Gå til innhold
Arkivverket

Begravelser


Marianne Solli
 Del

Recommended Posts

Tja ... og takk for ditt synspunkt i denne saken! Det var kanskje det forrige skribent også mente, så her misforsto jeg antakelig ... igjen ... det uetiske bestod kanskje i å ville gjennomføre dette mot enkens vilje.

 

Hva mener andre om økologisk begravelse, som altså hittil ikke er blitt noe av.

 

Hvis det er praktisk gjennomførbart skulle det vel ikke være noe i veien for å bruke f.eks. frysetørke-metoden, men det er sikkert flere ting som spiller inn med kostnader o.l.?

Det er jo forskjellige skikker rundt om i verden, tror det er noen steder hvor den døde blir lagt ut i naturen til gribbene også, men husker ikke hvor det er, kanskje noen steder i Himalaya-området, og det blir vel også på en måte økologisk? Og borte blir det B)

Et problem ved den tradisjonelle metoden er vel også at det i en tidsepoke, og mot bedre vitende pakket inn folk i plast etter at de forlot denne verden, og der ligger de vel uten at den naturlige tilintetgjørelsesprosessen får virke.

Men som Marianne lurer på, så vet jeg ikke hva andre mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Opprettet
  • Siste svar

Topp bidragsytere i dette emnet

  • Anne Hildrum

    6

  • Dag T. Hoelseth

    6

  • Marianne Solli

    32

  • Dag Aage Løkke

    8

http://www.tv2oj.dk/artikel/26831:Aktuelt---regionalt--Flere-faar-en-oekologisk-begravelse

 

Ved å google navnet på gründeren Susanne Wiigh-Mäsak kom det opp en hel masse artikler, også i Danmark. Der ser det ut til at de nå lager økologiske urner av mais, som forsvinner raskt.

 

Det Reidar nevner om at de pakket de døde inn i plast for endel år siden, skapte virkelig vanskeligheter for byråene for en tid tilbake. Vanligvis kan man benytte gamle graver, som ikke blir betalt for eller vedlikeholdt, etter en generasjon, men plasten hadde bevart disse likene, så ved flere kirkegårder ble det trangt om plassene.

 

Reidar nevner så vidt kostnader ved begravelser. Der er vi kanskje ved et ømtålig tema... Er der noen som har reagert på hvor kostbart det kan bli for de pårørende når ens kjære skal kremeres eller begraves på vanlig måte ...? Jeg leste for en tid tilbake i Fædrelandsvennen at en helt alminnelig begravelse kan koste rundt 50.000 kroner. Ikke sjelden kan beløpet også bli mye høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kostnadene til en begravelse varierer veldig, sikkert fra hvor i landet det er og hva og hvordan du skal ha det.

 

Jeg så en her:

 

"Normalt sett kommer kostnadene til byrået på fra 10- til 15 000 kroner. Dette er med kiste, transport, konferanse, meldinger til offentlige kontorer, utforming av annonse, syning, pynting i kirken, kondolanseprotokoll, sanghefter, bistand under seremoni med mer." Dette mener jeg var en landkommune

 

En fra Stavanger reklamerte med ca 15.000, men det var uten annonse og pynting av kirken. Leste en hvor det sto at i Oslo måtte

man regne med ca 35.000.

 

Det blir litt som bryllup. Du kan få det rimelig og du kan få det grassat dyrt litt avhengig av hva du selv vil.

 

Anne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Anne!

 

Ja, da må jeg si at det varierer ganske mye også, hvis jeg ikke misforsto opplegget der. Kanskje er der heller ikke faste takster rundt omkring i landet, ikke vet jeg. Synes å huske at der sto noe om at kostnader opp mot 100.000 kroner ikke var så uvanlig. Der sto også noe om at de pårørende var i en vanskelig og sårbar situasjon, så representantene for begravelsesbyråene måtte trå varsomt for ikke å påvirke dem til noe de angret etterpå. (Husker ikke ordlyden nå.)

 

Trenger det virkelig å være så dyrt med den siste avskjeden. Man kan jo nesten grue seg for å sette etterkommerne i skyld og gjeld, hvis man ikke har vært forutseende og har spart opp til egen begravelse. (I Televerket hadde de for mange år siden et fast trekk av lønningen til enkelte, som gikk til en begravelseskasse.)

 

Ellers skulle det vel ikke være noe i veien for at familien selv, eller muligens sykehusansatte (?), påtar seg ansvaret og 'byrdene' ved den dødes siste ferd. Man MÅ vel nødvendigvis ikke ha et begravelsesbyrå til å ordne med dette, eller tar jeg feil? Har det blitt obligatorisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ellers skulle det vel ikke være noe i veien for at familien selv, eller muligens sykehusansatte (?), påtar seg ansvaret og 'byrdene' ved den dødes siste ferd. Man MÅ vel nødvendigvis ikke ha et begravelsesbyrå til å ordne med dette, eller tar jeg feil? Har det blitt obligatorisk?

 

Hvis en er villig til å ta denne jobben med nedlegging av "èn som har vandret" selv så er det sikkert ingen ting i veien for det, det er nå en tøff jobb å gå løs på, men sikkert ikke umulig?

 

Jeg husker jo selv fra før byråenes tid hvor dette ble gjort, og personen ble oppbevart faktisk i åpen kiste på låver og i uthus fram til begravelses-dagen, og hvor det gjerne ble leid en med f. eks. lastebil eller annet egnet skyssmiddel (Det var også lite med biler) for frakt til kirkegården, husker også at hele seremonien noen steder ble holdt hjemme før frakt til gravplassen og nedsetting.

Dette var en helt naturlig ting, men i dag blir på en måte alt "pakket inn", hvor begravelsesbyrået tar seg av alt fra A til Å med de kostnadene det medfører.

Det er sikkert mye en kunne klare selv i dag, med data-utstyret som finnes i alle hjem, tenker da på dette med sanger f. eks., det er ikke sikkert det er nødvendig å bruke et trykkeri til den jobben?

Så å kutte kostnader skulle vel absolutt være mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Reidar, for mange gode innspill her! Ingen kan vel nekte de pårørende å gjennomføre dette selv, men jammen er det også godt at vi har disse byråene. De får jo etter hvert god rutine på dette, så de vet hva som skal til.

 

Jeg snakket nettopp med noen som hadde ordnet mesteparten selv ved en begravelse for endel år siden. En av døtrene fortalte at de hadde en hjemmesykepleier hjemme hos dem, som hjalp til med forskjellig praktisk arbeid. Best som de var godt i gang med det hele kom representanter fra begravelsesbyrået i bygda kjørende inn på tunet for å hente den døde. De hadde ikke vært i kontakt med dette byrået og ble stående og se spørrende på hverandre. De spurte hvem som hadde sendt bud på dem, men det viste seg at mennene ble svar skyldig. De hadde bare gått ut fra at familien ønsket et byrå til å ordne dette, noe de altså ikke ønsket. De bestilte ellers kranser derfra, som de var og hentet selv. Etterpå kom regning på kjøring og utbringelse av kranser, noe de selvsagt ikke betalte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om et begravelsesbyrå gjør jobben, kan man likevel gjøre en del ting selv, om man vil. For snart 30 år siden hentet min kone og jeg hennes far som døde på et sykehus 10 mil unna hjemstedet. Vi leide en høvelig bil til oppgaven og sparte på den måten flere tusen kroner for svigermor. Alt gikk pent og verdig for seg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om et begravelsesbyrå gjør jobben, kan man likevel gjøre en del ting selv, om man vil. For snart 30 år siden hentet min kone og jeg hennes far som døde på et sykehus 10 mil unna hjemstedet. Vi leide en høvelig bil til oppgaven og sparte på den måten flere tusen kroner for svigermor. Alt gikk pent og verdig for seg likevel.

Takk for denne opplysningen! Selvsagt kan de pårørende gjøre denne oppgaven på en verdig måte. Nå er det kanskje mange som kvier seg for å gjøre noe slikt. Mange har nok også en slags redsel for fenomenet døden og vil helst ikke ha noen kontakt med ... enn si oppgaver ... rundt dødsfallet. Men en ting er jo helt sikkert og det er at turen kommer til oss alle før eller siden. Døden er like naturlig som fødselen, og våre liv må nødvendigvis avsluttes en gang.

 

Reidar nevnte at nesten alle har PC nå, så f.eks. sanger etc. kan man jo trykke selv og spare noe der. Det virker muligens gjerrig å skrive om kostnader når det gjelder menneskets siste ferd, men jeg føler at jeg bare er realistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel legge til at han ble hentet i kisten - som han var lagt ferdig i fra sykehusets side.

Jeg er enig med Marianne at det er godt med realisme rundt dette. Døden er en naturlig del av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel legge til at han ble hentet i kisten - som han var lagt ferdig i fra sykehusets side.

 

Ja, faktisk så skjønte jeg det, for noe annet ville vært utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt en annen variant - testamentert meg til Anatomisk institutt - Vi blir lagt i en felles grav og har ikke egne gravsteder eller gravferder som sådan. Som det heter fra instituttet:"Ved min død skal mitt legeme overlates til Anatomisk institutt dersom det er behov for det til medisinsk forskning og undervisning. Familiene har da gjerne en kort seremoni i sykehusets kapell før legemet hentes av instituttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, faktisk så skjønte jeg det, for noe annet ville vært utenkelig.

 

Helt enig med Marianne. Så min tilføyelse var unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Marianne. Så min tilføyelse var unødvendig.

Jeg er ikke så sikker på om bemerkningen var 'unødvendig' heller. Noe som man spontant finner ut at man vil tilføye av en eller annen grunn, kan egentlig være nyttig likevel, for man tenker jo i forskjellige baner, så da ble denne verdige måten å frakte den døde bare bekreftet. Jeg ble i alle fall takknemlig for at du i det hele tatt svarte.

 

Jeg har valgt en annen variant - testamentert meg til Anatomisk institutt - Vi blir lagt i en felles grav og har ikke egne gravsteder eller gravferder som sådan. Som det heter fra instituttet:"Ved min død skal mitt legeme overlates til Anatomisk institutt dersom det er behov for det til medisinsk forskning og undervisning. Familiene har da gjerne en kort seremoni i sykehusets kapell før legemet hentes av instituttet.

Takk skal du ha, som drar dette frem her! Ja, jeg har selv også gjort det samme.

 

Vi må bare passe oss for at vi ikke dør i utlandet, for de har ingen direkte avtaler med alle land om hjemsendelse. Dog så jeg at en venn av meg fra Stavanger, som døde i Spania, ble sendt til Anatomisk Institutt i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass bare på å ha en skikkelig reiseforsikring som også dekker hjemsendelse under alle slags forhold, ellers kan det bli veldig dyrt for de etterlatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass bare på å ha en skikkelig reiseforsikring som også dekker hjemsendelse under alle slags forhold, ellers kan det bli veldig dyrt for de etterlatte.

Så sant!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan det bli, men det er ikke alltid at det følger et arveoppgjør like etter et dødsfall. Og uansett kan det ta sin tid.

En gjenlevende ektefelle, eller barn, må da kanskje ut med kr 50.000 eller mye mer hvis den som reiste ikke hadde forsikringen i orden.

Så jeg anbefaler reiseforsikring til alle som reiser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt en annen variant - testamentert meg til Anatomisk institutt - Vi blir lagt i en felles grav og har ikke egne gravsteder eller gravferder som sådan. Som det heter fra instituttet:"Ved min død skal mitt legeme overlates til Anatomisk institutt dersom det er behov for det til medisinsk forskning og undervisning. Familiene har da gjerne en kort seremoni i sykehusets kapell før legemet hentes av instituttet.

 

Dette forundrer meg! Min tante som døde ugift i 2003 og hvis gravferd jeg måtte ta hånd om, hadde også testamentert sitt legeme til forskningen. Vi fikk da beskjed om at legemet måtte ligge i formalin i 2 år, deretter ville legemet kunne brukes i forskningen inntil ett år, for til slutt å bli kremert. Vi ville da få utlevert urnen 2 til 3 år etterpå, og ha en form for gravferd på tantes hjemsted.

 

Nå gikk det imidlertid ikke slik, for tante var ikke klar over at et slikt testament må tinglyses. Testamentet var derfor ugyldig, hvilket medførte at Anatomisk Institutt ikke kunne ta imot legemet, og tante ble dermed gravlagt etter bygdens skikk 10 dager etter dødsfallet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er i andre kommuner, men jeg er registrert med testamente hos Anatomisk Institutt underskrevet av 2 vitner (min søster og svoger)videre har vi et kort utstedt av Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo hvor det står at "Ved min død skal mitt legeme overlates til Anatomisk institutt" osv. med tlf.nr. etc. til instituttet. Dette kortet har jeg da i lommeboken til enhver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette forundrer meg! Min tante som døde ugift i 2003 og hvis gravferd jeg måtte ta hånd om, hadde også testamentert sitt legeme til forskningen. Vi fikk da beskjed om at legemet måtte ligge i formalin i 2 år, deretter ville legemet kunne brukes i forskningen inntil ett år, for til slutt å bli kremert. Vi ville da få utlevert urnen 2 til 3 år etterpå, og ha en form for gravferd på tantes hjemsted.

 

Nå gikk det imidlertid ikke slik, for tante var ikke klar over at et slikt testament må tinglyses. Testamentet var derfor ugyldig, hvilket medførte at Anatomisk Institutt ikke kunne ta imot legemet, og tante ble dermed gravlagt etter bygdens skikk 10 dager etter dødsfallet!

Hei Aud!

 

Jeg takker så mye for denne informasjonen! Kan jeg få lov til å kopiere den og sende den til Universitetet i Oslo med en forespørsel om mitt eget testament er tinglyst av dem, for jeg har ikke fått noen beskjed om å gjøre det.

 

Jeg har også et kort jeg alltid har i lommeboka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan det er i andre kommuner, men jeg er registrert med testamente hos Anatomisk Institutt underskrevet av 2 vitner (min søster og svoger)videre har vi et kort utstedt av Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo hvor det står at "Ved min død skal mitt legeme overlates til Anatomisk institutt" osv. med tlf.nr. etc. til instituttet. Dette kortet har jeg da i lommeboken til enhver tid.

Akkurat det samme har jeg også gjort, og jeg har også alltid med meg et kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke dette skal tinglyses, det er vårt legeme som er testamentert og ikke noe som skal arves, hvor det selvfølgelig er andre regler for dette med fordeling av arv etc. I siste del av dette om testamenter (vanlige) står det at det ikke behøver å tinglyses, men det kan jo være at det var andre regler i 2003. Jeg er ikke jurist så jeg bare svarer det jeg mener er rett , muligens noen jurister som kan gi bedre svar.

 

http://www.paragrafen.no/?id=25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud!

 

Jeg takker så mye for denne informasjonen! Kan jeg få lov til å kopiere den og sende den til Universitetet i Oslo med en forespørsel om mitt eget testament er tinglyst av dem, for jeg har ikke fått noen beskjed om å gjøre det.

 

Jeg har også et kort jeg alltid har i lommeboka.

 

Ja, selvfølgelig kan du få lov til det. Jeg tror imidlertid at når dere allerede har vært i kontakt med Anatomisk Institutt, så er nok formaliteten i orden. Min tante hadde kun tegnet livstestament gjennom foreningen "Retten til en verdig død", der hun under rubrikken Egne tilføyelser donerte legemet til forskning. Foreningen "Retten til en verdig død" har en helt annen agenda enn donasjon til forskning, men tante trodde sikkert at de ordnet formaliteten rundt donasjon også.

 

Kom gjerne tilbake med svaret du får fra universitetet, Marianne, dette er sikkert interessant for flere! :)

 

PS: Kan du samtidig spørre om det er slik at pårørende kan få urnen etter kremasjonen dersom de ønsker det, slik at de får en grav å gå til på kirkegården der vedkommende hørte hjemme? Det var hovedsaklig dette med fellesgrav jeg reagerte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjengir kort fra testamenarisk erklæring jeg ga til Anatomisk institutt: Testator over 18 år med 2 vitner, et vitne bør være nær pårørende som påtar seg å å gi Universitetet melding om testators død, erklæringen sendes Instituttet og en fotokopi oppbevares her.

Under punkt b oppgis om testator ønsker kremasjon eller begravelse, hvor det ikke er fremsatt spesielt ønske, sørger Universitetet for kremasjon. hvis det ikke er spesielle ønsker vil Universitetet la urnenedsettelsen eller begravelsen finne sted anonymt på en kirkegård i Oslo. Det gjøres oppmerksom på at det av hensyn til undervisningsordningen kan gå flere år fra dødsfall til kremasjon ellern begravelse finner sted. Hjemtransport fra utlandet kommer ikke på tale.

Hvis det ønskes avholdt en høytidelighet må denne avholdes umiddelbart etter dødsfallet, og før avdøde blir ført til Instituttet, omkostninger herved må ivaretas av de pårørende. Kremasjons- eller begravelsesomkostninger dekkes av Universitet i Oslo. Det står ingenting om tinglysning og instituttet har jo en kopi av denne erklæringen oppbevart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.