Gå til innhold
Arkivverket
Svein Arnolf Bjørndal

Navnet Harkild og forekomster (1600-tallet)

Recommended Posts

Svein Arnolf Bjørndal

Harkild/Harkel er et navn som ikke er nevnt i Norsk personnamnleksikon. Det nærmeste jeg finner er Harkjell, hvor det er henvisning til Hallkjell. Er Harkild og Harkjell samme navn?

 

Om Hallkjell står det at det var allment i middelalderen, mindre vanlig i etterreformatorisk tid. Navnet har hatt et klart tyngdepunkt på Sunnmøre, særlig Norddal, og har dessuten hatt en viss tradisjon i Vest-Agder. Om Harkjell står det at det er laget ved dissimilasjon av Hallkjell, og at navnet først er kjent fra Trøndelag ca. 1550, og har funnest bare spredt og sjeldent.

 

Jeg har kommet over navnet Harkild/Harkel 3 steder på 1600-tallet:

 

1) Harkild AndersenRokvam f. ca. 1623. Nevnes på Rokvam i Gausdal fra 1661. Opphav ukjent. Fra ham sees senere forekomster av navnet Harkild i Gausdal ut til å stamme.

 

2) Forekomst i Lom/Skjåk i et par skifter, muligens fra samme familie, siste halvpart av 1600-tallet.

 

3) Indre Nordmøre, også i et par skifter, muligens samme familie, siste halvpart av 1600-tallet.

 

I 1801 finnes det 5 personer ved navn Harkild/Harkel: 3 i Gausdal, 1 i Fåberg og 1 i Kornstad/Kvernes på Nordmøre. Formen Harchild/Harchel bæres på samme tid også av 5 personer, nemlig 1 i Lesja og 4 i Grytten (i dag en del av Rauma kommune i Romsdal). Rauma grenser bl.a. til nettopp Lesja og Skjåk.

 

Jeg har ikke sett på skifter for Romsdalen, men det kan se ut til at Harkild-navnet finnes omtrent de samme stedene i 1801 som på 1600-tallet, dvs. i Romsdal amt og i Gudbrandsdalen. Er det noen som kjenner til forekomster fra Sunnmøre, f.eks. Norddal, eller fra Vest-Agder på 1600-tallet, eller het de der fortsatt bare Hallkjell?

 

Det er nærliggende å anta at forekomsten i Lesja/Lom/Skjåk har sammenheng med navnebærerne i Romsdal eller indre Nordmøre på 1600-tallet. Det er også godt kjent fra rullene over ungt mannskap fra slutten av 1690-årene at mange romsdøler kom til Gausdal for å ta tjeneste, og noen ble også værende. Dette kan ha vært en type innflytting som har forekommet også tidligere på 1600-tallet, slik at også Harkild Andersen kan tenkes å ha sitt opphav et sted i Møre og Romsdal.

 

Noen som har synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Herkil/Harkil forekommer i Lardal i Vestfold på 1700-tallet. I 1801 har du Nils Herkilsen, 52 år, og Helvig Herkilsdatter, 59 år, på hhv Grini og Kongel i Lardal. Jeg har flere notater hjemme og rekker kanskje å sjekke i kveld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

I moderne skrivemåte bør vel navnet normaliseres til Herkjell. Fra Grenland på 1700-tallet har jeg i farta to forekomster:

 

Kirkebok for 0812 Gjerpen Mini 2 (1747-1795). Viede side 224. 29.10.1767: Axel Gundersen og Elen Herchilsdatter.

 

Kirkebok for 0805 Porsgrunn Mini 1 (Vestsida 1764-1814). Kronologisk liste side 90-91. 01.10.1780: confirmeret (2) Herchil Johannisen 19 aar.

 

Jeg har ikke sett det i bruk her tidligere, med mindre «Hercules» kan forståes som en latinisert form.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Om Hallkjell står det at det var allment i middelalderen, mindre vanlig i etterreformatorisk tid. Navnet har hatt et klart tyngdepunkt på Sunnmøre, særlig Norddal, og har dessuten hatt en viss tradisjon i Vest-Agder. Om Harkjell står det at det er laget ved dissimilasjon av Hallkjell, og at navnet først er kjent fra Trøndelag ca. 1550, og har funnest bare spredt og sjeldent.

 

Jeg har ikke sett på skifter for Romsdalen, men det kan se ut til at Harkild-navnet finnes omtrent de samme stedene i 1801 som på 1600-tallet, dvs. i Romsdal amt og i Gudbrandsdalen. Er det noen som kjenner til forekomster fra Sunnmøre, f.eks. Norddal, eller fra Vest-Agder på 1600-tallet, eller het de der fortsatt bare Hallkjell?

 

Noen som har synspunkter?

 

I denne debatten http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=88873 er det omtalt en Knut Harkildsen/Hallkjelsen. I skiftet i Romsdal fogderi skrives det så vidt jeg kan se Harkildsen, men i kildene for Sunnmøre på samme person brukes Hallkjeld.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det kan se ut som at navnet Harkjell er splittet opp i to varianter på tidlig 1700-tall og kanskje tidligere, nemlig som Harkild på Møre og i Gudbrandsdalen, og Herkild i Vestfold og Telemark. Jeg kan imidlertid ikke finne noen Herkild/Herchild i 1801, så navnet kan synes å ha dødd ut der innen den tid, hvis ikke det kom nye navnebærere til etter 1801?

 

Det er ellers interessant at samme person skrives Hallkjellsen på Sunnmøre og Harkildsen i Romsdalen. Det kan tyde på at skillet mellom de to navneformene har gått mellom Sunnmøre og Romsdal, og kan kanskje ytterligere bygge opp under hypotesen min om at navnebærerne i Gudbrandsdalen kan ha sitt opphav i Romsdalen et sted.

 

Med hensyn til normaliering, så kjente jo (den danske) øvrigheten til navnet Kjell, som på den tid skrives Kield o.l., og også Hallkjell, så det kan jo bety at navnebærerne faktisk kalte seg Harkel eller Harkil der navnet finnes, og ikke Harkjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Herkil/Harkil forekommer i Lardal i Vestfold på 1700-tallet. I 1801 har du Nils Herkilsen, 52 år, og Helvig Herkilsdatter, 59 år, på hhv Grini og Kongel i Lardal. Jeg har flere notater hjemme og rekker kanskje å sjekke i kveld.

 

Opphavet til navnet på "mine" kanter er Harckeld Sørensen, enkemann på Steinsholt-eie i Lardal ved skiftet etter kona Barbro Halvorsdatter i 1773. Navnet er i en annen sammenheng stavet Harkild.

 

Det var sju barn: Nils på Hvåra i Hvarnes, Nils i København i 1773 og på Grini i Lardal i 1801, Anders i Hvarnes i 1801, Eli gift med Aksel Gundersen i Gjerpen, Sønnev, Mari og Helvig på Kongel i Lardal i 1801.

 

Den ene av Leifs forekomster i Grenland skal altså kobles til "Lågendals-Harkil'ene". Det er nok grunn til å tro at Harkil Sørensen var innflytter til Lardal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Kirkebok for 0812 Gjerpen Mini 2 (1747-1795). Viede side 224. 29.10.1767: Axel Gundersen og Elen Herchilsdatter.

 

Hun var fra Lardal; se mitt svar kl. 22.02.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Opphavet til navnet på "mine" kanter er Harckeld Sørensen, enkemann på Steinsholt-eie i Lardal ved skiftet etter kona Barbro Halvorsdatter i 1773. Navnet er i en annen sammenheng stavet Harkild.

 

Det var sju barn: Nils på Hvåra i Hvarnes, Nils i København i 1773 og på Grini i Lardal i 1801, Anders i Hvarnes i 1801, Eli gift med Aksel Gundersen i Gjerpen, Sønnev, Mari og Helvig på Kongel i Lardal i 1801.

 

Den ene av Leifs forekomster i Grenland skal altså kobles til "Lågendals-Harkil'ene". Det er nok grunn til å tro at Harkil Sørensen var innflytter til Lardal.

 

Takk for det. Da vet vi at navneformen Harkil(d)/Harkel også var i bruk i Vestfold. Så kan man jo lure på om det fantes en selvstendig tradisjon for navnet i nærheten av Lardal, eller om Harkil Sørensen kom langveis fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Takk til Kristian for forbindelsen til Lardal for Ellen.

 

Når man vet hvordan for eksempel arbeid uttales «ærbe» i Grenland, forundrer det meg ikke at Harkjell/Harkild blir til Herchel på disse kanter.

 

Man skal ikke se bort fra at denne Harkjell kan ha kommet langveis fra. Jeg har selv en tippoldefar som gikk fra Romsdalen til Stavern. Det er egentlig forholdsvis grei vei over Lesja, Gudbrandsdalen, Toten, Hadeland og derfra sannsynligvis ned til Drammensvassdraget og videre gjennom Vestfold. Underveis giftet han seg i Stokke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Håkon Christiansen

"Om Harkjell står det at det er laget ved dissimilasjon av Hallkjell". Jeg går utifra at dette omfatter overgangen fra/til tykk l slik at resultatet Hall- / Har- er avhengig av den lokale dialekten (på samme måte som pt/ft (lukket lyd/åpen lyd), som i kaptein/kaftein)? Bare greit å få det avklart, siden ingen har nevnt det eksplisitt. Det var forresten nytt for meg at navnet Harkel på Rokvam i Gausdal kanskje har opphav i en annen del av landet... Hvordan havnet det i Gausdal?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

"Om Harkjell står det at det er laget ved dissimilasjon av Hallkjell". Jeg går utifra at dette omfatter overgangen fra/til tykk l slik at resultatet Hall- / Har- er avhengig av den lokale dialekten (på samme måte som pt/ft (lukket lyd/åpen lyd), som i kaptein/kaftein)? Bare greit å få det avklart, siden ingen har nevnt det eksplisitt. Det var forresten nytt for meg at navnet Harkel på Rokvam i Gausdal kanskje har opphav i en annen del av landet... Hvordan havnet det i Gausdal?

 

Jeg vet ikke mer om dissimilasjonen enn hva jeg har gjengitt fra Norsk personnamnleksikin, men kanskje andre kan svare på dette?

 

Når det gjelder Harkild Rokvams opphav, er min slutning at han kan ha kommet utenfra basert på Harkild-navnets sjeldenhet både i Gausdal og forsåvidt Gudbrandsdalen ellers. Romsdalen ser ut til å peke seg ut som et mulig opphav, både utfra nærheten til Lom/Skjåk/Lesja-området, der navnet også finnes, og fordi det allerede vites at romsdøler slo seg til i Gausdal (og temmelig sikkert ellers i Gudbrandsdalen også). Se også tema 41372 "Gamle veiforbindelser mellom Møre og Romsdal og Gudbrandsdalen fra det gamle forumet" http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/126853-41372-gamle-veiforbindelser-mellom-moere-og-romsdal-og-gudbrandsdalen/page__p__1037572__hl__41372__fromsearch__1#entry1037572 Harkild kan ha kommet vandrende fra Romsdalen over Lesja og ned til Gausdal, kanskje helst som tjenestegutt i utgangspunktet. Men den fulle og hele sannheten om Harkild Rokvams opphav får vi vel aldri, siden kildene før 1661 er heller skrinne.

 

Før Harkild Andersen kom til Rokvam, bodde Torkild (Mikkelsen) der. Han nevnes fra senest 1638, han er der også så sent som ved kvegskatten 1657. I et dokument fra omkring 1656 (funnet i avskrift i Kjeldeskriftavdelingen, RA), og som inntar handlinger fra 1655, ble det tatt opp beviser vedrørende bl.a. gården Lunde. Da kom Torkild Rokvam frem og sa at hans far hadde bodd på Lunde. Torkild er aldri oppført med patronymikon i dokumentet, men senere sies det at "Mikkel Rokvam som tilforne bodde på Lunde..." Han het nok derfor Torkild Mikkelsen. Torkilds far het trolig Mikkel Dagsen, og han bodde på Lunde ca. 40 år tidligere (omkr. 1615). Det var vel Mikkels far Dag Hovind i Fåberg som byttet gård med Moses Stub, som satt med Lunde, ca. 50 år før (omkr. 1605). Appelone Hågensdtr. Lunde hadde bodd der siden ca. 1620. Torkild var i 1645 gift, men jeg vet ikke om han hadde barn. Dag Mikkelsen Rokvam som nevnes i odelsskatten 1649/50, må være bror til Torkild.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Svein Arnolf Bjørndal.

Mulig at dette er gammelt nytt for deg men dette er de Harkield/Halkield jeg har funnet i en gjennomgang av skattelistene/matriklene mellom 1610 og 1700 for Romsdal otting:

Hole, matrikkel 1624, Engebret Halkieldsen.

Hole, odelsskatt 1633-44 Halkield

Hole leilendingskatt 1630-33 Halkield

Alnes, manntall 1701 Harkield Eriksen, f. ca 1678.

Eide, manntall 1664/66, Harkield Pedersen f. ca. 1644.

Stavem, manntall 1666, Ole Harkieldsen, 11år, far død ca 1656.

 

Det er ikke mulig å være sikker på om det er en eller to Halkield på Hole i perioden 1630-44.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Svein Arnolf Bjørndal.

Mulig at dette er gammelt nytt for deg men dette er de Harkield/Halkield jeg har funnet i en gjennomgang av skattelistene/matriklene mellom 1610 og 1700 for Romsdal otting:

Hole, matrikkel 1624, Engebret Halkieldsen.

Hole, odelsskatt 1633-44 Halkield

Hole leilendingskatt 1630-33 Halkield

Alnes, manntall 1701 Harkield Eriksen, f. ca 1678.

Eide, manntall 1664/66, Harkield Pedersen f. ca. 1644.

Stavem, manntall 1666, Ole Harkieldsen, 11år, far død ca 1656.

 

Det er ikke mulig å være sikker på om det er en eller to Halkield på Hole i perioden 1630-44.

 

Det er absolutt ikke gammelt nytt, så tusen takk! Det vil nok være en ide for meg å gå igjennom samtlige ottinger i Romsdalen på 1600-tallet for å kartlegge bruken av navnet. Kanskje kan jeg også slumpe til å finne noe om Harkild Andersen i 1645, siden han skulle være født så tidlig som ca. 1623. Men alderen kan selvfølgelig være noe for høyt satt i 1664/66.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Da har jeg gjennomgått samtlige ottinger i Romsdals len for koppskatten 1645. Den eneste Hallkjell/Harkjell jeg har funnet der da, var Halchield Stavem i Romsdal otting, vel far til Ole i 1666. Dessverre er ikke barn og tjenestefolk nevnt ved navn, som på Nordmøre, som gjør det vanskelig å vite hvor mange flere det ytterligere kan ha vært fra 16 år og oppover i lenet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olle Elm

Har försökt läsa hela diskussionen men möjligen kan jag ha missat något. I lexikon över urnordiska personnamn finner jag följande som jag hoppas kan läsas i bildfilen. Jag prövar ....

Vänligen,

Olle Elm

post-1223-0-74967900-1305407741_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Har försökt läsa hela diskussionen men möjligen kan jag ha missat något. I lexikon över urnordiska personnamn finner jag följande som jag hoppas kan läsas i bildfilen. Jag prövar ....

Vänligen,

Olle Elm

 

Det kunne vært interessant å vite hva det urnordiske navnet "Harkilaz" evt. gikk over til senere?

 

Så langt virker det på meg mest trolig at Harkild er en avledning av Harkjell, som igjen er en avledning av Hallkjell. Dette fordi samme person både kan omtales som Halkield(sen) og Harki(e)l(d)(sen).

 

Navnet Hallkjell skal iflg. "Norsk personnamnleksikon" komme av norrønt Hallkell, sammensatt av Hall "(flat) stein" og -kjell "offerkjel" eller "hjelm".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Supplering, Stavem.

Overså Stavem i oppsettet mitt, men Halkield betaler skatt fra bruket mellom 1633 og 1646.

 

Olav Bonesmo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Da har det altså vært minst 3 stykker i Romsdal otting ca. 1644, nemlig Hallkjell på Hole, Hallkjell på Stavem og den senere Harkjell Pedersen på Eide, som skulle ha vært f. ca. 1644.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd K. Stuvstad

Herkil/Harkil forekommer i Lardal i Vestfold på 1700-tallet. I 1801 har du Nils Herkilsen, 52 år, og Helvig Herkilsdatter, 59 år, på hhv Grini og Kongel i Lardal. Jeg har flere notater hjemme og rekker kanskje å sjekke i kveld.

 

Herkil navnet finnes også i Lardal/Sandsvær område på 1600-tallet.

I 1686 gifter Karen Herkilsdtr. seg i Sandsvær med soldat Torbjørn Jonsen.

 

 

Det er også flere forekomster av Hallkjell i Numedal i perioden 1500-1800. Mest vanlig i Uvdal, men finnes også lenger sør som f.eks Kittil Halkjellsen Moen (se blant annet DN XII nr.601)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Takk! Da har vi fått avklart at det finnes et område på Østlandet hvor navnet Hallkjell har vært i bruk lenge også. Jeg stammer faktisk selv fra Kittil Hallkjellsen Moen, men i ættleggen som Reidar Halvorsen Omli kom med på tinget i Sigdal 20/9 1670, er vel patronymet forvansket til "Hallkindsen" eller noe sånt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olle Elm

När jag lade in mitt inlägg igår, var det för att jag inte finner det här diskuterade namnet i Nordiskt runnamnslexikon. Lägger här in vad det står om den aktuella efterleden. (Se bilaga)

Blir nyfikeln på när namnet började stavas Kjell och liknande hos er; I Sverige har Otterbjörk ett belägg av själva namnet Kjell (yngre form av Kettil) först 1548. Samme författare uppger också att namnet Kjeld var allmänt i Danmark efter en biskop av Viborg död 1150, helgonförklarad 1188.

Vänligen,

Olle

post-1223-0-20830000-1305463138_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Om navet Kjetil (Kittil, Kittel m.fl.) står det i "Norsk personnamnleksikon at det kommer av norrønt Ketill, og at det var det mest brukte navnet blant landnåmsmennene på Island ca. 900. Formen Kjell finnes i Norge fra 1400-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anfinn Bernaas

Så langt virker det på meg mest trolig at Harkild er en avledning av Harkjell, som igjen er en avledning av Hallkjell. Dette fordi samme person både kan omtales som Halkield(sen) og Harki(e)l(d)(sen).

 

Eg vil driste meg til å seie at Harkild ikkje er eit eige namn, men berre skriveform av det som munnleg blei uttala som Harkjell, moglegvis visse stader Harkjill. Parallellen finn ein i Torkild som er ei danskprega skriveform for moderne norsk Torkjell. Alle mine Torkjell-ar frå det indre av Søraustlandet heilt fram i mot vår tid, er i kyrkjebøkene skrivne Torkild, så langt eg kan hugse. Torkjellsbøen i Tinn er i eldre kjelder skrive Torkildsbøen, men den munnlege forma blant bygdefolket er Torkjellsbøen, og har neppe vore noko anna i århundra som ligg bak oss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olle Elm

Felaktigt inlägg. Beklagar.

Vänligen,

Olle

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hans Petter Engh

Jeg har også observert navnet Harkel i Gausdal i Skibskaptein hans Kraabøls optegnelser om Slegter og gaarder i Gausdal.

På side 3 under gården Lium fremkommer at Harkel var en av fire sønner av Ole Andersen på Lium.

Harkel forlangede Kiersti Torstensdatter Fougner, men fik afslagmed saadan Billighet, at han overlod henne Gaarden Lium imod at hun indgik for den Gjeld som heftet paa Gaarden og gav Harkel og broren Niels Lium en vis Føderaad.

Kiersti var min anmoder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.