Ovenstad: "Vårt dragonregiment" - hvor var det ? Leegaard og Arnold

[Grete Singstad]

Geir, vet du om Johan Hansen Arnold og Anne Mogensdatter Stadsgaard døpte noen av sine barn i Oslo?

[kmg]

Geir, vet du om Johan Hansen Arnold og Anne Mogensdatter Stadsgaard døpte noen av sine barn i Oslo?

 

Nei, jeg har ikke funnet noen, den første er jo Hans Jacob som er født i Spydeberg i 1669.

[Grete Singstad]

Takk, ja, jeg har også ført han som født i Spydeberg - men man vet jo aldri... Datteren Margrethe er vel helst født der hun også.

[Leif Salicath]

Stadsgaard må vel være "Stadsgaard, Ormslev, Aarhus, Danmark". I så fall forteller denne lenken lenke om stedet (om enn perifert). I en annen sammenheng - i forbindelse med familien Fly/Flyg har jeg notert en kaptein Emmanuel Charisius på nogenlunde samme tid som nok kommer fra samme sted, men dette er utenfor temaet.

 

Dessverre drukner Googling på Stadsgaard i lenker på en kjent fotballspiller, men søker en på begge ordene stadsgaard og ormslev finnes det noe interessant, se bl.a. lenke . Dessverre finner jeg ingen Mons eller Mogens. En Peder Jensen har Stadsgård på livstid (Nygaard sedler 1601) og Niels Madsen tolder i Århus på livstid (Nygaard sedler 1661). Mulig dette bare gjelder deler av eiendommen. Kalles også Århusgård. I disse årene ligger Stadsgård "under Kronen".

 

Men her er det noe interessant: lenke skifteutdrag fra 1664-65 hvor jeg finner Iver Mogensen Stadsgård (fol 7b). Altså er vi på rett sted ihvertfall når det gjelder ham. Jeg har en mistanke om at faren er rentemester Mogens Friis - ut fra det som fremgår av skifteutdragene. Jeg har ikke lest alt, og det går an å gå inn på lenke og velge andre år også.

[Leif Salicath]

Jeg kan føye til at Kommandørkaptajn FRIDERICH JØRGEN LEEGAARD nå med større sikkerhet enn før, regnes som sønn av generalløytnant Leegaard, se flere innlegg i lenke i første innlegg her. Der står det nå også mere om hans hustru og svigerfamilie.

 

Jeg har nå gått grundig igjennom de nevnte skifteutdragene i forrige post og ser riktignok at det er flere Mogens, men alle andre enn Mogens Friis kan greit ekskluderes pga. andre familieforhold og tid. Det er også klart at Iver Mogensen Stadsgård kommer fra Stadsgård og hadde eiendom der (som han bygslet bort).

[Grete Singstad]

Interessant dette med herregården Stadsgaard, og om Iver Mogensen på Mære (og evt. Anna Mogensdatter Stadsgaard) kan knyttes hit.

 

Fra "Uddrag af Marselisborg Birks Tingbog (B 56 E, Ning herred 1672-75" finnes en interessant opplysning i fol 119a:

"..... Da for retten fremstod efterskrevne vidnesbyrd. Mogens Pedersen i Holme vant efter recessen at ungefær for en 30 år siden og mere, da tjente han sl Mogens Simonsen på Stadsgård og efter hans død hans hustru Margrethe Jacobsdatter udi to år. Og imidlertid han tjente Mogens Simonsen og Margrrethe Jacobsdatter, da brugte de Kongsgård i Viby med kornsæd, og afgrøden indført til Stadsgård, og da ej blev sat nogen præstetiende deraf, ej heller blev fordret deraf, ikke heller havde hørt at nogen havde fordret præstetiende deraf."

 

At Mogens Simonsens hustru het Margrethe er i denne sammenhengen spennende!

[Grete Singstad]

Fra fol 210b, anno 1678, Uddrag af Marselisborg Birks Tingbog (B 56 E, Ning herred, 1676-80:

 

"Ærlig og velagte Søren Jensen i Århus, dom. På sin kære frænde Iver Mogensens vegne, barnefødt på Stadsgård, fremlagde en underskreven fuldmagt, ord efter andet så formeldende; Fuldmagt giver jeg min kære frænde Søren Jensen enten udi mindelighed eller ved retten at lade affordre, det sånæst muligt er, af Peder Sørensen Molbo 25 sdlr med sin rente efter hans håndskrifts lydelse, samt og det han for brøstfældighed på den halve bondegård, han udi Holme påboede skyldig bliver, såvelsom af Mogens Pedersen hvis han mig for stedsemål og andet skyldig er, at det og efterhånden bliver betalt. Århus 5 september 1662, Iver Mogensen eghd. Såsom samme fuldmagt formeldte, for retten læst og påskrevet blev. Fremstillede fornævnte Søren Jensen dernæst stævningsmænd, Peder Mogensen og Niels Jensen i Holme, som afhjemlede efter recessen, at de den 18 december 1677 lovlig kaldte og stævnede for dom Christen Germandsen i Holme, og fornævnte Søren Jensen saggav ham for to års bondeskyld og hvis penge som han resterer af sin fætter Iver Mogensens bolig ibd, som han bebor, nemlig for 1676 og 1677. Søren Jensen formente, Christen Germandsen inden 15 dage bør skadesløs at betale med processens nødvendige omkostning eller lide nam. Derpå begæredes dom. Da efter tiltale og gensvar, og som Søren Jensen på sin fætter Iver Mogensens vegne efter skriftlig fuldmagt søger Christen Germandsen udi Holme for to næstafvigte års landgilde af den bolig, han påbor, og som Christen Germandsen er mødt udi retten og gælden vedgik ret at være, da ses ikke ham derfor at kunne befri, men tilfinder ham de to års afgifter for 1676 og 1677 skadesløs til Søren Jensen mod kvittering inden 15 dage at betale, eller derfor at lide nam."

[Leif Salicath]

Ja, jeg har sett dette og det er jo der Iver Mogensen kan knyttes sikkert til Stadsgård. Nevnte Mogens Pedersen er også nevnt en rekke ganger senere, men i slike sammenhenger at jeg ekskluderte ham fra slektskap med Iver. Søren Jensen er fetter, men det bringer oss jo ikke videre.

 

Iver Mogensen Stadsgård er jo kaptein og etterhvert dør han på Mære, Sparbu, Nord-Trøndelag i 1696 etter å ha blitt forgiftet av sin hustru. Rimeligvis var han bortreist allerede fra 1662, noe som forklarer hvorfor han hadde sin fetter som stedfortreder og fullmektig.

[Grete Singstad]

Ja, jeg har sett dette og det er jo der Iver Mogensen kan knyttes sikkert til Stadsgård. Nevnte Mogens Pedersen er også nevnt en rekke ganger senere, men i slike sammenhenger at jeg ekskluderte ham fra slektskap med Iver. Søren Jensen er fetter, men det bringer oss jo ikke videre.

Da er jo det greit! Siden Iver Mogensen er barnefødt på Stadsgaard, må i alle fall foreldrene ha bodd her. Rentemester Mogens Friis kan nok også utelukkes, hans barn brukte slektsnavnet Friis, og denne adelsslekten er, så vidt jeg kan se, godt utredet. Fra Wikipedia

[Leif Salicath]

Da er jo det greit! Siden Iver Mogensen er barnefødt på Stadsgaard, må i alle fall foreldrene ha bodd her. Rentemester Mogens Friis kan nok også utelukkes, hans barn brukte slektsnavnet Friis, og denne adelsslekten er, så vidt jeg kan se, godt utredet. Fra Wikipedia

 

Enig med deg Grete. Mogens Friis var nok høyere på strå enn jeg visste. Vi vet jo ikke helt sikkert når Iver ble født, men han er trolig født ca 1640-45 og det er stor sjangse for at hans far lever når skifteutdragene starter på tidlig 1660-tall.

 

Beste kandidat er Mogens Simonsen (Stadsgård) og hans hustru er altså Margrethe Jacobsdatter. Stor takk til Grete.

[Grete Singstad]

Jeg misforsto nok i stad. Jeg trodde også du hadde utelukket Mogens Simonsen som farskandidat, men ser nå at du fortsatt har tro på at dette kan være et spor å forfølge. Anna Mogensdatter Stadsgaards eldste (?) datter het Margrethe, så vi kan vel anta at Annas mor het dette. Også på bakgrunn av dette er paret Mogens Simonsen og Margrethe Jacobsdatter fra Stadsgård svært interessante.

 

Iver Mogensen, som ble gift med Anne Kristine Orning måtte komme fra en høytstående slekt.

 

"Anne Kristine tilhørte den norske gren av den gamle adelsslekt Orning. Hennes far var rittmester Mathias Eriksøn Orning, eier av storgårdene Eide og Mære i Sparbu i Trøndelag. Moren var Anne Margrethe Fredriksdtr. Budde.

Hennes oldefar var den kjente generaladmiral Erik Ottesøn Orning. 16 år gammel ble Anne Kristine gift med dragonkaptein Iver Monsen, eller Mogensen, og hennes medgift var herregården Mære. Ekteskapet varte i 17 år, og endte med at hun drepte sin mann."

 

Det var nok ikke hvem som helst som kunne bli gift inn i denne slekten, så Iver Mogensen har nok også en solid bakgrunn. Spørsmålet i først omgang blir om Mogens Simonsen og Margrethe Jacobsdatter har en slik bakgrunn? Det som står i #31 kan jo tyde på det.

[kmg]

Ingenting med temaet å gjøre, men dette er faktisk den eneste tråden jeg leser hvor jeg selv ikke har deltatt etter at vi fikk vårt nye forum. Se "Er "Brukernes eget forum" allerede dødt? som Per Nermo åpnet. Tilbøyelig til å være enig. Denne lille forstyrrelse bare for å markere at ikke alt er like svart. Så for all del, fortsett....

[Leif Salicath]

Fra "Uddrag af Marselisborg Birks Tingbog (B 56 E, Ning herred 1672-75" finnes en interessant opplysning i fol 119a:

"..... Da for retten fremstod efterskrevne vidnesbyrd. Mogens Pedersen i Holme vant efter recessen at ungefær for en 30 år siden og mere, da tjente han sl Mogens Simonsen på Stadsgård og efter hans død hans hustru Margrethe Jacobsdatter udi to år.

Jeg kommer litt tilbake til post 31 og mener å kunne konkludere ut fra teksten både at Mogens Simonsen er "salig", dvs. død og at det var 30 år siden (ut fra 1672-75) at Mogens Pedersen tjente Mogens Simonsen og etter hans død, hustruen "udi 2 år", dvs. ca 2 år. Dette betyr at Mogens Simonsen (Stadsgård) døde ca 1642-45 og hans hustru Margrethe 2 år etter (hvis hun ikke flyttet). Ut fra dette må nok Iver Mogensen Stadsgaard være født noe tidligere enn tidl. antatt (1645) - kanskje så tidlig som ca 1630.

 

Som det fremgår av post nr. 32, eide Iver Monsen Stadsgaard gården Mære (medgift) og det burde være skifte etter ham (Inderøy - Sparbu). Jeg vet ikke om noen barn - så da burde søsteren finnes der. Jeg har også stor tro på at bygdebøkene fra Sparbu har mere stoff om ham. Kun bind 5 av de 9 bygdebøkene for Sparbu er digitalisert og på internet, men der er ikke Mære.

[Leif Biberg Kristensen]

Ingenting med temaet å gjøre, men dette er faktisk den eneste tråden jeg leser hvor jeg selv ikke har deltatt etter at vi fikk vårt nye forum. Se "Er "Brukernes eget forum" allerede dødt? som Per Nermo åpnet. Tilbøyelig til å være enig. Denne lille forstyrrelse bare for å markere at ikke alt er like svart. Så for all del, fortsett....

 

Jeg følger også med på denne tråden, men har så langt ikke hatt noe å bidra med. Jeg kjenner imidlertid godt til jomfru Leegaard, som var en populær fadder over hele Grenland tidlig på 1700-tallet.

[Grete Singstad]

Takk Leif B.K. og Geir, betryggende å vite at dere følger med:)

 

Militære grader er ikke min sterkeste side. Jeg ser av Ovenstad (#21) at Iver Mogensen var løytnant ved marinekompaniet i Akershus stift 3/1 1672, kapteinløytnant ved Akershus nasjonale infanteriregiment 9/5 1675, og kaptein ved Stattholderens Livregiment dragoner 20/9 1675. Kan dette si oss noe om alderen hans? Skulle tro at hvis han var født på 1630-tallet at han hadde nådd lengre enn kaptein i 1675? Noen synspunkter?

[Grete Singstad]

Som det fremgår av post nr. 32, eide Iver Monsen Stadsgaard gården Mære (medgift) og det burde være skifte etter ham (Inderøy - Sparbu). Jeg vet ikke om noen barn - så da burde søsteren finnes der. Jeg har også stor tro på at bygdebøkene fra Sparbu har mere stoff om ham. Kun bind 5 av de 9 bygdebøkene for Sparbu er digitalisert og på internet, men der er ikke Mære.

Et arveskifte hadde vært spennende å finne. Han hadde to barn. Datteren Anne Margrethe, f. ca 1682 var visstnok medskyldig i drapet på sin far, og mistet vel dermed arverettighetene sine? Han skulle også hatt en sønn, men hva som skjedde med han, har jeg ikke klart å finne ut. Ser også at det stilles spørsmålstegn om han var biologisk sønn, fordi Anne Kristine Orning hadde elskere. Men uansett hadde han vel krav på arv, siden han var født i ekteskap.

[Grete Singstad]

Fant dette på en nettside: Geni

 

"Først informasjon hentet fra originalkilder:

 

I 1653 kjøpte Reinholt von Hofuen Mære gård av kongen. Skjøtet er

 

undertegnet 'Friedrich',

 

og Beata Elisabet Goriæs von Gorgas bekrefter riktig kopi.

 

I 1664 overdrar Reinholt von Howen skjøtet til sin svoger Mathias Orning,

 

hans kone og arvinger.

 

Mathias og hans kone Anne Margrette Fredriksdatter Budde har datteren

 

Anne Kierstine Orning. Anne Kierstine oppgir selv Anne Margrette som

 

sin mor i rettsaken mot henne i 1696 (tingprotokollen). Etter Anne Margrettes død,

 

gifter Mathias seg med Beatha Elisabet von Gorgat (tingprotokollen 1693).

 

Med henne får han datteren Anne Margrette Orning (tingprotokollen 1696.

 

Anne Kierstine gifter seg med Iver Monsen fra Stadsbygden da hun er 16 år gammel.

 

I 1696 er hun gift på 17de året. Hun har to barn: Anne Margrette Iversdatter

 

og Brostrup Rimholt Iversen. Det er litt usikkert om begge disse er Iver Monsens barn.

 

Anne Kierstine er nemlig utro ca. 1686 med Jørgen Randulf.

 

Han tar livet sitt da dette blir oppdaget. I 1696 da hun 'endelig' klarer å forgifte

 

sin mann slik at han dør, er hun gravid med Hans Henrik Ehm. Hun klarer

 

imidlertid å flykte til Nederland.

 

Brostrup skjøter bort en eiendom i 1702, og er sannsynligvis født før 1686.

 

Brostrup får et barn med Gjertrud Olsdatter i 1703. Han har da vervet seg, og er bortreist.

 

Anne Margrethe har jeg sett som gift et sted, men husker ikke med hvem.

 

Det var imidlertid såpass tidlig at jeg også anså henne som datter av Iver.

 

Sissil Bruun Sørensen, Sandnes, 14.03.2004 00:39 (20)"

 

---------------

 

Her står det at Iver Mogensen er fra Statsbygd, og ser man på linken på hans navn, er han tillagt navnet Galtskyt. Har mer tro på at han er fra Stadsgaard i DK, enn Stadsbygd. Hvor kan dette komme fra?

[Leif Salicath]

42: Dette er både slektsdrama og kriminalroman. Jeg har ikke vært noen særlig fan av Geni hittil, men skjønner nå at det går an å finne gull der også. En meget interessant historie.

 

Stadsbygda ligger i Rissa kommune i Sør-Trøndelag, men jeg er enig med deg Grete at Stadsgård i Danmark nok er det riktige. Det er mange grunner til det, bl.a. at Iver ble funnet som egnet ektefelle til Anne Kirstine Orning. Riktignok var dragonkapteiner i Trøndelag på den tiden (og jeg kjenner til flere av dem) høyt på samfunnsstigen der, men Orning-familien så nok mere på familie. En kan lett tenke seg at "Stadsgård" har blitt til "Stadsbygda" - som var kjent i Trøndelag særlig når Monsen isteden var det som ble brukt som navnet hans. Denne lenke (tingbok fra 1692) har bl.a. denne formulering "WelEdle Hl. Capit ifuer Monsen" - et paradoks i forhold til neste avsnitt.

 

Opplysningen om at dragonkaptein Iver var forfyllet/drikkfeldig kan forklare hvorfor han ikke hadde gjort en bedre militær løpebane. Ved å justere lenken til tingboken fra 1692 til 1694 (og flere !) finner en atskillige saker vedr. fylleslagsmål hvor Iver var involvert. Jeg tror imidlertid at stasjoneringen i Nord-Trøndelag var årsaken til at han ikke steg videre i gradene.

 

Anne Margrette Iversdatter som var 14 år i 1696 er altså født ca 1682 og Brostrup Rimholt Iversen født før 1686. Anne Margrethe (Margrette) Budde dør før 1675 når rittmester Mathias Orning gifter seg på nytt med Beatha Elisabeth von Gorgat. Tingboken som det er lenke til ovenfor, indikerer at de er gift i 1692 slik jeg leser det. Dette er det eneste året jeg finner Beatha Elisabeth von Gorgat.

 

Tingboken fra 1696 er selvsagt originalkilden til opplysningene om giftdrap mm, se lenke . Saken fortsetter neste år lenke .

[Grete Singstad]

Søker man på Orning her på DA finnes mange debatter, bl.a en om Anne Kristine Orning, Her var det mange interessante opplysninger, bl.a. om datteren, og så kommer det fram hvilke kilder andre har sett på. Tråden er startet av Sissil Bruun Sørensen, som tydeligvis har forsket mye på det som skjedde på Mære. (Samme dame som har lagt opplysninger på Geni).

 

[#3010] Anna Kierstine Orning, NT ca. 1663

[Per Nermo]

Margrethe Arnold er datter av generalmajor Johan Hansen Arnold og hans 1. hustru Anna Mogensdatter Stadsgaard. Margrethe ble født ca 1671 og dør 3. mai 1733 i Rendsborg bare noen måneder etter sin mann generalløytnant Friedrich Hansen von Leegaard som nevnt ovenfor. Dessverre vet jeg lite om hennes liv, egentlig bare med sikkerhet at hun hadde datteren Anna Catharina ca 1596-1735 som var gift med Johan Ludvig von Schlanbusch. En "jomfru Leegaard" som er fadder flere ganger i Skien på begynnelsen av 1700-tallet er trolig en søster. Dette gjør at jeg antar Margrethe og Friedrich ble gift så tidlig som 1686.

 

Iflg. skiftet i 1692 etter Christence Christensdatter (g.m. Iver Jenssen Hesselberg, død 1688) (innlegg #15) (http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=49&filnamn=sk08061666&gardpostnr=295&personpostnr=1874&merk=1874#ovre)

samt skiftet i 1688 etter hennes ektemann Iver Jenssen Hesselberg (innlegg #14) (http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=38&filnamn=sk08061666&gardpostnr=577&personpostnr=3535&merk=3535#ovre)

framgår det som nevnt over at ekteparets datter Christence Hesselberg var gift med kapt. Matias Legaard (Legarté/Leegardté).

 

Det skulle vel være grunn til å tippe at Matias er bror av generalløytnant Fredrik (Hansen) von Leegaard.

 

Dermed kan vel den 'jomfru Leegaard' (på Borgestad) som er nevnt flere ganger som fadder i Gjerpen 1702-1722 like gjerne være datter av Matias Legaard, som kanskje giftet seg rundt 1685 med Christence Hesselberg.

.

[Per Nermo]

 

Navnet Stadsgaard forekommer kun én gang til i Ovenstad, i tillegg til Anna Mogensdatter Stadsgaard, nemlig i forbindelse med kaptein Iver Monsen (Mogensen). Under selve omtalen av han, står det at han også ble kalt Hodsgaard. Men slår man opp på Stadsgaard, står det: ”Stadsgaard (Hodsgaard), Iver Mogensen, - se Monsen. – ” Så på en eller annen måte kan navnet Stadsgaard knyttes til han.

Historien om hvordan han ble drept med rottegift av sin hustru, Anne Kristine Orning i 1696 er godt dokumentert. Hun skal være datter av rittmester Mathias Orning og Anne Margrethe Fredriksdatter Budde.

Den spennende historien om giftmordet, som forgikk på Mære herregård i Sparbu kan bl.a. leses her: Min lenke

 

Iver Monsen (Mogensen) og Anne Kristine Orning hadde to barn, Anne Margrethe f. ca 1682 og en sønn, mulig var hans navn Bostrup Rimholt.

 

Om Iver Monsen (Mogensen) kan være en bror av Anna Mogensdatter Stadsgaard, vet jeg ikke, men dette kan det være interessant å se på.

 

 

Iver Mogensen skal ha benyttet navnet Galschiøt.

.

[Grete Singstad]

Iver Mogensen skal ha benyttet navnet Galschiøt.

Det hadde vært spennende å finne ut av Iver Mogensens bakgrunn - om han kan være bror til generalmajor Johan Hansen Arnolds 1. hustru, Anna Mogensdatter Stadsgaard, og om de kan være barn av Mogens Simonsen og Margrethe Jacobsdatter på Stadsgård i Danmark (se innlegg 31 og 32).

Det finnes dessverre ikke skifte etter han.

 

vet du i hvilke kilder Iver Mogensen er nevnt med navnet Galschiøt (Galskyt)?

[Egil Theie]

Hei

 

Friderick Leegardt søker 17.11.1690 om å bli viet i huset med Anne Margritte Arnoldt:

http://picasaweb.google.com/eemehlum/HeleLandetEkteskapssKnaderUtenForlovelse16891698?feat=directlink#5409203349722228930

[Grete Singstad]

Dette var et flott funn!

At hun het Anne Margrethe var nytt for meg. Ser ellers at hun kalles "Welbr Jomfrue", noe som viser adelskap.

[kmg]

Dette var et flott funn!

At hun het Anne Margrethe var nytt for meg. Ser ellers at hun kalles "Welbr Jomfrue", noe som viser adelskap.

 

Nei, det alene viser ikke adelskap.