Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Vandringsmenn/kvinner, kramkarer, loffere

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Før i tiden var det gjerne vandrende folk i fjellet som besøkte setrene på sommeren, og hvor de gjerne fikk mat og kanskje også overnatting, og livnærte seg stort sett gjennom sommeren på dette viset med å vandre mellom setrene.

Antagelig trivdes de også i fjellheimen?

 

Også var det kramkarer som fòr rundt i bygdene og solgte forskjellig, som såpe, duker, pyntegjenstander m.m?

Jeg husker til og med en syklende koffert-selger selv, husker det var en hyggelig kar som la fram forskjellig småtteri som duker, løpere m.m.!

 

De kunne være kjent under forskjellige kallenavn, men de hadde vel et virkelig navn også, så hvem var hun?

 

Kan ta et eksempel, ei vandrende dame som gjerne besøkte setertraktene i fjellheimen i grensetraktene mot Oppdal om somrene gikk under kallenavnet "Kvålhusa/Kålhusa", men hun måtte vel ha et virkelig navn?

Noen ganger vandret hun sammen med en kar som på folkemunne ble kalt "Kvitbrokslarken", og hvem var så han? Han gikk vel vanligvis i ei lys brok (bukse), derav navnet :)

 

Håper dette er langt nok tilbake i tid til at det er gangbart i forumet, det meste av dette er historier fra før 1950 i hvertfall.

 

Skal sjå om jeg tar flere navn etterhvert :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Thor Gotaas har kommet med flere bøker om disse, f.eks. tatere, loffere, originaler

http://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Gotaas

 

Skal prøve å låne den ene av disse og sjå om de jeg nevner står der!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Karin Moen  Oslo

Det er også en om byoriginaler i Oslo, men det blir kanskje litt snevert i denne sammenhengen? det er i ihvertfall listet opp endel av dem her i omtalen, kanskje du kjenner igjen noen av navnene ! (har lest den og det var artig da jeg husker å ha sett flere av disse).

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3593890

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Det er også en om byoriginaler i Oslo, men det blir kanskje litt snevert i denne sammenhengen? det er i ihvertfall listet opp endel av dem her i omtalen, kanskje du kjenner igjen noen av navnene ! (har lest den og det var artig da jeg husker å ha sett flere av disse).

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3593890

 

Ja ikke godt å si, byoriginalene i Oslo kjenner jeg nok ikke til, men som du sier, kan sikkert være artig lesning.

Regner med at disse to jeg nevner i åpningsinnlegget ganske sikkert hørte hjemme nord for Dovre. (Trøndelag)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Får ta et innlegg igjen her da, ser det klages over liten trafikk i et annet tema, bare for å få opp stemningen :)

 

Har en vag beskrivelse av en invalid kramkar som syklet på trehjulssykkel, har andre hørt om han?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Thor Gotaas har kommet med flere bøker om disse, f.eks. tatere, loffere, originaler

http://no.wikipedia.org/wiki/Thor_Gotaas

 

Har nå kikket litt i boka "På loffen" av Thor Gotaas, og finner omtale av bl.a. Keiser Dal som nevnes i et annet tema, men finner også omtale av en kar som jeg selv husker "live", en Tore (nevner ikke etternavn her) fra nord i Østerdalen, på folkemunne kalt "Lus-Tore", og ser en bitte liten feil i omtalen, det står at han kjøpte opp talg, men det var tagl, avstusset av hestehaler han kjøpte opp. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Finn Gunnar Oldervik

Ja, som gardbrukar veit du sjølvsagt forskjellen på tagl og talg du Reidar. Men for byfolk som har vore lite i kontakt med husdyrhald og livet elles på landsbygda er det sikkert ikkje så lett. Var det forresten ikkje hestetagl dei nytta i felebogen?

 

Elles var det ein original frå mine heimtrakter som vandra "land og strand", særleg i dalføra og som vart kalla "Kost-Edevard". Ut frå namnet laga og selde han vel helst kostar. Er det nokon som har høyrd om denne karen? :huh:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Var det forresten ikkje hestetagl dei nytta i felebogen?

Du har sikkert rett FGO i at det ikke er så lett for den oppvoksende slekt å skille mellom talg og tagl :-) Ser ut som du også har rett i at hestetagl har vært materiale i felebuer:-) Koste-Edevard er ukjent, men det er ikke sikkert han tok seg over Dovrefjellet? Men skal ikke sjå helt bort fra det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
NNN

Jeg husker ei på sykkel som kom innom en gang i blant og solgte noe - som jeg ikke husker, men hun ble kalt "Tjukk-kjærringa frå Værdal'n".

 

En solgte sopelimer av bjørkeris, solide og pene, og holdt sammen med tynn ståltråd. Jeg husker at det var antydning til rakler på limen i ny tilstand. Den ble brukt til det bare var "skaftet" igjen av den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Jeg husker ei på sykkel som kom innom en gang i blant og solgte noe - som jeg ikke husker, men hun ble kalt "Tjukk-kjærringa frå Værdal'n".

 

En solgte sopelimer av bjørkeris, solide og pene, og holdt sammen med tynn ståltråd. Jeg husker at det var antydning til rakler på limen i ny tilstand. Den ble brukt til det bare var "skaftet" igjen av den.

 

Sopelimer er et redskap og nytteting som huskes godt, og når de var utslitt så det nesten bare var skaftet igjen ble de brukt til å sope gårdsplassen om våren, for da var de egnet til det bruket, var ikke plenriver i min oppvekst :)

 

Tar bare for moro skyld med et dårlig bilde av en omvandrende kar som solgte drops i bygda, og kunne produsere dropsen på stedet han besøkte hvis han fikk låne takka, men ellers ukjent? :mellow:

post-185-0-01618400-1304713314_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Krokann

I boka "En Jerusalems forstyrrelse" av Ingeborg Donali og Tore Viken er ei Ane Johanne Kålhus omtalt. I boka er det gjengitt ei vise om da lensmann Eggan arresterte Ane en gang under krigen. Ane klarte imidlertid å stikke av fra lensmannen.

 

I boka står det at Ane var født i 1879 på garden Kolhus i Bodin. Det står at mora var fra Kvikne. Ane bodde i lag med Martin Jonsen Kåsen og de fikk ei datter som døde ung.

 

Videre står det at Ola P. Hoel og Bjarne Støen har skrevet om "Kålhusa" i Folldals jul i 2001. Du finner kanskje mer der.

 

Hilsen

 

Knut Krokann

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

I boka "En Jerusalems forstyrrelse" av Ingeborg Donali og Tore Viken er ei Ane Johanne Kålhus omtalt. I boka er det gjengitt ei vise om da lensmann Eggan arresterte Ane en gang under krigen. Ane klarte imidlertid å stikke av fra lensmannen.

 

I boka står det at Ane var født i 1879 på garden Kolhus i Bodin. Det står at mora var fra Kvikne. Ane bodde i lag med Martin Jonsen Kåsen og de fikk ei datter som døde ung.

 

Videre står det at Ola P. Hoel og Bjarne Støen har skrevet om "Kålhusa" i Folldals jul i 2001. Du finner kanskje mer der.

 

Hilsen

 

Knut Krokann

 

Takk for disse opplysningene Knut K, da skal jeg sjå om jeg finn at bladet fra 2001, og da er det sikkert omtalte person :)

Hvis mora var fra Kvikne er nok det forklaringen på at hun vandret i fjelltraktene Folldal-Oppdal-Kvikne!

Har kikket litt etter dette julenummeret, finner de andre årgangene, men selvfølgelig har akkurat 2001-heftet stukket seg vekk på en annen plass, slik det pleier å være hvis det er noe en leter etter :(

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Noen ganger vandret hun sammen med en kar som på folkemunne ble kalt "Kvitbrokslarken", og hvem var så han? Han gikk vel vanligvis i ei lys brok (bukse), derav navnet.

 

Dette skriver blant annet Reidar i første innlegg. "Kvitbrokslarken" er jo et snodig kallenavn. Jeg merker meg siste delen, nemlig 'larken'. Er dette et vanlig brukt ord? På mine hjemtrakter var det nemlig en kvinne for lenge siden som 'innførte' dette ordet på mitt hjemsted. Hun ble kalt for "A.. larken", og ordet 'larken' kunne brukes om mange forskjellige ting, f.eks. kunne vi si at vi vasket larker, vi gikk rundt og larket m.m. og ordet rettet seg etter forholdene, dvs. de kunne bety mange ting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Noen ganger vandret hun sammen med en kar som på folkemunne ble kalt "Kvitbrokslarken", og hvem var så han? Han gikk vel vanligvis i ei lys brok (bukse), derav navnet.

 

Dette skriver blant annet Reidar i første innlegg. "Kvitbrokslarken" er jo et snodig kallenavn. Jeg merker meg siste delen, nemlig 'larken'. Er dette et vanlig brukt ord? På mine hjemtrakter var det nemlig en kvinne for lenge siden som 'innførte' dette ordet på mitt hjemsted. Hun ble kalt for "A.. larken", og ordet 'larken' kunne brukes om mange forskjellige ting, f.eks. kunne vi si at vi vasket larker, vi gikk rundt og larket m.m. og ordet rettet seg etter forholdene, dvs. de kunne bety mange ting.

 

He, he, ja et originalt kallenavn, men det er nok "slarken" som er riktig endelse her, vet ikke hvordan jeg skal definere en "slark", men lurer på om f. eks. en "dagdriver", kanskje litt arbeids-sky, er i nærheten. Uttrykket er velkjent på mine trakter :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

He, he, ja et originalt kallenavn, men det er nok "slarken" som er riktig endelse her, vet ikke hvordan jeg skal definere en "slark", men lurer på om f. eks. en "dagdriver", kanskje litt arbeids-sky, er i nærheten. Uttrykket er velkjent på mine trakter :)

He he; ja, sånn kan man 'forse' seg. Jeg var så innstilt på at det skulle være 'larken' at jeg fullstendig overså at 'slarken' ble riktig endelse her. Ja, ja; da fikk jeg meg en god latter ... her i regnværet. :)

 

Slark vet jeg godt hva er ... kjenner også noen. ;):) Men 'å larke' ble altså brukt på mitt hjemsted om forskjellige sysler. Artig hvordan man kan vri på ord og få noe helt annet ut av det enn det som først var meningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Fredly Smøla

Det har blitt fortalt om et ektepar fra Torvikbukt som dro rundt i distriktet og solgte hekter; det var han "Hækt-Ola-Sivert" og kona Marit, de var også her på Smøla. Han Sivert skal ha vært en underlig skrue.

 

Ellers så var det jo en hel del ulykkelige mennesker som gikk og vandret på legd her ute, bokstavelig talt med alt det de eide i en pank på ryggen, jeg har hørt om både han "Skruv-Olaus", ho "Skrav-Olava", ho "Nella-Karen" og ho "Tull-Petra". Dette var selvsagt lenge før folketrygden sine dager, de måtte leve på andre menneskers nåde og unåde. Det ser vi vel også i valg av utnavn på dem, man kan vel ikke si at de ble behandlet med verdighet akkurat! "Skruv-Olaus" gikk her i bygda, altså på Råket og Dyrnes (mest på Råket). Og en gang han skulle fra Dyrnes til Råket i mørket, gikk han seg utfor et berg og ramlet i Råkavatnet der de fant ham druknet. Dette berget eller hammeren har fra den tid hatt navnet "Skruv-Olaus-hammar'n".

 

Mvh. Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Holt Sandblost

He, he, ja et originalt kallenavn, men det er nok "slarken" som er riktig endelse her, vet ikke hvordan jeg skal definere en "slark", men lurer på om f. eks. en "dagdriver", kanskje litt arbeids-sky, er i nærheten. Uttrykket er velkjent på mine trakter :)

 

Uttrykket slark kjenner jeg fra min trønderske far. Der brukes det om noe som er slurvete e.l. Frysetørra kaffi som man bare tilsetter kokende vann kaller vi "Slarkkjerringkaffi" her på bruket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Uttrykket slark kjenner jeg fra min trønderske far. Der brukes det om noe som er slurvete e.l. Frysetørra kaffi som man bare tilsetter kokende vann kaller vi "Slarkkjerringkaffi" her på bruket.

 

Kanskje bare pirk, men er ikke helt enig i at det er slurvete å bruke "slarkkjerringskaffi" :)

Men en er kanskje en slark som ikkje lager "skikkelig" kaffi.

Slurvete vil jeg heller kalle dårlig utført hastverksarbeid, som når en vasker gulvet og en kan se det er gjort dårlig arbeid.

 

Så slarken søker kanskje heller landeveien enn å slite seg ut med tungt onnearbeid?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Noen av de som reiste rundt hadde kanskje et kall fra høyere makter om å spre budskapet om himmel og helvete.

 

Husker en som for rundt på sykkel (måtte være på slutten av 50-tallet) og solgte kristen litteratur. Såpass nært i tid at jeg ikke skal nevne navn og forlag.

Denne karen ble ikke så pent behandla over alt vet jeg!

 

Og det var kanskje flere slike i tidligere tider som for rundt og misjonerte og ble sett på som litt unormal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Når det gjelder ordet 'slark' så kan det vel også brukes om for store ... eller upassende ... sko, og om hjul som slarker.

 

En slark var nok vanligvis en som helst ikke jobbet noe særlig, men levde på andre. Som skrevet før, så har jeg vært borti slike ... <_<

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Tusen takk for disse lenkene Jon, prøvde å lete litt i disse kildene selv i går men det ble bare tullball, tar også med takk til Kjell Fredly, Knut Sandblost og Helge Bjerkevoll for fine innlegg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

I boka "En Jerusalems forstyrrelse" av Ingeborg Donali og Tore Viken er ei Ane Johanne Kålhus omtalt. I boka er det gjengitt ei vise om da lensmann Eggan arresterte Ane en gang under krigen. Ane klarte imidlertid å stikke av fra lensmannen.

 

I boka står det at Ane var født i 1879 på garden Kolhus i Bodin. Det står at mora var fra Kvikne. Ane bodde i lag med Martin Jonsen Kåsen og de fikk ei datter som døde ung.

 

Videre står det at Ola P. Hoel og Bjarne Støen har skrevet om "Kålhusa" i Folldals jul i 2001. Du finner kanskje mer der.

 

Hilsen

 

Knut Krokann

 

Da er historia om Ane Johanne Kolhus fra FJ-2001 lest, og det er ei sterk og interessant historie, og forteller at det tydeligvis er en person som kom litt skjevt ut i livet.

Det fortelles bl.a. at hun kunne fiske småfisk på sine turer i fjellet, og at hun åt fisken rå direkte fra kroken! Ja ja, det er ikke sikkert hun hadde noe å varm-tilberede den med så det kan hende det var eneste mulighet?

 

Men på den annen side så forstår jeg at hun sikkert trivdes med å vandre i fjellet på sommerstid, for når været er bra finnes det ikke noe finere liv :)

 

Men hvem var Martin Jensen Kåsen F. 26/7-1890 som hun bodde sammen med en periode, tenkte at dette kunne være den omtalte "Kvitbrokslarken", men det har jeg nå etterpå funnet ut at det ikke var, for det var denne Martin Jensen og ikke "slarken" som vandret sammen med henne i blant!

"Kvitbrokslarken" var nok en annen person!

 

Ane Johanne Kolhus døde iflg. artikkelen på Reitgjerde i Trondheim den 15/10-1948 og er gravlagt i Bodø.

 

Takk Knut K for at du kom med dette tipset :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Da er historia om Ane Johanne Kolhus fra FJ-2001 lest, og det er ei sterk og interessant historie, og forteller at det tydeligvis er en person som kom litt skjevt ut i livet.

Det fortelles bl.a. at hun kunne fiske småfisk på sine turer i fjellet, og at hun åt fisken rå direkte fra kroken! Ja ja, det er ikke sikkert hun hadde noe å varm-tilberede den med så det kan hende det var eneste mulighet?

 

Men på den annen side så forstår jeg at hun sikkert trivdes med å vandre i fjellet på sommerstid, for når været er bra finnes det ikke noe finere liv :)

 

Men hvem var Martin Jensen Kåsen F. 26/7-1890 som hun bodde sammen med en periode, tenkte at dette kunne være den omtalte "Kvitbrokslarken", men det har jeg nå etterpå funnet ut at det ikke var, for det var denne Martin Jensen og ikke "slarken" som vandret sammen med henne i blant!

"Kvitbrokslarken" var nok en annen person!

 

Ane Johanne Kolhus døde iflg. artikkelen på Reitgjerde i Trondheim den 15/10-1948 og er gravlagt i Bodø.

 

Takk Knut K for at du kom med dette tipset :)

 

Da har jeg funnet Martin J. Kaasen i FT 1910, samt dåpen (Oppdal), og da er den saken grei :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.