I slekt med Olav den hellige ?

[Are S. Gustavsen]

Nils,

 

Takk for lenker og referanser til tidligere debatter. Dette hjelper på.

 

Vennlig hilsen

 

Are

[Anita Holck]

En lenke til en annen tidligere debatt:

 

[Are S. Gustavsen]

Anita,

 

Takk for referansen til Peter Lungas debattråd. Det virker som om han faktisk er en av de få som har bidratt med referanser til kilder og litteratur for de eldre kongerekkene.

 

Det er greit å få samlet mest mulig på ett og samme sted.

 

Vennlig hilsen

 

Are

Endret September 5, 2017 av Are S. Gustavsen

[Niels Hegge]

Jeg viser til den debatten jeg startet i juni 2011 der det er med en del kilder og litt diskusjon om disse med håp om att det kan tilføre noe også her lenke.

Det går jo ikke lengre å gjøre som jeg gjorde i 2011, endre i første innlegget når det kom ny informasjon. Har noen forslag til en sted der man kan få samlet dette?

 

Jeg har ikke fulgt denne debatten, slektforskning og sommer kan dessverre av og til være vanskelig. Men det skulle være interessant å få samlet alle disse forskjellige debattene med informasjon om man har kildebelagt alle personene.

Endret September 5, 2017 av Niels Hegge

[Toril Basberg]

Men hvordan har man klart å verifisere dette så langt tilbake som før år 1000?? Det lurer jeg på.

[Kurt Østbye]

Ekspertene kan sikkert liste opp de mest relevante kildene. I innlegg 79 er det nevnt endel kilder i fotnoten. I innlegg 44 er et eksempel på en gammel kilde.

 

[Jørn Middelborg]

Jeg har sett at det er en viss aversjon her mot å sette opp mulige (ikke-beviste) slektsrekker, men jeg prøver meg. 

 

Dette er en rekke fra Olav Haraldsson (den Hellige) via tyske og mellom-europeiske kongehus til Kruckow familien i Norge. 

Kilde: geni

Det hadde vært fint med tilbakemelding fra dem som vet mer. 

 

Olav Haraldsson ca 995-1030 gm Astrid Olofsdotter

 

Ulfhild Olavsdatter ca 1020-1071 gm Otto III av Saxony

 

Magnus I Billung ca 1045-1106 gm Sophie av Ungarn

 

Wulfhilda av Saxony ca 1075-1126 gm Henrik IX av Bavaria

 

Judith av Bavaria 1103-1135 gm Fredrik II av Swabia

 

Keiser Fredrik I Barbarossa HRE ca 1122-1190 gm Beatrice av Burgundy

 

Kong Philip I av Hohenstaufen 1177-1208 gm Irini Maria Angelina

 

Kunigunde av Schwaben 1200-1248 gm Vaclav I av Bohemia

 

Beatrix Bozena Ceska 1219-1286 gm Otto III Greve av Brandenburg

 

Matilda av Brandenburg ca 1248-1316 gm Barnim I Hertug av Pomerania

 

Margrethe Barnimowna av Gutzkow ca 1279 gm Laurids Jonsen Panter

 

Birgitte Laurditsdatter Panter ca 1323-? gm Henning I von Putbus

 

Gisela Henningsdatter av Podebusk ca 1341-ca1388 gm Henning II Borantesen av Putbus

 

Hans van Podebusk ca 1355-ca 1415 gm Christina Christiernsdatter Vendelbo

 

Henning Hansen Podebusk ca 1380-1436 gm Kirsten Jensdatter Falk

 

Marine Henningsdatter Podebusk ca1435-ca 1469 gm Hans Eriksen

 

Jens Hansøn Rostvig ca 1415- ca 1460 gm Inger Ugerup til Sørum

 

Hans Jensøn Rostvig 1460-1485 gm Adelus Erichsdatter Kruckow

 

 

 

[Leif Salicath]

Jeg er usikker på om jeg skal blande meg inn her, men jeg har aner i de fleste av de nevnte lange anelinjene så alt har interesse selv om jeg ikke sjekket ut de kildene jeg har.

 

Jeg har fra tid til annen fått noen pdf-er som jeg ikke ser direkte nevnt i tråden. En av disse fra Spangens privatarkiv - håndskrevet om Rosensverd kan ha interesse for flere, men som nevnt, jeg vet ikke om Spangen har rett eller er på villspor. Se vedlagt 2 bilder (mottatt i sin tid fra Lars Ove Wangensten).

 

 

 

 

Endret September 18, 2017 av Leif Salicath

[Are S. Gustavsen]

Leif,

 

Dette er jo tilnærmet edruelig. I det minste når det gjelder de postulerte slektssammenhengene. Det kan være detaljer som er unøyaktige, men tavlen i sin helhet er svært nær dagens forskningstatus når det gjelder Østeby-ætten. Jeg mener det er enighet om å ikke kalle slekten for Rosensverd lenger. Dette levde i beste velgående opp til midt på 1950-tallet og noe videre: 

• Bjerke, Kaare. "Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg." NST 15 (1956): 193-218.

 

Med hensyn til Asbjørg Rolvsdotter, så kan man med fordel også lese seg opp på Sverre Dürbecks bidrag fra 1960_

• Dürbeck, Sverre. "Skiftet på Dingstad 1581." NST 17 (1960): 346-350.

Ytterligere oversikt over denne litteraturen finnes her: http://www.genealogi.no/innhold-og-forfatterregister-bind-1-43/

 

Skjønt, dette vil jo ikke bringe oss noe nærmere en tenkt kobling til Olav den Hellige via Østby-ætten, så derfor kan jo de som er interessert i sistnevnte ætt, uten ambisjoner om å finne en vei til den eller de hellige, selv lete fram bidrag til Østby-ættens historie ved artiklene til Per Reidar Christiansen (1996) og Lars Løberg (2004).

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

P.S. Ad Tavlens våpenskjold etc: De heraldiske føringenee Spangen i sin tid la for dagen er ikke nødvendigvis helt patente i alt og ett.

[Leif Salicath]

Hei Are.

Da var dette ikke helt på jordet og jeg benytter anledningen til å spørre om dette med Rosensverd vs Handingmann. Jeg har en 11tip i Anna Axelsdatter Gyntersberg som var gift med Tjøstolf Baardsson Rosensverd. Førstnevntes foreldre Axel Henrichson Gyntersberg og Kirstine Trondsdatter Benkestok. Sistnevntes Baard Rolfson Handingmann og Karen Tjostolfsdatter (Sjøfarson) . Mener man at etterkommerne etter Baard Rolfson Handingmann burde benevnes Handingmann og ikke Rosensverd? Eller er det fordi Tjøstolf Baardsson Rosensverds datter Karen ble gift med Hans Mogenssen Handingmann d.e. til Fosser?

 

Det forvirrer meg også at jeg har en Asbjørg Rolfdatter Rosensverd (min 10tip) gift med Jens Bagge til Rosnes samt Maren Mogensdatter Rosensverd c1590- gift med Oluf Christophersen Rytter.  Burde Maren hete Handingmann? Jeg har ikke årstall på Asbjørg, men hennes datter Ingeri er født c1555 død 1593 gift med Claus Frantzen Berg - kannik og dekan i hans første ekteskap. Er "Rolf Rosensverd" Rolv Sjøfarsøn?

Endret September 18, 2017 av Leif Salicath

[Rigmor Waler]

22 timer siden, Jørn Middelborg skrev:

 

Jeg har sett at det er en viss aversjon her mot å sette opp mulige (ikke-beviste) slektsrekker, men jeg prøver meg. 

 

Dette er en rekke fra Olav Haraldsson (den Hellige) via tyske og mellom-europeiske kongehus til Kruckow familien i Norge. 

Kilde: geni

Det hadde vært fint med tilbakemelding fra dem som vet mer. 

 

Olav Haraldsson ca 995-1030 gm Astrid Olofsdotter

 

Ulfhild Olavsdatter ca 1020-1071 gm Otto III av Saxony

 

Magnus I Billung ca 1045-1106 gm Sophie av Ungarn

 

Wulfhilda av Saxony ca 1075-1126 gm Henrik

 

 

Hei :)

 

Noen steder på nettet blir det hevdet at Barnim I og Mechtild av Brandenburg hadde en datter Margaretha Barnimsdatter [Barnimówna] gift med Laurids Jonsen Panter, som igjen skal ha hatt datteren Birgitte Lauridsdatter Panter gift med Henning Podebusk.
Men Barnim I er kun oppført med datteren Anastasia f. omkr. 1238-1242 i 1. ekteskap med Marianna. Anastasia var forøvrig gift med Heinrich I av Mecklenburg.
I sitt 2.ekteskap med Margarethe av Werle er Barnim I. oppført med sønnen Bogislaw IV av Pommern f. før 1258. Bogislaw IV var forøvrig gift 1.g. før 14.desember 1278 med Mechtild av Brandenburg og 2.g. med Margareta av Rügen.
I sitt 3.ekteskap før 20.mai 1267 med Mechtild av Brandenburg er det oppført 5 barn: 1. Miroslawa f. 1270 g.m. Nikolaus I Graf von Schwerin in Wittenburg, 2. Beatrix d. 1315-1316 g.m. Heinrich II Herr zu Werle zu Penzlin, 3. Mechtild d. 1295, 4. Barnim II f. 1277 og 5. Otto I av Pommern f. 1279 g. 1.g. 1.april 1296 med Katharina von Holstein og 2.g. med dennes søster Elisabeth von Holstein.
NB! Barnim I er heller ikke oppført med en 4.kone eller elskerinne.

Barnim I av Pommern og Mechtild av Brandenburg har ingen forfedre ved navn Margaretha/Marguerite, med tanke på oppkalling, men om de hadde en datter Margrete, så kan det jo være p.g.a Barnims avdøde kone Margarethe av Werle.

På Finn Holbeks genealogiske side oppgis det at Margrethe Barnimsdatter var datter af Hertug Barnim I. og Enke efter Johannes Greve af Gützkow, men ingen av Barnims koner Marianna, Margarethe eller Mechtild er oppført som mor.

Som kilder oppgir Finn Holbek :
* Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2011]., DAA 1892:106.
* Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2011]., DAA 1897:497-498 - rettelser Finn Holbeks genealogiske side: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I19346&tree=2

 

Jeg har ikke oppført noen datter Gisela av Henning I Podebusk og Birgitte Lauridsdatter Panter, men i ekteskapet med Euphemia Jacobsdatter af Halland hadde han datteren Gisela.

 

Mvh Rigmor Waler

 

NB! Ser at ikke hele innlegg 157 kom med da jeg prøvde å sitere det.

Endret September 19, 2017 av Rigmor Waler

[Håvard Moe]

På 18.9.2017 den 16.20, Jørn Middelborg skrev:

Jens Hansøn Rostvig ca 1415- ca 1460 gm Inger Ugerup til Sørum

 

Hans Jensøn Rostvig 1460-1485 gm Adelus Erichsdatter Kruckow

 

Desse skal visstnok òg vere mine aner, men eg har ikkje sett noko om Jens (eller Inger Ugerup) sine aner beskrive nokon stad, ei heller noko patronym for Jens eller belegg for bruken av namnet Rostvig. så vidt meg bekjent er det ikkje dokumentert aner for Jens.

 

 

[Leif Salicath]

20 timer siden, Leif Salicath skrev:

Det forvirrer meg også at jeg har en Asbjørg Rolfdatter Rosensverd (min 10tip) gift med Jens Bagge til Rosnes samt Maren Mogensdatter Rosensverd c1590- gift med Oluf Christophersen Rytter.  Burde Maren hete Handingmann? Jeg har ikke årstall på Asbjørg, men hennes datter Ingeri er født c1555 død 1593 gift med Claus Frantzen Berg - kannik og dekan i hans første ekteskap. Er "Rolf Rosensverd" Rolv Sjøfarsøn?

Jeg ser nå at Rolf nok må benevnes Rolf Sjøfarsøn Rosensverd i og med at jeg ikke finner noen Handingmann i hans aner. Marens farfar er vel kannik, sogneprest til Stange, Bård Rolvson Handingmann så hun (og hennes far) burde vel kalles Handingmann.

 

Men jeg er ikke sikker så hvis det er noen som kan forklare om alle Rosensverd egentlig skal kalles Handingmann så vil jeg være meget takknemlig.

[Håvard Moe]

7 minutter siden, Leif Salicath skrev:

 

Men jeg er ikke sikker så hvis det er noen som kan forklare om alle Rosensverd egentlig skal kalles Handingmann så vil jeg være meget takknemlig.

 

Det er antatt at det er ein slektssamanheng mellom dei to slektene, hovudsakleg basert på våpenlikskap, men i dei eldre ledd er det vel ingen som bruker nokon av slektsnamna.

Endret September 19, 2017 av Håvard Moe

[Håvard Moe]

21 timer siden, Leif Salicath skrev:

Da var dette ikke helt på jordet og jeg benytter anledningen til å spørre om dette med Rosensverd vs Handingmann. Jeg har en 11tip i Anna Axelsdatter Gyntersberg som var gift med Tjøstolf Baardsson Rosensverd. Førstnevntes foreldre Axel Henrichson Gyntersberg og Kirstine Trondsdatter Benkestok. Sistnevntes Baard Rolfson Handingmann og Karen Tjostolfsdatter (Sjøfarson) . Mener man at etterkommerne etter Baard Rolfson Handingmann burde benevnes Handingmann og ikke Rosensverd? Eller er det fordi Tjøstolf Baardsson Rosensverds datter Karen ble gift med Hans Mogenssen Handingmann d.e. til Fosser?

 

Ang. mi utheving over: Om Bård Rolfsson si kone har vi ei slektstavle frå Embedsprotokol for Grans prestegjel 1644-1662 (SA Hamar, gjengitt i Hedemark Slektshistorisk Tidsskrift 1944) som er tidfesta til kring 1680. Den er slik:

    H. TIØSTELL PAA GRAN AFFLER
NIELSS T.        KARI STANGE SOM HAFFDE H. BAARD
BAARD N.        TIØSTELL OCH MONS BAARDSØNER
                MAREN
L. B.            CHRISTEN (ETC. SPUR)
                ARNE        INGER
                (ANNE?)

Kven hr. Tjøstel på Gran var har vore diskutert, men ingen har vel kunnet påvise sikkert kven han var.

 

[Rigmor Waler]

1 time siden, Håvard Moe skrev:

 

Desse skal visstnok òg vere mine aner, men eg har ikkje sett noko om Jens (eller Inger Ugerup) sine aner beskrive nokon stad, ei heller noko patronym for Jens eller belegg for bruken av namnet Rostvig. så vidt meg bekjent er det ikkje dokumentert aner for Jens.

 

 

Som tidligere nevnt, så har ikke jeg noe som tilsier at de skal stamme fra Olav den Hellige, som ditt oppsett viser.

Inger Ugerup skal visstnok være kommet fra adelsætten Ugerup (senere Urup). Ætten hadde det danske herresetet Ugerup (Urup) i Skåne. Ugerup-ætten var av dansk uradel, fostret kjemper, og kjempesterke kvinner. Søstrene Edele og Agnete Jensdatter Urup "vare som Kæmper", kaldet "de stærke Jomfruer af Ugerup". (Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen, [Dansk Adelsforening, 1884 - 2005], DAA 1932:II:174) - Men da er vi jo over på andre ting enn hva denne tråden handler om.

Kanskje smart å lage et nytt innlegg vedrørende Rostvig/Ugerup (Urup)

 

Mvh Rigmor
 

[Jørn Middelborg]

Takk for svar, Rigmor og Håvard!

 

Poenget med en slik hypotetisk 'avstammingslinje' som jeg nevnte ovenfor er selvfølgelig for å stimulere til diskusjon, ikke for å bevise noe som helst, ihvertfall ikke kongelinjer. 

 

Vennlig hilsen

Jørn

[Jørn Stenhus Bråthen]

Hei, lurte på litt hjelp... 😕

 

Kan noen se hva som blir feil her?

 

Er helt ny på dette med slektforskning, så gjør sikkert masse feil, men da er det jo fint spørre dere rutinerte 😉

 

Har registrert denne slektslinjen:

 

Nils Larsen Hoff (27. jan 1822 - 14. juni 1904, fødested Trøgstad)

Lars Olsen Hoff (1784 - 7. feb 1854, fødested Trøgstad)

Kirsti Ellevsdatter Sæter, (1765 - ?? (mann Ole Nilsen Hov 29. apr 1768 - 12. jan 1833, Hov Gàrd, Båstad, Trøgstad))

Ellev Olsen Sæther (30. jan 1724 - 23. nov 1801 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad)

Ole Sjøfarsen Sæther Søndre (13. jan 1678 - 1756 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad)

Sjøfar Olluffsen Aaser Søndre-Sæther Søndre (1. jan 1645 - 1693 fødested Aaser Søndre, Askim, Østfold)

Oluf Iffuersen Iversen Sæther Søndre (1600 - 1685 fødested Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad, Østfold)

Iver(Iffuer) Sjøfarsen Sæther Søndre (1570?? - 1646 fødested Sæther Søndre, Båstad, Østfold)

Sjøfar Sjøfarsen Sæther Søndre (1556 - Ca. 1608 fødested Sæter Søndre, Båstad, Trøgstad)

Mogens Torgilsson Handingmand (1510? - 1608 Moen Søndre, Eidsberg, Østfold)

Helga Eivindsson Skjør (født ca. 1460  (Rosensverd(Handingmann))Sjøfartsen,  fødested Skjør gård, Eidsberg, Østfold /mann Lagrettemann Torgils Eivindsson Skjør f, 1450 - 15. juli 1490)

Sjøfar Sigurdsson Rosensverd til Østby (1415 - Ca. 1478 Østby, Skjeberg, Østfold)

Birgitte Cicilie Olafsdatter Gyldenhorn (f.1390 - 4. aug 1433, Elingaard, Onsøy, Østfold, mann: Sigurd Sjøfarsen Rosensverd (Handingmann til Østby født 1380 - 28. mar 1446))

Aasa Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard (født Ulfsdatter Lejonbalk 1370 - 24. aug 1433) mann Olluff Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard (f.1365 - 1433 fødested Elingaard Onsøy)

Ulv Jonsson Rose av Sudreim (f.ca. 1333 - 1414 Elingaard, Onsøy, Østfold?)

Jon Havtoresson Roos til Sudreim (ca. 1315 - Mellom 1388 og 1395 Sørum, Akershus, Norge)

Prinsesse Agnes Jonsson Roos til Sudrheim og Borregaard (født Håkonsdatter f.1292 - 5. aug 1319 Gloppen, Sogn og Fjordane )

 

Sikkert mye feil her, men fint hvis jeg kan få vite hvor, så jeg får rettet det opp.

 

Mvh

Jørn (ferskingen) 

 

 

Endret Oktober 4, 2018 av Jørn Stenhus Bråthen

[Frank H. Johansen]

Forskningsstatus er vel fortsatt at Åsa Ulfsdatters opphav er ukjent og at Ulf Jonsson og kone ikke hadde noen livsarvinger etter seg?

[Jørn Stenhus Bråthen]

38 minutter siden, Frank H. Johansen skrev:

Forskningsstatus er vel fortsatt at Åsa Ulfsdatters opphav er ukjent og at Ulf Jonsson og kone ikke hadde noen livsarvinger etter seg?

 

Hei supert, grunnen til at jeg la henne inn med denne faren er dette under her. Så det er altså feil, eller for stor usikkerhet? 

 

Biografi - Biography Aasa kunne føre sine aner tilbake til Sudreimsætten (Sørum) på Romerike, særlig remarkabel ved Haftor (Havtore) Jonsson (ca. 1275 - 1320) til Sudreims ekteskap med kong Håkon den 5. Magnussons illegitime datter, jomfru Agnes i 1302. Haftor Jonsson var sysselmann på Romerike. Hun blir i artikler og slektsbøker gjort til datter av den svensknorske ridderen, Herr Ulf Holmgeirsson Lejonbalk (Løvebjelke) og Fru Cecilia Jonsdatter, død 1411. Fru Cecilia var datter til Jon Haftorsson av Sudreim til Borregaard og Fru Birgitta Knutsdatter som døde på Huseby i Onsøy ca. 1395. Fru Birgitta var datter til den svenske lagmannen i Vest-Götland, Knut Magnusson Lejon. Kilden som gjør Herr Ulf til Aasas far er H. J. Huitfeldt-Kaas som i en artikkel i Dansk-Norsk Personalhistorisk Tidsskrift for 1885 utarbeidet som bilag den store Sudreimtavlen over baronen Jon Ivarsson Rauds etterkommere. Antagelsen skyldes vel at han har lett etter en i den tid passende Ulf, men denne antagelsen har ikke kildekritisk belegg. Herr Ulf døde ca. 1395 og ble begravd ved Idd Kirke. Blant mange gårder ser det ut til at han hadde Østre og Vestre Os i Idd og Berg, Herrebrøden, Veden og Lund(estad), alle i Berg. Den mest sannsynlige far til Aasa er ridderen Ulf Jonsson Rose av Sudreim, som i Sverige benevnes «Roos av Ervalla» i Närcke (Nerike). Han var bror til Fru Cecilia og sønn til Jon Haftorsson og Birgitta Knutsdatter. Aasa er i så fall Jon Haftorssons sønnedatter og ikke hans datterdatter. Middelalderforskeren Tore Hermundsson Vigerust deltok 8. - 12. juni 2001 i en internet-diskusjon i nyhetsgruppen «no.fritid.slektsforskning.diverse» om slektsskapet mellom Aasa Ulvsdatter og Håkon V Magnusson. Her følger et utdrag av hans innlegg: «Åsa Ulvsdotter kan neppe ha vært en datter av Cecilie Jonsdotter (og derved en datterdatter av herr Jon Havtoresson), men derimot en datter av herr Ulv Jonsson, herr Jon Havtoressons sønn. Resultatet vil uansett være at Rosensverd kan stamme fra kongehuset. ...». På spørsmål om det er publisert noen argumentasjon for at Åsa var datter av Ulv Jonsson svarer han: «Nei, det er ikke publisert. Derfor behøver heller ingen å tro på det! Problemet ligger ikke bare der, for mange tror ennå på at Åsa var datter av herr Ulv Holmgeirsson (som var herr Jon Havtoressons svigersønn), til tross for at det ikke er forenelig med forskningen omkring hans ætt (Lars Olof Larsson: Det medeltida Värend, 1964, slektsbilag). ...». I et nytt innlegg 10.06.2001 skriver han: «Jeg kan ta en snarversjon her: Premiss: 1. Herr Jon Havtoresson (Rose) var bosatt på Huseby i Onsøy og døde ca 1390. 2. Han eide Elin (nå Elingård) i Onsøy, det går frem av et vitnebrev fra 1390-årene at han holdt skurøl på Elin for de ansatte, og må ha eid gården, har andre ment, og nå også jeg. 3. Hustru Åsa Ulvsdotter, bosatt på Elin, eide til 1433 Elin, som var odelsgods. 4. Hun må ha arvet gården fra herr Jon Havtoresson gjennom minst ett slektsledd, men på grunn av generasjonslengdene neppe mere heller enn ett slektsledd. 5. Elin (Elingård) er nabogård til Huseby og har sikkert vært drevet under samme forvaltning som Huseby. For å være kort med konklusjonen: Hustru Åsa kan være etterkommer til alle av herr Jons barn, men siden fornavnet Ulv er sjeldent, står det to realistiske muligheter igjen, enten at hun var barn til herr Ulv Holmgeirsson eller herr Ulv Jonsson. Forskningen omkring arveforholdene etter herr Ulv Holmgeirsson (Larsson 1964) begrunner at han ikke var far til hustru Åsa. Herr Ulv Jonsson arvet Huseby-godset i Onsøy (det går frem av skifteutskrifter fra familien på Ervalla ca 1515 til 1560, nå i SRA, Tidö-arkivet, eske 499). I tiden mellom 1390 og 1420 må Elin ha vært skilt ut av Husebygodset. Husebygodset er ennå helt samlet i 1569 (Jordebok fra slekten Roos av Ervalla). Den mest sannsynlige forklaringen er at hustru Åsa er et utenomekteskapelig barn til herr Ulv Jonsson, som har gitt henne Elin i personlig gave, før herr Ulvs gods ble delt mellom de rettmessige arvingene. (Det finnes forøvrig en stor svensk fagliteratur omkring godsskiftene på Ervalla.)». Innlegget medførte følgende spørsmål fra Geir Thorud: «Håper du tillater en amatør å stille et spørsmål: Jeg går ut fra at skurølet ble holdt såpass nær 1390 at Åsas familie ikke kan ha hatt mulighet for å "opparbeide" odel på nytt? - hvis hun ikke hadde vært datter av Ulv Jonson. Er det utelukket at Jon Havtoresson kan ha disponert Elin på annen måte enn ved å eie gården? Kunne han f.eks. ha drevet den på vegne av andre? Eller snakker vi her om "stor sannsynlighet" for at han eide Elin? Var sedvane at den som disponerte/eide gården holdt skurølet, og ikke den som drev den - hvis Jon hadde en leilending på Elin? ....». Svar 12.06.2001: «Skurdølet må ha blitt holdt ganske nær hans død, jeg tror vitnebrevet var fra ca 1392-93, og skal gjelde avtale inngått under skurdølet i et bestemt år ikke så lenge forut. Det var 60 år for å få odelsrett, dvs at Åsa må ha arvet odelen. Han kan ha disponert gården på et annet grunnlag enn å eie, det er mulig, så vi snakker her om stor sannsynlighet og ikke om skråsikkerhet. Jeg kan tilføye at det finnes to andre argumenter for at Åsa var etterkommer. Det ene gjelder våpnet til hennes etterkommere, den slekten jeg har valgt å kalle Østby-ætten (fra Skjeberg) men som ellers kalles Rosensverd. Navnet har den fått etter at slekten døde ut. Rosene i våpnet er små, men av samme type og farge som hos slekten Rose (Roos) eller Sørums-ætten, herr Jon Havtoressons slekt. Det siste argumenter er noe godsforhold i Vest-Agder. Jeg skal ikke tøye det for langt, men herrene Jon og Sigurd Havtoresson eide Sokndals laksefiske omkring midten av 1300-tallet. Omkring 1418 har Åsa Ulvsdotter eiendomsinteresser i området - riktignok lenger nord i fylket (Valle eller Bykland)». Nok et innlegg samme dag: «Jeg kan supplere meg selv litt: Fra herr Ulv Jonsson gikk Huseby-godset i Onsøy i arv til sønnen Peder Ulvsson og fra ham igjen til sønnen Jon Pedersson, som, selv om han var svensk føtt, oppvokst på Ervalla, flyttet tilbake til Norge og skrev seg til Huseby på 1470-tallet. Men siden jeg ikke har funnet etterkommere etter ham, antar jeg at godset så gikk i arv til etterkommerne av hans brors barn, frem til vi har jordebok over godset 1569. (Da består godset også av Fresje gods og gods i Rygge.) En annen del av herr Ulv Jonssons arv var Skjea-godset i Sørum på Romerike, som hans etterkommere først solgte til norske adelsmenn omkring 1616-20». Aasa ble tidlig i 1400-årene gift med Olluff Torsteinsson på Elingaard. 14.01.1419 utlegger Olluff og Hallstein (Nilsson) Kaliber, som vel var gift med en Ulfsdatter på egne, og på vegne av Amund (Ulfsson) i Steinbjørngård i Tønsberg, gårdene Stanger og Elstad i Ullensaker, om ikke Kjos samme sted kunne bli hjemlet og som var gitt tidligere, til sjelemesser for Arnstein Ulfsson (DN II 649). Dette er uten tvil søsken til Aasa på Elingaard. Amund i Steinbjørnsgaard i Tønsberg var gift med Margrete Torgilsdatter. Arnstein Ulfsson var vebner og benyttet sin svigerfars segl. Han var gift med Hustru Magnhild Holtesdatter av ætten fra Holter i Nes på Romerike. Arnstein skyldte forøvrig tiende til Kolberg kirke i Onsøy. En søster var antagelig også den Ragnhild Ulfsdatter som i 1378 var enke etter Håkon Eivindsson på Brøstad i Nannestad. Brødre var nok også Hallstein Ulfsson og Olaf Ulfsson som nevnes 1424-1437. Han eide Skåre og Fosse i Onsøy som var arv etter faren og opptrer også i forbindelse med Krosnes i Onsøy sammen med Sigurd Sjøfarsson Handingmann. Olluffs og Aasas sønn, Erik Gyldenhorn til Elingaard, var lagmann i Oslo. Han var ifølge Ludvig Algrim gift med Fru Gudrun Haakonsdatter Bolt til Tronstad i Hurum. Hun ble senere gift med Erik Stensson av den svenske ætten Natt og Dag. Fru Gudruns foreldre var Haakon Amundsson Bolt fra Tomb i Råde som bodde på Tronstad i Hurum og Fru Eline Lauritsdatter til Aspenäs i Sverige. Noe som kan si oss meget om slektskapsforholdene mellom Herr Ulf Jonsson til Ervalla og Gyldenhornætten på Elingaard er den krangel som var mellom kongehuset og Sudreimsætten om Hammarøy i Värmland (DN VI 352, X 121 og 124, XVI 10, 14 og 125, XVIII 17, 20 og 24). Kong Haakons datter, Ingeborg, som var hertuginne i Sverige, hadde solgt Hammarøy til Herr Knut Magnusson, lagmann i Vest-Götland, og dette arvet så Herr Jon Haftorsson til Borregaard med sin hustru, Birgitte Knutsdatter. I 1351 kunngjør Magnus, Norges, Sveriges og Skånes konge, at han hadde makeskiftet til seg halvdelen av Hammarøy fra Herr Jon som fikk forskjellige gårder i Øvre og Ytre Borgarsyssel. Gårdene nevnes i diplomet. Det ser så ut til at kong Magnus har gitt bort hele Hammarøy enda Herr Jon eide halvdelen, og dette ble det bråk om i 1366. I 1414 er det Jons sønn, Herr Ulf Roos til Ervalla, som krangler. Han var da høvedsmann i Dalsland og fikk dom for at han tiltok seg Hammarøy uten lov og dom. Julen 1431 eller 1432 vidner så Ollaff Torsteinsson (Gyldenhorn), Olluff Ulfsson, Erik Olluffsson (Gyldenhorn) sammen med flere lagrettsmenn fra Borgarsyssel om Hammarøy (DN XVI 95): «Allom manom som thetta breff se eller høre helsom vi Olaff Torstensson Olaff Wlfson Anders Amundson Erik Olafson Torsten Torbiornsson Torger Pederson Eleff Amundson Borgar Simonsson oc Anunder Andersson lagrættismen j Borgasyslo kerleca medh gud kongørom vi oc vithum thet. at kronan fylt hafuer oc fylgher en alt thet goz som fore var gifuet halfua Hamberona som hwdhbrefuit vtvisar huar som gozit ligiandis ær j sva mangh ar som hwdhbrefuet sigh vtuisar oc kunungh Magnusa insigle fore henger oc drotningh Blansia som gud thera siæl beggis nadhe Til mero visso oc vitnisbørd tha henghiom (vi) var insigle fore thetta breff som giort var om jvl a iii are oc xl rikis vars værdelix herra herra Eriks medh gudz nad Norgis konunger.» Sammendrag: Ni Lagrettemænd i Borgesyssel kundgjøre, at de vide, at det var Kronens Gods, som ifølge Kong Magnus´s Brev blev givet for Halvdelen af Hammarøen (i Vermeland). Ved skifte etter Aasa den 04.08.1433 ble det kun delt noe løsøre og penger (DN I 743): «Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea æder høyra sender Sigurder Siofarsson lagman j Tunsberge Eriker Olafsson ok Þormoder Eiuinsson q. g. ok sina kunnikt gerande at wi warum a Ælline sæm liger j Odins øy skipredo a þysdagin nest eftir Olafs messo a iiijda are xl. rikis wars wyrdulikx herra herra Erikx mæder gudz nad Norekx kononx, giordum wi þa þer eina winliga sæmmiu mæder warum fader Olafue Þorsteins syni efter dandamanna rade ok waro beradno modhe wm allan þen arf sæm þømdis efter wara moder hustru Asso Wlfs doter gud hennis sæl nade j sua mata at wi wp barum af honum fore fyr nemdan arf iij sylfuer skale eit gul neste j sylfuer brasza j halft stete kar j sylfuer slagit horn j sylfuer kors mæder kæto j raf bandh j bryge kætil wm ix mark vj køyr sæm stodo a lego iij klæde kistor ok xl marker sæm stodo til Gæst a Bargastadum ok þer mæder warum wi sater ok iuir tallat wm fyr nemdam arf i sua mata at fyr nemder Olafuer Þorsteinsson skal fylgia allo andro wtan gars ok innan [sua lenge hans lif warar.1 Til saninde bedoms wi hederslix mans sira Alfs Þorgars sons insigle ok Andres Anunda sons ok Anunda Andressons insigle mæder waro fore thetta bref er giord war a dægi ok are sæm fyr sægir.» («1 Fra [ er med samme Blæk atter udströget. tilbake») Sammendrag: Sigurd Sjofarssön, Lagmand i Tönsberg, Eirik Olafssön og Thormod Eivindssön vidne, at de paa Ellin (Ellinggaard) modtog af deres Fader Olaf Thorsteinssön Arven efter deres Moder Hustru Aasa Ulfsdatter, i Guld, Sölv, Boskab og 40 Mark Penge, hvorefter Olaf skal beholde alt övrigt. 1

 

-------------------------------------------------------------------------- ------ H. J. Huitfeldt-Kaas: Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke VI, Kjøbenhavn 1885, side 262, tavlen. Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST Bind XV (1956), side 199-200. Ludvig Algrim: Litt om Sudreim, Bolt, Kamp, Gyldenhorn og Rosensverd, Runar 1/1982, side 95-99. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 335. Gårdshistorie for Eidsberg og Mysen, Bind IV, side 122 (Lekum). Axel Coldevin: Elingaard, Et gammelt herresete og dets historie, side 12. Leif Ottar Berger: Søegaard - Haraldstad - ... -slekten, side 11. Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 275, 458; Bind 5, side 11, 254. Tore Hermundsson Vigerust: Innlegg i internet-nyhetsgruppen no.fritid.slektsforskning.diverse,

 

 

Nå er jeg helt fersk i dette, så setter kjempestor pris på alle innspill, forstår at det blir mye usikkert så langt tilbake. Finnes det mange kilder på alternative svar her?

 

Mvh

Jørn

[Are S. Gustavsen]

1 time siden, Frank H. Johansen skrev:

Forskningsstatus er vel fortsatt at Åsa Ulfsdatters opphav er ukjent og at Ulf Jonsson og kone ikke hadde noen livsarvinger etter seg?

 

Ja og nei!

 

Åsa Ulvsdotter står fortsatt med ukjent opphav. Hvilket vel den viktigste konklusjonen, da rekken vil stoppe med henne. Jeg ser av innlegget til Jørn Stenhus Bråthen at hun er omtalt som "Aasa Torsteinsson Gyldenhorn til Elingaard (født Ulfsdatter Lejonbalk 1370 - 24. aug 1433)". Dette er vel så feil det kan få blitt.

 

Hun bør kalles "hustru Åsa Ulvsdotter". Kvinner brukte ikke sine ektemenns patronymer som en del av sine navn før flere hundre år etter hustru Åsa sin død. Verken hun eller ektemannen er noen gang kalt "Gyldenhorn". Dette er et navn som kom i bruk på 1600-tallet eller deromkring. Anakronistisk og feil anvendt altså. Ingen skrev seg "til" setegårder så tidlig. Den først "til"-bruk jeg har registrert er Henrik Krummedikes "til Brunla" fra omlag 1500. Dette med Lejonbalk er gjettverk, likeså fødselsåret. Ikke engang dødsdatoen er kjent. Den var i hvertfall ikke 24. august 1433. Hun er dermot omtalt slik i den eneste kilden som har henne nevnt: «hustru AssoWlfs doter gud hennis sæl nade», hvilket er i et brev utstedt fra Ellin den 4. august 1433: https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=744&s=n&str=

 

Da hun ikke godt kan dø på ny 24. august, idet hun allerede er omtalt som avdød 4. august, så vil påstanden falle på sin egen urimelighet. Skjønt, hun er jo rukket å bli litt av en gjenganger i norsk middelaldergenealogi, noe Lars Løberg skrev om i NST i 2004: Løberg, Lars, (1960–). Om Åsa Ulvsdotter og Elinættas mødrene opphav. NST 39 (2004): 317-325.

 

Saken stiller seg litt annerledes med Ulv Jonsson. Om Roos anbefaler jeg at man leser seg opp på nå avdøde Hans Gillingstams artikkel i SBL  i bind 30 (1998-2000): https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6828

 

Det er langt mye mer som kan kommenteres. Igrunn er slektsrekken Jørn la inn, full av unøyaktiheter og feil, men det viktigste er nevnt ovenfor.

 

Mvh Are

 

 

Endret Oktober 5, 2018 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Jørn Stenhus Bråthen]

6 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Ja og nei!

 

Det er langt mye mer som kan kommenteres. Igrunn er slektsrekken Jørn la inn full av unøyaktiheter og feil, men det viktigste er nevnt ovenfor.

 

Mvh Are

 

Hei Supert Are, takk for svar.

 

Selvfølgelig er det masse feil og unøyaktigheter der, noe annet ville vært utrolig rart 🙂

 

Men nettopp derfor jeg la det ut, da jeg ønsker få dette så rett og med minst mulig feil, og som sagt, jeg er helt fersk på dette så innrømmer helt fint at jeg trenger masse råd/innspill og tips om hvordan jeg får kvalitetsjekket det best mulig.

 

Tar til meg de tipsene og korreksjonene her med stor glede, supert.

 

Mvh

Jørn

 

 

6 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

 

[Leif Biberg Kristensen]

De aller fleste som begynner med slektsforskning ønsker vel å komme lengst mulig tilbake på kortest mulig tid. Selv tråklet jeg meg bekymringsløst tilbake til 1200-tallet i løpet av den første måneden med "slektsforskning", men kom ganske raskt ned på jorda 🙂 Det er sjelden noe problem å finne anerekker tilbake til Tor og Odin og Gud den Allmektige. Problemet er at de bygger på uverifiserte biter plukket her og der, tilsatt en god porsjon ønsketenkning.

 

Min anbefaling til nye slektsforskere er å starte med kirkebøker og skifteprotokoller, det er bortimot uuttømmelige kilder som gir utmerket grunnlag for selvstendig forskning. Du kommer fort dithen at du finner feil i bygdebøker, og kan bidra med egen forskning til glede for andre. Og er du heldig, kan du spore dine egne aner tilbake til rundt år 1600.

 

Og ganske snart vil du se at det er et tegn på naivitet og dårlig smak å komme drassende med uverifiserte anerekker tilbake til de gamle vikingkonger.

[Jørn Stenhus Bråthen]

1 time siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

De aller fleste som begynner med slektsforskning ønsker vel å komme lengst mulig tilbake på kortest mulig tid. Selv tråklet jeg meg bekymringsløst tilbake til 1200-tallet i løpet av den første måneden med "slektsforskning", men kom ganske raskt ned på jorda 🙂 Det er sjelden noe problem å finne anerekker tilbake til Tor og Odin og Gud den Allmektige. Problemet er at de bygger på uverifiserte biter plukket her og der, tilsatt en god porsjon ønsketenkning.

 

Min anbefaling til nye slektsforskere er å starte med kirkebøker og skifteprotokoller, det er bortimot uuttømmelige kilder som gir utmerket grunnlag for selvstendig forskning. Du kommer fort dithen at du finner feil i bygdebøker, og kan bidra med egen forskning til glede for andre. Og er du heldig, kan du spore dine egne aner tilbake til rundt år 1600.

 

Og ganske snart vil du se at det er et tegn på naivitet og dårlig smak å komme drassende med uverifiserte anerekker tilbake til de gamle vikingkonger.

 

Hei

 

Så det at man er fersk i dette, betyr at man ikke er grundig og nøyaktig? synes det blir litt arrogant og ovenfra og ned holdning i slike svar. Jeg kjenner helt sikkert ikke til alle mulige kilder jeg kan sjekke ut, nettopp derfor jeg spør om hjelp.

 

Til opplysning er denne slektslinja heller ikke bare kastet sammen, men forsøkt sette opp ut fra de kildene jeg har vist om (men som sikkert ikke er "bra" nok).

 

Referanser til denne linja er flere: Tirsdagsklubben i Østfold/Marius Hellerud, Jon Anjers upubliserte manuskrift om "folk i Trøgstad 1645 - 1801 og omtalen av gården Sæter Søndre i Båstad sokn (upublisert materiale), Romerike Ættehistorielags Årbok, Eidsberg 2 s. 512, Eidsberg 2 s. 513, kirkebøker, digitalarkiv osv.. 

 

Deler av slektslinja med ref. Jon Anjer.

 

Her følger utdraget fra Jon Anjer. Dette er et uferdig materiale, så feil og mangler kan forekomme. Forkortelsen RHÆ står for Romerike Ættehistorielags Årbok, mens Eidsberg 2 og liknende henviser til gårdshistorien for nevnte bygd og bindets nummer.

 

"142         B-003    17b         Sæter Søndre

*

Sjøfar Sjøfarsen Søndre Sæter, n. 1593 (RHÆ 2 s. 3)

* 1633

Iver Sjøfarsen Søndre Sæter, f. ca. 1570, bg. 6.1.1647

g. m. Johanne

x. Ole Iversen Søndre Sæter/Åser

* 1647?

Ole Iversen Søndre Sæter/Åser i Askim, f. ca. 1600, sk. 29.6.1682

g. ca. 1630 m. Birgitte Aslaksdtr., sk. 24.10.1670 (g. 1. m. Rolf Aslaksen Åser (Eidsberg 2 s. 512), + i slutten av 1620-åra)

x. Rolf Olsen Åser/Sæter

x. Sjøfar Olsen Søndre Sæter/Åser (fra 1685), sk. 11.7.1693, fra Åser i Askim

g. 1668 m. Siri Olsdtr. Hol i Askim

x. Anders Olsen Haugby i Rakkestad, + før 1682 (Eidsberg 2 s. 513)

x. Eli Olsdtr.

g. m. Knut Olsen Hol i Askim

x. Kari Olsdtr., + før 1682

g. m. Hans Torersen Berger i Hovin

*

(…)

*

Sjøfar Olsen Søndre Sæter/Åser (fra 1685), sk. 11.7.1693, fra Åser i Askim

g. 1668 m. Siri Olsdtr. Hol i Askim

x. Johanne Sjøfarsdtr., f. 1669, + 1742

g. m. Rolf Guttormsen Vestre Aslerud/Radderud i Askim, f. 1657, + ca. 1715

x. Iver Sjøfarsen Åser, f. 1671, + 1737

x. Kari Sjøfarsdtr., f. 1674 (ikke i Tr-uts, Runar 19)

x. Ole Sjøfarsen Søndre Sæter, f. 1678, + 1756

g. 1. 1704 m. Ingri Larsdtr. Skjenneberg, f. 1656, + 1720, sk. 27.6.1720 (g. 1. 1677 m. Johannes Hansen Hvammer, f. ca. 1642, sk. 20.12.1703, fra Mellom Øyestad)

g. 2. 17.11.1720 m. Tore Gulbrandsdtr. Nordre Sæter, f. 1697, + 1743, sk. 1743 (HF pb 4 fol 405)

x. Birte Sjøfarsdtr., f. 1680

x. Anne Sjøfarsdtr., f. 1682

x. Ole Sjøfarsen Nord-Moen i Eidsberg/Heller i Askim, f. 1685, bg. 25.8.1763, sk. 27.9.1763

g. 1. 28.12.1713 m. Berte Klemetsdtr. Nordre Mysen i Eidsberg, f. ca. 1677, + 1721, sk. 6.9.1721 (g. 1. m. Anders Gulbrandsen Nordre Moen, f. ca. 1663, sk. 5.7.1713)

g. 2. 17.3.1723 m. Mari Gulbrandsdtr. Hærslett i Hærland, f. ca. 1694, bg. 18.1.1774

*

(…)

* 1723-matr

Ole Sjøfarsen Søndre Sæter, f. 1678, + 1756

g. 1. 1704 m. Ingri Larsdtr. Skjenneberg, f. 1656, + 1720, sk. 27.6.1720 (g. 1. 1677 m. Johannes Hansen Hvammer, f. ca. 1642, sk. 20.12.1703, fra Mellom Øyestad)

g. 2. 17.11.1720 m. Tore Gulbrandsdtr. Nordre Sæter, f. 1697, + 1743, sk. 1743 (HF pb 4 fol 405)

x. Hans Olsen + før 1720 (barn) [må være feil]

-----

x. Sjøfar Olsen, dp. 18.1.1722, konf. 1739 (Søndre Sæter, 17 år, s.), + 1743

x. Ellef Olsen Søndre Sæter, dp. 30.1.1724, konf. 1739 (Søndre Sæter, 15 år, s.), + 25.11.1801, dragon, (77 år ved ft., husbondens fader)

g. 13.1.1749 m. Siri Klausdtr. Melleby, dp. 13.4.1724, l. 1801 (77 år, blind)

x. Berger Olsen, dp. 2.7.1726, bg. 18.12.1729

x. Peder Olsen, dp. 2.2.1729, konf. 1746 (Søndre Sæter, 18 år, s.)

x. Berger Olsen, f. 1735, + 1736

x. Iver Olsen, dp. 14.7.1737

x. Ingri Olsdtr., f. ca. 1732, konf. 1750 (Søndre Sæter, dtr., 18 år)

(…)

*

Ellef Olsen Søndre Sæter, dp. 30.1.1724, + 25.11.1801, dragon, (77 år ved ft., husbondens fader på Søndre Sæter)

g. 13.1.1749 m. Siri Klausdtr. Melleby, dp. 13.4.1724, l. 1801 (77 år, blind)

x. Tore Ellefsdtr., dp. 9.11.1749, konf. 1764 (Søndre Sæter, 16 år), l. 1801 (50 år)

g. 9.10.1768 m. Gulbrand Olsen Lund, f. 1743 (Hvammer), l. 1801 (60 år)

x. Sjøfar Ellefsen, dp. 25.3.1751, + 1758

x. Berte Ellefsdtr., dp. 29.9.1752, konf. 1764 (Sæter, 16 år), + 12.11.1801 (47 år 7 mnd, 48 år ft.), sk. 10.12.1801-13.3.1802

g. 1. 28.1.1773 m. Frans Larsen Østre Rud, dp. 26.2.1753, + 1787, sk. 2.6.1787

g. 2. 15.1.1788 m. Jan Nilsen Østre Rud, f. ca. 1760, l. 1801 (41 år) (kalles Jon Nilsen i Tr-fil)

x. Berger Ellefsen Søndre Sæter, f. 1754, konf. 1771 (16 år, uten sted), bonde på Søndre Sæter 1801 (46 år)

g. 2.7.1793 (etter kongelig bevilling) m. Anne Ingemundsdtr. Raknerud, f. 1757, l. 1801 (42 år)

x. Ole Ellefsen, f. 1757, + 1757

x. Gunil Ellefsdtr., f. 1758, + 1759

x. Anna Ellefsdtr., f. 1758, + 1758

x. dødfødt gutt 1760

x. Inger Ellefsdtr., f. 1761, konf. 1776 (Søndre Sæter, 15 år), l. 1801 (40 år)

g. 20.3.1786 m. Jørgen Reiersen Brøsholen, f. 1738, soldat, l. 1801 (62 år) (g. 1. 17.8.1769 m. Marta Hansdtr. Skjennum, f. 1745, + 1785, sk. 16.2.1785)

x. Gunil Ellefsdtr., f. 1763, konf. 1779 (Sæter, 16 år), l. 1801 (37 år)

g. 30.10.1791 m. Jørgen Hansen Kvakkestad, f. 1761, l. 1801 (39 år)

x. Kirsti Ellefsdtr., f. 1765, konf. 1764 (Sæter, 15 år), l. 1801 (35 år)

g. 25.10.1792 m. Ole Nilsen Store Hov, f. 1768, dragon, bonde på Store Hov 1801 (33 år)".

 

Og det er nettopp for å prøve få tips til steder der jeg kan verifisere dette bedre jeg spør her... Kanskje noen hadde ett vettu svar a type... Sjekk registrene x og Y for mer info om ola x f. eks...istedenfor sure oppstøt av typen " komme drassende med"

 

Mvh

Jørn

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg blir ikke imponert over denne typen slektsrekker. Hvis du ikke kan kildebelegge hvert enkelt ledd er en slik rekke verdiløs. Og som det er sagt tidligere i denne tråden (og mange andre ganger): Det er den som framsetter en slik rekke som må godtgjøre, med henvisning til originalkilder, at den er troverdig. Har du ingen kilder å vise til, er det hele bare svada.

Endret Oktober 5, 2018 av Leif Biberg Kristensen
presisering