Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Tyske marine-fartøyer i Geiranger 1911

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Hva gjorde disse tyske marine-fartøyene i Geiranger i 1911, ser det er to døde tyske matroser innført i

kirkebok fra 1911, nr. 3 og 4.

 

Var kartleggingen av norske fjorder allerede i gang?

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6452&idx_id=6452&uid=ny&idx_side=-54

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10041101212055.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stig Nyberg

Fartøyene fulgte kanskje keiser Wilhelm II på hans vanlige sommerreiser i norske fjorder?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Fartøyene fulgte kanskje keiser Wilhelm II på hans vanlige sommerreiser i norske fjorder?

Det er sikkert mye mulig ja, han hadde sikkert med seg eskorte? Så takk til Stig!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigrun Knutrud

I vår familie har vi et sigarskrin med inskripsjonen "23. Juli 1910. Aus Dankbarheit" med et følgebrev dat. Hamburg 19.aug.1910, til Hr. Hole (= Kristian Hole = Johan Kristian Laurits Holebak). Dette viser at han og hr. Ekornæs har funnet liket av undertegnede Dr. Harders sønn, sammen med en av de tyske fenrikker, og de kommanderende på "Blücher" er nevnt.

Jeg har oppfattet det slik at dette var i forbindelse med keiser Wilhelms besøk i Geirangerfjorden, og at denne sønnen hadde falt i ei elv. Så langt har jeg ikke fulgt historien videre- og dette er jo året før de forannevnte dødsfallene. Det stod kanskje noe om disse ulykkene i avisene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

I vår familie har vi et sigarskrin med inskripsjonen "23. Juli 1910. Aus Dankbarheit" med et følgebrev dat. Hamburg 19.aug.1910, til Hr. Hole (= Kristian Hole = Johan Kristian Laurits Holebak). Dette viser at han og hr. Ekornæs har funnet liket av undertegnede Dr. Harders sønn, sammen med en av de tyske fenrikker, og de kommanderende på "Blücher" er nevnt.

Jeg har oppfattet det slik at dette var i forbindelse med keiser Wilhelms besøk i Geirangerfjorden, og at denne sønnen hadde falt i ei elv. Så langt har jeg ikke fulgt historien videre- og dette er jo året før de forannevnte dødsfallene. Det stod kanskje noe om disse ulykkene i avisene?

 

Det var et artig klenodium å ha i eie i familien, Sigrun!

 

Og det er nok sikkert i forbindelse med keiser Wilhelm`s besøk i de norske fjordene at de tyske marinefartøyene er på besøk, ser at keiseren bl.a. besøkte Molde i juli-august 1911 og da gjorde de sikkert avstikkere?

Men leser også at den tyske marine tester ut trådløs radioforbindelse i norske kyststrøk og fjorder, så det kan vel hende de "gjør to, eller fler ting på èn gang"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Det var et artig klenodium å ha i eie i familien, Sigrun!

 

Og det er nok sikkert i forbindelse med keiser Wilhelm`s besøk i de norske fjordene at de tyske marinefartøyene er på besøk, ser at keiseren bl.a. besøkte Molde i juli-august 1911 og da gjorde de sikkert avstikkere?

Men leser også at den tyske marine tester ut trådløs radioforbindelse i norske kyststrøk og fjorder, så det kan vel hende de "gjør to, eller fler ting på èn gang"?

 

Fra Wikipedia:

Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før første verdenskrig reiste han hver sommer på tokt med keiseryachten «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Da Ålesund brant ned i 1904 var keiseren i nærheten. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen. I 1913 ga han stedet Vangsnes ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten Fridtjof den frøkne. Vilhelm II var romantisk fascinert av vikingtiden.

 

Keiser Wilhelm har fått en gate kalla opp etter seg i Ålesund bl.a. Og var ellers også sett spor etter seg.

Men at den tyske marine som fulgte med benyttet anledningen til å kartlegge norsk teritorium må en vel være noe naiv for ikke å være enig i.

 

Om keiserlosen:

 

http://www.raseri.nu/Templates/Artikler/2008/januar/Keiserlosen%20Del%202.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Dødsfall nr. 5 på denne kirkeboksida hadde nok sammenheng med Keiser Wilhelm II reise i Norge i august 1911, vedkommende var sannsynligvis i Norge for å likvidere keiseren på hans feriereise i Norge?

Leser i et tidsskrift at 3 personer med tysk pass ble funnet skutt på Olsens Hotell i Leikanger, og som tilhørte den samme serbiske organisasjonen som Gavrilo Princip (mannen som seinere avfyrte skuddene i Sarajevo, og som utløste 1. verdenskrig).

Ser at det samtidig var krise mellom Frankrike og Tyskland om Marokko, så det ser ut som det var spenning i luften på denne tiden!

Så det er nok ikke rart keiseren hadde med seg deler av marinen!

 

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6910&idx_id=6910&uid=ny&idx_side=-158

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070115340362.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Så spennende! Ante ikke at representanter for Den sorte hånd hadde vært i Norge - var det ikke noe slikt de het?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Dei tyske marinefartøya som er nemnde her, "Roon" og "Lothringen" såg ut på lag som det norske panserskipet "Norge", men mykje større. Slagskipet "Lothringen" hadde tre skorsteinar og panserkryssaren "Roon" hadde 4.

 

"Lothringen", ferdigbygt 1906, var eit av dei 5 skipa i Braunschweig-klassen, hadde eit deplasement på 13.200 tonn, 743 manns besetning, lengde over alt 430 fot, trippel-ekspansjons dampmaskin på 16.000 hk, og gjorde 18 knop. 3 propellere.

 

 

"Roon" ferdig 1903, deplasement 9050 tonn, besetning 557 mann, lengde i vasslina 403 fot, 3 stk. vertikale trippel-ekspansjons dampmaskiner, 3 propellere, 19.000 hk, 21 knop.

 

Desse skipa var tungt bestykka: "Roon" hadde 4 stk. 8,2", 10 stk. 6" kanoner, og 14 stk. 24 punds og 4 maskinkanoner, dessutan 4 stk. undervanns torpedorør.

 

 

Kjelde: Jane's Fighting Ships of World War I, 1919, London 1990.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Dei tyske marinefartøya som er nemnde her, "Roon" og "Lothringen" såg ut på lag som det norske panserskipet "Norge", men mykje større. Slagskipet "Lothringen" hadde tre skorsteinar og panserkryssaren "Roon" hadde 4.

 

"Lothringen", ferdigbygt 1906, var eit av dei 5 skipa i Braunschweig-klassen, hadde eit deplasement på 13.200 tonn, 743 manns besetning, lengde over alt 430 fot, trippel-ekspansjons dampmaskin på 16.000 hk, og gjorde 18 knop. 3 propellere.

 

 

"Roon" ferdig 1903, deplasement 9050 tonn, besetning 557 mann, lengde i vasslina 403 fot, 3 stk. vertikale trippel-ekspansjons dampmaskiner, 3 propellere, 19.000 hk, 21 knop.

 

Desse skipa var tungt bestykka: "Roon" hadde 4 stk. 8,2", 10 stk. 6" kanoner, og 14 stk. 24 punds og 4 maskinkanoner, dessutan 4 stk. undervanns torpedorør.

 

 

Kjelde: Jane's Fighting Ships of World War I, 1919, London 1990.

 

Da var dette tydeligvis solide saker og ikke noen smågutter til skip på den tiden, og viser at tyskerne var kommet langt i utviklingen av krigsmaskineri?

 

Ser ut som keiseren ikke var helt tilfreds med utviklingen i Norge på et tidspunkt også:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article792498.ece

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Så spennende! Ante ikke at representanter for Den sorte hånd hadde vært i Norge - var det ikke noe slikt de het?

 

Ja kanskje Sogn kunne blitt sentrum for dramatiske begivenheter i stedet for Sarajevo?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Fra Wikipedia:

Vilhelm II var begeistret for Norge og norsk natur og i tiden før første verdenskrig reiste han hver sommer på tokt med keiseryachten «Hohenzollern» til Vestlandet og de vestlandske fjordene. Da Ålesund brant ned i 1904 var keiseren i nærheten. Han organiserte hjelp og donerte store summer til gjenoppbyggingen. I 1913 ga han stedet Vangsnes ved Sognefjorden en kjempestatue av vikinghelten Fridtjof den frøkne. Vilhelm II var romantisk fascinert av vikingtiden.

 

Keiser Wilhelm har fått en gate kalla opp etter seg i Ålesund bl.a. Og var ellers også sett spor etter seg.

Men at den tyske marine som fulgte med benyttet anledningen til å kartlegge norsk teritorium må en vel være noe naiv for ikke å være enig i.

 

Om keiserlosen:

 

http://www.raseri.nu/Templates/Artikler/2008/januar/Keiserlosen%20Del%202.html

 

Ja etter å ha sett nøyaktige tyske kart fra krigens dager tror jeg ikke kartleggingen av norsk territorium har skjedd i siste liten før 1940?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Da var dette tydeligvis solide saker og ikke noen smågutter til skip på den tiden, og viser at tyskerne var kommet langt i utviklingen av krigsmaskineri?

 

Ser ut som keiseren ikke var helt tilfreds med utviklingen i Norge på et tidspunkt også:

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article792498.ece

 

Og der fikk vi også grunnen til at vi ikke er svensker :) :

- Det skyldes det høye konsum av svensk punsj, som gjør folkene daffe og plumpe, skrev keiseren i sin dagbok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anett Ytre-Eide

Ja kanskje Sogn kunne blitt sentrum for dramatiske begivenheter i stedet for Sarajevo?

 

Det var det jeg også tenkte...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

I Firdaposten er der ein spalte om kva avisa skreiv for 100 år sidan. No 14. juni, står om Nordre Bergenhus Amtstidende 10. og 14. juni 1911:

 

Fem krigsskibe

 

Følgende tyske krigsskibe: Yorck, Roon, Lübeck, Berlin og Stettin vil fra 4. til 10. august besøge Nordfjord. Lodserne er beordret at møte NV av Sændingerne hvorfra gaaes ind Frøisjøen til Nordfjord. Retur samme vei.

 

"Yorck" og "Roon" var av same klasse, "armoured cruisers" med eit deplasement på 9.050 tonn og eit mannskap på 557. 4 skorsteinar.

 

"Stettin" var ein "lett kryssar", bygd 1907, 3.550 tonns deplasement, og eit mannskap på 328 i fredstid. 3 skorsteinar.

 

"Lübeck" (1904) og "Berlin" (1903) var òg lette kryssarar av same klasse, 3.250 tonns deplasement og eit mannskap på 303 mann. 3 skorsteinar.

 

 

Talet på skorsteinar skriv eg fordi det kan vere lettare å identifisere skipa i tilfelle nokon skulle ha bilete av desse fartøya. Kjelde: Jane's Fighting Ships, 1919.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

I Firdaposten er der ein spalte om kva avisa skreiv for 100 år sidan. No 14. juni, står om Nordre Bergenhus Amtstidende 10. og 14. juni 1911:

 

Fem krigsskibe

 

Følgende tyske krigsskibe: Yorck, Roon, Lübeck, Berlin og Stettin vil fra 4. til 10. august besøge Nordfjord. Lodserne er beordret at møte NV av Sændingerne hvorfra gaaes ind Frøisjøen til Nordfjord. Retur samme vei.

 

"Yorck" og "Roon" var av same klasse, "armoured cruisers" med eit deplasement på 9.050 tonn og eit mannskap på 557. 4 skorsteinar.

 

"Stettin" var ein "lett kryssar", bygd 1907, 3.550 tonns deplasement, og eit mannskap på 328 i fredstid. 3 skorsteinar.

 

"Lübeck" (1904) og "Berlin" (1903) var òg lette kryssarar av same klasse, 3.250 tonns deplasement og eit mannskap på 303 mann. 3 skorsteinar.

 

 

Talet på skorsteinar skriv eg fordi det kan vere lettare å identifisere skipa i tilfelle nokon skulle ha bilete av desse fartøya. Kjelde: Jane's Fighting Ships, 1919.

 

Interessant dette Gunnar!

 

Ja da var det en viss trafikk av tyske krigsskip i fjordene, og hadde vel sammenheng med keiserbesøkene om somrene, det er så, men for å filosofere litt lenger så må en vel også kunne kalle det en fremmed makt på norsk territorium med en såpass styrke, selv om de sikkert var her med fredelige hensikter?

5 slike krigsskip er ikke akkurat noen liten styrke!

 

Fint at du legger inn disse opplysningene om skorsteiner Gunnar, det kan fort ligge bilder rundt omkring som uforvarende har fått med seg noen av disse skipene i bakgrunnen og bilder ellers også :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigrun Knutrud

Ut fra det brevet som jeg nevnte i innlegg #4 kan det jo tyde på at Keiser Wilhelm hadde militær eskorte på sine reiser. Vår assosiasjon til skipet "Blücher" knyttes vel til starten på 2. verdenskrig her i Norge, men det har tydeligvis vært flere skip med samme navn. "Blücher" som var i Geirangerfjorden i 1910 ser ut til å ha vært SMS "Blücher" fra 1908 som ble senket 1.verdenskrig i slaget ved Doggerbank i 1915.

http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABBl%C3%BCcher%C2%BB

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Det står respekt av storleiken til "Blücher" òg, med eit deplasemant på 15.500 tonn, omlag 4 gonger så stort som det største norske orlogsfartøyet. 847 manns besetning, lengde over alt 493 fot, 3 stk. vertikale inverte trippelekspansjons dampmaskiner som ytte 32.000 hk. og gjorde 26.4 knop på prøveturen, 3 propellerar, 2 skorsteinar. Totalkostnad i 1909, 1.349.000 pund sterling. "She was a successful ship in all respects". Senka i slaget ved Doggerbank 24. februar 1915.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Takk til Sigrun og Gunnar for nye interessante innlegg! Ja, ingen smågutter til marinefartøyer keiseren ble eskortert av, men han var vel regnet som verdens mekigste mann på denne tiden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Ja, han var vel både mektig og stormannsgal, men han tapte krigen han startet, og ble landsforvist i 1918. Men stamtavla er jo imponerende, se vedlagte lenke

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Keiser_Wilhelm_II

 

Undres om keiseren innerst inne siklet litt på dette landet med fjordene som han var så betatt av?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Han hadde nok forlest seg på vikingtidens store helter og så på nordmennene som deres etterkommere. En som var barn da keiseren var i selskap hos sin venn, konsul Mohr, på hans gods 'Stupet' i Bergen, pleide å fortelle ... 'og så klappet han oss små børn på hodet og utbrøt; wunderschöne Kinder' .......

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Han hadde nok forlest seg på vikingtidens store helter og så på nordmennene som deres etterkommere. En som var barn da keiseren var i selskap hos sin venn, konsul Mohr, på hans gods 'Stupet' i Bergen, pleide å fortelle ... 'og så klappet han oss små børn på hodet og utbrøt; wunderschöne Kinder' .......

 

Ja det var vel slik det var at han var "fan" av de gamle vikingene :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Lørdagsmagasinet i Dagbladet 21.1.12 har en svært interessant reportasje om krysseren Deutschland`s besøk med Hitler ombord i Sognefjorden og Hardangerfjorden i april 1934.

Marinesjefen på den tid (1934), Erich Raeder, var også med på keiser Wilhelm`s yacht Hohenzollern`s besøk i norske fjorder, så han var nok en kjent mann i de norske fjordene.

 

Ser at los Hummulsund i Hardangerfjorden hadde et hjertesukk over at det "inkje var poteter" til den antagelig litt spartanske middagen med <<småpølser, litt svart brød og litt suppe>> han fikk servert før han gikk i land etter los-oppdraget.

 

Jaja, kanskje starten og deler av planene for 2. verdenskrig ble planlagt i de norske fjordene i 1934?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kurt Østbye

Kartlegging, er det ord som kommer i hu'. De tyske førkrigskartene av norsk kystfarvann har jo vært bedre enn Kystkartverkets, helt opp til våre dager. (Det sier kanskje mer om Kystkartverkets prestasjoner enn noe annet :))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.