Gå til innhold
Arkivverket
erling t endresen

skifteretten / Tingretten, innsyn?

Recommended Posts

erling t endresen

Jeg lurer rett og slett på om det er fritt innsyn i sakspapirer fra tingretten og tidligere skifteretten? Eller er det en sperrefrist i X antall år? Gjelder i mitt tilfelle en person som døde midt i 1970-åra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Yngve Nedrebø

Begjæring om opplysninger fra offentlige arkiver skal i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot regelverket. Retten til innsyn er sterk, men med viss begrensninger. Offentleglova gir bestemmelser om rett til innsyn i kapittel 2, og om unntakene i kapittel 3. Opplysninger som er underlagt taushetsplikt skal det ikke gis innsyn i før etter et visst antall år. Det gjelder i første rekke personømfintlige opplysninger, opplysninger som har betydning for rikets sikkerhet, og opplysninger som kan røpe forretningshemmeligheter. Lovteksten: http://lovdata.no/all/hl-20060519-016.html

 

Fra kapittel 2:

Kapittel 2. Hovudreglane om innsyn

 

§ 3. Hovudregel

Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

 

§ 4. Definisjonar

Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.

 

Følgjande skal ikkje reknast som saksdokument for organet:

 

a) dokument som inngår i bibliotek- eller museumssamling,

b ) dokument som private har overlate til offentleg arkiv for bevaring,

c) dokument som er overlate til eit organ for offentleggjering i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,

d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande som organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt sak i organet, og

e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet.

 

Omgrepet organ femner i lova her om alle verksemder som lova gjeld for.

 

§ 5. Utsett innsyn

Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.

 

For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre ledd.

 

Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast, har funne stad.

 

Kapittel tre handler om unntakene fra innsynsretten:

 

Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten § 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt

 

Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

 

Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.

 

Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Begjæring om opplysninger fra offentlige arkiver skal i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot regelverket. Retten til innsyn er sterk, men med viss begrensninger. Offentleglova gir bestemmelser om rett til innsyn i kapittel 2, og om unntakene i kapittel 3. Opplysninger som er underlagt taushetsplikt skal det ikke gis innsyn i før etter et visst antall år. Det gjelder i første rekke personømfintlige opplysninger, opplysninger som har betydning for rikets sikkerhet, og opplysninger som kan røpe forretningshemmeligheter. Lovteksten: http://lovdata.no/all/hl-20060519-016.html

 

Fra kapittel 2:

Kapittel 2. Hovudreglane om innsyn

 

§ 3. Hovudregel

Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.

 

§ 4. Definisjonar

Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande.

Saksdokument for organet er dokument som er komne inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.

 

Følgjande skal ikkje reknast som saksdokument for organet:

 

a) dokument som inngår i bibliotek- eller museumssamling,

b ) dokument som private har overlate til offentleg arkiv for bevaring,

c) dokument som er overlate til eit organ for offentleggjering i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,

d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande som organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt sak i organet, og

e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet.

 

Omgrepet organ femner i lova her om alle verksemder som lova gjeld for.

 

§ 5. Utsett innsyn

Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser.

 

For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre ledd.

 

Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast, har funne stad.

 

Kapittel tre handler om unntakene fra innsynsretten:

 

Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten § 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt

 

Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

 

Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.

 

Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.

 

Takk for grun dig utgreiing som jeg skal studere nøyere etter jobb.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Du bør også lese Kathe Røeds tema om hennes problemer med Drammen tingrett, så ser du hvor lett (- eller vanskelig) det kan være å få innsyn - se her.

 

Jeg har ikke hatt problemer med andre skifteretter/tingretter når jeg har bedt om kopier av skiftedokumenter/-attester. I mine henvendelser til skifterettene har jeg gjerne skrevet "I forbindelse med et skifte ber jeg om kopier av skiftedokumenter etter NN". Derved gir jeg inntrykk av at jeg trenger kopiene for andre formål enn ren slektsleting, uten at jeg faktisk lyver - det er jo "i forbindelse med et skifte" at jeg ber om papirene. Nå mener jeg jo at hensikten med en slik forespørsel ikke skal være avgjørende for om man skal få kopier eller ikke, men verden er nå engang ikke perfekt, og som Kathe Røeds eksempel så altfor tydelig viser, tolkes innsynsretten forskjellig i de forskjellige tingrettene...

 

(Og så en vennlig oppfordring: Ikke gjenta hele det foregående innlegget når du svarer - det er som regel helt unødvendig, og det tar mye plass. Bruk heller den dypblå svar-knappen.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Nå svarer vel ikke Yngve Nedrebø egentlig på trådstarterens spørsmål, men han gjengir istedet Offentlighetslovens generelle bestemmelser. Det skulle derfor vært interessant å få Nedrebøs egne tanker og konklusjoner om rett til innsyn i nyere skiftedokumenter hos tingrettene, også med et sideblikk på Kathe Røeds nevnte problemer med Drammen tingrett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.