Navnet Harkild og forekomster (1600-tallet)

[Svein Arnolf Bjørndal]

Harkel var en av fire sønner av Ole Andersen på Lium.

 

Ja, det er samme slekten. Ole Andersen fra Nordre Reistad (ca. 1687-1777)gift 8/7 1721 med Marit Pedersdtr. Nørstevold (ca. 1686-1774). Han var da sersjant. Han fikk 1 barn med henne utenfor ekteskap i 1714, Anders. I 1722 døpte de Peder. Da var bl.a. Anne Kleve fadder. 8/1 1722 fikk Ole Andersen Reistad gården Sønstehage som brukelig pant mot 140 rdl. i 10 år frem til 1732, av Torger Nilsen Dalsholen. Pantebrevet tinglyst 14/2 1722. Gården brente ned for ham allerede ett år etter, og han ble erstatningspliktig etter en rettssak med Torger Holen i 1732. 13/2 1730 ble tinglyst Ole Andersen Sønstehages skjøte på gården Nordre Kalstad, dat. Lium 8/11 1729. Det kan se ut til at han allerede da var på Lium, og i hvert fall fra 1732, da han fikk skjøte dat. 9/8 1732.

 

Oles foreldre var Anders Harkildsen (ca. 1651-1712), fra Rokvam, på Nordre Reistad fra ca. 1679/80. Han var gift med enken Marit Jacobsdatter Nordre Reistad (ca. 1643-1728) fra Stene. Hun var gift 1) med Ole Pedersen Nordre Reistad (ca. 1633-ca. 1677).

[Grete Singstad]

I debatten her på DA om Utrydding av ukristelige navn har Ivar S. Ertesvåg lagt ut link til en navnestatistikk han gjorde for Pengeskatten 1603 på Sunnmøre. Der finnes to Halkield og to Haldkield.

Namnestatistikk frå skattelista 1603 ("Pengeskatten") for Sunnmøre.

[Svein Arnolf Bjørndal]

I debatten her på DA om Utrydding av ukristelige navn har Ivar S. Ertesvåg lagt ut link til en navnestatistikk han gjorde for Pengeskatten 1603 på Sunnmøre. Der finnes to Halkield og to Haldkield.

Namnestatistikk frå skattelista 1603 ("Pengeskatten") for Sunnmøre.

 

Jeg har nå gått igjennom koppskatten 1645 for Sunnmøre også, og de eneste forekomster av navnet Hallkjell (Halkield/Haldkield) er tilsynelatende i Dale skiprede, i dagens Norddal. Det er på gårdene Grande, Vinje, Hole og Ringstad. (Det vanlige forbehold at mange ikke nevnes med fornavn).Var det i Dale de var også i 1603? Dale skiprede er interessant nok grensende til Romsdal otting, så Hallkjell-navnet i disse to områdene har trolig sammenheng med hverandre.

 

I #5 mente jeg å kunne fastslå at det tilsynelatende var en Hallkjell-tradison på Sunnmøre og en Harkjell-tradisjon i Romsdalen. Etter #12 og 13 er jeg ikke lenger så sikker på det, for i 1645 og tidligere synes navnene å skrives "Halkield/Haldkield" begge steder. Enten er r-tradisjonen i Romsdalen en senere tradisjon utover på 1600-tallet, eller skriverne har blitt flinkere til å differensiere etter hvert ut fra uttalen. Men i og med at Norddal og Rauma er nabodistrikter, kan man ikke dermed sikkert slå fast at de spredte forekomstene av navnet Harkild på Nordmøre og i Gudbrandsdalen nødvendigvis må komme fra Romsdalen, selv om r-tradisjonen kan tale for det, sammen med det faktum at det ut fra rullene rundt 1700 synes å ha vært flere romsdøler i Gausdal enn sunnmøringer.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kunne man greit komme seg fra Norddal til Gudbrandsdalen på 1600-tallet? Jeg ser av kartet til Wangensteen fra 1762 http://wangensteen.net/Kart1/Wangensteen%20kart%20del%202.pdf at det da gikk vei over Lesja til Grytten (Rauma), men ingen vei fra Skjåk og vestover. Derimot er det tegnet inn en vei fra Einbu i Lesja og sør-vestover. Kartet går ikke så veldig langt vest, så det er vanskelig å si hvor den ender, men på et moderne kart går det en liten fjellvei gjennom Brøstdalen. Derfra er det turistforeningsstier som på den ene siden går via Ulvådalen og Muldalen ned til Muldal ved Tafjorden, på den annen side en sti som går via Pyttbudalen og Øvre Reindalen. Herfra kan man gå både over til Muldalen og ned til Tafjord. Disse stiene kan ha fulgt gamle stier/rideveier fra gammelt, der topografien gjør det mest hensiktsmessig å ta seg frem.

 

En enda greiere vei har kanskje vært fra Norddal via Valldalen, Meiadalen og Isterdalen ned til Grytten, selv om det er fælt bratt siste stykket.

[Ivar S. Ertesvåg]

Dei fire Hal(d)kield-ane i 1603 høyrde heime i Geiranger (Hole og Gjørvad), Stranda (Røyr) og Ørsta (Myklebust); http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/skatt1603.htm

 

I leidangslista frå 1607 http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/leidang1607.html

er alle fire kalla Halckild. I tillegg er det ein i Norddal (Hesthaug) og ein i Sande (Voren).

Det er også ein Oluff Halckeldsenn Flidall (Flydal, Geiranger) i landskyldlista og i bygsellista.

 

Det er vel verd å nemne at ein av gardane som vart sentrum i Volda heiter Halkjellsvik....

 

I 1743 svara prestane på spørsmål om m.a. personnamn som ikkje var vanlege overalt (".. som ere ey andensteds og overalt almindelige"). Soknepresten i Norddal (m. anneksa Sunnylven og Geiranger) svarar "De særdeles nafne, som her forekommer, men sielden bruges paa andre stæder i landet, fornemmelig i andre stifter, ere disse efterfølgende. Mandsnafne: Askield, Bodva, Dafin, Gammel, uden tvivl af Gamaliel, Harkield, Salve, Serqver, Sevald, Sylfest, af det latinske Sylvester, Tormod, Viel, muelig abbrevieret af Wilhelm. Qvindenafne; ...." ("Norge i 1743", b.5)

 

Namna han nemner er kjende frå andre sokn på Sunnmøre, så "her" må vere noko meir enn Norddal.

 

Det var vegar over fjellet mellom Geiranger og Skjåk/Ottadalen, Norddal (Herdalen) og Skjåk/Lom, Tafjord og Ottadalen, Valldal og Lesja m.m. Mellom Sunnmøre og Romsdal var det mange vegar. (Standal: "Vegar før vegar var - II - Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal", Volda 1996)

[Finn Gunnar Oldervik]

Sjå m.a. innlegg nr. 1 og 3 i denne debatten om Ingeborg Skunda (Rike-Torstein). http://forum.arkivve...__1#entry986304

[Svein Arnolf Bjørndal]

Takk til Ivar og Finn for innspill. Navnet Hallkell/Harkjell var vel antagelig såpass lite brukt, alt i alt, at man må nøye seg med å si at det hadde sitt kjerneområde i denne delen av landet på Sunnmøre, kanskje spesielt Norddal og i Romsdalen, særlig Rauma.

 

Når det gjelder Standals bøker, har jeg visst tidligere forsøkt å få tak i dem, uten hell. Men fint å få kortversjonen av innholdet!

[Per T.]

Kanskje ikke så relevant, men navnene er også representert i Vest-Agder: Et søk på det jeg har lagret på min PC gir treff på Hallkjell og Halkild i Audnedalen og nabodaler på 1600 og 1700-tallet og senere. En Harkjell i Holum født 1850. En Harkje i Mandal født på 1600-tallet.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Kanskje ikke så relevant, men navnene er også representert i Vest-Agder: Et søk på det jeg har lagret på min PC gir treff på Hallkjell og Halkild i Audnedalen og nabodaler på 1600 og 1700-tallet og senere. En Harkjell i Holum født 1850. En Harkje i Mandal født på 1600-tallet.

 

Joda, det er relevant. I #1 siterer jeg Norsk personnamnleksikon på at navnet Hallkjell hadde "en viss tradisjon" i Vest-Agder. På det du skriver skjønner jeg at formen Harkjell også ble benyttet der.

[Anfinn Bernaas]

Nore-Uvdal i forn og nye, del II, band III, side 1574, garden Kjemhus: Eit dokument frå 1488 nemner Arne Halkjellsson