Hallingskeid

[Erik Døving]

Geirr Tveit sier "sognemann og forherda Halling" i visa, kan det tyde på at det var en slik møteplass mellom Sogn og Hallingdal også, eller møttes både hallinger, sogninger og hardinger felles på samme "skeid"?

 

Her kjenner eg ikkje historia (så dette er gjetning), men frå Hallingskeid er det omtrent like langt til Sogn (Flåm og Aurland) som til Eidfjord. Samstundes var det offentleg marked på Lærdalsøyra, så Valdrisen reiste kanskje heilt ned til fjorden.

 

Over Filefjell er gamal ferdselsveg, og vegen fra Hallingdal via Hemsedal var også brukande - Lærdølene hadde stølar nesten oppe på Hemsedalsfjell (såvidt eg hugsar gjekk Nansen på ski via Lærdal og Hemsedal og ned Hallingdal til Krøderen).

 

Eg har også forstått det slik at det midt oppe på Filefjell var markedsplass ved St.Thomas-kyrkja. Like nedanfor heiter det Smed-dalen, så det var kanskje jernsmelting der oppe i fjellet.

[Reidar Oddløkken]

Her kjenner eg ikkje historia (så dette er gjetning), men frå Hallingskeid er det omtrent like langt til Sogn (Flåm og Aurland) som til Eidfjord. Samstundes var det offentleg marked på Lærdalsøyra, så Valdrisen reiste kanskje heilt ned til fjorden.

 

Over Filefjell er gamal ferdselsveg, og vegen fra Hallingdal via Hemsedal var også brukande - Lærdølene hadde stølar nesten oppe på Hemsedalsfjell (såvidt eg hugsar gjekk Nansen på ski via Lærdal og Hemsedal og ned Hallingdal til Krøderen).

 

Eg har også forstått det slik at det midt oppe på Filefjell var markedsplass ved St.Thomas-kyrkja. Like nedanfor heiter det Smed-dalen, så det var kanskje jernsmelting der oppe i fjellet.

 

Da har det nok vært en del samkvem og stevnemøter mellom øst og vest (eller omvendt) pluss alle dalførene imellom gjennom tidene og kanskje mer enn det som er kjent også?

 

Fine naturbilder i Celvin`s innlegg, selv om det ser fryktelig værhardt ut!

 

mvh Reidar

[Celvin Ruisdael]

(...)

Eg har også forstått det slik at det midt oppe på Filefjell var markedsplass ved St.Thomas-kyrkja. Like nedanfor heiter det Smed-dalen, så det var kanskje jernsmelting der oppe i fjellet.

 

Her gir Erik Døving oss et viktig stikkord, St. Thomas-kirken på Filefjell. Norsk Wikipedia har ute litt om den. Kirken ble trolig bygd en gang etter år 1180.

 

På grunn av martnan som var mellom sogninger og valdriser, og som tidvis var ganske voldelige, ble kirken besluttet revet. Det var så ille at det ble sagt at «når kjerringe sende maan sin på martnan so sende ho med håna ein likkjortel». I 1808 var kirken borte, men martnan fortsatte.

 

St. Thomaskirken på Filefjell ble gjenreist i 1971 (se bilde hos Wikipedia)

 

---

 

En dal av smeder?

 

Vi vet lite om bruken av St. Thomas–kirken i middelalderen. Kanskje var det i Smeddalen et lite samfunn som ved siden av jakt og fiske livnærte seg med utvinning av myrmalm og med å smi redskaper og våpen som de solgte. Sommeren 2005 fant arkeologene et stort produksjonsanlegg med forbrenningsovner som gav store mengder jern til våpen og redskaper, fra ca. 1000 eller 1100. Klimaet var nok varmere da, og fjellviddene var skogvokst. Kanskje brukte disse "smedene" kirken. Men pest og klimaskifte gjorde ende på de som måtte ha levd her som fastboende, om det var noen. Etter Svartedauen var kirken knapt nok i bruk. (Kirken ble satt i stand igjen ca. 1615)

 

Kilde

 

Noen detaljer om St. Thomaskirken rundt 1685-1747 fra wangensteen.net

(s. 7 nederst til s. 9)

 

Webkamera, Filefjell

[Harald Søren Storaker]

Eg har sjøl vokst opp på Skeie (i Eiken VA), og kjenner også til Skeie ved Mandal. Alle Skeie-gardane eg kjenner til, har flate jorder. Eg har alltid forstått det slik at et skei i gammel tid var kappløp (med hest). På idrettsplassen, på kirkebakken og på tingplassen, - der folk møttest blei det ofte også handel. Det blei også markedsplassar i større eller mindre grad.

[Erik Døving]

Ulike variantar av Skeide (Skei, Skeie etc) er vanlege namn over heile Sør-Norge (søk i Kartverkets base). Rask og uvitenskapeleg blading i topografisk kart tyder på at mange garder med dette namnet har fine, flate bøar.

 

Ivar Aasen skriv også om verbet "skeida"=løbe, rende, kaprende ("å skjeie" i Hallingdal), av dette "å skjeia ut"=løbe bort fra sin Tjeneste.

 

Uvitenskapeleg ;)

[Celvin Ruisdael]

Ulike variantar av Skeide (Skei, Skeie etc) er vanlege namn over heile Sør-Norge (søk i Kartverkets base). Rask og vitenskapeleg blading i topografisk kart tyder på at mange garder med dette namnet har fine, flate bøar.

 

Ivar Aasen skriv også om verbet "skeida"=løbe, rende, kaprende ("å skjeie" i Hallingdal), av dette "å skjeia ut"=løbe bort fra sin Tjeneste.

 

Arild Hauge skriver dette om skeid :

 

N160 - SKEISTEINEN, MOLANDSMOEN, FYRESDAL, TELEMARK

Skeisteinene er kjent som 4 oppreiste steiner dannet en firkant, den ene med en runeinnskrift og de andre uten, på veien ca. 2 km. nordetter fra Moland kirke. De har stått der ved veien, og stedet har i uminnelige har tider vært bygdens gamle skeid, på en slett furumo som var skapt for hesteritt. I dag står kun runestenen tilbake. Et skeid er en plass hvor man i eldre tider - fra hedensk tid - har holdt idrettsstevner med hestekamp (norr. hesta-at, dvs. to hester som slåss på liv og død) , kappritt med hester og annen idrett, men også i kristen tid jfr. bl.a. Johannes Skar (Gamalt or Setesdal IV, 1909, s. 204 ff.).

 

Frans-Arne Stylegar om hesteritualer i yngre jernalder (fra år 550 e. Kr.)

 

(...) tok ”to hester og lot dem løpe til de ble svette” før de ofret dem, ligger en interessant mulig forbindelse mellom døderitualer og hestekamper – mellom blothester og skeidfoler, om man vil. I denne forbindelsen aner man dessuten et svar på spørsmålet om hvordan de hester som ble ofret i forbindelse med døderitualene i yngre jernalder, ble valgt ut.

[Erik Døving]

Laurents Hallager skriv i si Ordsamling frå 1802: "Skei, Skjei = En bane, et slet stykke vei. Øster paa."

 

Om vegen over Filefjell og marknaden på Lærdalsøyra skriv Hermundstad (1954):

"Selv om vegen var blitt kjørbar, var det få bønder som hadde vogn med hjul før flere tiår senere, og ferdene

deres over fjellet fortsatte som før med kløvhest, slede eller til fots. Men dette at det ble fin veg over fjellet førte til at flere fra østsiden gjorde hyppigere handelsferder til Lærdalsøyri enn før."