Gå til innhold
Arkivverket
Reidar Oddløkken

Hallingskeid

Recommended Posts

Reidar Oddløkken

Hører om togbrann på Hallingskeid i dag, og jernbanestasjonen med dette tøffe navnet huskes fra den 7 1/2 timer lange direktesendte TV-togturen fra Bergensbanen.

 

Hva har gitt jernbanestasjonen dette tøffe navnet, har det vært noen møteplass mellom hallingdøler og vestlendinger på dette værharde stedet fra gammelt av?

 

Mulig det er et dumt spørsmål B)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ottar Solberg

Det var ikke noe dumt spørsmål, og du er inne på nettopp det riktige svaret. Hallingskeid var nemlig en møteplass for vestlendinger og hallingdøler. Her var det visstnok kappridning og andre kappleiker. Vestlendingene ble forresten kalt for 'nordmenn' av hallingdølene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Yngve Nedrebø

På Hallingskeid var det møteplass mellom folk vestfra og folk fra Hallingdal, og første ledd knyttes naturlig nok til "hallinger", folk fra Hallingdal. Den andre delen er gammalnorsk skeid, som i nyere tid skrives Skei. Norsk stadnamnleksikon sier at ordet enten må bety veg eller marknadsplass. Navnet er nok gitt av folk vestfra og forteller om stedet der de handlet med hallingene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Det var ikke noe dumt spørsmål, og du er inne på nettopp det riktige svaret. Hallingskeid var nemlig en møteplass for vestlendinger og hallingdøler. Her var det visstnok kappridning og andre kappleiker. Vestlendingene ble forresten kalt for 'nordmenn' av hallingdølene.

 

Se artikkelen Halling- og Hallingskeidnavn av Per Bremnes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Tusen takk til dere alle for forklaringen på dette tøffe og spennende navnet på en jernbanestasjon, men det må være fryktelig værhardt, for husker at hele stasjonsområdet lå under snø-overbygningen. Og det var sikkert ikke likere da hallingene og vestlendingene møttes der i gamle dager?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Da dette stedet var møteplass for hallingdøler og vestlendinger, var det da også handelsplass mellom disse regionene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Da dette stedet var møteplass for hallingdøler og vestlendinger, var det da også handelsplass mellom disse regionene?

 

 

Det trur eg nok du kan rekna med, ja.

Det føregjekk nok ivrig utveksling av varer- og dyr og ein livleg bytehandel der i eldre tider - men helst då midtsommars eller seinsommars når det er så godt som snøfritt der oppe på høgfjellet. I tillegg føregjekk det nok òg, som Nedrebø nemner, ulike former for vennskapleg skeid på Hallingskeid; det vil då seia kappriding, kappleikar- og andre former for mannjemning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Det trur eg nok du kan rekna med, ja.

Det føregjekk nok ivrig utveksling av varer- og dyr og ein livleg bytehandel der i eldre tider - men helst då midtsommars eller seinsommars når det er så godt som snøfritt der oppe på høgfjellet. I tillegg føregjekk det nok òg, som Nedrebø nemner, ulike former for vennskapleg skeid på Hallingskeid; det vil då seia kappriding, kappleikar- og andre former for mannjemning.

 

Takk for det Terje! Slike møte/handelsplasser som ligger ca. på vannskillene mellom dalfører/regioner har det vel antagelig vært over hele landet kanskje? Rart om det ikke var noen f. eks. mellom Ottadalen og Nordfjord/Sunnmøre og Ottadalen/Sogn, Valdres og Sogn, Telemark og Hardanger bare for å nevne noen.

Det ligger i hvertfall en slik plass på Pundarvangen i Grimsdalen som har vært møte/handelsplass mellom østerdøler og gudbrandsdøler og som fikk en ny renessanse for noen år siden da handels- og møtetradisjonen ble gjenopptatt med en handelsdag første søndag i august, så kommende søndag er det liv og røre i gammel tradisjon på denne plassen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

 

Denne debatten ble vel forsåvidt utdebattert da den pågikk, men har kikket litt på den interessante lenken til Kristian Hunskaar igjen i denne debatten, og lurer litt på dette talget som ble fraktet fra Vestlandet og til gruvene på Kongsberg, hva ble det produsert så mye talg av?

Var det av sau, storfè (nautskryttyr) som noen kaller det på dialekt på mine trakter?

For det måtte da gå med mye talg?

Ister av fisk var vel kanskje dårlig egnet?

 

Fant litt om denne transporten på en annen side også.

http://www.vegglifjell.no/vegglifjell/natur-og-kultur-paa-vegglifjell-article37-6.html

 

Dette talget ble etter det jeg forstår brukt til lys og smurning i gruvene, men i det gamle forumet pågikk det en debatt om stoffet "Castel" som ble brukt i gruvene i Raipas i Kåfjord!

Da lurer jeg på om kanskje dette talget og stoffet "castel" hadde samme bruksområdet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Celvin Ruisdael

Kanskje et lite sidespor til trådens tema, men det passer litt inn til handelen mellom vestlendingene og hallingdølene allikevel (selv om det nok ikke var hver gang det endte så ille som dette) :

 

se bokreferanse nederst i dette innlegget

 

Hestehandlarer

 

Tekst Jakob Sande; Melodi Geir Tveitt

 

Ein sognemann og ein forherda halling,

kom eingong opp i handel om ein hest

Fyrst gjekk det dram i dram med song og tralling,

for båe tenkte: Eg skal tola mest

Men før dei vardast var det skjell og skalling

og tollekniven vart mot hælen kvæsst,

til brått dei sturta med ei kaldsleg ralling,

før dei fekk bod på sakrament og prest.

 

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

 

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

 

Ser at det finnes en bok Kongeveien over Fillefjell - Vindhella og Galdane,

av Stein Erik Skoug. Utgitt 1975. 96 sider. Mange bilder og illustrasjoner.

Den beretter om konfliktene mellom sogninger og hallinger og valdriser, og er et dokument over våre gamle ferdselsveier

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Kanskje et lite sidespor til trådens tema, men det passer litt inn til handelen mellom vestlendingene og hallingdølene allikevel (selv om det nok ikke var hver gang det endte så ille som dette) :

 

se bokreferanse nederst i dette innlegget

 

Hestehandlarer

 

Tekst Jacob Sande; Melodi Geir Tveitt

 

Ein sognemann og ein forherda halling,

kom einong opp i handel om ein hest

Fyrst gjekk det dram i dram med song og tralling,

for båe tenkte: Eg skal tola mest

Men før dei vardast var det skjell og skalling

og tollekniven vart mot hælen kvæsst,

til brått dei sturta med ei kaldsleg ralling,

før dei fekk bod på sakrament og prest.

 

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

 

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

 

Ser at det finnes en bok Kongeveien over Fillefjell - Vindhella og Galdane,

av Stein Erik Skoug. Utgitt 1975. 96 sider. Mange bilder og illustrasjoner.

Den beretter om konfliktene mellom sogninger og hallinger og valdriser, og er et dokument over våre gamle ferdselsveier

 

Fint at du tok inn den Celvin, den visa beskriver sikkert samhandelen på en god og litt på spissen-satt måte, og det er ikke sikkert det var bare hester som ga grobunn til at kniven ble kvesst mot hælen på disse stedene heller kanskje ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Celvin Ruisdael

Fint at du tok inn den Celvin, den visa beskriver sikkert samhandelen på en god og litt på spissen-satt måte, og det er ikke sikkert det var bare hester som ga grobunn til at kniven ble kvesst mot hælen på disse stedene heller kanskje ;)

 

Hei Reidar

 

Fant litt mer til samme tema : Om Halingskeid og handelen der

 

Her står det litt mer om bakgrunnen for det som Jakob Sande beskriver i visen Hestehandlarar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Hei Reidar

 

Fant litt mer til samme tema : Om Halingskeid og handelen der

 

Her står det litt mer om bakgrunnen for det som Jakob Sande beskriver i visen Hestehandlarar

 

Fin lenke Celvin!

 

Så ut som det kunne være litt av hvert i vente der ja, når det ble medsendt likskjorte med mennene som dro på stevnene B)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Ivar Aasen skriv om "skeid" eller "skjei":

1) Vei, bane, kjørevei mellom Agrene paa en Gaard

2) Løb, Fart, Veistykke som man tilbagelegger i et Stykke uten at hvile

3) Væddeløb, Kapridning, "Fara te Skjei"=reise hen til Veddeløb

 

Før 1793 var det ingen køyrevegar mellom aust og vest, så på landjorda gjekk trafikken til fots eller med hest (slede, sleper eller kløv).

 

Apropos:

I storverket Vestlandets historie (Fagbokforlaget) skriv historikarane at austlendingar vart kalla "austmenn", medan vestlendingar vart kalla "nordmenn". "Nordenfjells" var lenge ei fellesnemning for alt på andre sida av fjella i høve til Austlandet (altså frå ca. Lista til Finnmark), trass i at austlendingane godt visste at "nordmennene" bodde i vest. Såvidt eg hugsar vart det sitert presiseringar som "nord om fjella, altså i vest". Då "Vestlandet" etterkvart kom i bruk som namn omfatta dette også Agder. Vestlandske Tidende kom ut i Arendal (skifta etterkvart namn til Sørlandske). Mykje moro med historie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Ivar Aasen skriv om "skeid" eller "skjei":

1) Vei, bane, kjørevei mellom Agrene paa en Gaard

2) Løb, Fart, Veistykke som man tilbagelegger i et Stykke uten at hvile

3) Væddeløb, Kapridning, "Fara te Skjei"=reise hen til Veddeløb

 

Før 1793 var det ingen køyrevegar mellom aust og vest, så på landjorda gjekk trafikken til fots eller med hest (slede, sleper eller kløv).

 

Apropos:

I storverket Vestlandets historie (Fagbokforlaget) skriv historikarane at austlendingar vart kalla "austmenn", medan vestlendingar vart kalla "nordmenn". "Nordenfjells" var lenge ei fellesnemning for alt på andre sida av fjella i høve til Austlandet (altså frå ca. Lista til Finnmark), trass i at austlendingane godt visste at "nordmennene" bodde i vest. Såvidt eg hugsar vart det sitert presiseringar som "nord om fjella, altså i vest". Då "Vestlandet" etterkvart kom i bruk som namn omfatta dette også Agder. Vestlandske Tidende kom ut i Arendal (skifta etterkvart namn til Sørlandske). Mykje moro med historie.

 

Enig med deg Erik, det er mye moro med historie!

 

F. eks. Skei i Jølster, har det samme betydning, slik at det også har vært en slik møteplass?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Før 1793 var det ingen køyrevegar mellom aust og vest, så på landjorda gjekk trafikken til fots eller med hest (slede, sleper eller kløv).

 

Apropos:

I storverket Vestlandets historie (Fagbokforlaget) skriv historikarane at austlendingar vart kalla "austmenn", medan vestlendingar vart kalla "nordmenn". "Nordenfjells" var lenge ei fellesnemning for alt på andre sida av fjella i høve til Austlandet (altså frå ca. Lista til Finnmark), trass i at austlendingane godt visste at "nordmennene" bodde i vest. Såvidt eg hugsar vart det sitert presiseringar som "nord om fjella, altså i vest". Då "Vestlandet" etterkvart kom i bruk som namn omfatta dette også Agder. Vestlandske Tidende kom ut i Arendal (skifta etterkvart namn til Sørlandske). Mykje moro med historie.

 

Lurer litt på den nordenfjelske grense i nordøst og hvem som ble sett på som "nordmenn". Var det omtrent som etter dagens grenser mellom Trøndelag/Oppland,Hedmark. Ja var folk på Dovre, i Folldal og på Tynset "austmenn" eller "nordmenn"?

 

Om Sørlandet viser jeg ellers til denne debatten: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/171548-soerlandet/page__hl__syden

 

Og en kjekk debatt fra "gamleforumet" om noe av det samme, men den forsvinner visst snart :angry:

Synes den er mye mer oversiktlig enn disse nymotens greiene.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Enig med deg Erik, det er mye moro med historie!

 

F. eks. Skei i Jølster, har det samme betydning, slik at det også har vært en slik møteplass?

 

Det er mange skeid-namn kringom; t.d. Skeide i Ulstein, Skjåk (Skeid-åker) i Ottadalen, osv. Namna fortel eigentleg ikkje noko om at det har vore marknadsplass eller møteplass for folk som hadde gått over fjellet. Det har nok vore møtestadar, men dei kan godt ha vore meir lokale enn Hallingskeid.

 

Det spesielle med Hallingskeid er vel helst at møteplassen/marknadsplassen var oppe på fjellet. Elles gjekk folk over fjellet (begge vegar) og ned i bygdene for å handle. Det er mange døme på slikt. Ein av dei mest kjende er Romsdalsmarknaden på Veblungsnes (nær dagens Åndalsnes), dit folk kom frå fleire retningar og hadde kanskje gått over fleire fjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Omkring 1800 var det relativt få offentlege marknadsplassar i Sør-Norge:

*

  • Veblungsnes (Åndalsnes/Devold)
  • Lillehammer/Faaberg/Vingnes
  • Grundseth/Elverum
  • Lærdal (indre Sogn)
  • Kongsberg
  • Drammen
  • Oslo
  • Moe/Eidsberg
  • Stavanger
  • Kristiansand

 

Hallingskeid er ikkje nemnt i mine kjelder, men det er mogleg at det var ein uoffisiell marknadsplass eller at den gjekk ut av bruk før 1800.

 

Ifølge http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Romsdalsmartnan er Romsdalsmarknaden ein av dei eldste. Den var vel særleg viktig for fjordbygdene på Møre (den første Trollstigvegen var dels motivert av tilgang til Martnan) og dalane/fjellbygdene innanfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Lurer litt på den nordenfjelske grense i nordøst og hvem som ble sett på som "nordmenn". Var det omtrent som etter dagens grenser mellom Trøndelag/Oppland,Hedmark. Ja var folk på Dovre, i Folldal og på Tynset "austmenn" eller "nordmenn"?

 

Godt spørsmål. Mogleg at nemningane "austmenn" og "nordmenn" var mest brukt i Sogn og Hordaland, i nordaust er vel skiljet mellom austlending og trønder ikkje så skarpt. Det høyrer også med til historia at Hallingdal og Valdres (mogleg også Vest-Telemark) administrativt høyrde til Vestlandet (Stavanger eller Bergen).

 

Ellers vil eg tru at grensa gjekk langs vasskiljet, i allefall der fjella utgjorde ei voldsom barriere. Hans Strøm skriv t.d. i 1766 at Nordalens prestegjeld (i dag Norddal og Geiranger på indre Sunnmøre) "mod søndre og østre Kant støter hen til Lang-Fieldene, eller Grændse-Fieldene, de meget høye og lange Field-Strækninger". Bygdene på kvar side av fjella hadde i følge Strøm adgang til kvarandre gjennom "visse saa kaldte Alfarveie" over fjella og til dels over "de sammesteds liggende Snee-Bræer". Eg vil tru at logikken ikkje er så ulik mellom Hallingdal og Hardanger, kanskje også i nord-aust sjølv om fjella der ikkje er fullt så brutale.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Godt spørsmål. Mogleg at nemningane "austmenn" og "nordmenn" var mest brukt i Sogn og Hordaland, i nordaust er vel skiljet mellom austlending og trønder ikkje så skarpt. Det høyrer også med til historia at Hallingdal og Valdres (mogleg også Vest-Telemark) administrativt høyrde til Vestlandet (Stavanger eller Bergen).

 

Ellers vil eg tru at grensa gjekk langs vasskiljet, i allefall der fjella utgjorde ei voldsom barriere. Hans Strøm skriv t.d. i 1766 at Nordalens prestegjeld (i dag Norddal og Geiranger på indre Sunnmøre) "mod søndre og østre Kant støter hen til Lang-Fieldene, eller Grændse-Fieldene, de meget høye og lange Field-Strækninger". Bygdene på kvar side av fjella hadde i følge Strøm adgang til kvarandre gjennom "visse saa kaldte Alfarveie" over fjella og til dels over "de sammesteds liggende Snee-Bræer". Eg vil tru at logikken ikkje er så ulik mellom Hallingdal og Hardanger, kanskje også i nord-aust sjølv om fjella der ikkje er fullt så brutale.

 

Kjenner ikke sjøl til disse nemningene "austmenn og nordmenn", men spørs om disse benevnelsene stort sett fulgte kanten fra det rolige innlandet til den villere vestlandsnatur?

Ellers var det mange nye veldig fine innlegg her med høy kunnskap om gamle møteplasser!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Kanskje et lite sidespor til trådens tema, men det passer litt inn til handelen mellom vestlendingene og hallingdølene allikevel (selv om det nok ikke var hver gang det endte så ille som dette) :

 

se bokreferanse nederst i dette innlegget

 

Hestehandlarer

 

Tekst Jakob Sande; Melodi Geir Tveitt

 

Ein sognemann og ein forherda halling,

kom eingong opp i handel om ein hest

Fyrst gjekk det dram i dram med song og tralling,

for båe tenkte: Eg skal tola mest

Men før dei vardast var det skjell og skalling

og tollekniven vart mot hælen kvæsst,

til brått dei sturta med ei kaldsleg ralling,

før dei fekk bod på sakrament og prest.

 

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Omsider kom då lensmannen og presten

ja omsider kom då lensmannen og presten

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

Men sjølve opphavet til synda , hesten

kom ingen av dei høge herrar på

 

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Han sto så from i skuggen utfor stova,

han stod der utfor stova og åt

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

Og veifta fly og flugg vekk med rova,

og leska seg med frisk og saftig hå

 

Ser at det finnes en bok Kongeveien over Fillefjell - Vindhella og Galdane,

av Stein Erik Skoug. Utgitt 1975. 96 sider. Mange bilder og illustrasjoner.

Den beretter om konfliktene mellom sogninger og hallinger og valdriser, og er et dokument over våre gamle ferdselsveier

 

 

Som mange sikkert veit vart dette diktet også tonesett og utgitt på plate i 1961, av dei to vestlendingane Ivar Medaas og Geir Tveitt. Sunnfjordingen Jakob Sande (1906 - 1967) skreiv diktet "Hestehandlarar". Artisten og nordhordlendingen Ivar Medaas (1938 - 2005) laga ein fin melodi til teksten i lag med komponisten og hardingen Geirr Tveitt (1908 - 1981); spelte inn songen, og gav han ut på plate.

 

"Hestehandlarar" vart raskt svært populær og blir framleis spelt på radioen, femti år at plata vart spelt inn i 1961.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Det er utrolig fine innlegg i denne debatten så all ros til de som bidrar med historiske fakta! Geirr Tveit sier "sognemann og forherda Halling" i visa, kan det tyde på at det var en slik møteplass mellom Sogn og Hallingdal også, eller møttes både hallinger, sogninger og hardinger felles på samme "skeid"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Celvin Ruisdael

Det er utrolig fine innlegg i denne debatten så all ros til de som bidrar med historiske fakta! Geirr Tveit sier "sognemann og forherda Halling" i visa, kan det tyde på at det var en slik møteplass mellom Sogn og Hallingdal også, eller møttes både hallinger, sogninger og hardinger felles på samme "skeid"?

 

@ Reidar :

 

Hei, Reidar.

 

Her er noe for deg. Flotte bilder fra Hallingskeid, og informasjon om turistforeningens hytte der. Hallingskeid turisthytte ligger like ved jernbanen og har egen stasjon, står det

 

Celvin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.