrichssøn) er sønn av den Rixt som jeg nevnte i innlegg #31.

Så dette alternative opphavet til navnet er altså ikke 'et annet', men det samme !

[Leif Salicath]

Jeg skjønner ikke dette.

Er Thiel sønn av avdøde Henrich Verdenhalven (som skiftet vel gjelder) eller er han sønn av Wilken (som altså er Henrichs bror) ?

Onkelen overtar da vel ikke arveloddet til sin avdøde brorsønn ?

 

Skiftet etter Henrich Verdenhalven lenke viser de 4 barn etter ham, hvor Thiel nevnes først og er "fraværende". På neste siden opplyses det at Thiel er død.

 

Jeg kan føye til at etter lesing av div. skifteutdrag fra Sollied, ofte har sett at han trekker sammen og skriver et konsentrat av de skifte- og andre opplysninger han har funnet (både her og der) og jeg tolker det her slik at opplysningen på neste side er hentet et annet sted enn fra der hvor de 4 barna er nevnt først. Det gjenstår å avklare om "sl." og "faderen Wilken" er en misforståelse/feil fra Sollied. Jeg antar det, med den begrunnelse at skiftet etter Johan Verdenhalven i min forrige post (link gjentas i neste avsnitt nedenfor) avklarer at Wilken og Henrich begge er sønner av Johan V. og "gifte, bor her udi byen". Som nevnt før lever altså Wilken etter Henrichs død, men jeg er enig i at han neppe arver.

 

Skifte fra 1690 (som ikke er etter Johan Verdenhalven, men etter hans hustru forteller oss før øvrig hennes navn: Ane von Faldorp lenke . Det fremgår også at Johan V. må være død før 1690.

[Per Nermo]

Det fremgår også at Johan V. må være død før 1690.

 

I den første lenken i innlegg #36 er Johan (Jan) Verdenhalven omtalt som 'eldstemann' for Bergensfarerne fra Lübeck i tidsrommet 1679-1696 !

[Per Nermo]

Jens Kiempe som dør/begr. 9.okt.1611 på Kvernes er vel far til Peder Jensen Kiempe ca1580-1623 som var gift med Adelus. Barn av disse: Jens/Jonas 1618-1663, Jørgen ca1620- og Borni.

 

Den Peder Kjempe som bor i Bergen i 1652 og ser ut til å få utstedt pantebrev på sin grunn i Damsmuget i 1655 er kanskje også en sønn av Jens ?

For Jens' og Jørgens sønner Peder Kjempe ser vel ut til å være f. først rundt 1650 ....

[Leif Salicath]

I den første lenken i innlegg #36 er Johan (Jan) Verdenhalven omtalt som 'eldstemann' for Bergensfarerne fra Lübeck i tidsrommet 1679-1696 !

 

Kan det ha vært flere generasjoner med Johan Verdenhalven ?

 

Teksten i skiftet etter Johan Verdenhalvens hustru Ane von Faldorp er ganske klar; I 1690 er hennes mann "sal", dvs. salig. I skifter av senere dato var det alminnelig at mannkjønn nevnes først, men her forteller rekkefølgen oss ikke noe om alder, bortsett fra at de 3 første (Ane, Johan og Hans) har formynder og at Johan og Hans i alle fall er under 25 år. Wilcken og Henrich er gifte (i hhv. 1678 og 1680), og da de måtte være over 18 da, er de + 30 i 1690. At den siste datteren Marie bor i Hamburg, betyr vel at hun ikke er veldig ung. Vi kan altså gå ut fra at Wilcken (den eldste) trolig er født før 1660 og faren Johan V. ca 1630-1640.

 

Hvis den Johan Verdenhalven som opptrer i nevnte pdf fra ca 1675-1681 (samt i "registeret" 1679-1696) var far til han som ble født i 1630-1640, må han være født rundt 1610 og over 80 år i 1696 og kan vel ekskluderes som Ältermann".

 

Det er jo en mulighet for at det fantes en bror eller søskenbarn av Johan Verdenhalven som het det samme som ham, men at begge skulle ha forbindelse til Bergen uten at dette sees noe annet sted, synes litt merkelig.

 

Min konklusjon er derfor at det er "registeret" i nevnte pdf som er feil og det fremgår også av innledningen at det er laget i ettertid. Det er således mulig å forklare avviket i tid med at Johan Verdenhalven døde i Bergen og registret er laget i Lübeck.

 

Det er meget sannsynlig at de eldste barna er født i Lübeck, ja kanskje alle.

[Leif Salicath]

Kanskje var Johan Verdenhalven ikke død i 1690 allikevel, se Ringingar for døydde personar i Mariakirken 1660-1 lenke post 432 hvor det ringes for hans kone - og ikke enke. Jeg finner ham ikke i registeret over ringinger og kanskje han døde et annet sted. I så fall har Sollied feil når han skriver "sal" i 1690.

 

Men Register til pantebok for Bergen 1680-1691 lenke bekrefter vel at enken overlevde ham. Det er fortsatt min konklusjon.

[Leif Salicath]

Den Peder Kjempe som bor i Bergen i 1652 og ser ut til å få utstedt pantebrev på sin grunn i Damsmuget i 1655 er kanskje også en sønn av Jens ?

For Jens' og Jørgens sønner Peder Kjempe ser vel ut til å være f. først rundt 1650 ....

 

Datoen i pantebrevet er vel 1682 og grunnbrevet fra 1655. Da passer det godt med Peder Jørgensen Kiempe.

[Per Nermo]

Dette underbygger at det var en Peder Kiempe i Bergen i 1652 og trolig farfar til Peder Jonassen/Jensen Kiempe og Peder og Herman Jørgensen Kiempe.

 

Farfaren til de omtalte er vel Peder Jensson Kjempe på Nordmøre (1614), og han døde såvidt jeg skjønner rundt 1623.

Altså ikke Bergen, og ikke 1652.

[Leif Salicath]

Farfaren til de omtalte er vel Peder Jensson Kjempe på Nordmøre (1614), og han døde såvidt jeg skjønner rundt 1623.

Altså ikke Bergen, og ikke 1652.

 

Ja, dette er ikke helt lett å finne ut av og "farfar" er feil. Det ble skrevet pga opplysninger om en arvestrid omkring 1652 hvor Kiempene ( og Peder Kiempe) skal være nevnt. Det kan jo dreie seg om henvisning til eldre forhold og således være den Peder Jensson Kiempe som døde i 1623 og at det er hans arvinger (hvorav ihvertfall Jørgen var i Bergen), det egentlig gjelder. Jeg finner ingen holdepunkt ellers om at det var noen Peder K. i Bergen i 1652.

[Per Nermo]

Jeg finner selv Grunnbok i Bergen med dette " Peder Kiempes grund i Damsmugit, bred til gaden 12 al: 1 qtr:, land 18 1/2 al:, effter grundbref 1655 gifr -- 12, betalt 86-96". Kan kanskje tyde på at han har vært eier siden 1655.

 

Dette gjelder altså et pantebrev datert 1682 ?

Det kan vel neppe være til Peder (Jørgensen) Kjempe at grunnbrevet er utstedt i 1655, for vi regner vel med at han er født rundt 1650 ?

[Per Nermo]

Vi kan altså gå ut fra at Wilcken (den eldste) trolig er født før 1660 og faren Johan V. ca 1630-1640.

 

Jeg tipper at Wilchen og Henrich Verdenhalven er født rundt 1650.

[Finn Gunnar Oldervik]

I debatten om Adalis i det gamle brukarforumet finn vi følgjande innlegg;

 

"I innlegg (34) i debatten om Bratt-ætti i Indre Sogn (tråd nr. 32747) skriv Karin Romstad m.a.;'Interessen skyldes. Vedk. fru Adelus Krukow til Gjersvik. Hun eier i 1569 en part i Hovland, Ull. Dette har Johannes Torgilson Aga som pantegods i 1624. (Ref.bygdebok for Odda, Ullensvang, Kinsarvik,b. 4.II. Han har bl.a en datter ved navn Kirsten).Vedk. Lydvo, Voss. Peter Johanneson, Aga/Hovland eier i Lydvo i 1647. Det gjør også etterkommerne av futen Jacob Jørgenson g. Inger Axelsdatter (Datter av Axel Gyntesberg til Mel og Kirsten Trondsdatter Benkestokk) hhv. Adelus Jacobsdatter, g. 1 Peder Jenson Kjempe fra Nordmøre, deretter med Sunnfjordfuten Niels Frederikson Busch(far til bl.a futen Jacob Hesthamar, Ull.) Kirsten Jacobsdatter var g. m. Lars Anderson, fut på Voss (sønn av Anders Lauritsen, Luster)'

 

.I innlegg (46) skriv Karin følgjande;'Jacob var sorenskriver og bodde på Hesthamar, Kinsarvik. I Sunhordaland tingbok nr. 10, fol.22 a, 22 b, og 23 a kan du lese om Jørgen Kjempe, hans broderbørn, sal. Jens Kiempes umyndige barn og halvbrødrene, Peder, Jacob og Ivar Busch. De hadde odels gods etter sin mor Adelus i Ve, Lande og Frøchedall i Sunhordaland.'Desse opplysningane finn eg særs interessante og eg har ikkje vore merksam på dei tidlegare, då dette var ein debatt som gjekk før eg byrja å delta her. Om Karins oppsett er riktig, så vil det truleg knyta Benkestok-ætta til Nordmøre på ein heilt annan måte enn det eg har visst om tidlegare. Dessutan gjev det forklaring på bruken av Ales/Adalis i nok ei slekt, noko eg skal koma attende til.Eg lurar på om Karin kan laga ei lenke til den tingbokinnførselen som omtalar desse tilhøva. Det er mykje som tyder på at Adalis og Nils hadde døtrer også og at i alle fall to av døtrene hamna på Nordmøre.

 

Her er svaret fra Karin Romstad:

 

Hei Finn Her er lenken til tingboken for Sunhordland http://digitalarkive...DA/SHLTGB10.htm Ellers prøver jeg å finne en logisk forklaring på hvordan Trond Torleifson Benkestokk ble eier av noe gods i Hardanger (Aksnes, Lote, Lofthus, Birkeland, Øvsthus og Instanes) Det antas at han var gift med en datter av Jens Peterson ved navn Kirstine eller Anna. Ref. Arne Kvitrud:Personer, familier og slekter i tilknytning til stavanger i perioden 1400-1599Vedk. vitner, det er vel ikke usannsynlig av Samson Ingebriktson er fra Sogn og den samme som repr. Ingrid Ormsdatter.Vi kretser hele tiden rundt Orm/Smør/ Dall/Slede.Mvh Karin

 

Legg merke til sidetallet som Karin oppgjev.

[Per Nermo]

Det er mykje som tyder på at Adalis og Nils hadde døtrer også og at i alle fall to av døtrene hamna på Nordmøre.

 

Adelus Jacobsdatter og hennes 2. ektemann Niels Frederiksen Busch hadde i tillegg til sønnene Fredrik Peder, Jacob og Ivar også datteren Adelus Nielsdatter Busch (1635-1707 Bergen).

 

Adelus Jacobsdatter's farfar Jørgen Jacobsøn skal ha tatt borgerskap i Bergen i 1558. I tilleg til Adelus' far hadde han sønnen Hans Jørgensen som var skolemester v. latinskolen i Bergen fra 1608 (Lampe) og fra 1614 sogneprest i Holmedal i Sunnfjord, der han døde i 1627.

 

Adelus Jacobsdatter's mormor Kristine Tronsdatter Benkestok var sønnedatter av Adelus Eriksdatter og kanskje tremenning av Adelus Johansdatter Kruckow, g.m. Nils Jonssøn Hård og Henrik Güntersberg (g.m. Kristine Trondsdatter Benkestok) (foreldre til Inger Güntersberg, g.m. Adelus' far Jakob Jørgensen).

 

Adelus Jacobsdatter's 1. ektemann var altså Peder Jensson Kjempe, med hvem hun hadde sønnene Jens Kjempe (død 1663) og Jørgen Kjempe (som iflg. ovenstående ser ut til å ha levd lenger enn Jens).

.