Daniel Augustinussen Halse død ca. 1658

[Odd Roar Aalborg]

Sønnene Ole og Isak er jo av første ekteskap. Kanskje en av dem har navn etter sin morfar?

 

En detaljopplysning:

 

Halsaboka I s. 276 antar at Gjertrud Henriksd. kan være en søster av Hans Henriksen Strøm på Hitra, antagelig fordi hennes sønn Daniel flytter til gården Strøm der. Imidlertid bor Hans Henriksen på en plass kalt Strømmen ved gården Småge. Selv om dette er på samme del av Hitra som Strøm, så er det likevel helt forskjellige steder. Men uavhengig av dette så kan en mulighet være at Gjertrud er søster av Hans Henriksen og / eller handelsmann Mogens Henriksen på Burøy og Grefsnes i samme strøket på Hitra. I tid skulle det kunne passe noenlunde.

 

Gjør oppmerksom på at koppskatten 1645 og artilleriskatten 1657 for Nordmøre ligger avfotografert på Arnt Stavnes slektsside (lenke hos DIS). Tror imidlertid at litt lokalkunnskap er en fordel hvis en noenlunde raskt skal finne frem til aktuelle gårder der.

 

Tillegg 20.11.2013:

 

Hans Henriksen på Hitra (24 år i manntallet 1663/66, 64 år i 1701) bor i lang tid på gården Leikvam, der han etter hvert blir selveier. Det ser ut til å være sønnen Hans Hanssen som kaller seg for Strøm, siden han holder til på Strømmen ved nabogården Småge. Begge disse ligger ikke så langt fra Strømsfjorden innover til gården Strøm (der Daniel Danielsen Halsa og muligens flere med aner fra Nordmøre bor), men de har likevel begge ganske stor avstand til denne.

[Kjell Fredly Smøla]

Dette viser vel egentlig at det blir trukket slutninger som dessverre etter hvert blir tatt som fakta. Saken er vel den at hvem foreldrene til Gjertrud Henriksdatter er, er uvisst. Så takk skal du ha, Odd Roar.

 

Det er vel det samme med Anne Henriksdatter "Aksetvik" egentlig. Det er vel fra dette skiftet på Heggåsen i 1697 at dette stedsnavnet kommer:

 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090205610053.jpg

 

Men det er jo egentlig Annes bror her som bor på Aksetvik. Hvor hennes foreldre egentlig bodde er uvisst.

[Odd Roar Aalborg]

En detaljopplysning til:

 

I militærrullen 1658 finnes denne: 2042 Christopher Christophersson Skousett (Nordmøre fogd.) Vik tgl. Gemen Kpt. Johansons komp. Til avd. i Stockholm høsten 1658. Med lt. Orres komp. til Skåne i jan. 1659.

 

I den forbindelse er det verd å merke seg at Henrik Flors far, Anders Kristoffersen "Flor", hevdes født 1640 (som passer bra med han på Leirvik), og at han skal ha en bror Kristoffer Kristoffersen "Flor". Disse skal være født i Kristiansund (eller Lille-Fosen som det heter på 1600-tallet). Som før nevnt er jo kilden til noe slikt nokså uviss, siden det ikke finnes kirkebøker på den tid. I manntallet 1663-66 bor det ingen Kristoffer eller barn av en Kristoffer på Skauset, så soldaten er da kanskje en som før 1658 er i tjeneste der?

 

På samme Skauset bor (ifølge Finn Oldervik i innlegg (170) 7. des. 2005 i min langdryge DA-debatt 28092 om hr. Torkel Sjursen i Hemne) Torstein Kristensen, sønn av hr. Kristen Lauritsen i Aure, også velkjent som trelasthandler. Bruker Torstein Pedersen Skauset (nevnt i 1647, men ikke i 1661) er som sønn av Peder Sundsby så vidt jeg begriper en nevø av den andre Torstein.

 

Har også sjekket skifteregister for aktuell periode, men ikke funnet nevnt en evt. første ektefelle til Anders Kristoffersen Leirvik.

 

Litt mer ang. manntall 1663/66 på Leirvik:

 

Det finnes i alt tre utgaver av dette. To av dem gjelder 1664, og da er Ole 52 år og Kristoffer hhv. 80 og 50. Det siste er nok nærmest, kfr. sønnen Hovliks alder (12 år).

 

Den tredje er uten angitt år. Da er (som tidligere nevnt) Kristoffer 60 år, mens Ole er 56. Men da heter Kristoffers sønn Nils og er 12 år.

 

Ut ifra dette kan jeg tenke meg at sistnevnte versjon kanskje er tatt opp litt senere (1666?), og at Kristoffer faktisk både kan ha Hovlik og Nils som sønner - med et par års aldersforskjell. De må vel være minst 12 år for å komme med, så han kan også tenkes ha yngre sønner. (Skulle dette stemme, vil navneskikken her minne mye om Halsa.) Hovlik kan vel i den muligens seneste utgaven være gammel nok til å være dreng et annet sted (i så fall ikke nevnt i manntallet). Alt. kan han være død i mellomtiden. På samme tid er Hovlik Halvorsen Todal 28 år, altså nær jevngammel med daværende sagmester Anders Kristoffersen på Todal.

 

 

Et hypotetisk sammendrag:

 

Kan det faktisk være slik at en sønn Kristoffer av Nils Jonsen Todal rundt 1640 bor i eller i nærheten av Lillefosen (ikke nevnt på Leirvik i 1647 - et sted må han jo være) og der får sønnene Kristoffer og Anders, og så flytter til Leirvik, der han får Hovlik og Nils? (Dertil datteren Marit.) Anders Kristoffersen er på 1660-tallet sagmester hos lensmann Halvard Todal, mens en Kristoffer Kristoffersen hentes som soldat fra Skauset i 1658. Han kommer kanskje ikke tilbake fra Skåne, og er dermed senere ukjent på Nordmøre. Denne Kristoffer er muligens i tjeneste (hos en nær presteætling?) på Skauset før 1658, og han er antagelig litt eldre enn eller nær jevngammel med Anders på Todal.

 

Dette gir en naturlig sammenheng mellom diverse atskilte data på nettet, men det er selvfølgelig ikke noe bevis for at det faktisk er riktig.

[Kjell Fredly Smøla]

På Lindås er det også en Hovlik, og Nils Jonsen Todal var trolig sønn av Jon Aanundsen (Ånesen) Todal som kom fra Lindås, og Nils var bror til brukeren der.

[Odd Roar Aalborg]

Viser til (38) her:

 

Tror det kan være lurt å lese bl.a. Finn Olderviks innlegg (16) her: http://forum.arkivve...-luroeyroedoey/

 

Siden hr. Jon Nilssen Todal i Rødøy har en sønn Kristoffer, som ikke har navn etter morfaren, så kan det tyde på at dette navnet tidligere muligens kan finnes brukt i slekten på Todal.

 

På leting etter mulig Henrik'er som navngiver til Henrik A. Flor tar jeg med at hr. Henrik Zackariassen Holck i Veøy er g.m. Anne Pedersd. Krabbe fra Aure, som er søster av hr. Jon Nilssen Todals andre kone Aarsille. Sistnevnte er som før nevnt stemor til hr. Jens H. Tausan, som Henrik Flors tredje sønn oppkalles etter. Regner med at dette er et blindspor, men nevner det likevel.

[Kjell Fredly Smøla]

Er dette den Mogens Henriksen du tror kan være en bror til Gjertrud Henriksdatter?:

 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080915640341.jpg

 

Mogens Henriksen som for han besov hans hustru fortidlig og måtte bøte for det i 1649-50.

[Odd Roar Aalborg]

Skriften her blir for uleselig for meg. Hvor i geografien er dette?

 

"Min" Mogens Henriksen på Grefsnes er 75 år i 1701. Sønnen Henrik Mogensen på Burøy er da 41 år, så alderen til Mogens ser ut til å stemme sånn noenlunde.

 

I 1663 / 66 er det en Mogens Henriksen under Helgebostad (ant. Burøy) og en Mogens Henriksen på Faksvåg, hhv. 41 og 63 år. Førstnevnte passer jo svært så bra i alder med han i 1701!

(Med såpass mye feil som finnes i det dobbelte manntallet på 1660-tallet så utelukker jeg ikke at de to M.H. da kan være en og samme person.)

[Kjell Fredly Smøla]

Dette er sakefallslista i Fogderegnskapet for Fosen, og dette er under Hitra, altså har denne Mogens Henriksen fått bot fordi han fikk barn "for tidlig", altså må han ha blitt gift rundt 1649-50 og blitt far før 9 måneder etter at ekteskapet er inngått.

 

Det er mange "godbiter" å finne i fogderegnskapenes sakefallslister, og mange opplysninger som man ellers ikke finner andre steder. Her kan man også finne navn på ektefellene, i alle fall dersom de får barn "før tiden".

[Kjell Fredly Smøla]

Og så lurer jeg på om denne Peder Henriksen Heggåsen som får bot for å ha beligget sin festekvinne i 1689 kan være broren til Anne Henriksdatter som ble gift med enkemannen Isak Danielsen Hals?

 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20110504789449.jpg

 

Jeg vet at du har veldig god greie på slekter på Hitra, Odd Roar, så nå benytter jeg sjansen til å få hjelp her. :)

[Odd Roar Aalborg]

Mogens Jonsen Hjertøy er 24 år i 1701. Han er dattersønn av Mogens Henriksen Grefsnes og Barbro Paulsd., så det passer godt i tid at disse gifter seg rundt 1650. Hvem svigerfaren Paul til den eldre Mogens er vet jeg ikke. Mogens Hjertøy er nok sønn av Jon Mogensen Småge, selv om enkelte med dette navnet også finnes på Nordmøre på den tid.

 

Peder Henriksen er enkel - han redegjør den nokså upålitelige Fugelsøy for i Hitra II s. 260, nok direkte sitert fra skiftet på Heggåsen i 1697: Han bor på Aksetvik og er sønn av Karen Mogensd. (søster av Ole Mogensen Heggåsen) og har søstrene Kirsten Henriksd. (g.m. Trondheims borger Erik Mortensen) og Anne Henriksd., som er g.m. Jens Larssen Hals på Tustna. Dette må vel da være Isak Danielsen Halsas andre kone.

 

Dette viser for øvrig at Henrik Flor ikke tilhører Peder Henriksens nære slekt.

[Kjell Fredly Smøla]

Det var det jeg trodde også - men det viser jo også at Peder var hos sin onkel da han ble gift, og at han senere bosatte seg i Aksetvik. Da blir det vel kanskje litt for enkelt å si at Anne Henriksdatter var fra Aksetvik som er det gårdsnavnet som blir brukt om henne på alle slektssider jeg har funnet. Det er vel litt tvilsomt at hennes foreldre bodde i Aksetvik.

 

Og da åpnes det også for at hun kan være fra andre steder på Hitra.

[Odd Roar Aalborg]

Legger til at Hitra II s. 337 hevder at Mogens Tagesen i Stokksund (i Åfjord) er av samme slekt som Henrik Mogensen Burøy (her f. 1657) og at slektsnavnet er Herdal (kfr. Rytter). Men Fugelsøy er ikke til å lite på ang. slikt. En god del av det han skriver er likevel riktig. (På s. 347 ang. Grefsnes påstår han at Mogens Henriksen er sønn av Henrik Helkand. Det er bare tull.)

[Odd Roar Aalborg]

Det kan være interessant å se litt på noen navn i Todal-slekten:

 

Kristoffer (ant. Nilssen) Leirvik har sønner Anders, Hovlik, Nils (+ Kristoffer?).

 

Han er mulig fetter av:

 

Lensmann Halvard Nilssen Todal med sønner Hovlik, Hans.

+

Hr. Jon Nilssen Todal i Rødøy med sønner Nils, Kristoffer

 

Halvard og Jon (og kanskje Kristoffer) er fettere av

 

Lensmann Jon Ånundsen Lindås med sønner Hovlik, Ånund, Auden.

 

 

Kommentarer:

 

Leirvik: Kristoffer Leirvik etterfølger en Nils som bruker. (I 1647 bor kun "enken" der. Nils Todal oppgis død omtrent på den tid.) Sønner Hovlik og Nils kan være en og samme person, men muligens ikke. Den noe eldre Anders kan kanskje være variantoppkalt etter Ånund. Siden det påstås at Anders Kristoffersen "Flor" på Nordmøre har en bror Kristoffer, så holder jeg muligheten åpen for at soldat Kristoffer Kristoffersen "Skauset" i 1658 kan være identisk med en evt. slik. (Denne Kristoffer er ikke fra Skauset.) Legg merke til at Ålmo er nabogård til Skauset, og der bor Nils Todals grandnevø, Hovlik Jonsen Lindås - se nedenfor.

Heller ikke Leirvik ligger særlig langt unna Skauset - nærmest rett over fjorden.

 

Todal: Også lensmann Halvard Todal har en Hovlik, dertil Hans.

 

Rødøy: Hr. Jon Todal har Nils og Kristoffer. Ingen av hans to svigerfedre heter det.

 

Lindås: Lensmann Jon Lindås har i følge Oldervik og Nermo en Hovlik (bosatt på Ålmo), dertil Ånund og Auden. Sistnevnte har nok navn etter sin morfar, sagbrukseier og prestesønn Auden Mikkelsen i Hemne.

 

Markante navn her er altså Jon, Nils, Hovlik, Kristoffer og Ånund / Anders. Ingen nær felles forfar synes å hete Hovlik, så dette dreier seg kanskje om oppkalling av en slik litt tilbake, som i så fall vel gjerne har en litt betydningsfull posisjon i lokalmiljøet. (Alt. kan to Hovliksdøtre være giftet inn i familien.) Navnet Kristoffer forekommer kun i Todal-grenen (ikke på Lindås). Kan det tenkes at Nils Jonsen Todal er g.m. en Kristoffersd.? (Eller evt. at hans kone ætter fra en litt viktig Kristoffer, f.eks. en prest?) Hvis Kristoffer Leirvik er sønn av Nils Todal (alias Nils Leirvik?), er han antagelig eldst og dermed sannsynligvis oppkalt.

 

 

Ang. navnet Hovlik i Todal-slekten:

 

Ifølge Finn Oldervik i innlegg (170) i DA 28092 er en Hovlik på Hovdan (Hovde) i Vinjefjorden stor jordeier i 1624 (198 marklag). Dette er like innenfor Todal i samme fjorden, så navnet Hovlik kommer her kanskje fra Hovdan? Slike slekter henger tett sammen på den tid.

 

Fra skattemanntallet 1520-21 i Hemneboka I s. 248 henter jeg:

 

Holegh pa Hoffde - 7,5 lodd sølv og 0,5 lodd sølv for jordegods, sat. 1 pund råskjær.

 

Ingeborgh ibidem - 4,5 lodd sølv og 2,5 lodd sølv for barnepenger og 19 lodd sølv for jordegods.

 

Ingeborg er nok enke og antagelig mor eller svigermor til Hovlik, siden hun betaler såpass mye og dertil barnepenger. (Gjelder vel avgift for hennes barns arvede formue. Gjerne yngre søsken av Hovlik eller hans kone?).

 

Det virker faktisk særdeles sannsynlig at navnet Hovlik hos Todal-ætlingene kommer fra Hovdan, som nærmest er nabogård til Todal langs den tids normale vannveier.

 

Hvis Hovlik Hovdan er ganske ung i 1520, så kan han i tid tenkes å være svigerfar til Jon Ånundsen Todal. (Og muligens kan sønnen Nils Jonsen Todal være g.m. en Kristoffersd.)

 

I 1608 settes det opp et arveskiftebrev på Engdal (mellom Todal og Hovdan). Tre av i alt seks lagrettemenn er da Gullfest Hovliksen Hovdan, Jens Anundsen Todal og Nils Jonsen Todal. De to sistnevnte er nok far og sønn, og da kan det tenkes at førstnevnte er av samme generasjon som faren og kanskje hhv. svoger av og morbror til de to. (Hemneboka I s. 152. De tre øvrige lagrettemennene er fra Bjørknes, Berhalsen og Rodalen.)

[Kjell Fredly Smøla]

...og for ikke å glemme Jon Augustinussen Halse med sine tre sønner, Augustinus, Hovlik og Nils.

[Odd Roar Aalborg]

Så nær som forbindelsen er til Todal hos disse, så er det jo faktisk litt tenkelig at navnene Hovlik og Nils (og kanskje Jon) også på Halsa kan ha samme rot, da muligens via kvinneledd.

[Lars Rottem Krangnes]

Nokre "betraktningar" om eit par av avsporingane i denne debatten, frå ein hitterværing og historikar:

• Det er nærliggjande å identifisere Aksetvika i skiftet frå Heggåsen i 1696 med strandsetet Aksetvika under Ytter-Akset på Fjellværsøya, som er registrert i Rasmus Rosings manntal frå 1701.
  
• Dette strandsetet er ikkje omtalt i listene over strandsitjarskatt i futerekneskapa 1692 eller 1693, heller ikkje i stikkprøver frå 1680-åra. Det er såleis absolutt ikkje noko grunnlag for å hevde at verken Peder Henrikssøn eller systrene Anne og Kirsten voks opp i Aksetvika.
  
• I 1701 er det ein Nils Nilsson (34) som er strandsitjar i Aksetvika. Allereie i eit skifte som vart halde på Akset 19. juni 1698, høyrer vi om Niells Axet-viig, som hadde tolv skilling til gode i buet. (Fosen skifteprotokoll 3A03, f. 91b). Peder Henrikssøn var såleis borte frå Aksetvika (død eller flytta) i 1701, truleg allereie i 1698.
  

• Elles kan ein merke seg at Mogens Pederss: Hegaas er nemnt i listene over strandsitjarskatt i 1693, men verken han eller Heggåsen er nemnt i 1692 eller åra før.
  

• Denne familien kan vere eit interessant utgangspunkt for ein nettverkshistorisk studie i seg sjølv, eller som case når lokalhistoria for Hitra skal skrivast på ny. Dei fortener definitivt ein grundigare gjennomgang av eksisterande kjeldemateriale enn det som er gjort i det vesle som er publisert om dei, og det er nødvendig dersom ein skal kunne plassere dei sosialt og økonomisk, og dermed gje personane eit miljø, ein horisont og ei materiell verd, og setje dei inn i dei større forteljingane om Hitra, Kyst-Noreg eller for den del Nordvest-Europa. Det styrkjer også mulegheitene for å kome lenger bakover reint slektshistorisk.
  
• Eit døme, der eg har streka under nokre slike krokar: Ein av arvingane i skiftet frå 1696, systerdottera Kirsten Nilsdatter, Peder Helts quinde udi Bergen, finn vi truleg att i koppskattelistene for Bergen frå 1689 (mao. var begge i live då), der baadzmand Peder Helt og kona Kirsten Nilsdatter er ført opp i rode 9. Det blir svara 3 ort i skatt for kvar av dei. Den som leiter etter truloving eller ekteskap i kyrkjebøkene frå byen, vil kome over ei innførsel frå domkyrkja 9. oktober 1681 - med båtsmann Peter Janssøn Helt og Kirsten Nilsdatter Hellekand!
  

[Odd Roar Aalborg]

Takk for et interessant innlegg!

 

De tre første punktene har jeg allerede sjekket litt selv. Er helt enig i det som sies her. For øvrig ligger Aksetvika like i nærheten av Jevika, der Sara Kjerstine Henriksd. Flor (sønnedatter av Anders Kristoffersen) blir gift litt innpå 1700-tallet. Her omtalte Anders Kristoffersen er jo gift med søsteren til Anne Henriksd. "Aksetvik" sin mann.

 

Det femte punktet har en parallell i miljøet rundt Burøy / Grefsnes (utliggerborger Mogens Henriksen, f. ca. 1625) og Leikvam / Smågestrømmen (Hans Henriksen, f. ca. 1637 og andre gang gift hos Holck i Åfjord). Dette er altfor lite undersøkt og omtalt hittil. (I alle fall i forhold til slekter som f.eks. proprietær-Strøm, dvs. Daniel Danielsen Halsas etterslekt.) For en tid siden påviste jeg min i bygdebøkene totalt ukjente anelinje tilbake til Mogens Henriksen på Grefsnes via Flatval, Smågestrømmen og Hjertøy. Det er sikkert en del mer slikt å finne for dem som leter (og tenker litt selv)!

 

(Et annet interessant, foreløpig litt lite omtalt, miljø rundt Frøyfjorden i eldre tid er etterslekten til brødrene Ole Ågesen på Kjerringvåg og Kristoffer Ågesen på Daløy, nok brødre av lensmann Jon Ågesen Gjørv i Inderøy. De ætter i Inntrøndelag antagelig fra Berdora Ivarsd. Aspa, og har i så fall slekt på Vikstrøm i Dolmsundet, der noen av Sunniva Ivarsd. Aspas ætlinger bor.)

[Kjell Fredly Smøla]

Tusen takk til Lars for noen oppklaringer her!

 

Utgangspunktet mitt i denne tråden var unøyaktigheter i Halse-slekta, og det er disse jeg har prøvd å gjøre noe med. De florerer på nettet og sprer seg stadig ut, dessverre.

 

Det har helt klart blitt avsporinger her, men de to damene som var Daniels andre kone og svigerdatter er nok ikke det. Gjertrud Henriksdatter, oppgitt med gårdsnavnet Strøm og Anne Henriksdatter, oppgitt å være fra Aksetvik er lett å finne på nettet, uten noen mistanker om at deres oppgitte hjemsted er feil.

 

Derfor er slike innlegg som du Lars har her, høyst betimelige. Og de maner til forsiktighet og fortsatt forskning. Tusen takk skal du ha for de nye opplysningene!

 

Mvh. Kjell

[Odd Roar Aalborg]

Gjør oppmerksom på en detalj ang. Anders Kristoffersen Leirviks ekteskap:

 

Hans kone Ingeborg Danielsd. Halsa er både datter og sønnedatter av en lensmann, og (halv?)søsteren er g.m. lensmann Hans H. Todal, som også er sønn av en lensmann. Sistnevntes fetter er også lensmann.

(Det er også flere lensmenn i dette familiemiljøet.)

 

Slik ekteskapene ordnes på den tid, så er det da ganske sannsynlig at også Anders Kristoffersen er av lensmannsslekt, og det er han jo hvis hans far eller mor på Leirvik er fra Todal.

 

Med evt. tilknytning til typisk lensmannsmiljø er det kanskje ikke så merkelig at Henrik Anderssen Flor blir hytteskriver i Tolga. Folk av helt vanlig bondeslekt eller mer teknisk pregede verksslekter når gjerne ikke et slikt nivå. For verksslektenes medlemmer er en stilling som hyttemester mer aktuell. Dette gjelder det produksjonstekniske ansvaret, mens skriveren har det administrative. I lønnsnivå er de vel ikke så langt fra hverandre. (Mer vanlig er det at personer av lensmannsslekt blir pliktsfut eller skogfut. Antar at disse er plassert et trinn lavere enn hytteskriveren.)

[Kjell Fredly Smøla]

Det er vel ikke så mye mere å finne her heller gjerne?:

 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090514660646.jpg

 

På saketinget på Aresvik i Vik tinglag krevde Isak Hals' barns formyndere årlig inntekt fra Vassdal og Kaldberg sager i Halsa fra barnas stefar, Jens Larssen Hals (Krabbe), i året 1689. Her er selvsagt også Anders Lervig nevnt.

[Odd Roar Aalborg]

Noen god skrifttyder er jeg dessverre ikke, så nok en gang er dette litt uleselig. (Men jeg har faktisk klart en del i Hitras kirkebøker, så det er litt avhengig av håndskriften.) Ser i alle fall at Hans Halvorsen Todal, Ole Danielsen og Anders Leirvik er nevnt i 3. og 4. linje ovenfra til venstre (og Isak Danielsen i 2.).

 

Det er fortsatt flere uklare punkter i dette. Som nevnt er Ingeborg Danielsd. neppe mor til Henrik A. Flor, men det er jo svært så sannsynlig at Anders Leirvik er faren. Jeg har ikke funnet registrert noe skifte etter en evt. tidligere kone. Et slikt bør vel eksistere hvis hun har sønnen Henrik. En annen mulighet er at Henrik kan være født utenfor ekteskap, men i så fall er det vel gjerne en anførsel et eller annet sted i et bøteregister?

 

Videre er sannsynligheten for at Hovlik Hovdan er svigerfar til Jon Ånundsen Todal temmelig stor. I så fall bør vel det kunne påvises via arvet jordeie. Interessant er det også om navnet Ingeborg forekommer i slekten på Todal.

 

Dertil er det ganske tenkelig at Nils Leirvik og Nils Todal er samme person. Det kan kanskje være slik at en annen enn Nils bruker Todal før Halvard overtar? Ser at en Lars Todal også er nevnt der. Nils Jonsen Todal oppgis på nettet å dø i 1648, og det er nær året 1647 da enken (vel etter Nils) er eneste bruker på Leirvik. Merkelig nok er Kristoffer ikke bruker der da. Han er jo gammel nok til det.

 

Også soldaten Kristoffer Kristoffersen Skausets identitet bør sjekkes nærmere. Kristoffer er (i likhet med Hovlik, nok av gammelnorsk Hugleik) ikke noe særlig utbredt navn i strøket i såpass gammel tid. Kanskje Nils J. Todals svigerfar heter Kristoffer og dør litt før Kristoffer Leirviks første sønn blir født? Det kan vel forklare hvorfor sistnevnte evt. gir en odelsgutt sitt eget navn. (Imidlertid taler det at Kristoffer Kristoffersen er soldat imot dette, siden de som skal overta gårder vel ikke akkurat står først i rekken til å skrives ut.) Det ser ut til at presteætlinger fra Aure og Hemne nærmest "rotter seg sammen" i dalen med gårdene Skauset og Ålmo, så at en evt. sønn på Leirvik også oppholder seg der er i alle fall ikke utenkelig.

 

Det er altså nok å lete etter her fortsatt. Muligens vet Oldervik noe mer om noe av dette, men dessverre ser det ikke ut til at han aktiv her for tiden. Enkelte av hans tidligere innlegg har allerede vært til god nytte!

[Kjell Fredly Smøla]

På denne tiden var det ganske vanlig at barn tok sin mors etternavn dersom dette var "finere" enn faren sitt. Da kan det faktisk være mulig at Henrik Andersen Flor kan ha Flor-navnet fra sin mor. Kan det ha vært en Henrik Flor tidligere?

 

Jeg har hatt flere tilfeller der dette har vært gjort, bl.a Røeg-slekta i Steinsøysundet, Eckhoff på Odden og Fæster i Gloppen. Dette var etternavn kommet fra morsiden.

 

En annen tanke, tør nesten ikke å si det, men...kan Gjertrud Henriksdatter, Daniel Augustinussens andre kone, være av ei ukjent Flor-slekt? Anders Kristoffersen var jo svigersønn av hennes første mann.

[Odd Roar Aalborg]

Det er jeg klar over. Har nok observert noen slike tilfeller. Hos mormonerne påstås det som før nevnt at en "Kristoffer Flor i Kristiansund" (da Lillefosen) har sønnene Anders (f. 1640) og Kristoffer. Faren "Kristoffer Flor" kan kanskje være en konstruksjon, mens en eller annen faktisk kilde kan nevne noe om en bror Kristoffer? (F.eks. som formynder / verge.)

 

Teoretisk kan vel soldaten Kristoffer Kristoffersen Skauset i 1658 være yngre enn Anders (eller tvilling?), slik at han ikke er først i rekken til å overta på Leirvik. Vet ikke hvordan soldater blir valgt ut på den tid, men hvis det er snakk om en slik som felles representant for flere gårder, så blir neppe eldstesønner eller enebarn valgt. Hvis det da ikke skulle dreie seg om en frivillig - soldatene får kanskje enkelte fordeler (som f.eks. å bli tildelt jord etter at tjenesten er avsluttet). Selv folk av lensmannsætt blir vel antagelig menige soldater, men er de av litt "finere" slag, så er vel laveste befalsgrad (eller til nød korporal?) bunnivået, f.eks. "capitaine des armées". I dette tilfellet dreier det seg om utskriving til svensk krigstjeneste, så det er jo mulig at reglene da kan være litt annerledes enn i den dansk-norske hæren.

[Kjell Fredly Smøla]

For å si det sånn, FamilySearch er greit nok det, men når det kommer så langt bakover som i dette tilfellet ville jeg ha tatt sammensetningen "Kristoffer Flor" med en gedigen klype salt! :rolleyes:

[Odd Roar Aalborg]

Det gjør jeg jo også, men lurer likevel litt på hvordan denne broren "Kristoffer Kristoffersen" dukker opp "av ingenting".

 

Ser at også Nermos slektsside oppgir sønnene Anders og Kristoffer Flor av en Kristoffer i Kristiansund. Er vel gjerne avskrift fra nettet? Nermo er innimellom litt vel rask med å etablere slektsdata i basen sin, bl.a. figurerer enkelte av mine riktignok litt sannsynliggjorte "fabuleringer" for en del år siden som nærmest fakta der. Blir egentlig litt bekymret av det med tanke på hvordan langt mindre seriøse aktører enn Nermo ellers opererer på nettet. (Han har nok med enkelte mer dokumenterte data fra meg også, tror jeg.)

 

Tar med at begrepet "Kristiansund" på den tid er en ren konstruksjon. Stedet heter da Lillefosen, men det er neppe noe mer enn en liten klynge med hus, siden det rundt 1640 vel ennå ikke er blitt til et ladested.