Gå til innhold
Arkivverket
Per T.

Utrydding av ukristelige navn

Recommended Posts

Per T.

I Genealogen 1/2011 har Arild Kompelien skrevet en sak om norske navn i 1743. I eksemplene han fremmer kan det virke som det er en plan eller ønsker om å "utrydde" navn som ikke var ønsket. Gamle norske navn var hendenske og var derfor ikke ønsket.

 

Flere av navnene som i 1743 var ansatt som merkelige, er dog vanlige i dag. I hvilken grad lykkes "planen"? Kan det tenkes at prester nektet å døpe barna med det navn foreldrene ønsket eller påvirket de navnevalg på andre måter?

 

Førte dette til endringer i oppkallingsregler? I jakten etter ukjente foreldre til en kjent person, leter vi på grunn av oppkallingsregler ofte etter personer som innehar fornavnet til en av barna til den kjente personen. For eksempel hvis Bjørn Haug og Åse Pedersdatter har sønnene Jakob og Peder, har vi lett for å tro at far til Bjørn heter Jakob (ut fra oppkallingsregler). Men kanskje han hadde det "ukristelige" navnet Tore, som presten klarte å overtale dem til å ikke bruke.

 

Mer kunnskap om hvor omfattende "utryddingen" var og hvilken tidsperiode det gjelder, kan gjerne gjøre noe med hvordan vi prøver å lete etter forfedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Har du følgt med her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Nei.

 

(Ser ut som noen har fått Genealogen minst to uker før meg)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Fjernet pga. tilsnakk.

 

Jeg mener fortsatt at det er en uskikk å opptre her under dekknavn, dessuten er det i strid med gjeldende regler.

Endret av Leif Biberg Kristensen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

For øvrig er det vel kanskje fler enn meg som vegrer seg for å utveksle tanker med en fornavnsfjott som velger å presentere seg med en diver smiley. Og, ja, jeg ser at du kaller deg «Per Torgersen, Stavanger» i signaturen.

Jeg synes ikke at det var så veldig pent 'sagt' av deg, Leif ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Hei Per! Du har i alle fall selv et solid navn med mange forskjellige navneformer.

 

Jeg tok også en titt på de innleggene Aase viser til, og der la jeg merke til at et navn som Arne ble regnet for å være usedvanlig for godt over 200 år siden. Knapt 200 år etterpå sto en dame frem og ville døpe gutten sin for Max Harder. Det nektet presten og sa: "Døp barnet for Arne, og han vil takke meg senere i livet." Gutten ble hetende Arne, men om han takket presten vet jeg ikke.

 

Her i distriktet er navn som Lucas, Benjamin, Marcus, Christen, Loke, Munin; Nere osv. populære. I Oslo er Muhammed det mest brukte guttenavnet.

 

I min familie var navn som Aron, Israel, Christen, Isak og Abraham ganske vanlige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Til Marianne: Tusen takk. Jeg er forøvrig oppkalt etter forfedre som igjen er oppkalt etter forfedre osv. så langt tilbake det finnes kilder (når man regner at skrivemåten Peder gjengir navnet Per).

 

For øvrig er det vel kanskje fler enn meg som vegrer seg for å utveksle tanker med en fornavnsfjott som velger å presentere seg med en diver smiley.

 

Jeg har tatt sjegget, så denne digre vennlige smileyen med skjeggstubber er nå erstattet av en annen hårete figur som symboliserer vennlighet. Den er kun synlig for de som er pålogget. Det er også signaturen min. Årsakene til at mange velger å benytte fullt navn i signaturen i stedet for som visningsnavn er påpekt i flere andre tema her inne, blant annet dette: Forslumming av brukerforumet. Der kan slike ting diskuteres. Dette temaet omhandler utrydding av ukristelige navn. Diskusjonen om sak og ikke personen som la inn innlegget (med mindre det kommer en unnskyldning for å bli kalt fjott), kan gjerne fortsette her fordi jeg ikke var klar over at temaet allerede var diskutert da jeg startet tråden: Kristelege og ukristelege navn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Det kreves nok grundige undersøkelser for å gi gode svar på Pers spørsmål. Men noen tanker kan man gjøre seg, selv om det ikke er så vitenskapelig.

 

Når man kom til 1743 var nok mye av arbeidet forlengst gjort. Men mange navn overlevde alle forsøk på å bli kvitt dem. Årsakene kan være mange, men to åpenbare årsaker må være at det var vanskelig å bli kvitt navn som mange brukte, og særlig hvis dette var navn som også var kjent fra Danmark. Motsatt kan en da tenke seg at det var lett å fjerne navn som hadde få bærere, og navn som i tillegg virket helt fremmede for prestene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Nordpå ble mange samiske (den gang kalt finske ...) navn ansett for å være ukristelige, så barna fikk norske/danske navn ved dåpen. Likevel brukte samene de opprinnelige navnene, slik at de ofte hadde 'hjemmenavn' og navn de brukte i offentlighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per T.

Til Arild: Takk for svar. Kan du eller andre gjøre seg opp noen tanker om det er prester på eget initiativ eller om det er et offentlig eller kirkelig pålegg som gjør at så mange "norske" navn forsvinner? Hvilken tidsperiode gjelder dette og har det skjedd over hele landet?

 

Til Marianne: Takk. Mitt eget navn er eksempel på "fordansking" av navn. Folk het Per, kalte seg Per, skrev seg for Per etc. men presten skrev Peder.

 

(Og for orden skyld, hvis noen skulle lure på det ut fra det som står i inlegg #4: Jeg bruker ikke dekknavn og har heller aldri gjort det de 8-10 årene jeg har vært med i arkivverkets forum. Årsakene til at mange velger å benytte fullt navn i signaturen i stedet for som visningsnavn, er diskutert i andre tema her inne.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Til Arild: Takk for svar. Kan du eller andre gjøre seg opp noen tanker om det er prester på eget initiativ eller om det er et offentlig eller kirkelig pålegg som gjør at så mange "norske" navn forsvinner? Hvilken tidsperiode gjelder dette og har det skjedd over hele landet?

 

Det kreves nok en grundig vitenskapelig undersøkelse for å kunne si noe sikkert om temaet, som Arild Kompelien sier over her, her må det jo være "mat" for flere masteroppgaver? Men for å synse litt til: Jeg har ikke hørt om noe sentralt pålegg for å kvitte seg med norske/hedenske navn, derimot har jeg hørt om at enkelte prester, f.eks. han som var i Flesberg i Buskerud i 1730-40-årene, skal ha vært særdeles nidkjær i å kvitte seg med norske navn. Og han skal også ha lykkes godt i dette.

 

Men saken kan være sammensatt. For å vite noe om bakgrunnen til at de norske navnene mange steder forsvinner, må man vite på den ene side presten(e)s syn, og det vet vi jo kanskje ikke alltid? På den annen side kan det jo også være nærheten til byer/kjøpsteder som kan spille inn. I Flesbergs tilfelle ligger Kongsberg nærmest. Hvordan var det der i samme tidsrom? Jeg vet i hvert fall at litt mer fjerne steder, som f.eks. Tinn og andre bygder i Telemark, ser ut til å fortsette å bruke mange "sære" norske navn. Var prestene mer vennlig innstilt til norske navn der? Eller lå bygdene bare langt nok unna byene/kjøpstedene? Byene/kjøpstedene hadde jo også mye kontakt med utlandet og utenlandske impulser. Det er også i byer eller bynære områder at jeg har sett patronymtradisjonen gå i oppløsning først, allerede rundt 1865.

 

Kan kanskje også andelen bondeselveie i et område bringes inn som moment? Håndverkstradisjoner, rosemaling o.l. skal i hvert fall ha stått sterkest i områder med høyt bondeselveie, det er undersøkt. Kanskje man også var stoltere over sine gamle navn i slike områder?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Men saken kan være sammensatt.

 

Det er den sikkert. I noen grad må folk - i sin religiøsitet - frivillig ha gitt opp de gamle navnene, overbevist om at de var ukristelige. Men påvirkninga må uansett ha kommet fra geistligheten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Som både Svein Arnolf og jeg har vært inne på er det vanskelig å si om det lå noen plan bak forsøket på å fjerne navn. Og selv om det skulle være det, vil den nok være så gammel at ingen kjenner til det.

 

Men det er jo lov å kaste inn tanker rundt det. Når så mange prester i forskjellige deler av landet er enige om at en del navn er ubrukelige, er det i det minste nærliggende å antyde at det av en eller annen grunn hersker en enighet om dette. Og den enigheten har neppe oppstått tilfeldig hos alle. Når det er sagt, var selvføgelig ikke alle like nidkjære.

 

Kanskje kan man spore tankene tilbake til reformasjonen. Den innebar noe nytt. Man rensket kirkene for ornamentikk og bilder man fant var i strid med den nye lære. Prestene så muligens på seg selv som misjonærer som skulle spre de nye tankene og rense opp i det som ikke lenger var gangbart innen kirkelivet. Muligens begynte man også mer enn tidligere å fokusere på navn man anså hadde hedenske trekk. I 1743 synes det f. eks. å være stor enighet om at navn som inneholder dyrenavn var en styggedom. Det er selvfølgelig fordi de forbindes med hedenskap. Og sett på bakgrunn av prestenes autoritet i tidligere tider, var det kanskje ikke så vanskelig å få folk til å slutte med de "verste" navnene som det også var få av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Siden mange av de gamle norske navnene (både med og uten dyr) finnes på 1600-tallet, men er borte eller truet frem mot 1801 (i hvert fall en del steder), kan man tenke seg at det må ha vært ulike idealer innenfor kirken i dette tidsrommet som kan ha påviket dette, selv om jeg som tidligere nevnt ikke tror at prestenes holdning nødvendigvis er eneste årsak til endringen i navnebruk.

 

Så vidt jeg kan forstå er den største endringen innenfor protestantismen mellom 1650 og 1750 pietismen. "Pietismen kom til Danmark-Norge i sin moderate form under Frederik 4, og Christian 6s kirkestyre (1730–46) er helt preget av den statskirkelige pietisme, bl.a. med innføring av konfirmasjonen 1736, Pontoppidans forklaring 1737 og opprettelse av folkeskolen 1739", sier Store Norske Leksikon på nettet. 1730-46 er midt i perioden hvor mange prester og annen øvrighet finner norske navn "umulige" og hedenske, så kanskje kan pietismen ha noe med saken å gjøre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Er no dette så sikkert då...?

 

Vi kan finne einskildprestar som går inn for å "kristne" namnebruken (kva no det vil seie).

Kanskje namnemotar hadde meir å seie?

 

Eg laga ein gong ein namnestatistikk for Pengeskatten 1603 for Sunnmøre, http://folk.ntnu.no/ivarse/namn/namn1603.html

Statistikken er i hovudsak for vaksne menn; altså skattytarane- truleg fødde for det meste mellom 1550 og 1585. Sosialt representerer dei det meste av folkesetnaden, med unnatak av dei aller fattigaste (under "husmenn" og "drengar") og eit fåtal borgarar og embetsmenn.

 

Sidan FT1801 er dataregistrert, er det ikkje så vanskeleg å telje der heller. Aviket er at her er alle menn/gutar med; men noko stor feilkjelde vert ikkje det. Ei større feilkjelde er at lista frå 1603 er skriven av éin mann (futen), medan lista frå 1801 er skriven av ti ulike menn (sokneprestane). Det gjev noko meir variasjon i skrivemåten for same namnet i 1801.

 

Av dei namna som var i bruk i 1603 fann eg att dei aller fleste i 1801. Dei som mangla var Øyvind (Effiuind, 5 i 1603),

Reiger (3), Vintsens (3), og nokre namn med 1-2 berarar i 1603.

Dei mest brukte namna hadde om lag same plassering i 1801 som i 1603. Den største skilnaden er at Ole gjekk ned frå 18,4% i 1603 til "berre" 12,9% i 1801. Likeins går Knut og Peder ned frå 8,5% og 7,1% til 6,7% og 6,9%.

Namn med monaleg større delar i 1801 er Hans og Jens, men spørsmålet er kor nøye ein skal skilje desse frå Johannes og Jon. Jakob, Elias og Martin går også ein del fram. Men det same gjeld namn som Tor/Tore (tilsaman 1,1% i 1801).

 

Det er ein tendens at det vert noko meir spreiing: Færre berarar av dei aller vanlegaste namna i 1801 (men framleis 51% på dei 9 vanlegaste namna, mot 59% i 1601); og nokre fleire namn i bruk. Noko klar endring frå "ukristelege" til "kristelege" namn er det vanskeleg å sjå.

 

Det kan vel tenkjast at det var fleire på 1700-talet som ville ha bort "ukristelege" namn. Men sidan dette er vanskeleg å definere, hadde dei neppe nokon sams praksis.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Ivar #15

Hvis det var slik at navnene i 1603 gjenspeilte en norsk virkelighet upåvirket av danske embetsmenn, ville din sammenligning mellom 1603 og 1801 være interessant. Men som nynorskbruker vet du at slik var det ikke. Personnavn og stedsnavn hadde i 1603 langt på vei blitt fordansket, slik at sammenligninga blir delvis meiningslaus. Mange navn var allerede silt vekk, og selv mange av de som var igjen hadde fått sin danske form (Ole, Peder, Gunder osv.). Dansk var både skriftspråket og talespråket til embetsmennene (lovverket, kirke/bibel), mens de norske dialektene var "vulgærmålet".

 

Om enn lite vitenskapelig så jeg på noen navn fra 1600-tallet i Hof, Hedmark og sammenlignet med 1801. På 1600-tallet finner jeg navn mannsnavn som Bjørn, Aslak, Jetvard, Gufast, Hallmod, Håvard, Hungeir, Rodgeir, Sakse, Sjønne, Stein, Sveinung, Narve, Tallak/Tollak. 1801 er er det ingen der som har disse navnene som fornavn. Jeg kunne finne flere, men her bare tatt med noen mannsnavn som illustrajon. Ja, det kunne kanskje dreie seg om moter eller noe annet, der noen navn går ut av bruk, men det er i så fall påfallende at motene sammenfaller med de navnene som prestene ikke likte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Arild (nr 16): No er eg litt usikker på kva du freistar å argumentere for, evt. mot.

Eg er naturlegvis klar over at embetsverket hadde ein innverknad både i (og før) 1603 og 1801.

 

Utgangspunktet for tråden var ein påstand (evt. spørsmål) om at det var ein "plan" på 1700-talet om å få fjerna "ukristelege" namn. Mi vesle undersøking viste at namnebruken ikkje var vesentleg endra frå 1603 til 1801. Det kan hende at nokre namn med svært få berarar i 1603 forsvann - men det kan også vere tilfeldige utslag og andre grunnar enn motstand frå embetsverket. Ein slik grunn kan til dømes vere at eit namn først og fremst vart brukt i ei slektsgrein, og at mannsleddet i denne slektsgreina gjekk ut.

 

Eg ser også at "dyriske" og "heidenske" namn levde i beste velgåande. Guttorm, Bjørn og samansetjingar med -bjørn var vanlege namn på Sunnmøre i 1801, likeins Tor/Tore, samansetjingar med Tor- og samansetjingar med As-/Ås-. Finn, Dagfinn og Finnved gjekk sannsynlegvis også som "heidenske" namn. At Stein o.l. skulle vere "heidensk", ser eg ikkje heilt, men slike namn fast også.

 

Det var sikkert nokre namn som gjekk ut av bruk. Men eg ser ikkje noko her som gjev samsvar mellom dette og ei evt. haldning til "ukristelege" namn frå prestane si side. Alle dei ni prestane (eller truleg 8 + ei presteenkje) på Sunnmøre svara på spørsmåla i 1743, og dei svara stort sett at det var dei vanlege namna som var i bruk; og nemner nokre få som dei meiner er uvanlege andre stadar. (Det var eigentleg det det var spørsmål etter.)

 

Elles, til trådstarten: I 1743 hadde ordet "merkelig" ei nøytral tyding, ikkje negativt som i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vidar Stavem

Jeg har aldri i mitt liv hørt at noen navn er mer kristelige enn andre!

Det finnes bibelnavn,norrøne navn greske navn osv,men jeg tror ikke engang at de strenge haugianerne brydde seg om dette.

Er forresten Håkon et norrønt navn?Hva med Olav?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vidar Stavem

Kløner til her nå,men håper dere forstår forrige innlegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vidar Stavem

Kløner til her nå,men håper dere forstår forrige innlegg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Kan Mod ordne opp i rotet mitt? Det ble litt feil så det ser ut som mitt innlegg er Ertesvåg sitt!

Trykk på "Rediger" under aktuelt innlegg - da kan du redigere teksten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×