Gå til innhold
Arkivverket
Alf Christian Frogner

Peder Madsen (Holst)? på Rognstad

Recommended Posts

Alf Christian Frogner

For ca. 25 år siden noterte jeg samtlige i Toten prestegjeld som betalte koppskatt i 1645, deriblant

 

Joenn Huemb for sig sin quinde

och j tienestepiige - j ort

 

Peder Holst Jbm: for sig och

Sinn quinde - 16 sh.

 

Det var sistnevnte jeg dengang fattet spesiell interesse for og spørsmålet var: Er han identisk med Peder Madsen Rognstad og innført under feil gård?

 

Dengang foretok jeg ingen nærmere undersøkelser og hadde heller ikke digitale media til hjelp. Men NÅ har vi Brukernes eget forum.

 

Fakta: Peder Madsen bodde på Rognstad i 1641, da han kvitterte for mottatte 8 riksdaler av fogden for en reise til Kobberverket i Østerdalen. Her bodde han også i 1656, da svigerfaren Nils Oudensen gikk rettens vei for å oppheve hans bygsel av halve gården.

 

Spørsmålet er derfor det samme i dag: Er PEDER MADSEN ROGNSTAD og PEDER HOLST identiske?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Christian Frogner

Riktignok er det Holstein i Tyskland som er den primære fellesnevner for familiene Holst. Hva angår Peder Madsen (Holst)?, vurderer jeg likevel et slektskap med den samtidige fogd og senere sorenskriver Hans Pedersen Holst bosatt på gården Gjevle i Land, hvis sønn Peder i 1655 reiser til landsbyen Holter i Holstein for å kreve arv etter farfaren.

 

Koppskatten 1645 viser at Peder Holst da skattet som bonde, men kan likevel i perioder fungert som tjener for fogd eller sorenskriver. Ihvertfall var den tidligere nevnte reisen til Østerdalen på oppdrag av fogden Peder Lauritsen i Hadeland fogderi. Jeg har foreløpig ikke sjekket eventuelle andre oppdrag han var tildelt eller forekomst av hans segl.

 

Følgelig er tyske kilder - primært digitale - av interesse og ønsker derfor tips fra dere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

At Peder Madsen bodde på Rognstad så tidlig som 1641, var nytt for meg, så takker for den opplysningen. Det som er sikkert er at han ikke nevnes på Rognstad i 1645. Da nevnes bare Nils Rognstad, hans hustru, 2 sønner og 1 datter, dessuten 2 tjenestepiker og 1 dreng. Det kan tyde på at Peder Madsen faktisk ikke bodde på Rognstad akkurat da. Mulig at forholdet til svigerfaren kanskje ikke var så godt så tidlig, heller?

 

Før man begynner å lete i utenlandske kilder, kunne det være av interesse om man ser noe mere til Peder Holst i skattelistene etter 1645?

 

Peders enke, Guri Nilsdatter, ble senere gift med Thomas Lauritzen Trap (ca. 1635-etter 1700). Han nevnes på Harestuen senest 1663, så de kan ha vært gift allerede da. I 1660 nevnes han som fogdens fullmektig i en rettssak på Toten. Thomas er imidlertid nevnt så tidlig som 4/7 1656 på tinget på Granavolden. 17/5 1697 opplyser Thomas Trap på tinget at han "kom til landet for ca. 42 år siden" (ca. 1655), og han kom da i tjeneste hos sorenskriver Jens Madsen og tjente hos ham i 5 år. Så kom han i tjeneste hos fogden Nils Bentsen og tjente der i "noen år". 12/7 1698 opplyste Thomas Trap at han var 63 år, at det var ca. 45 år siden han kom til landet, og at han i mesteparten av denne tiden hadde tjent fogd og sorenskriver.

 

Det er ikke utenkelig at Peder Madsen har hatt tilsvarende oppgaver og bakgrunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Her er Peder Madsen Rognstads kvittering av 2/5 1641 http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/3736/46/ (fogderegnskapet Hadeland 1641/42). Han undertegner her med egn hånd, og kaller seg da ikke annet enn Peder Madsen. Brevet er ikke beseglet.

 

Samme Peder Madsen er antagelig nevnt i fogderegnskapet for 1640/41, da han som fogdens fullmektig hadde fått i oppgave å reise til Follo med 40 utskrevne båtsmenn av fogderiet. De reiste 25. mars "forleden år", men på grunn av "Contrarj Wind och Moedbøhr" var ikke mennene kommet til skips før 4. mai. Inntil den tid hvor mennene var avlevert, måtte Peder Madsen forbli hos mennene, og fortærte for 1 dlr. i uken, tils. 6 dlr. (eske 151, legg 2.1) Vedlegget til denne oppgaven mangler dessverre. Det er ikke nevnt hvor han bodde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Christian Frogner

Takk for svar, Svein Arnolf! Uavhengig av min antagelse: Hvem var da Peder Holst oppført som oppsitter sammen med Jon Torgrimsen på Hveem nordøstre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Uavhengig av min antagelse: Hvem var da Peder Holst oppført som oppsitter sammen med Jon Torgrimsen på Hveem nordøstre?

 

Det nevnes 7 brukerfamilier på Hveem i 1657. I 1645 nevnes det tilsynelatende 8, inklusive Peder Holst og hans hustru. Men det er den forskjell at mens den enkelte brukerfamilie normalt står nevnt som "NN Hveem og Quinde", står Peder Holst og hans hustru som "ibid." etter Jon (Torgrimsen) Hveem. Dette tyder på at Peder Holst ikke har vært bruker på noen av Hveem-gårdene, men bodd til leie hos Jon Hveem. Det er dermed ikke mulig å finne ham i skattelistene, og jeg har så langt heller ikke funnet noen ved navn Peder Holst nevnt i tingbøkene, heller. Men det er en lakune mellom 1654 og 1661.

 

Når det gjelder Peder Madsen Rognstad, nevnes han også som fogdens fullmektig på tinget 5/2 1652.

 

Velagte Mand Peder Madsen Rognstad opptrådte 31/3 1653 på vegne av Ragnhild Skjefstad i en sak som Simen Stensen Hveem hadde mot henne. Dagen etter, 1/4 1653, nevnes Peder Madsen uten bosted som fullmektig for Paul Fodstad. Peder Madsen Rognstad var fullmektig for Ragnhild og Jon Skjefstad da saken fortsatte 13/6 1653.

 

1/5 1654 begynte Peder Madsens strid med svigerfaren Nils Rognstad på hjemtinget på Toten. Peder skulle ha fått opplatt 1/2 Rognstad til bruk 2/4 1648 av svigerfaren. Bygselseddelen var utstedt av Jacob Eggertsen. I 1656 falt dommen i Herredagen, og da kalles han også Peder Madsen (saken da var riktignok Nils Rognstad mot lagmannen, som Nils mente hadde dømt feil, og han fikk medhold).

 

Vi har altså ett tilfelle med Peder Madsens eget navnetrekk (2/5 1641), og vi har de tilfellene der han omtales, enten i lensregnskapene, på bygdetinget eller i Herredagen. Det er aldri noe slektsnavn brukt. Nå hender det at etterkommere bruker et slektsnavn som faren tilsynelatende ikke har brukt, men jeg kjenner ikke til noe slikt i dette tilfellet. Riktignok er det uklart hvor flere, kanskje alle, sønnene oppholdt seg 1665/66. Det var Mads, Peder, Mogens, Fredrik og Erik. MULIGENS var Mads tjenestedreng på Gårder på Toten og f. ca. 1640. De andre har jeg ikke funnet. Men fra den tid hvor sønnene kjennes med bosted, har jeg heller ikke for dem sett noe slektsnavn brukt. Jeg kjenner best til Peder Pedersen som bodde på Vestre Bjøralt i Lunner, og som jeg er etterkommer etter (i tillegg til Peder Madsens datter Margrethe).

 

Jeg synes det virker merkelig om Peder Madsen av alle steder skulle omtales som Peder Holst i koppskatten 1645, når han ikke gjør det noe annet sted, og tilsynelatende heller ikke selv. I hvert fall i perioden 1641-52 kjennes Peder Madsen som fullmektig for fogden, og var jo da godt kjent av den som førte skattelistene. Man skulle vel tro at fogden da hadde passet på å skrive "Holst" også andre steder enn i koppskatten, om Peder Madsen hadde hatt dette navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Christian Frogner

Takk for utførlig svar, Svein Arnolf!

 

Min nysgjerrighet gjelder primært PEDER HOLST som oppsitter på Hveem nordøstre. Dersom han bodde til leie, ville skattesatsen vært lavere og

blitt krevd av oppsitteren Jon Torgrimsen. Bruken av ibidem (sammesteds) er benyttet i samme kilde "Carl Alffuestad...Knud Jbm...", som begge bygslet hver sin halvpart av gården Alfstad øvre i 1640/1641 etter faren Hans.

 

Min antagelse om eventuell feilføring i koppskatten er et forsøk på kunne identifisere ham. Følgende taler imidlertid for den antatte feilføring: Gården Hveem nordøstre var på denne tiden krongods og det foreligger ingen endring av bygselen til Jon Torgrimsen. Som tidligere nevnt, var Peder Madsen allerede i 1641 bosatt på Rognstad og må antas å bo samme sted i 1645 når han senere bygsler halve gården i 1648. Innen 1648 er han derfor ikke oppført i øvrige skattelister og heller ikke etter 1648, selv om han da var oppsitter i noen år.

 

Som tidligere nevnt, tilsier etternavnet Holst snarere opprinnelse fra Holstein enn et slektsnavn. Når det gjelder skrivekarlens manglende bruk av slektsnavn (fogden nøyde seg med å underskrive), er vel "Fougdenn Jacob Eggerdtssønn..." i koppskatten et nærliggende eksempel. Jeg har også

sett sistnevntes underskrift uten bruk av "Stockfleth".

 

Når det gjelder sønnene til Peder Madsen, er både Mads og Erik oppført som tjenestedrenger på Rognstad i sogneprestens manntall 1666.

 

Dersom mitt forsøk på å identifisere PEDER HOLST ikke stemmer, blir han desto mer interessant.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

På tinget 14/6 1662 nevnes Peder Madsen som død. I en rigens stevning dat. Akershus 8/1 1662 stevnet Nils Rognstads sønn Peder Nilsen Jacob Hansen Hallingstad (sorenskriveren) for en sum penger, som Jacob skulle ha blitt tildømt å betale Nils Rognstad. På samme tid ble innstevnet sl. Peders Madsens hustru Guri Nilsdatter med sine barn og arvinger til samme tid å møte og svare på det som vedkom henne. I en lagmannsdom dat. 12/11 1657 var Nils Rognstad blitt tilkjent 7 1/2 rdl. i kost og tæring, men Jacob Hansen mente at han ikke hadde noe med det å gjøre. Han mente de heller måtte søke sl. Peder Madsens hustru og arvinger. Velagte Karl Thomas Lauritzen Trap møtte på sin sl. formann, sl. Peder Madsens hustrus vegne og mente at Jacob Hansen skulle betale pengene. Det mente også citanten Peder Nilsen, siden det sto i lagmannsdommen.

 

Det ser her ut til at Guri Nilsdatter allerede var blitt gift med Thomas Trap, siden Peder Madsen nevnes som hans "formann".

 

Saken ble utsatt til 26/7 (fol. 46)http://arkivverket.no/URN:rg_read/28837/48/

 

Her ser det ut til at Peder Madsen i 1657 fortsatt var på Rognstad, og at han da brukte 1/8 av gården.

 

Når det gjelder det jeg skrev at Mads Pedersen i 1666 angivelig skulle ha vært tjenestedreng på Gårder, aner jeg ikke hvordan jeg har kommet frem til det. Det stemmer heller ikke. Derimot var en Mads Pedersen f. ca. 1640 en av tjenestedrengene på ROGNSTAD hos Peder Nilsen, og det er jo slett ikke utenkelig at dette er "riktig" Mads Pedersen, som da har vært i tjeneste hos sin morbror.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Takk for utførlig svar, Svein Arnolf!

 

Min nysgjerrighet gjelder primært PEDER HOLST som oppsitter på Hveem nordøstre. Dersom han bodde til leie, ville skattesatsen vært lavere og

blitt krevd av oppsitteren Jon Torgrimsen. Bruken av ibidem (sammesteds) er benyttet i samme kilde "Carl Alffuestad...Knud Jbm...", som begge bygslet hver sin halvpart av gården Alfstad øvre i 1640/1641 etter faren Hans.

 

Min antagelse om eventuell feilføring i koppskatten er et forsøk på kunne identifisere ham. Følgende taler imidlertid for den antatte feilføring: Gården Hveem nordøstre var på denne tiden krongods og det foreligger ingen endring av bygselen til Jon Torgrimsen. Som tidligere nevnt, var Peder Madsen allerede i 1641 bosatt på Rognstad og må antas å bo samme sted i 1645 når han senere bygsler halve gården i 1648. Innen 1648 er han derfor ikke oppført i øvrige skattelister og heller ikke etter 1648, selv om han da var oppsitter i noen år.

 

Som tidligere nevnt, tilsier etternavnet Holst snarere opprinnelse fra Holstein enn et slektsnavn. Når det gjelder skrivekarlens manglende bruk av slektsnavn (fogden nøyde seg med å underskrive), er vel "Fougdenn Jacob Eggerdtssønn..." i koppskatten et nærliggende eksempel. Jeg har også

sett sistnevntes underskrift uten bruk av "Stockfleth".

 

Når det gjelder sønnene til Peder Madsen, er både Mads og Erik oppført som tjenestedrenger på Rognstad i sogneprestens manntall 1666.

 

Dersom mitt forsøk på å identifisere PEDER HOLST ikke stemmer, blir han desto mer interessant.

 

Du har selvfølgelig rett i at "Holst" antyder en opprinnelse i Holstein, men på et tidspunkt må jo ulike Holst-tilnavn ha blitt slektsnavn. Det er godt mulig det er senere, jeg har ikke andre Holst'er å sammenligne med.

 

Jeg er klar over at mange ikke alltid brukte slektsnavnet når de undertegnet, det var derfor jeg trakk inn evt. bruk i etterslekten til Peder Madsen.

 

Dersom Peder Holst IKKE bodde til leie på Hveem, burde han finnes i skattelistene. Jeg tror ikke han gjør det, men jeg vil undersøke nærmere for sikkerhets skyld. Spørsmålet er jo også hvor mye vi kan stole på skattelistene fra denne tiden. Mange er ikke oppdaterte. Hvis Peder Madsen brukte en del av Rognstad fra senest 1645-57, burde han jo ha vært ført på Rognstad på noe tidspunkt, men det gjør han så vidt jeg vet ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Når det gjelder sønnene til Peder Madsen, er både Mads og Erik oppført som tjenestedrenger på Rognstad i sogneprestens manntall 1666.

 

Ja, du har helt rett når det gjelder Erik Pedersen også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alf Christian Frogner

Som nevnt bodde Peder Madsen på Rognstad allerede i 1641, men grunnlaget for skattlegging oppsto først da han bygslet halve gården i 1648. Min erfaring med skattelister er imidlertid at det ofte er oppført kun én oppsitter, selv om det i realiteten var flere på samme gård. Formålet med skattelistene var primært skattegrunnlaget og de var derfor sjelden ajourført med skatteyters navn. Bevislig nok når det gjelder Peder Madsen: Han skulle vært oppført i perioden 1648-1656.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.