Daniel Augustinussen Halse død ca. 1658

[Odd Roar Aalborg]

Aud Kalland Sterten har nettopp gjort meg oppmerksom på at jeg har feilplassert den her aktuelle gården Leirvik i Dromnessundet. Jeg benyttet ferdigsøket "Lervik, Aure" i Google Maps, men kom da antagelig til Løvik der.

 

Den her riktige Leirvik ligger i Ytre Valsøyfjord og ganske nær både Todal, Hovdan, Skauset og Ålmo. Det øker jo sjansen for at Leirvik-slekten kan ha en forbindelse til den på Todal.

 

Takk til Aud for den nyttige korrekturen!

 

 

Har nå korrigert navn og plassering av Leirvik i mine tidligere innlegg her.

[Kjell Fredly Smøla]

Jeg trodde også først at det var i Aure, men etter innlegg (34) så visste jeg at det var i Valsøyfjord, da det var i dette bandet av "Gardtales" jeg fant denne familien.

 

Men: Dersom det er sikkert at Henrik Flors far het Anders Kristoffersen, så tror jeg at Flor-navnet må komme fra hans event. første kone, siden ingen av hans slekt har dette navnet. Men hvor finnes kilden til dette at Henrik Flors fars navn var Anders Kristoffersen?

[Odd Roar Aalborg]

At faren Anders er en Kristoffersen er jo det "aksiomet" jeg bygger teorien min på, så det er nok best at den forutsetningen holder!

 

Ifølge Hemneslekt er rekkefølgen av Henriks sønner i første ekteskap følgende:

 

Henning (etter morfaren) - Andreas (variant etter farfaren) - Jens Tausan (etter den da avdøde soknepresten) - Johannes (etter morens farfar) - Christian (variant etter farens farfar?).

 

Oppkallingen synes jo å være nokså systematisk gjennomført her, og Kristian kan meget vel være en variantkalling av Kristoffer (som Andreas jo er av Anders). Videre er morens opphav prioritert foran farens, og det stemmer bra med deres familiers sosiale status hvis Henrik er sønn av Anders Leirvik. (Som før nevnt vil det ikke forundre meg om navnet Anders på Leirvik er en oppkalling av Ånund eller Anund, men dette er ikke selvsagt, siden disse to navnene har helt ulik opprinnelse.)

 

Ang. etternavnet Flor så finnes det jo enkelte steder gårder med navn der Flor- danner første delen av navnet (f. eks. Florvåg og Flornes). Et slikt gårdsnavn kan tenkes å bli brukt i en kortversjon hvis en person flytter til andre steder, men det er vel antagelig ingen gårder med et passende slikt navn akkurat i det her aktuelle strøket.

[Odd Roar Aalborg]

Nok en gang om navnet Hovlik .- en oppsummering:

 

Kristoffer Leirvik er nevnt med en sønn Hovlik (12 år i 1664). Datteren Marit Kristoffersd. på Gresset har også en Hovlik.

 

Lensmann Halvard Nilssen Todal har en Hovlik (28 år i 1664, nevnt som Halvardsen da).

 

Også dennes fetter, den delvis prestelærte lensmannssønnen Jon Ånundsen Lindås har en Hovlik (10 år i 1663/66, nevnt som Jonsen da).

 

Dertil har lensmannssønn Jon Augustinussen Halsa en Hovlik (14 år i 1665). Disse er i nær familie både med Todal (Marit Danielsd.) og Leirvik (Ingeborg Danielsd.).

 

Som nevnt tror jeg alle disse Hovlik'ene kan ætte fra jordeier Hovlik Hovdan i Vinjefjorden i Hemne, som muligens er ganske ung i 1521, siden en enke på samme gård eier mer enn han og samtidig betaler barnepenger.

 

 

Så til saken:

 

Ovenfor nevner jeg Henrik Anderssen Flors sønner Andreas (variantoppkalt etter Anders) og Kristian (variantoppkalt etter Kristoffer?), dertil at Anders kan tenkes å være variantkalling av Ånund.

 

Er det kanskje også slik at Henrik Anderssen Flor er variantoppkalt etter en Hovlik? (På den tid blir vel disse to navnene normalt skrevet som "Hendrich" og "Hofflich" eller ganske likt dette.)

 

I 1664 heter en av brukerne på Hovdan Gullfest ("Guldbranfast") Hovliksen og er 28 år. (Naboen heter Gullfest Eriksen og er 42 år. Kfr. den i innlegg (63) nevnte lagrettemann Gullfest Hovliksen Hovde i 1608.) Gullfest er nok sønn av en tidligere Hovlik Hovdan og passer i tid godt til kunne ha en søster, dvs. en Hovliksd., som kan tenkes å være mor til en Henrik Anderssen på nærliggende Todal, der Anders Kristoffersen da er sagmester.

 

I innlegg (43) nevnes Ragnhild Hovliksd. med fordring i boet på Gresset i 1687 der enken er Anders Kristoffersen Leirviks søster Marit. Denne Ragnhild er neppe mor til Henrik Flor, men kan hun kanskje være en søster av moren? En av brukerne på Gresset i 1664 er Hovlik (30 år), så Ragnhild kan være derfra. Men i så fall er hun antagelig av en annen generasjon enn Henrik Flors evt. mor.

 

Dette er å betrakte som litt fri fabulering, men jeg mener faktisk at den er ganske virkelighetsnær. (Noen litt ville idéer må en jo innimellom vurdere, skal ting utvikle seg...)

[Aud Kalland Sterten]

Jeg har tatt meg tid til å lage en oversikt over brukerne på Leirvik i årene 1640 til 1669.

 

1640-1644: Nils og Anders

1645: Elling og Ole, og en husmann Ole

1646: Elling og Ole

1647-1657: Enken og Ole

Jordeboka for 1656 har også en Anders

Kvegskatten for 1657 har Enken, Enken og Ole

1658-1660: Ole og Erik

1661-1668: Ole og Kristoffer

1669 -> Ole og Anders

 

Ut ifra denne listen blir det noe problematisk å koble Kristoffer til brukeren Nils i årene før 1644. Videre har jeg forsøkt å finne Kristoffer Leirvik i koppskatten av 1645.

 

Kristoffer Hansen Berg, på Berg både i 1645 og årene frem til 1667.

Kristoffer Estensen Torset Nordre, sønn av Esten Torset i 1645 og bruker i årene 1657 til 1661. Husmann på Torset i 1664.

Kristoffer Olsen Ulfsnes, sønn av Ole Ulfsnes i 1645 og bruker i årene frem til 1688.

Kristoffer Olsen Rognan, sønn av Ole Rognan i 1645 og i 1664.

Kristoffer Larsen Torset Nordre, sønn av Lars Torset Nordre i 1645.

Kristoffer Ertvåg, gift husmann. Ikke nevnt i Gardtales.

 

Kristoffer Leirvik var ca. 50 år ved tellingene i årene 1664-1666, jeg ser det som lite sannsynlig at han er identisk med sønnen på Torset Nordre i 1645. Det kan derimot se ut som Kristoffer Ertvåg kan være identisk med Kristoffer Leirvik. De to brukerne på Ertvåg i 1645 het Johan og Mikkel. Mikkel Olsen Ertvåg var som kjent bondelensmann i Aure i 1645. Jeg tror ikke vi skal legge stor vekt på at Kristoffer var husmann, det var også Halvor Todal i 1645.

[Odd Roar Aalborg]

Bra! Takker så mye. Dette er svært interessant:

 

Umiddelbart synes mest sannsynlig at Kristoffer Ertvåg (av de her nevnte) er identisk med han på Leirvik, så der er vi enige. At han i 1645 er gift, men uten barn over 12 år passer jo bra. (Vet imidlertid ikke om koppskatten her nevner familien slik den gjør på Hitra?) Og da begynner dette å henge litt sammen:

 

Lensmann Ånund Jonsen Todal på Lindås er g.m. Gjertrud Ertvåg og sønnen Jon Ånundsen med Lisbet Audensd. Sistnevnte er sønnedatter av hr. Mikkel Kristensen i Hemne og hun kommer etter sigende til Aure via oppfostring hos sin tante Sigrid Mikkelsd., nettopp på Ertvåg (ant. søster av Lisbets far, sagbrukseier Auden Mikkelsen i Hemne, som er sønn av hr. Mikkel Kristensen). Hun er g.m. lensmann Mikkel Olsen Røg, som er bror av sokneprest Kristoffer Olsen Røg i Hemne. (Dette er delvis hentet fra flere innlegg av Finn Oldervik i mitt DA-tema 28092 om Hemnepresten Torkel Sjursen i 2005.)

 

Mikkel og Kristoffer Røg er sønner av Ole Gabrielsen Røg og Ingeborg Augustinusd., muligens Halsa, på Nes i Hemne. Verdt å legge merke til er det at hr. Kristoffer Olsen Røg er g.m. Marit Sørensd., mens jevnaldrene Kristen Sørensen er lensmann i Halsa og g.m. enken Gjertrud Henriksd. etter lensmann Daniel Augustinussen der.

 

I samme miljøet finnes jo også den store etterslekten til hr. Kristen Lauritzen i Aure på gårder som Sundsby (nær Ertvåg), Torset (nær Ertvåg og Lindås) og Skauset. En må vel anta at de kartavmerkede og samtidige tømmerhandelprestene Mikkel Kristensen og Kristen Lauritzen ("Hr. Michel op Hemne" og "Christen op Aure" ifølge S.T. Dahl) kan ha hatt litt kontakt seg imellom, og da har gjerne ætlingene deres det senere også.

 

Dette "passer" godt til lensmannsmiljøet rundt nærliggende Todal (og litt sannsynlig også rikdommen på Hovdan) etter datidens normale normer. Både Røg og Todal har jo prester og lensmenn i samme familie.

 

Hvis Kristoffer Leirvik eller hans kone (bl.a. med sønner Hovlik og Nils - kfr. både Todal, Lindås og Halsa) tilhører familien på Todal, så er de jo via den nært knyttet til Lindås og dermed Ertvåg.

 

Kan navnet Kristoffer på Leirvik og hos hr. Jon Todal i Rødøy muligens ha noe med hr. Kristoffer Røg i Hemne å gjøre? Kristoffer Leirvik er omtrent jevngammel med hr. Kristoffer Røg. I teorien kan de vel tenkes å ha et felles opphav med dette navnet.

[Odd Roar Aalborg]

Fra innlegg (80) - gjelder Leirvik:

 

1640-1644: Nils og Anders

1645: Elling og Ole, og en husmann Ole

1646: Elling og Ole

1647-1657: Enken og Ole

Jordeboka for 1656 har også en Anders

Kvegskatten for 1657 har Enken, Enken og Ole

1658-1660: Ole og Erik

1661-1668: Ole og Kristoffer

1669 -> Ole og Anders

 

Sistnevnte Anders er antagelig Anders Kristoffersen, siden faren Kristoffer er der noen år før.

 

Anders i 1640-44 og Anders i 1656 må være en tidligere bruker. Siden Anders Kristoffersen er eldre enn sine brødre Hovlik og Nils, så øker jo sannsynligheten her for at Kristoffer kan være gift med en datter av den tidligere Anders Leirvik, dvs. at denne kan være morfar til Anders Kristoffersen. Om så er, så tyder navnene Hovlik og Nils (Kristoffersen) litt på at Kristoffer selv muligens kan være fra Todal.

 

Enken i 1647 er nok etter Elling, mens den andre enken i 1657 vel er etter Anders. En Erik har antagelig da bruket hennes litt etter, deretter Kristoffer. Det øker nok sannsynligheten noe for at Kristoffer er en svigersønn (alternativt sønn). Hvis Anders Kristoffersen er oppkalt etter den forhenværende Anders på samme bruket, så forutsetter vel det normalt at moren til barnet er datter av denne. Kristoffer er i slik sammenheng neppe gift med enken etter Anders. Det passer i tid ikke med sønnen Anders sitt fødselsår antagelig litt før 1640.

[Lars Rottem Krangnes]

Her har det gått litt fort i svingane:

 

Mikkel og Kristoffer Røg er sønner av Ole Gabrielsen Røg og Ingeborg Augustinusd., muligens Halsa, på Nes i Hemne. Verdt å legge merke til er det at hr. Kristoffer Olsen Røg er g.m. Marit Sørensd., mens jevnaldrene Kristen Sørensen er lensmann i Halsa og g.m. enken Gjertrud Henriksd. etter lensmann Daniel Augustinussen der.

 

 

- Nokon "Ole Gabrielsen Røg" har ikkje eksistert

- Derimot var Gabriel Olsson på Nes i Hemne (nemnt som brukar 1627-1662) gift med ei Ingeborg A...dotter (jf. sølv i etterslektas eige), truleg identisk med Ingeborg Augustinusdotter som var fadder på dotter hans Eilert Schøller på Kjørse i 1669.

- Verken Gabriel eller Ingeborg er omtalt med slektsnamnet Røg i hittil kjente samtidskjelder.

- Gabriel var med stort sannsyn bror til Mikkel Olsson i Ertvågen (nemnt seinast ved skiftet etter kona i 1670?) som blir kalla "frå Nes" då han bygslar Ertvågen første gong i 1625. Men dette slektskapet er ikkje eksplisitt stadfesta i kjeldene, så langt eg veit. Mikkel Olsson er ikkje omtalt med slektsnamnet Røg i samtidskjeldene.

- Med like stort sannsyn var herr Christopher Olssøn (på Vesse) i Hemne (nemnt som prest 1641-1680) ein tredje bror. Men også dette er bygd på ei rad indisium, inkludert etterslektas bruk av namnet Røg. Heller ikkje herr Christopher skreiv seg Røg, eller er omtalt med dette namnet i samtidskjeldene.

 

Dette er velkjente faktum, også i dette debattforumet, men rett skal vere rett - det er mykje heilt eller delvis uriktige data ute og går, også om denne 1600-tals-familien.

[Odd Roar Aalborg]

Takker så mye for korreksjonen! "Ole Gabrielsen" er en ren hukommelsefeil hos meg - det jeg skulle ha sagt her er (som du angir) at Mikkel og evt. hr. Kristoffer er brødre av Gabriel Olsen Røg på Nes. Og det er jo han som er g.m. Ingeborg Augustinusd.

 

Ser du mer som bør rettes på her, må du bare si ifra. Lett å bli litt unøyaktig innimellom med såpass mye data. En del av dette er jo også resonnementer uten dokumentasjon. Utdannelsen min gjør nok at jeg er noe mer fleksibel med slikt enn en mer "ingeniørtenkende" slektsgransker vil være. Har faktisk løst mange problemer på den måten. Ofte er det bedre enn nitid dokumentgransking, men det en da mener å komme frem til bør selvsagt så langt mulig søkes dokumentert (eller avsannet) i ettertid.

 

Det jeg ovenfor sier om variantoppkalling kan kanskje irritere mer "rettenkende" granskere, forskere, historikere og andre "eksperter", men fra Hitra vet jeg at initialoppkalling og andre varianter en gang iblant forekommer. Dette er ikke lenger unna enn at jeg på Nordmøre vil regne Henrik som en litt tenkelig oppkalling av Hovlik. Muligheten bør i alle fall ikke utelukkes i søking etter "sannheten".

[Odd Roar Aalborg]

Muligheten for en sammenheng mellom Henrik Flor og navnet Hovlik er såpass interessant at jeg velger å lage en oversikt over alle Hovlik eller Hovliksen nevnt på Nordmøre (II) i 1663-66:

 

HALSA: Hovlik Jonsen (14), sønn.

 

TODAL: Hovlik Halvardsen (28), bruker og sønn. Dertil Knut Hovliksen (2), sønn.

 

LEIRVIK: Hovlik Kristoffersen (12), sønn.

 

ØYEN: Hovlik (30), bruker.

 

GRESSET: Hovlik (30), bruker.

 

LINDÅS: Hovlik Jonsen (10), sønn.

 

Flere er det faktisk ikke. Av disse er Hovlik J. Lindås tremenning av Hovlik H. Todal, som muligens er fetter av Hovlik K. Leirvik (som er morbror til en senere Hovlik O. Gresset). Flere av disse er gjerne i ganske nær slekt med Hovlik J. Halsa. Det er kun Hovlik Gresset og Hovlik Øyen som tilsynelatende "faller litt utenom systemet". (Kan disse to evt. være samme bruker på to gårder?) Sannsynlig er det jo absolutt også at Hovlik Hovdan like i nærheten er av samme folket. (På Nordmøre (I) finnes kun sønnen Hovlik Olsen Kind (9) i Tingvoll. Så navnet er ikke mye utbredt i den retningen.)

 

I 1658 rulleføres menig soldat Arnt Hovliksen "Gudzöön" (ant. Gussøy) fra Hemne tinglag.

 

 

Ang. Henrik så er det i Halsa sokn tre brukere i alderen 30, 40 og 50 år med dette navnet. Noen flere er det ellers i Nordmøre (II) men det ser ut til å være mer i området rundt Halsafjorden og Tingvollfjorden enn langs Korsnesfjorden.

 

 

Tillegg 01.12.2013:

 

I 1701 er Hovlik Halvardsen Todal (65 år) og sønnen Nils (30 år) brukere. Nils har brødrene Halvard Hovliksen (33 år) og Peder Hovliksen (30 år, tvilling med Nils?)

Videre har bruker Hans Halvardsen Todal (60 år) sønnene Jon Hanssen (16 år) og Halvard Hanssen (12 år). så navnet Hovlik er gitt til den eldste av de to sønnene til lensmann Halvard Nilssen Todal..

 

Samme år er to brukere i nærliggende Vinje hhv. Hovlik Nilssen Hovdan (26 år) og Hovlik Larssen Sødal (45 år), sistnevnte med sønnen Hans Hovliksen (8 år).

[Odd Roar Aalborg]

Aud Kalland Sterten har gjort meg oppmerksom på noe som nevnes i Gardtales i Aure s. 234 og 235:

 

På Gåsvik nevnes en "Flor" eller Tor fra 1692-93 av. Han er 50 år i 1701 med sønner Anders Florsen (9 år), Ole (6 år) og Daniel (1 år). I 1711 heter han Floer i skoskatten, vel neppe feilskrift fotr Thor(e)?

 

I 1727 overtar Anders Torsen (neppe "Florsen") med bygselbrev fra to svigersønner av lensmann Hans Halvardsen Todal. Disse eier på den tid gården.

 

Mye taler nok for at det bare er navnet Tor som i flere kilder er feilskrevet "Flor", men for sikkerhets skyld nevner jeg det her allikevel.

 

Vel å merke: Det kan umulig være Daniel Anderssen Leirvik som er far til Anders og Daniel på Gåsvik, siden han kun er 14 år når Anders Gåsvik blir født.

 

Skulle Tor faktisk være feil og Flor det rette, kunne det vel tenkes en eldre slekt med dette navnet (som her i så fall blir til et fornavn), som evt. også kunne være opphav til Anders Kristoffersen Leirviks mor. Men dette er vel svært mye miindre sannsynlig enn at navnet er en datids feilskrift, som ikke er helt sjelden både med steds-, person- og slektsnavn såpass langt tilbake. Skriverne er jo ofte danskspråklige og ikke særlig kjent med norske dialekter.

 

I alle fall takk til Aud for nyttig informasjon!

[Kjell Fredly Smøla]

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913650157.jpg

 

Den eneste jeg finner i kirkeboka for Edøy med etternavnet Flor/Floer er denne konfirmanten (nr. 25 av jentene) i 1770. Her står det bl.a."Else Andersd: Floer" og etter at presten har ramset opp hva hun er hørt i, står det:"NB: gl: og forsømt af Foræld: i C:sund".

 

Hun kan vel da være født ca. 1750, men det må jo ha vært ei slekt Flor i Kristiansund på denne tiden da. Men jeg vet jo at disse du leter etter Odd Roar, er født lenge før denne damen er født, så ...........Men legger henne inn i alle tilfelle.

[Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningen! Dette er flere generasjoner etter Henrik Flor, så det kan vel teoretisk være han denne konfirmanten ætter fra.

 

Henrik Flor har faktisk etterslekt i Kristiansund. Det gjelder en datter (f. ca. 1699) og en sønnedatter (f. 1727) g.m. hver sin baker Krogh, dvs. far og sønn. Niesen Flor er dermed gift med sin fetter Krogh. Men navnet Flor hos nevnte konfirmant kommer jo neppe fra disse - da bør det jo heller være Krogh.

 

Kilden til den gamle påstanden om at en Kristoffer i Kristiansund har sønnene Anders Kristoffersen og Kristoffer Kristoffersen Flor ser ut til å være Einar Thurn-Christensens genealogiske samlinger. Imidlertid vil disse i så fall være født der før stedet offisielt eksisterer som ladestedet Lillefosen (vel først litt innpå 1650-tallet), men hollandske forbindelser der gjør det vel ikke utenkelig at et slikt etternavn evt. kan forekomme i en mulig tidligere husklynge i lagunen, som sikkert svært tidlig blir brukt som den meget gode havnen den fortsatt er. (Jeg spaserte langs den en halvtimes tid en mørk kveld for snart to år siden, da for første gang på nærmere 38 år. Selve lagunen har jeg vært innom i alt fire ganger, mest i dagslys.)

 

Nå ligger vel ikke Edøy lenger vekk fra Aure enn fra Kristiansund, så det kan jo tenkes at den ukjente Anders ant. Flor "i Kristiansund" på midten av 1700-tallet kan ha noe å gjøre med personmiljøene jeg omtaler i tidligere innlegg her.

 

Lenken ovenfor viser for øvrig hvor likt Flor og Thor på den tid skrives - konfirmant nr. 24 er en Thoresd., mens nr. 25 er en Floer. Her er skriften klar og tydelig nok, men med en mer rufsete slik kan det nok sikkert være lett å lese feil.

 

Jeg har nå under Hitra på DIS Slektsforum lagt lenke til herværende DA-tema kombinert med en tilsvarende til min DIS-omtale av annet sannsynlig slektsopphav på samme Gjevik i Fillfjorden, dvs. presteslekten Buch i Åfjord, som benytter "merkenavnet" Holger. (Kfr. Hovlik her.) Mener at det er lurt å se slikt i en smule sammenheng, siden ekteskap på den tid gjerne er litt arrangert på "sitt generelle sosiale nivå" eller i alle fall kommer i stand via slike bekjentskaper.

[Aud Kalland Sterten]

Flor Anderssen er ført som bruker på Gåsvik fra 1692/1693.

 

Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Nordmøre fogderi, Fogderegnskap RA/EA-4092/R56/L3735 (RA/EA-4092/R56/L3735), 1692-1693, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...d/db/47833/317/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...51202230318.jpg

 

Nå har jeg store problemer med å legge inn lenke til 1701-tellingen, men der står det også Flor Anderss.

 

I Skoskatten av 1711 publisert for medlemmer av DIS-Norge; Floer

 

Jeg er noe usikker på om navnet faktisk er feilskrevet. Jeg regner med at det er forskjellige skrivere i de nevnte kildene.

[Odd Roar Aalborg]

Mange takk for nyttig lenke!

 

Regner med at gårdene her nevnes i riktig rekkefølge. Tydeligvis er den her aktuelle med navnet da plassert et annet sted enn jeg hittil har nevnt (via kartsøk hentet ut fra listerekkefølge til andre gårder).

 

Opplistingen er Hovdan - Birkenes - Nedre og Øvre Engdal - Salterød - Gåsvik - Rodal - Rindal - Stokke. Det tyder jo på at Gåsvik ligger nærmest rett over fjorden for Todal og dermed er å regne som nabo til eieren (av Gåsvik), lensmann Hans Halvardsen Todal. (Senere er det som nevnt hans to svigersønner.) "Flor" Anderssen på Gåsvik bor bare litt lenger innover i fjorden enn Anders Kristoffersen Leirvik på samme side. Så kanskje er Anders Torsen i 1727 likevel en Anders Flor(sen)? (For øvrig er Anders Kristoffersen svoger til Gåsviks eier, siden han er g.m. halvsøsteren til dennes kone.)

 

Både på Leirvik og Gåsvik finnes navnene Anders og Daniel, men Daniel på sistnevnte gård er vel neppe oppkalt fra Leirvik, siden dette ikke går opp i tid (ifølge manntallet 1701). Er det en slektssammenheng er, er det da mer sannsynlig at et evt. felles opphav Flor befinner seg litt tilbake for begge, og at navnet Anders på Leirvik og Gåsvik kan komme fra f.eks. en "Anders Flor". En slik kan vel i så fall være en mulig svigerfar til Kristoffer Leirvik, siden dennes sønn Anders (og evt. Kristoffer på Skauset) er eldre enn brødrene Hovlik og Nils.

 

Stemmer alderen 50 år i 1701 for "Flor" Anderssen Gåsvik, så er han i alle fall ikke sønn av Anders Kristoffersen Leirvik. Men kan det tenkes at Kristoffer er g.m. en datter av den tidligere brukeren Anders på Leirvik og at "Flor" Anderssen er en sønn av samme, dvs. en langt yngre svoger av Kristoffer Leirvik? I så fall kan den tidligere Anders Leirvik muligens ha etternavnet Flor. Imidlertid må Anders Kristoffersen Leirviks mor helst være født før 1620, og sannsynligheten for at hun har en bror "Flor" født over 30 år senere er da rimelig liten.

 

En annen og slett ikke helt utenkelig mulighet (hvis "Flor"s alder i 1701 er satt 10-20 år for høyt - kfr. Kristoffer Leirviks to helt ulike aldre i 1663-66) er at Anders Kristoffersen Leirvik (63 år i 1701) kan ha sønnene "Flor" og Henrik i et evt. første ekteskap med en ektefelle som i så fall dør senest i 1676, men antagelig noe før. Dette vil kunne forklare hvorfor "Flor" Gåsviks tredje sønn heter Daniel - det kan da være oppkalling av stemorens far, lensmann Daniel Halsa, som nok er en litt betydningsfull person. Ut ifra sine sønners alder kan "Flor" Anderssen Gåsvik i teorien være nær jevnaldrende med Henrik Anderssen Flor, men helst noen få år eldre. Det går greit i forhold til Anders Kristoffersens alder.

 

Nevner at det synes å være en nordnorsk tradisjon å benytte særlig litt "finere" slektsnavn som fornavn, vel da gjerne til barn av tjenestefolk hos de aktuelle bærere av etternavnet. Men dette er vel neppe noen nordmørsk skikk, så jeg regner ikke med at det er det fenomenet som viser seg på Gåsvik.

[Odd Roar Aalborg]

For oversiktens skyld prøver jeg å skissere litt hvordan dette evt. kan henge sammen:

 

I teorien kan jo Kristoffer Leirvik, som først kommer dit rundt 1660 og da allerede har minst en voksen sønn, være identisk med den påståtte Kristoffer i "Kristiansund", dvs. Lillefosen før stedet offisielt eksisterer (!), som har sønnene Anders Kristoffersen ("f. 1640", alias Leirvik, f. 1638?) og Kristoffer Kristoffersen (alias "Skauset" - voksen soldat i 1658?). Helt opplagt må Kristoffer alt lenge før 1660 være etablert med familie et annet sted enn på Leirvik. (Kanskje bor de på Ertvåg i nærliggende Auresundet.)

 

Anders Kristoffersen (Flor?) kan ha en førstefødt sønn NN Anderssen Flor rundt 1661, dvs. 40 år i 1701 og ikke 50. Denne endrer på folkemunne navnet sitt til "Flor Anderssen" og får bygsel på Gåsvik av sin fars svoger (og slektning?) på nærliggende Todal. "Flor" har sønnene Anders, Ole og Daniel. Den eldste er oppkalt etter farfaren og den yngste kanskje etter farens (ste)morfar?

 

Anders Kristoffersen kan ha Henrik Anderssen Flor som nesteldste sønn, muligens oppkalt etter slektens "merkenavn" Hovlik. (Anders har en yngre bror Hovlik.) Henrik Flor har Andreas som sin sønn nr. 2, Jens Tausan som nr. 3 og Kristian som nr. 5. (Den prioriterte morssiden er oppkalt hos sønn nr. 1 og 4, hhv. Henning og Johannes.) Sokneprest Jens Tausan på Røros er stesønn av enken (fra Aure) etter hr. Jon N. Todal i Rødøy, som er farbror av Gåsviks eier, som jo er svoger av Anders Kristoffersen. Samme Jens Tausan er dertil g.m. tanten til Henrik A. Flors første kone. (Nevner også at Jens Tausans stemor, dvs. Årsille Pedersd. Krabbe, antagelig er tante til Jens Lauritzen Krabbe, som er andre mann til Anne Henriksd. Hennes første mann, Isak Danielsen Halsa, er helbror til Anders Kristoffersen Leirviks kone. Beklager at denne "familielabyrinten" blir litt i meste laget uoversiktlig, men det her nevnte er faktisk kun en liten smakebit av det villniset slikt på den tid gjerne utgjør.)

 

Henrik Flors sønner Andreas og Kristian er hhv. variantoppkalt og sannsynlig det samme etter Anders og Kristoffer. Dette er kanskje litt en følge av at faren Henrik nokså tenkelig kan være variantoppkalt etter Hovlik? (I 1692-93 er en Nils Henriksen bruker på Nedre Engdal, som også har Hans H. Todal som eier av største delen. Navnet Henrik finnes altså i dette strøket. I 1701 er brukerne der Nils Henriksen (46 år) og Lo?gas Henriksen (40 år) med sønn Henrik Lo?gassen (3 år) Navnet med initial L er litt uleselig, men i alle fall ikke Lauritz.)

 

På Gåsvik har Flor Anderssen en Ole som sin andre sønn. I 1701 bor også Ole Anderssen (80 år) og Iver Olsen (49 år) på gården, og soldat Peder Olsen (26 år) nevnes. Det er vel da litt sannsynlig at Ole kan være Flors svigerfar og Iver hans svoger. (Også her kan alderen for Ole og Iver evt. være satt litt høyt hvis Peder er bror av Iver.) Manntallet 1663/66 nevner noen få Ole Anderssen i strøket: På Ertvåg er han 49 år og på Ormset 53 år. Minst like sannsynlig er antagelig sagdreng Ole Anderssen (23 år) hos hr. Peder Lauritzen Krabbe (nær familie både av lensmann Todal og Anders Kristoffersens svigerinne i hennes andre ekteskap). Sistnevnte Ole vil vel være så vidt over 60 år i 1701, men kan likevel greit ha en datter som får barn fra 1692 av. Det samme gjelder den Ole Anderssen (30 år) som er bruker hos "Lensmann Peder Pedersen". (Den tydeligvis nokså sentrale gården benevnes faktisk det! En meget lang rekke med andre oppsittere er også listet opp hos samme.) På Gåsviks nabogård Rodal finnes i 1663/66 en Ole uten patronym (44 år) med sønn Iver Olsen (6 år). De to siste er slett ikke utenkelige til å være de to med samme navn på Gåsvik i 1701. (Se også lenken i innlegg (99). Ole Anderssen er ikke nevnt i skiftet 1680 etter bruker Anders Iversen Gåsvik, så han er ikke dennes sønn. Det samme gjelder for øvrig den evt. svigersønnen Flor Anderssen.)

 

Foreløpig konklusjon:

 

Flor Anderssen Gåsvik kan tenkes å være en eldre bror av Henrik Anderssen Flor. Sistnevnte kaller faktisk opp sin tredje sønn etter nær familie av Gåsviks eier, som er svoger av Anders Kristoffersen Leirvik.

[Aud Kalland Sterten]

Sønnene Ole og Isak er jo av første ekteskap. Kanskje en av dem har navn etter sin morfar?

 

En detaljopplysning:

 

Halsaboka I s. 276 antar at Gjertrud Henriksd. kan være en søster av Hans Henriksen Strøm på Hitra, antagelig fordi hennes sønn Daniel flytter til gården Strøm der. Imidlertid bor Hans Henriksen på en plass kalt Strømmen ved gården Småge. Selv om dette er på samme del av Hitra som Strøm, så er det likevel helt forskjellige steder. Men uavhengig av dette så kan en mulighet være at Gjertrud er søster av Hans Henriksen og / eller handelsmann Mogens Henriksen på Burøy og Grefsnes i samme strøket på Hitra. I tid skulle det kunne passe noenlunde.

 

Gjør oppmerksom på at koppskatten 1645 og artilleriskatten 1657 for Nordmøre ligger avfotografert på Arnt Stavnes slektsside (lenke hos DIS). Tror imidlertid at litt lokalkunnskap er en fordel hvis en noenlunde raskt skal finne frem til aktuelle gårder der.

 

Tillegg 20.11.2013:

 

Hans Henriksen på Hitra (24 år i manntallet 1663/66, 64 år i 1701) bor i lang tid på gården Leikvam, der han etter hvert blir selveier. Det ser ut til å være sønnen Hans Hanssen som kaller seg for Strøm, siden han holder til på Strømmen ved nabogården Småge. Begge disse ligger ikke så langt fra Strømsfjorden innover til gården Strøm (der Daniel Danielsen Halsa og muligens flere med aner fra Nordmøre bor), men de har likevel begge ganske stor avstand til denne.

 

I Gardtales i Aure II skriver Anders Todal på side 300;

 

Ole Saxesen døydde i eller kring året 1724. Enkje hans er einstad kalla Maria Hansdotter Strømmen, men ein trur at rette etternamnet hennar som ugift var Strøm, og at ho høyrde til den greina av Halsa-folk som slo seg ned på Hitra.**)

 

**) I 1727 leita skifteforvaltaren med lys og lykte etter ein velskikka formyndar åt son til Ole Saxesen og Maria Hansdotter. Under brevskifte herom vart det nemnt at myndlingen hadde ein morbror, Hans Strømme (Strøm), på Hitra. Til slutt vart lensmann Jon Hansson Todal pålagt formyndarskapet. Han var søskenbarn til mor åt myndlingen, Ola Olson.

 

Maria Hansdatter, kona til Ole Saxesen, er trolig datter av Hans Henriksen Strømmen. Han var selveier på Strømmen, men brukte også Leikvam i 1701. Sønnen Hans Hansen er i 1701 ført med en alder på 18 år. http://arkivverket.n.../ft/38459/18/

 

Ole var forøvrig gift to ganger. Det ble holdt skifte etter Ane Jacobsdatter Schiøtt på Skomakarholmen i Aure den 23/3 1711. Ole Saxesen var ikke enig med svogeren Carsten Jacobsen (Skipnes) om arven etter Ane. Dette er omtalt i Gardtales i Stemshaug på side 295.

 

Det hadde vært fint om vi kunne finne skiftet etter Ole Saxesen. Det er mulig at jeg har feiltolket noe her, men jeg får ikke slektskapet mellom Jon H. Todal og Maria Hansdatter til å stemme.

 

Lenke til Slektsforum om Ole Saxesen. http://www.disnorge....ic.php?t=122129

[Odd Roar Aalborg]

Takk for opplysningene - dette er temmelig interessant!

 

Kfr. lenken nederst ovenfor: Jeg ætter selv fra Smågestrømmen, dvs. fra en hittil uidentifisert Ole Olsen (f. 1717-20) g.m. Maren Johansd. Hjertøy. Hun er datterdatter av Mogens Jonsen Hjertøy og dermed tippoldebarn av borger Mogens Henriksen Burøy og Grefsnes, som jeg har lurt på om kan være en sønn av Henrik Mogensen Rytter i Stangvik i et tidlig ekteskap. Har også lurt på om Mogens Henriksen kan være en bror av Hans Henriksen på Leikvam.

 

En i tid passende Ole Olsen Strømmen er foreløpig ikke funnet i sjølegdrullene for Hitra. Da er det jo en mulighet for at han kan være innflytter, men navnet er vanlig, så hvorfra kan være vanskelig å lokalisere.

 

Ole Saxesens datter kalles Strøm i 1760, mens Ole Olsen Strømmen gifter seg i 1761. En besnærende tanke da er at både datteren og sønnen i 1760 kan bo på Smågestrømmen hvis deres mor faktisk er derfra! Men det forutsetter i så fall at Ole Olsen ikke i årene etterpå fortsetter å bo på Nordmøre.

 

Videre nevnes det i skiftet i 1727 at Ole Olsens mor, Mari Hansd. Strømmen, er kusine av lensmann Jon Hanssen Todal i Aure. Det er vel da antagelig via hennes mor.

 

Skulle Mogens Henriksen Grefsnes være bror av Hans Henriksen Leikvam, vil Ole Olsen fra Kiplesund være i slekt med Ole Olsens kone Maren Johansd. Hjertøy på Smågestrømmen, men i så fall noe generasjonsforskjøvet. Ekteskap av den typen er ikke uvanlig på den tid. Et evt. giftermål her kan komme i stand ved at Ole Olsen først flytter til Strømmen og deretter finner seg kone på nærliggende Hjertøy.

 

Dette er foreløpig kun å anse som fabuleringer, siden jeg ikke vet om Ole Olsen senere er dokumentert å bo på Nordmøre.

 

 

Tillegg: Ole Olsen Kiplesund forblir boende der, se lenger nede. Nær jevnaldrende Ole Olsen Smågestrømmen må derfor være en annen.

 

 

En ting til ang. det jeg ovenfor skriver om Henrik Anderssen Flor:

 

Kjell Fredly har nylig gjort meg oppmerksom på at premierløytnant Andreas / Anders Frantz(s)en Flor tjenestegjør i Nordmøre kompani og er tildelt gården Øye i Surnadal i årene 1685-1690.

Denne Flor tilhører ifølge sitt patronym høyst sannsynlig den geistlige østlandsslekten med antatt opphav i Firenze (Florens): http://www.disnorge....ic.php?t=120981

 

Hvis Andreas Flor er voksen på slutten av 1660-tallet, kan han være en mulig far til Henrik Anderssen Flor, men navneskikken hos Henrik gir foreløpig ikke noen sterk indikasjon i den retning.

En annen mulighet er at Henrik kan ha overtatt etternavnet sitt fra løynanten uten å være av den slekten. Slikt forekommer en sjelden gang innimellom.

Endret Januar 25, 2014 av Odd Roar Aalborg

[Aud Kalland Sterten]

Skiftet etter Ole Saxesen har jeg ikke funnet. Jeg mener også at slektskapet mellom Jon Hansen Todal og Maria Hansdatter Strøm må gå via Jons mor, men jeg får det ikke til å stemme at de er søskenbarn. Det er vel heller Jons mor som er søskenbarn med Maria.

 

Hans Henriksen Strømmen var som kjent gift med Barbro Hansdatter Holck. I 1705 ble Hans Henriksen Strømmen stevnet av Hans Jørgensen Agdenes. Saken gjaldt arv etter avdøde Ane Jørgensdatter på vegne av søsterdatteren Ane Hansdatter. Ane var således datter av Hans H. Strømmen i hans (antatte) første ekteskap. http://arkivverket.n..._read/31164/41/

 

Det er rimelig å tro at Hans og Maria er fra hans ekteskap med Barbro Hansdatter. Mor til Barbro het Maren Christensdatter. (Se skifte på Løvøya, Fosen skifteprotokoll nr. 1, folio 116b.)

 

I 1666 er Hans Henrichsen, 24 år gammel, oppsitter på Leikvam. http://arkivverket.n...ad/ft/35526/74/

I skattematrikkelen av 1647 er Henndrich bruker på Leikvam. Det er han også ved kvegskatten i 1657.

Endret Januar 25, 2014 av Aud Kalland Sterten

[Per Nermo]

Dersom enkelte i denne tråden foreslåtte ('mulige') slektsforbindelser skulle stemme, så ser det ut til at det istedet (som Aud skiriver over) kan være moren til lensmann i Aure, Jon Hansen Todal (c1682-1741) (som ca. 1727 ble formynder for Ole Olson), nemlig Marit Danielsdatter Halse (c1655?-c1720?), som er søskenbarn av Ole's mor Maria Hansdatter Strøm(men) (c1680?-et.1727) (g.m. Ole Saxesen), forutsatt altså at sistnevntes antatte far Hans Henriksen Strømmen (f. ca. 1640 ?) var bror av Gjertrud Henriksdatter Strøm (1619-1697) (2. kone til lensmann Daniel Augustinussen Halse).

Endret Januar 25, 2014 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Per Nermo]

Hans Henriksen Strømmen var som kjent gift med Barbro Hansdatter Holck. I 1705 ble Hans Henriksen Strømmen stevnet av Hans Jørgensen Agdenes. Saken gjaldt arv etter avdøde Ane Jørgensdatter på vegne av søsterdatteren Ane Hansdatter. Ane var således datter av Hans H. Strømmen i hans (antatte) første ekteskap. http://arkivverket.n..._read/31164/41/

Aud kan du hjelpe meg med idenfisering av slektsleddene mellom Hans Jørgensen Agdenes (som jeg antar er bror av Ane Jørgensdatter) og søsterdatteren Ane Hansdatter, som saken ble fremmet på vegne av ?

Endret Januar 25, 2014 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Aud Kalland Sterten]

Hans Jørgensen var gjestgiver på Agdenes Havn i 1701, oppgitt å være 51 år gammel. http://arkivverket.n...d/ft/38459/80/

Hans Agdenes hadde ei søster, Ane Jørgensdatter, som hadde vært gift med Hans Henriksen Strømmen. I tingboka er det nevnt et skifte datert 8/9 1682, det må vel nesten være skiftet etter Ane Jørgensdatter det vises til. Ane Hansdatter var således datter av Hans H. Strømmen og niese av Hans J. Agdenes.

[Odd Roar Aalborg]

Skiftet etter Ole Saxesen har jeg ikke funnet. Jeg mener også at slektskapet mellom Jon Hansen Todal og Maria Hansdatter Strøm må gå via Jons mor, men jeg får det ikke til å stemme at de er søskenbarn. Det er vel heller Jons mor som er søskenbarn med Maria.

 

Hans Henriksen Strømmen var som kjent gift med Barbro Hansdatter Holck. I 1705 ble Hans Henriksen Strømmen stevnet av Hans Jørgensen Agdenes. Saken gjaldt arv etter avdøde Ane Jørgensdatter på vegne av søsterdatteren Ane Hansdatter. Ane var således datter av Hans H. Strømmen i hans (antatte) første ekteskap. http://arkivverket.n..._read/31164/41/

 

Det er rimelig å tro at Hans og Maria er fra hans ekteskap med Barbro Hansdatter. Mor til Barbro het Maren Christensdatter. (Se skifte på Løvøya, Fosen skifteprotokoll nr. 1, folio 116b.)

 

I 1666 er Hans Henrichsen, 24 år gammel, oppsitter på Leikvam. http://arkivverket.n...ad/ft/35526/74/

I skattematrikkelen av 1647 er Henndrich bruker på Leikvam. Det er han også ved kvegskatten i 1657.

 

I koppskatten 1645 finner jeg kun Henrik Vedøy i nærheten, som evt. kan passe til å være han på Leikvam i 1647. Henrik Vedøy har barna Sjur og Bodil, som vel da må være født senest i 1633. Hvis Mogens Henriksen Burøy + Grefsnes er sønn av Henrik Vedøy, så er han gammel nok til å bo annetsteds i 1645, mens evt. bror Hans er for ung til å være nevnt.

 

Navnet Saxe er meget sjeldent, men i manntallet 1663-66 finnes i Nordmøre I (DA) husmann / strandsitter Saxe Olsen Flatset, 50 år. Muligens er han litt i eldste laget til å være far til Ole Saxesen Kiplesund, men helt utenkelig er det vel ikke, siden ekteskap med langt yngre koner ikke er helt uvanlig på den tid. Dette må være Flatset i Frei (ikke Averøy), siden Møst ligger i nærheten.

Endret Januar 25, 2014 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Husker ikke nå hvor jeg har observert det, men jeg mener å ha sett noe om at slekten Falster på bl.a. Uttian på Frøya og Kalkløv på Hitra kommer fra Agdenes og har samme opphav som Parelius (tror jeg det er). Muligens er det slik at Hans Jørgensen Falster d.e. (ant. f. på 1630-tallet) er bror av lensmann Claus Jørgensen Parelius (1635-1713).

 

Dette er litt interessant i forbindelse med Smågestrømmen, siden Ole Olsen der har svigerfaren Johan Anderssen Vikstrøm på Hjertøy. Litt usannsynlig heter faktisk særdeles få i strøket det på den tid, så muligens er han identisk med den Johan Anderssen, 39 år og fra Trondheim, som i 1724 er i tjeneste hos brødrene Falster (den ene lensmann) på Uttian. Ved skiftet etter Johan på Hjertøy i 1729 nevnes det et par sølvgjenstander, så helt på bar bakke er de ikke der. Merkelig nok heter han Vikstrøm selv når han bor på Hjertøy, så muligens er han gift på kapellangården i et evt. første ekteskap (i så fall med Berit Pedersd.). Initialer på ene sølvstykket kan også tyde på det, men det er foreløpig usikkert.

Endret Januar 25, 2014 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Har nå fått avklart på Slektsforum http://www.disnorge....p=612810#612810 at Ole Olsen Kiplesund overtar gården der og er 58 år ved sin død i 1780. Da må nok den nær jevnaldrende Ole Olsen Smågestrømmen være en annen, men nærheten til Kiplesund er her såpass stor at den allikevel er verd å studere litt - sammen med mye annet.

Endret Januar 25, 2014 av Odd Roar Aalborg