Gå til innhold
Arkivverket
Leif Salicath

Prestene i Larvik før 1741

Recommended Posts

Leif Salicath

Jeg leter etter Peder Rudbechsen Humble født i Danmark ca 1651 og død 9.nov.1700 i Larvik. Han er sønn av sogneprest Rudbech Christensen Humble og Anna Saxager Pedersdatter Holm og fordi nesten alle menn i Humble-familien ble prester, er det stor sjangse for at Peder var prest.

 

Det er dårlig med kilder i Larvik på tidlig 1700-tall og jeg har ikke funnet hvorfra opplysningen om hans død kommer. Hans hustru Ida Elisabeth Reinersdatter skal ha dødd i 1710 - også i Larvik.

 

I prestekortene på genealogi.no har jeg funnet at prestene i Larvik før 1741 skal være beskrevet av Asbjørn Bakken i en artikkel i Østlandsposten 12-11 1949. Tittel: "I Grevens Tid. Prestene i Larvik før 1741". Har noen sett denne og er den tilgjengelig noe sted ? Se bilde nedenfor. Der nevnes det også at kapellanene i Hedrum skal ha residert i Larvik, men jeg har ikke funnet Humble blandt disse.

 

Jeg forstår ikke helt dette med "I Grevens Tid", men har jo sett på ulike tolkninger av uttrykket - som denne lenke.

post-639-0-16942000-1302609688_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Uttrykket i grevens tid henspiller på at dette gikk for seg i grevskapstida - Larvik grevskap ble opprettet i 1671 og eksisterte til 1821.

 

Det var ikke egne prester i Larvik før 1741, fordi Larvik inntil dette året var et annekssogn til Hedrum prestegjeld. Det var stort sett kapellaner som betjente Larvik kirke, og de residerte vel gjerne i Larvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Ifølge Hedrum bygdebok (bind I, 1982) bodde kapellanene i Herregården i Larvik. Herregården var grevens residens når han oppholdt seg i grevskapet sitt. Bygdeboka nevner følgende kapellaner i perioden fra 1677, da Larvik kirke ble innviet, til 1741, da Larvik ble skilt ut som eget prestegjeld:

 

Jørgen Pedersen Schrøder (1677-1682)

 

Søren Pedersen Lyche (1682-1709)

 

Hans Hansen Rosing (1709-1714)

 

Christian Simonsen Calundan (1715-1716)

 

Bartholomeus Holst (1717-1718)

 

Jonas Scheen (1719-1733)

 

Ole Tideman (1733-1741)

 

Vår viten om kapellanene bygger stort sett på en sammenstilling av opplysninger om sogneprester og kapellaner i en av kallsbøkene for Hedrum. Jeg har selv gjennomgått denne ved en anledning (den oppbevares på sogneprestens kontor). Den eldste delen er nedtegnet av sogneprest Andreas Frederich Schrøeter i 1797, og senere prester har tilføyd opplysninger om seg selv og sine kolleger. Også i den eldste delen er det tilføyd opplysninger på et senere tidspunkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Det er dårlig med kilder i Larvik på tidlig 1700-tall og jeg har ikke funnet hvorfra opplysningen om hans død kommer. Hans hustru Ida Elisabeth Reinersdatter skal ha dødd i 1710 - også i Larvik.

 

Dødsdatoen 9. november 1700 er nevnt i skiftet etter Peder Rubecksen, som ble holdt 9. desember 1700.

 

Hustruen Idde Elisabet Reiersdatter ble det skiftet etter 25. april 1710, men da registreringen var holdt allerede 11. mai 1709, må hun være død omkring 1. mai 1709.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Tusen takk Kristian.

 

Jeg fant ikke skiftene selv. Dette var helt suverent av deg. Jeg skal fordype meg i det lange skiftet etter Peder. Der var det mye stoff.

 

Og takk for avklaringen mht. Greven og kapellanene i Hedrum. Der var det mange kjente navn for meg.

 

mvh

Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Her i disse skiftene i Larvik er det nevnt en god del Humbleslekt:

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=sk07071672&gardpostnr=20&personpostnr=127&merk=127#ovre

 

Kristian som spesialist på dette området har skaffet deg gode opplysninger ser jeg :)

 

Mvh. Gunn

Takk for innlegg. Jeg har funnet et halvt dusin skifteregistre om denne slekten på dette stedet. Fantastisk fint at de er lagt ut på nettet. Nevnte Ida (Idde Elisabeth Rejersdatter) var gift 3 ganger og sist med Humble. Jeg er ennå ikke helt sikker på om hva de andre heter, men det er enten Anders Tordsen eller Anders Tordsen Kløne og/eller Hans Kløne eller som nr. 2 Hans Tysk / Hans Enevoldsen kistemaker.

 

Det er nå rimelig sikkert at Peder Rudbechsen Humble ikke var prest, men hørte til borgerskapet. Han fikk ingen barn, men hans kone hadde minst 5 i de andre ekteskap.

 

mvh

Leif

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Hei!

 

Jeg stammer også fra denne slekta, gjennom min 5xtippoldemor: Birgithe Maria Christiansdatter Humble.

Hun skal ha vært datter av Christen Rudbechsen Humble og Karen Winther(Men dette er usikkert..)

-Kjenner du til disse?

 

http://da2.uib.no/webdebatt/bilete/bilete10861.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Takk for innlegg. Jeg har funnet et halvt dusin skifteregistre om denne slekten på dette stedet. Fantastisk fint at de er lagt ut på nettet. Nevnte Ida (Idde Elisabeth Rejersdatter) var gift 3 ganger og sist med Humble. Jeg er ennå ikke helt sikker på om hva de andre heter, men det er enten Anders Tordsen eller Anders Tordsen Kløne og/eller Hans Kløne eller som nr. 2 Hans Tysk / Hans Enevoldsen kistemaker.

 

Første ektemann var Anders Torsen. Blant barna til Anders og Idde var Hans Andersen, som også kalte seg Hans Andersen Kløne. Hvorfor, vet jeg ikke.

 

Andre ektemann var kistemakeren Hans Enevoldsen, som i enkelte sammenhenger kalles med sitt yrke: Hans kistemaker. Siden sønnen åpenbart kalles Hans Hansen tysk, kan det tenkes at kistemakeren var av tysk herkomst.

 

Husk at man ikke hadde slektsnavn som i våre dager. Det betyr for eksempel at Kløne-navnet ikke kan tillegges Anders Torsen, selv om sønnen Hans Andersen benyttet det. Det blir litt som kongenes tilnavn i sagatida (Magnus blinde, Magnus berrføtt osv.). Hans Enevoldsen og Hans kistemaker er altså to "navn" på samme mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Tusen takk igjen Kristian.

 

Kløne-navnet forvirret meg lenge. I skifte etter Anders i 1675 er det også en svoger Jørgen Kløne (gift med søster til Anders). Det kan være at det er årsaken til at eldste sønnen til Anders, Hans fikk/brukte det navnet lenke. Søsteren er trolig Sigri, enke etter Jacob Thimb.

 

Jeg har jo sett ofte at en brukte gå gi barna tilleggsnavn fra venner eller sogar "lånt" fine familienavn. Dette var vel praksis til langt ut på 1700-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Uttrykket i grevens tid henspiller på at dette gikk for seg i grevskapstida - Larvik grevskap ble opprettet i 1671 og eksisterte til 1821.

 

 

Dette er selvsagt riktig. Men selve uttrykket er eldre enn dette. Uttrykket har antakelig oppstått i Danmark på 1500-tallet og har vært i bruk både i Danmark, Sverige og Norge som et alminnelig uttrykk blant folk. Og så har Asbjørn Bakken valgt dette som en morsom tittel på sin artikkel, fordi han skrev om prestene nettopp i grevskapets tid i Larvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Dette er selvsagt riktig. Men selve uttrykket er eldre enn dette. Uttrykket har antakelig oppstått i Danmark på 1500-tallet og har vært i bruk både i Danmark, Sverige og Norge som et alminnelig uttrykk blant folk. Og så har Asbjørn Bakken valgt dette som en morsom tittel på sin artikkel, fordi han skrev om prestene nettopp i grevskapets tid i Larvik.

 

Ja. De alminnelige betydningene av uttrykket er vel forklart i den ene lenka i Leif Salicaths første innlegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Beklager, jeg var ikke inne på den lenka, bare på miniatyrbildet. Jeg må nok lese alt før jeg kommenterer neste gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Beklager, jeg var ikke inne på den lenka, bare på miniatyrbildet. Jeg må nok lese alt før jeg kommenterer neste gang.

 

Det er fort gjort at ting passerer ubemerket! Enig i at det var et morsomt tittel-valg av Asbjørn Bakken, som for øvrig selv var sogneprest i Siljan.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.