Gå til innhold
Arkivverket
Leif Erik Nilsen

Jon Stenødegård, Vestnes, Møre og Romsdal

Recommended Posts

Leif Erik Nilsen

Vi hadde i 2010 en runde om Iver Jonsen på Remkall i Midsund, Møre og Romsdal, og hans opphav. Et interessant skifte fra Vestnes var det etter Inger Larsdtr. Hun etterlot seg bl.a. mannen Jon Iversen. Siden en mulig bror av Iver Jonsen, Lars Jonsen Viken, kom fra Stenødegården, ble Jon Stenødegården ansett som en mulig far av Lars og Iver. Denne Jon døde i 1737, og han var å finne både i tellingen fra 1701 og i militære ruller. Det var aldri oppgitt noe patronymikon på ham. Nå ser jeg i matrikkelprotokollen for 1724 at det er to Joen'er på Stenødegården, og den ene av dem heter Joen Iversen (den andre er Joen Knudsen)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Vi hadde i 2010 en runde om Iver Jonsen på Remkall i Midsund, Møre og Romsdal, og hans opphav. Et interessant skifte fra Vestnes var det etter Inger Larsdtr. Hun etterlot seg bl.a. mannen Jon Iversen. Siden en mulig bror av Iver Jonsen, Lars Jonsen Viken, kom fra Stenødegården, ble Jon Stenødegården ansett som en mulig far av Lars og Iver. Denne Jon døde i 1737, og han var å finne både i tellingen fra 1701 og i militære ruller. Det var aldri oppgitt noe patronymikon på ham. Nå ser jeg i matrikkelprotokollen for 1724 at det er to Joen'er på Stenødegården, og den ene av dem heter Joen Iversen (den andre er Joen Knudsen)!

 

En stor takk til Leif Erik både for å ha oppdaget feil i bygdeboka som ga så mange av oss et feilaktig slektstre og for også med stor sannsynlighet å ha funne frem til opphavet til Iver Jonsen som ikke fikk sin rettmessige plass i Midsund I. Viktig slektshistorisk dokumentasjon om en person med stor etterslekt både i Romsdal og på Nordmøre. Stor etterslekt har dattera Anne som kom til Hagset (min slekt) og ikke minst sønnen Torstein som kom til Veidholmen og hadde hele 14 (!) barn etter seg i følge bygdeboka.

 

Når en nå har funnet Jon med patronymikon på Stenødegård så er i alle fall jeg overbevist om at dette er far til Iver Jonsen på Remkall og at mora er Inger Larsdatter slik også oppkallinger av barn tilsier.

 

Prøvde å se litt på manntalla fra 1664-1666 for å finne spor etter Iver på Stenødegård, men sliter med skriftsspråket. Men faren Iver eller Jon behøver jo ikke være fødd på Stenødegård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Litt om Karen Danielsdatter, kona til Iver Jonsen i hennes andre ekteskap. Dette blir kanskje litt på siden men jeg synes det hører med her.

(opplysninger fra Midsund I)

En må vel også her stille spørsmål om det er den samme Karen Danielsdatter som er gift første gang ca 1710 og som får sitt siste barn ca 1750.

 

Om vi sier at Karen første gang var gift svært ungt ca 17 år og setter fødselsår til ca 1693 så ville ho da være ca 57 år i 1750!

 

Lurer på om Hanibal Nilsen fra Eik (Vatne)i det hele tatt var gift med Karen og at det var andre årsaker enn ekteskap med dattera på garden som gjorde han til bruker på Remkall fra 1710 og utover ("Bygsla bruket i 1710"). En mulighet kan det selvsagt også være at Karen først ble gift med Hanibal på et langt senere tidspunkt enn hva bygdebokforfatteren antyder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Prøvde å se litt på manntalla fra 1664-1666 for å finne spor etter Iver på Stenødegård, men sliter med skriftsspråket. Men faren Iver eller Jon behøver jo ikke være fødd på Stenødegård.

Det er tre oppsittere på Stenerøgård (Stenødegård) i 1664, ifølge fogdenes og sorenskrivernes manntall: Gulich, 50 år, Iffuer, 44, og Oluff, 30. Det er også en tjenestedreng der, og jeg leser navnet som Ole Iffrs., 30. I sokneprestens manntall for 1664 er oppsitterne navngitt som Gulich Aschildsen, 50, Iffuer Ingebredtsen, 47, og Ole Pedersen (tror jeg), 33. Tjenestedreng er Ole Iffuersen, 30. I 1666 finnes det ingen navn under Stenerøgård.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Jeg har begynt å se litt på lensregnskapene. Foreløpig er 1661 det eneste året jeg har funnet Stenerøgård. Da er det de samme tre oppsitterne, Gulich, Iffuer og Olle. Det er interessant å legge merke til at det er en Ingebredt på Viken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Jeg ser nå at det også i 1664 er en Ingebredt på Viken, med etternavn Siffuersen, og han er 40 år. Så han kan i alle fall ikke være Ivers far.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Jeg har bladd i lensregnskapene (kontribusjon jonsok og mikkelsmesse) for flere år, men jeg kan fortsatt ikke finne Stenødegård (Stenerøgård) tidligere enn 1661.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Jeg har bladd i lensregnskapene (kontribusjon jonsok og mikkelsmesse) for flere år, men jeg kan fortsatt ikke finne Stenødegård (Stenerøgård) tidligere enn 1661.

 

En mulighet kan være at Stenødegård som så mange andre garder i Vestnes kom under Hanibal Sehested sitt Vestnesgods 1648-1657.

Sitat fra Bygdebok for Gjelstengarden:

 

Men so går garden med sine skattar og avgifter inn under Hr. Statholderen, Hanibal Sehestad og hans reknskapsbøker skal være bortkomne. Jens Gjelsten vert no, som alle Vestnesgodsleilendingene i Vestnesområdet, <<Her. Statsholders fri Ugedagsbonde>>.

 

Ser også at Viken i følge bygdebok for Skorgen ble lagt under Vestnesgodset og mangler regnskap for denne perioden. Ser der er snakk om "koppskatten" i 1645 og "seksdalerskatten" i 1647. Men er nevnt ved "Konssumpsjonsskatten" 1657 og da burde jo også Stenødegård vært med.

Ser Rekdal har mange referanser til militærarkiva på Vestnesinger for denne perioden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Jeg har nå funnet Stenødegård i 1647 og 1648. Det finnes en Oluff og en Peder på gården. 1647-regnskapet er vel det samme som også finnes i trykt utgave.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Det ser ut som om gården bare kalles Ødegård i regnskapene før og etter 1647/48. Jeg har foreløpig funnet Peder og Ole Ødegård i 1645, 1646 og 1649, i 1645 nevnes også Oles hustru.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Det finnes jo også et skattemanntall fra 1681 som er skrevet av og lagt ut på nettet. Her står det om personer fra Stenødegård:

 

"Anne Pedersd. Stenødegård er gammel og skrøpelig enke. Ingeborg Lassesd. ibid. er gammel og utslepet. Ole Pers. ibid. er selv sterk men har en skrøpelig kvinne og små barn."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Erik Nilsen

Noen tilleggsopplysninger om Jon Iversen Stenødegård: I 1702 utnevnes han til lagrettesmann i Vestnes otting for 1704 (se rundt midten på fol. 67a). Han opptrer som lagrettesmann ved tre anledninger, så vidt jeg kan se; på vår- og sommertinget i 1704, og ved en rettssak på Gjermundnes i 1705. I den siste saken kalles han bare Joen Iversøn Ødegaard - og Knud Olsøn Stener Ødegaard er også med i retten - men jeg antar det er samme mann.

 

Jeg ser ellers at den Iffuer (Iver) som er på Stenødegård i 1664, finnes igjen i regnskap over leilendingsskatt fram til og med 1671.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.