Gå til innhold
Arkivverket
Per T.

Etablering av SLEKTSNAVN for hele eller deler av en søskenflokk

Recommended Posts

Per T.

På hvilke vanlige måter ble faste slektsnavn (som ikke er basert på patrionym eller sted/adresse) etablert i de tilfellene det ikke kjennes til at foreldre eller andre forfedre brukte eller ble omtalt med et slikt slektsnavn, spesielt på 1700-tallet?

 

For eksempel: Peder Olsen har tre barn, la oss kalle dem Ole, Nils og Anne. Ved barnas dåp, konfirmasjon, giftemål angir alle tilgjengelige kilder at barna heter Ole Pedersen, Nils Pedersen og Anne Pedersdatter. Senere flytter Ole Pedersen og blir deretter kjent som Ole Slektsnavn resten av livet. Nils Pedersen blir i alle kilder fortsatt hetene Nils Pedersen til hans død, mens Anne Pedersdatter blir kjent som Anne Slektsnavn ved hennes død. Hverken Peder Olsen eller hans kone er kjent med Slektsnavn.

 

Er dette en vanlig måte å etablere et slektsnavn på (at hele eller deler av søskenflokken tar i bruk samme slektnavn), eller er det en indikasjon på at slektnavn har vært brukt av forfedre tidligere?

 

Er det vanlig (på 1700-tallet) at en person selv brukte et slektsnavn, mens de som skrev kildene kun brukte patrionymikon, slik at personen ikke blir omtalt med slektsnavn i kildene? Vil bruken av slektsnavn variere ved flytting til andre deler av landet?

 

Er det vanlig at bruk av slektsnavn kan hoppe over flere ledd, at man ikke arver slektsnavn av foreldrene, men tar i bruk slektsnavn som beste- eller oldeforeldre brukte?

 

Er det vanlig å ta i bruk slektsnavn fra morssiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gro Vasbotten

Jeg har lurt på noe av det samme som deg. I bondesamfunnet tok en navn fra gården en bodde på, menn skifta navn til kvinnene sitt navn hvis de flytta til gården hun bodde på. Ved flergifte blir det mer komplisert. Jeg kan anbefale deg å søke deg fram til bøkene/skriftene til Eilert Sundt. Han var Norges første sosiolog som har dokumentert livet i Norge på 1800-tallet. Hvis du har familie i Sunnfjord er Albert Joleik en uvurderlig kilde. Begge to er folkloristikere, dvs. at de ved siden av det som kan kalles vitenskapelige observasjoner har en tilnærming som handler om å beskrive livet folk levde. Sannsynlivis er ikke dette et fullgodt svar, men jeg har sjøl stor glede av det jeg har lest av dem, og de setter mitt slektstre inn i et historisk perspektiv. Gro

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Det er litt uklart hva du her definerer som slektsnavn. Gårdsnavn eller bostedsnavn var i praksis en adresse, slik at Nils Berg ble Nils Bø om han flyttet fra Berg til Bø. Og om denne Nils var sønn av en Peder, så var og ble han en Pedersen, selv om han ikke nødvendigvis nevnes med farsnavn i kildene.

 

Hvis du tenker mer i retning av navn som verken kan defineres som bostedsnavn eller farsnavn, ser det ut til at slike kunne traderes ad de mest merkverdige veier. De kunne hoppe over generasjoner og de kunne tas fra slektninger på alle kanter. En finner også eksempler på at slektsnavn er tatt i bruk uten at slektskap til andre navnebærere kan påvises.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Tenker på navn som hverken kan defineres som bostedsnavn eller farsnavn, som for eksempel (helt tilfeldig) Brinch, Juul, Russel og Timmermand. Hvis et slektsnavn er tatt i bruk uten at slektskap til andre navnebærere kan påvises, finnes det da eksempel på at hele eller deler av søskenflokken bruker et slikt navn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Tenker på navn som hverken kan defineres som bostedsnavn eller farsnavn, som for eksempel (helt tilfeldig) Brinch, Juul, Russel og Timmermand. Hvis et slektsnavn er tatt i bruk uten at slektskap til andre navnebærere kan påvises, finnes det da eksempel på at hele eller deler av søskenflokken bruker et slikt navn?

 

At en hel søskenflokk tar et navn tilsynelatende ut av den løse luft, kan jeg i farten ikke huske å ha registrert. At en eller to stykker kan gjøre det, har jeg derimot sett ganske ofte. Ikke minst de som hadde en militær karriere. Jeg mener å ha lest et sted at mange med svært vanlig fornavn og patronym av typen Ole Olsen osv. ble pålagt å finne seg et etternavn som skilte dem fra andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Tenker på navn som hverken kan defineres som bostedsnavn eller farsnavn, som for eksempel (helt tilfeldig) Brinch, Juul, Russel og Timmermand. Hvis et slektsnavn er tatt i bruk uten at slektskap til andre navnebærere kan påvises, finnes det da eksempel på at hele eller deler av søskenflokken bruker et slikt navn?

 

Jeg har ingen eksempler å vise til, da jeg har liten erfaring med slekter i bymiljøer. Et generelt resonnement tilsier, at jo flere søsken som tar opp ett og samme slektsnavn, jo større er sannsynligheten for slektskap - eller i alle fall en eller annen form for relasjon - til andre navnebærere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

På hvilke vanlige måter ble faste slektsnavn (som ikke er basert på patrionym eller sted/adresse) etablert i de tilfellene det ikke kjennes til at foreldre eller andre forfedre brukte eller ble omtalt med et slikt slektsnavn, spesielt på 1700-tallet?

 

For eksempel: Peder Olsen har tre barn, la oss kalle dem Ole, Nils og Anne. Ved barnas dåp, konfirmasjon, giftemål angir alle tilgjengelige kilder at barna heter Ole Pedersen, Nils Pedersen og Anne Pedersdatter. Senere flytter Ole Pedersen og blir deretter kjent som Ole Slektsnavn resten av livet. Nils Pedersen blir i alle kilder fortsatt hetene Nils Pedersen til hans død, mens Anne Pedersdatter blir kjent som Anne Slektsnavn ved hennes død. Hverken Peder Olsen eller hans kone er kjent med Slektsnavn.

 

Er dette en vanlig måte å etablere et slektsnavn på (at hele eller deler av søskenflokken tar i bruk samme slektnavn), eller er det en indikasjon på at slektnavn har vært brukt av forfedre tidligere?

 

Er det vanlig (på 1700-tallet) at en person selv brukte et slektsnavn, mens de som skrev kildene kun brukte patrionymikon, slik at personen ikke blir omtalt med slektsnavn i kildene? Vil bruken av slektsnavn variere ved flytting til andre deler av landet?

 

Er det vanlig at bruk av slektsnavn kan hoppe over flere ledd, at man ikke arver slektsnavn av foreldrene, men tar i bruk slektsnavn som beste- eller oldeforeldre brukte?

 

Er det vanlig å ta i bruk slektsnavn fra morssiden?

 

Uten å være detaljert, for Christianias vedkommende kan jeg svare ja på nesten alle spørsmål om du omskriver vanlig til "ikke uvanlig". Mht. til kildene er det svært vanlig, spesielt mht. første del av 1700-tallet (men mange slektsnavn er ikke med i f.eks. FT 1801). Om eksempelet ditt (annet avsnitt) vil jeg gi et Ole Brumm-svar, ja begge deler. Det første spørsmålet er vanskelig å svare kort på, jeg tror jeg ikke har tid til å detaljere noe svar her. Et lite eksempel skal jeg imidlertid gi, når trelasthandleren Eliesen forfinet sitt navn til Elieson (som også hans barn førte videre), ble det av mange i samtiden oppfattet som rent jåleri (hvilket det jo var) - omtrent som når -sen navn blir omgjort til -zen (i min egen familie også).

 

Kanskje for kort til å være et uttømmende svar, men allikevel....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Mange interressange svar her. Takk.

 

Det er ikke bare byene (og strandsteder) jeg tenker på når det gjelder slektsnavn. På landsbygda brukte embedsfolket ofte slektsnavn. Men hva med bønder og fiskere? Jeg husker jeg fant en dåp i en kirkebok i et nabosogn der barnet og familien bodde. En av fadderene var omtalt som Anders Storms kone. Slektsnavnet Storm ble ikke brukt i kirkeboksammenheng i sognet familien bodde, hverken til far, mor, barn, søsken etc. Heller ikke i tingbøker eller skifteprotokoller. Men jeg fant det brukt i forbindelse med et kongebrev (hvis jeg ikke husker feil).

 

Det var vel gjerne vanlig at prester og embedsmenn ikke omtaler personen med slektsnavn når de bodde på en gård på landsbygda og at personer som flytter til en slik gård sluttet å bli omtalt med slektsnavn. Men brukte de da selv slektsnavnet og i tilfelle hvilke sammenhenger?

 

En annen flyttet til Nederland og tok i bruk et etternavn der. Jeg finner at søsknene i Norge bruker etternavnet hans som slektsnavn mange år senere, uten at jeg finner noe tegn på at foreldrene har brukt navnet. Hva er sannsynlig grunn til dette? Er det sannsynlig at navnet er tatt ut av løse lufta?

 

Ellers så tolker jeg det nærmest som "ingenting var uvanlig" når det gjelder etablering av slektsnavn...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
NNN

Jeg har sett flere eksempler på at dåpsbarn har hatt "standspersoner" som fadder og nærmest fått i dåpsgave vedkommedes slektsnavn som mellomnavn (f.eks før sitt eget -sen navn). Noen har så seinere tatt dette mellomnavnet som slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

Jeg har sett flere eksempler på at dåpsbarn har hatt "standspersoner" som fadder og nærmest fått i dåpsgave vedkommedes slektsnavn som mellomnavn (f.eks før sitt eget -sen navn). Noen har så seinere tatt dette mellomnavnet som slektsnavn.

 

Det siste eksempelet gjelder f.eks. også Paschal Paoli Essendrop (som han het ved dåpen), men som siden bare er kjent som Paschal Paoli - en mann hvis liv i sammenligning får Gjest Baardsen og Ole Høiland til å virke grå og kjedelige (selvsagt høyst subjektivt skrevet). Du finner ham med broren Peter Essendrop som arrestanter på Akershus i FT 1801 (broren skrevet Petter der).

 

PS.Oppkalt etter en korsikansk frihetshelt, alle som har vært på Korsika har vel støtt på navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Er det flere som har noen synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det var vel gjerne vanlig at prester og embedsmenn ikke omtaler personen med slektsnavn når de bodde på en gård på landsbygda og at personer som flytter til en slik gård sluttet å bli omtalt med slektsnavn. Men brukte de da selv slektsnavnet og i tilfelle hvilke sammenhenger?

 

Min erfaring er at folk godt kunne bli omtalt med slektsnavn, f.eks. i kirkebøkene, selv om de bodde på en gård. Derimot har jeg sett at etterkommerne, dersom de ble husmannsfolk, sluttet å bruke slektsnavnet. Om dette betydde at bare presten sluttet å bruke slektsnavnet, eller de selv, er vanskelig å vite, men jeg tipper det siste. Jeg kommer i farten på 3 eksempler fra egen slekt, fra 3 ulike steder på bygdene, alle fra 1700-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Det varierer trolig en del fra hvor i landet det er snakk om.

 

Når det gjelder bruk av slektsnavn i hele eller deler av søskenflokken, er det gjerne noe formening om følgende: Mann flyttet til Nederland og tok i bruk et etternavn (slektsnavn) der. Jeg finner at søsknene i Norge bruker etternavnet hans som slektsnavn mange år senere, uten at jeg finner noe tegn på at foreldrene har brukt navnet. Hva er sannsynlig grunn til dette? Er det sannsynlig at navnet er tatt ut av løse lufta?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

Det varierer trolig en del fra hvor i landet det er snakk om.

 

Når det gjelder bruk av slektsnavn i hele eller deler av søskenflokken, er det gjerne noe formening om følgende: Mann flyttet til Nederland og tok i bruk et etternavn (slektsnavn) der. Jeg finner at søsknene i Norge bruker etternavnet hans som slektsnavn mange år senere, uten at jeg finner noe tegn på at foreldrene har brukt navnet. Hva er sannsynlig grunn til dette? Er det sannsynlig at navnet er tatt ut av løse lufta?

 

 

Det er et spinkelt erfaringsgrunnlag jeg har, de få jeg kjenner til giftet seg i Amsterdam og jeg har navnene fra Rådhusprotokollen uten å ha funnet noen navnet i bruk i Norge. Men dette VET jeg strengt tatt ikke, kildemateriellet fra denne tiden er for spinkelt til å si noe sikkert om tidligere generasjoner fra 1600-tallet. Som tidligere nevnt er det ofte i kildene brukt bare patronym selv når vi vet at vedkommende hadde og brukte et slektsnavn.

 

Så ta dette bare for det det er (DDE), en synsing basert på et for spinkelt grunnlag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det varierer trolig en del fra hvor i landet det er snakk om.

 

Når det gjelder bruk av slektsnavn i hele eller deler av søskenflokken, er det gjerne noe formening om følgende: Mann flyttet til Nederland og tok i bruk et etternavn (slektsnavn) der. Jeg finner at søsknene i Norge bruker etternavnet hans som slektsnavn mange år senere, uten at jeg finner noe tegn på at foreldrene har brukt navnet. Hva er sannsynlig grunn til dette? Er det sannsynlig at navnet er tatt ut av løse lufta?

 

Jeg har ikke erfaring fra utlandet, men jeg har oppdaget en ting for Norges del som kanskje kan være av interesse i denne sammenhengen: Det er en tendens til at bruken av slektsnavn tilsynelatende tar til utover på 1700-tallet, eller i hvert fall at de nevnes i kildene. Det betyr likevel ikke at ikke personene kan ha brukt slektsnavnet tidligere, bare at det ikke sees i kildene, spesielt ikke i kirkebøkene.

 

Jeg har et eksempel fra Kongsberg, der en mann var gift med en dame som hadde slektsnavnet Sterch (også andre skrivemåter). Da hun døde i 1751 står hun skrevet med slektsnavnet, men ikke da paret giftet seg i 1719. Sterch-damen hadde også to søstre, en gift i 1713 i Eiker og en gift i 1719 i Kongsberg, uten at slektsnavnet nevnes. I 1740-årene begynner imidlertid navnet å brukes i kirkebøkene, og også i skifter videre utover. Det tyder på at opphavet har hett Sterch, men vedkommende hadde et så alminnelig fornavn at hvem dette kan ha vært, er ukjent.

 

Et annet eksempel er fra Drammen og slekten Hofgaard. Stamfaren hadde barn f. i 1630-årene. Hverken stamfaren eller hans barn sees å nevnes med navnet, men i generasjonen etter dukker det så smått opp. Riktignok er det i barnebarngenerasjonen noe ujevnt. F.eks. kalles Jacob Pedersen for "Hofgaard" ved skiftet etter ham i 1737, men han sees aldri selv å ha brukt navnet, omtales heller ikke som Hofgaard i kirkebøkene. I generasjonene videre brukes navnet imidlertid i alle grener.

 

Et 3. eksempel er fra Nord-Møre og Aspa-ætten i nærheten av Kristiansund. Denne ætten kan føres tilbake til middelalderen. Her begynner noen å bruke navnet "Trygge" på slutten av 1600-tallet, og dette sprer seg etterhvert til svært mange grener; først bare i pantebøker og tingbøker, men senere også i kirkebøkene utover på 1700-tallet. Det er fortsatt et mysterium hvor navnet kommer fra.

 

I ditt tilfelle er det derfor godt mulig at foreldrene kan ha brukt slektsnavnet, det er bare ikke registrert i kildene på den tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Jeg kan forresten legge til at det er en klar underregistrering av slektsnavn så sent som i folketellingen 1801. Det er egentlig pussig, siden slektsnavn på denne tiden "florerer" i kirkebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

I kildene er det altså ofte brukt bare patronym, selv når vi vet at vedkommende hadde og brukte et slektsnavn. Underregistrering av slektsnavn i folketelling i 1801 er interressant. Jeg mistenker det samme i sjølægdrullen fra 1706, men det er kanskje andre som vet mer om?

 

Til Svein Arnolf: Kjenner du til om søstrene etterhvert også brukte slektsnavnet Sterch?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Til Svein Arnolf: Kjenner du til om søstrene etterhvert også brukte slektsnavnet Sterch?

 

Ja, de er nevnt som Sterch i skifter. De hadde ellers også en bror, som trolig har dødd tidlig, og som følgelig ikke gjenfinnes i kirkebøkene med sikkerhet. Men denne hadde igjen en sønn, som brukte Sterch-navnet, og som er registrert med navnet i kirkebøkene fra 1740-årene av i Kongsberg.

 

Etterkommerne etter denne sønnen bruker forresten navnet Sterch (vel nå skrevet Stærk) den dag i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det er ellers de underligste måter som folk tok et slektsnavn på. Jeg har et eksempel med en mann fra Inderøy i Nord-Trøndelag, født på begynnelsen av 1700-tallet, som kom fra gården Klefstad. Han hadde vokst opp der, og tok i begynnelsen dette gårdsnavnet som slektsnavn, da han flyttet til Trondheim noe før 1750. Men etter hvert tok han navnet Dahl. Kanskje han syntes dette lød penere i Trondheim, ikke vet jeg, men navnet er nærmest dusinvare i byen på 1700-tallet, så Klefstad hadde egnet seg bedre, om han hadde villet skille seg ut, i hvert fall. Hvor hadde han fått navnet fra? Jo, trolig fra stefaren, som hadde Dahl som slektsnavn.

 

En annen ane av meg bodde i Drammen fra 1790-årene av, og han og hans barn (men ikke senere generasjoner) kalte seg Tveta. Det er ingen ting som tyder på at dette var et navn han selv opprinnelig hadde, derimot har han tydeligvis overtatt det fra sin forgjenger i ekteskapet, som også het Tveta. Uten at jeg har annet enn indisier, så var nok denne Tveta nr. 2 en husmannssønn fra Modum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Takk for svar. Når det gjelder spørsmålet om det er vanlig å ta i bruk slektsnavn fra morssiden, kan jeg selv i farten bare huske å ha sett ett eksempel av mine egne forfedre, der barna brukte morens slektsnavn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Når det gjelder spørsmålet om det er vanlig å ta i bruk slektsnavn fra morssiden, kan jeg selv i farten bare huske å ha sett ett eksempel av mine egne forfedre, der barna brukte morens slektsnavn.

 

Jeg vet om i hvert fall 3 slike eksempler i farten. Og det skyldes nok i alle 3 tilfellene at farssiden bare har hatt patronym.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

Takk for svar. Når det gjelder spørsmålet om det er vanlig å ta i bruk slektsnavn fra morssiden, kan jeg selv i farten bare huske å ha sett ett eksempel av mine egne forfedre, der barna brukte morens slektsnavn.

 

Dette er det mange eksempler på fra Christiania.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lise Hovdal

Hvis familien på morsiden var "rikere" enn den på farsiden, så var det vanlig iallefall på noen steder at de tok morens navn. Jeg har et

eksempel fra min slekt, hvor Christen Hansen født ca 1670 i Lurøy med Eva Christensdatter Mechlenborg. Alle deres barn til etternavnet

Mechlenborg.

 

Så har jeg noe annet i min slekt som gjør at jeg lurer på hvor etternavnet Norum kommer fra. Hans Andersen Sleipnes i Rødøy på Helgeland

(født ca 1608) og kona Else Hermandsdatter hadde 2 sønner. Den ene var Hermand Hansen Norum født ca 1638 og død i 1714, og den andre var

min forfar Lars Hansen. Hvorfor ikke ikke han etternavnet Norum? Hvor kommer etternavnet Norum fra? En av sønnene til Hermand drev med handel og var lensmann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Jeg legger inn en liten historie om hvordan jeg har tenkt meg at min mor og hennes søsken fikk etternavnet Løvlie selv om foreldrene het Andersen:

 

http://www.maridalen...1119-25940.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Ove Hattrem

Jeg kjenner et eksempel fra Molde der alle barna til glassmaker Lars Larsson og Karen Nilsdotter (f. Lindved) begynner å kalle seg Lindal i 1730-/40-årene. Navnet er antakelig fra Lars' familie, om det ikke kan være en vri på Lindved (Karen var fra Orkdal, men det er ren spekulasjon).

 

Niels de Seve skriver litt om etternavnsbruken i ladested/by i Molde bys historie, s. 201–202, og avslutter med at familienavn blant arbeidsfolk eksisterte, «selv om det neppe var i bruk mann og mann i mellom».

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×