Begravelser

[Dag T. Hoelseth]

Lovens tittel skal lyde: (Endringer i gravferdsloven)

 

Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven).

 

Uttrykket ”kirkegård” endres til ”gravplass” i: (diverse paragrafer)

 

 

Dette samsvarer med det Erling skrev:

 

"Jeg er opptatt av at stedet folk blir gravlagt, ikke automatisk er en "kirkegård" Ligger området ved en kirke, ja. Selv bor jeg like ved en "kirkegård", men det er ikke og har heller aldri vært en kirke der. Mer nøytrale ord som gravlund eller gravsted passer bedre, syns jeg. Og når det skrives i avisa om at et begravelsesfølge ble beskutt på kirkegården, f.eks. i muslimske Pakistan, da blir det i alle fall helt feil."

Nå har det da hittil - ihvertfall gjennom dagens gravferdslov - vært praksis at gravplass tilknyttet en kirke benevnes kirkegård, mens andre gravplasser benevnes gravlund. Det kommer blant annet frem ved å se på Gravferdsetaten i Oslo kommunes sitt nettsted. Nå skal altså "kirkegård" nøytraliseres til "gravplass" - for min del hadde det da vært bedre å bruke "gravlund" uansett beliggenhet, men slike ordvalg er vel en smakssak. Høybråten kirkegård i Oslo har jo store felt for muslimer, så jeg kan forstå at "kirkegård" blir byttet ut, men hadde som sagt foretrukket "gravlund" i stedet for "gravplass".

 

De tekniske endringene i gravferdsloven er for øvrig litt klønete formulert, fordi de ikke tar hensyn til bruk av entall og flertall.

 

DTH

[Marianne Solli]

Nå har det da hittil - ihvertfall gjennom dagens gravferdslov - vært praksis at gravplass tilknyttet en kirke benevnes kirkegård, mens andre gravplasser benevnes gravlund. Det kommer blant annet frem ved å se på Gravferdsetaten i Oslo kommunes sitt nettsted. Nå skal altså "kirkegård" nøytraliseres til "gravplass" - for min del hadde det da vært bedre å bruke "gravlund" uansett beliggenhet, men slike ordvalg er vel en smakssak. Høybråten kirkegård i Oslo har jo store felt for muslimer, så jeg kan forstå at "kirkegård" blir byttet ut, men hadde som sagt foretrukket "gravlund" i stedet for "gravplass".

 

De tekniske endringene i gravferdsloven er for øvrig litt klønete formulert, fordi de ikke tar hensyn til bruk av entall og flertall.

 

DTH

Lund har absolutt en litt 'lunere' klang enn plass. Jeg ser for meg et vakkert, rolig sted med endel vaiende trær og vakre busker når jeg smaker på ordet 'gravlund', men hovedsaken er vel at selve gravstedet er et sted der mennesker fra flere tros- og livssynssamfunn kan føle at de alle har tilhørighet.

 

Jeg håper at det er det de tilstreber ved den nye loven.

[Marianne Solli]

Takk til Knut Holt Sandblost (nr.18) for ditt fine innlegg! :)

 

Jeg har akkurat fått lest ferdig Vigdis Stensbys komprimerte utgave av sin hovedfagsoppgave i historie "Med Liigprædiken og fuld Ceremonie ... Begravelse og sosial lagdeling i Bergen på 1700-tallet".

 

Her finnes det en flott avhandling om begravelsesskikker (jeg limer den inn igjen, for den er absolutt leseverdig.) http://home.online.n...bred/bb1700.htm

[Andreas Glende]

"En pompøs begravelse"

 

Legger ved utklipp fra Kristiansands bebyggelse bind 5, side 42-44, med beskrivelse av min forfars begravelse i 1781. Stiftamtmann Hans Hagerup ble adlet 4 dager etter sin død med navnet Gyldenpalm.

[Andreas Glende]

Her er siste side:

[Marianne Solli]

Her er siste side:

Takk Andreas!!! :) Dette er den mest storslagne begravelsen jeg noen sinne har hørt om. Jettefint at du sendte den hit. Jeg antar at du må være etterkommer av den mest hedrede personen (ved sin siste reis) her til lands. Jeg kan vanskelig forestille meg noe mer pompøst.

 

Tenk at de brukte sørgepapir ... og i mangel på det leide de en maler til å dekorere det. Og så satt de sørgevakt i 3 uker; mon tro om det bare var for rike folk de satt så lenge.

[Andreas Glende]

Ikke småtteri nei, det måtte ha vært litt av et syn.

 

Angående sørgevakt, står det at det var vanlig på den tiden å ha dette så lenge liket lå i huset. Det står videre at det var adelig skikk å vente lenge med begravelsen. Ikke sikkert det var så hyggelig å sitte 3 uker sammen med liket...

[Marianne Solli]

Nei, noen hyggelig oppgave var det nok ikke, men det ser ut til at den var godt betalt, så da så ... Jeg lurer forresten litt på hva det var de ville forhindre ved å sitte vakt. Den døde kunne jo ikke rømme noen steder.

[Dag Aage Løkke]

Her har det vært mye interessant å lese om begravelsesskikker før og nå. Jeg vil også trekke fram et svært mørkt kapittel i denne historien, nemlig praksisen med at noen ble begravet utenfor kirkegårdsmuren. De fikk heller ingen gravstøtte. Dette skjedde blant annet med drapsmenn (og med noen andre). Er det noen av dere her som vet når denne ubarmhjertige skikken opphørte i ulike deler av landet vårt?

[Dag Aage Løkke]

Jeg lurer forresten litt på hva det var de ville forhindre ved å sitte vakt. Den døde kunne jo ikke rømme noen steder.

 

Jeg antar at det var for å hedre den avdøde. En slags æresvakt.

[Marianne Solli]

Jeg antar at det var for å hedre den avdøde. En slags æresvakt.

Det var det nok. Jeg tenkte ikke den veien akkurat nå. :mellow: Takk!

[Helge Bjerkevoll]

Her har det vært mye interessant å lese om begravelsesskikker før og nå. Jeg vil også trekke fram et svært mørkt kapittel i denne historien, nemlig praksisen med at noen ble begravet utenfor kirkegårdsmuren. De fikk heller ingen gravstøtte. Dette skjedde blant annet med drapsmenn (og med noen andre). Er det noen av dere her som vet når denne ubarmhjertige skikken opphørte i ulike deler av landet vårt?

 

Folk som tok sitt eige liv skulle jo begraves utenfor kirkegården. Jeg har et eksempel fra 1776 der Sigri ble funnet i strandkanten og de antok at ho hadde drukna seg selv.

I rettsprotokollen står det: "hun hadde den siste tiden vært noe tung til sins - tildels forrykt -. Det anses at være skjedd i melankoli. Begraves på vanlig måte på kirkegården"

 

Unntaket for selvmord og begravelse i vigsla jord var altså om det hadde skjedd i "melankoli". Kilde bygdebok for Midsund, bind 1.

 

Så her var det altså ikke vår Herre, men doktor, lensmann og prest som stillte diagnose alt etter skjønn og bestemte folks ættermæle. Skal vi også regne med at det hadde litt med økonomi å gjøre?

Når loven om dette ble endre vet kanskje andre.

[Anne Gro Ek]

"Kriminalloven 20/8 1842 ble regnet å ha opphevet bestemmelsene i C.5. no. lov (2-10-4, 6-6-21), men praksis forble å begrave selvmordere i stillhet med kun jordpåkastelse på kirkegården"

Se Kilde Lokalhistoriewiki.no

[Knut Holt Sandblost]

Drapsmenn, inkludert dem som hadde tatt sitt eget liv, skulle ikke begraves på kirkegården. C5. 6,6,21: Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri.

 

I Holt AA vet vi at dem som hadde tatt sitt eget liv ikke ble båret inn på kirkegården gjennom porten, men over kirkegårdsmuren. Dette tyder på at det var vanlig at også selvmordere ble begravet på kirkegården. Skikken med å bære bårene deres over muren opphørte da min tippoldefar var kirketjener (mellom 1877 og 1897)

[Dag T. Hoelseth]

"Kriminalloven 20/8 1842 ble regnet å ha opphevet bestemmelsene i C.5. no. lov (2-10-4, 6-6-21), men praksis forble å begrave selvmordere i stillhet med kun jordpåkastelse på kirkegården"

Se Kilde Lokalhistoriewiki.no

Formuleringen "ble regnet å ha opphevet" i LokalWiki var noe vag, men opplysningene lar seg delvis bekrefte. Kong Christian Den Femtis Norske Lov, Siette Bog, Kap. 6, Art. 21, sa som følger:

 

Den, som sig selv ombringer, have sin Hovedlod forbrut til sit Herskab, og maa ej begravis enten i Kirken, eller paa Kirkegaard, med mindre hand giør det i Sygdom og Raseri.

 

Lov 20. august 1842 angaaende Forbrydelser, 28. kapittel, § 12, lød:

 

§ 12. Følgende Lovsteder træde, forsaavidt de endnu ere gjældende, ud af Kraft:

a) af Kong Christian den Femtes norske Lov af 15de April 1867:

[...]

Af sjette Bog:

[...]

sjette Capitels Art. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 19, 20, 21 og 22;

[...]

 

LokalWiki nevner også 2-10-4, men den er ikke berørt av 1842-loven så langt jeg kan se, så denne delen må ha blitt opphevet før eller senere, og mer naturlig i sammenheng med annen kirkelovgivning.

 

Kilde: Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.M., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, 10de Bind, indeholdende Aarene 1841, 1842 og 1843, s. 354 ff, særlig 422-433.

 

DTH

[Dag T. Hoelseth]

Med henvisning til mitt tidligere innlegg 26, så må det understrekes - jeg hadde ikke lest forarbeidene så nøye da jeg sist kommenterte endringsloven til gravferdsloven - at endringen av betegnelsen kirkegård "ikke får betydning ut over å være et begrep som skal brukes i lovverket. Endringen får derfor ingen betydning for dagens praksis i forbindelse med hvilket navn som skal benyttes lokalt", jf. Innst. 393 L (2010-2011).

 

DTH

[Marianne Solli]

http://www.svd.se/nyheter/inrikes/nedfrysta-lik-i-vantan-pa-frystorkning-stoppas_359616.svd

 

Hva med dette? Her er en foregangskvinne som har tatt patent på frysetørking av legemer før en eventuell begravelse. Imidlertid møter hun stor motgang. Regelverket er imot dette.

[Reidar Oddløkken]

http://www.svd.se/nyheter/inrikes/nedfrysta-lik-i-vantan-pa-frystorkning-stoppas_359616.svd

 

Hva med dette? Her er en foregangskvinne som har tatt patent på frysetørking av legemer før en eventuell begravelse. Imidlertid møter hun stor motgang. Regelverket er imot dette.

 

Tja, mulig det er en plassbesparende metode? Det blir omtrent som et glass frysetørret kaffe i volum da kanskje :) B)

[Marianne Solli]

Tja, mulig det er en plassbesparende metode? Det blir omtrent som et glass frysetørret kaffe i volum da kanskje :) B)

Ja, plassbesparende blir det jo og ... ikke minst ... tidsbesparende. Dette 'pulveret' er tenkt å legges i det øvre skiktet av jordlaget, der mikrolivet er på topp, slik at levningene forsvinner i løpet av ett års tid. Slik det har blitt gjort i Norden i uminnelige tider er jo at legemene har blitt senket veldig dypt ned, der mikrolivet nærmest er fraværende, noe som gjør at forråtnelsen tar en 'evighet'. Dette er i hvert fall ikke plass- og tidsbesparende. Dessuten ville denne metoden ha forurenset minimalt også. Jeg ble litt fascinert av denne ideen. B)

[Marianne Solli]

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13299068.ab

 

Her kommer en sak fra Sverige. Jeg håper at den kan løses i minnelighet.

[Helge Bjerkevoll]

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13299068.ab

 

Her kommer en sak fra Sverige. Jeg håper at den kan løses i minnelighet.

 

Og om saken ikke løses så håper jeg enken har mer enn en fryser.

 

Ellers så synes jeg ikke at dette høres så skrekkelig ut sett i betraktning til dagens etter hvert overfyllte gravplasser.

 

http://www.forskning.no/artikler/2004/februar/1076408663.04

[Knut Holt Sandblost]

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article13299068.ab

 

Her kommer en sak fra Sverige. Jeg håper at den kan løses i minnelighet.

 

Man skal vise respekt for de døde. Jeg er enig i at dette er "oetiskt."

[Marianne Solli]

Man skal vise respekt for de døde. Jeg er enig i at dette er "oetiskt."

Takk for synspunktet ditt, men jeg har likevel lyst til å spørre deg om hva du mener at det uetiske består i;

 

1. det at legemet må ligge så lenge nedfryst i påvente av en økologisk begravelse, som den avdøde antakelig selv hadde ønsket ...

 

eller

2. selve seremonien, som består i at de frysetørrer et dødt legeme og senere begraver støvet i det øvre skiktet av jordlaget.

[Dag Aage Løkke]

I følge Aftonbladet var det de som skulle gjennomføre begravelsen, etter flere år med utsettelse, som kjente det "oetiskt" å gjennomføre den etter at enken på ny hadde nedlagt protest mot å gjøre det. De valgte altså å høre på enken og ikke trumfe gjennom en begravelse mot hennes ønske.

Om det er dette som Knut i innlegg 27 gir sin støtte til, vet jeg imidlertid ikke.

[Marianne Solli]

I følge Aftonbladet var det de som skulle gjennomføre begravelsen, etter flere år med utsettelse, som kjente det "oetiskt" å gjennomføre den etter at enken på ny hadde nedlagt protest mot å gjøre det. De valgte altså å høre på enken og ikke trumfe gjennom en begravelse mot hennes ønske.

Tja ... og takk for ditt synspunkt i denne saken! Det var kanskje det forrige skribent også mente, så her misforsto jeg antakelig ... igjen ... det uetiske bestod kanskje i å ville gjennomføre dette mot enkens vilje.

 

Hva mener andre om økologisk begravelse, som altså hittil ikke er blitt noe av.