Gå til innhold
Arkivverket
Kai Løseth

Strafferedskap på 1600-talet

Recommended Posts

Kai Løseth

I Tingbok 3 Sunnmøre sorenskriveri, 1654-1656 er etter det eg kan forstå nemnt eit reidskap for kroppsleg straff etter leiermål,linje 9 side 4b http://arkivverket.no/URN:rg_read/28673/10/

Eg lurer på om det kan stå thaugs uinde. Kan det vere eit tvinna tau, pisk?

 

Saka begynner på sida før, og eg har les den slik:

 

Fougden haffde Ladet udj Rette steffne et Quindfolch

ued Naffn Ane Hansdatter formedelst hun haffde

begaait Leyermaal och Aufflet barn ued Olle

Grebstad, Huor foer hand formeendte at hun burde

at bøde effter Recessen eller och straffis paa Kroppen.

For[shreff]ne Ane Hansdatter Iche Møte ey heller Nogen paa

hindis Vegne. Dog for Retten frem Kom

thuende Mend Nafnlig Poffuel Joensen Suinsett

och Joen Ingebrigtsen Rambstad som uar hende

gandske fremit och ushyldt, och proffuit at for[shreff]ne

Anes Moder uar en fatig quinde som foer

om Kring til gott folch och bad Almisse i Guds Naffn

och forsh[reff]ne Ane selff uar ung och Nylig uar Komen

ud at thiene da hun bleff beleyet? saa hun Nepe-

lig Aatte de kleder som hun kunde shule sig udj

Langt mindre haffde hun Raad eller Midel til

bødder at udgiffue, men Nødis der fore til

at udstaa straf paa Kroppen, Huor effter

fougden begierit thaugs uinde?

 

mvh

Kai Løseth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Kan det være en tauvinde som er avbildet her i dette bildet fra Digitalt Museum (om linken fungerer). http://www.digitaltmuseum.no/things/tautvinning-6-mann-med-tauvind/NF/NF.05075-017

 

Står ikke noe om hva det ble brukt til, men et avstraffelsesredskap er vel nærliggende?

 

Var nok litt for snar her. Etter å ha forstørret bilde så er nok dette et redskap til å tvinne tau med. Og egner seg vel dårlig til å bruke som piske.

 

Heller nok mer til at avstraffingen foregikk med et tvinna tau, kanskje laga med et slikt redskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Else B. Rustad

Kan det stå Things vinde (feilstaving for tingsvidne)?? Jeg ser ordet/ordene kommer igjen på neste side i en helt annen type sak, hvor også fogden begjærte tings vinde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kai Løseth

Takk for gode forslag!

Ikkje like greit alltid dette - for det første skal teksten (som kan vere feilskriven)tolkast. Og så er det å forstå kva som er meint med orda. Det er vel truleg at Else har rett.

Eg har funne ein definisjon på Tingsvitne her: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Tingsvitne

Men tyder dette at vi ikkje kan konkludere med kva staff Ane fekk?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Men tyder dette at vi ikkje kan konkludere med kva staff Ane fekk?

 

Christian IVs Norske Lov (1604) sier vel ikke noe om straff på kroppen for leiermål, bare bøter: http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-067.html

 

Men utover på 1600-tallet ble fengsel stadig vanligere om folk ikke kunne betale bøter. Det ble vel nedfelt i en "recess" en gang før 1687.

 

Christian Vs Norske Lov (1687), Siette Bog. Om Misgierninger. Cap. 13. Om Løsagtighed, 1 Art. sier så følgende:

 

"Hvo nogen Qvindis-Person beligger, bøde til sit Herskab fire og tyve Lod Sølv, og Qvindfolket tolv Lod Sølv, og stande begge aabenbare Skrifte. Have de ikke Middel til Bøderne, da straffis de efter deris Formue og med Fængsel paa Kroppene; Men dersom de egte hver andre, da betale hand til Bøder halv femte Lod Sølv og hun halv saa meget, og være frj for Skriftemaal".

 

Når det gjelder kakstrykning, ser det ut til å ha gjeldt beryktede kvinner, som ble dømt til kakstrykning for 3. gangs leiermålsforseelse (Art. 9 i Chr. Vs Norske Lov)

 

Det er vel derfor å anta at Ane måtte sone i fengsel, om ikke hun eller slektninger kunne betale boten hennes.

 

Tingsvitner ser ut til å ha vært vanlig å kreve dersom det var et faktum man ønsket å få offentlig bekreftet til senere bruk. For eksempel ser man bønder som møter på tinget for å begjære tingsvitne på at gården deres var brent ned, slik at de ikke kunne betale årets skatter. Slikt var det selvfølgelig viktig å få en offentlig bekreftelse på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kai Løseth

Då begynner ting å falle på plass :D Det ser ut for at der er to recesser, 1625 og 1643: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Nettbutikk/Kilder-fra-perioden-1537-1814/Christian-den-fjerdes-recess-1643.

Takk for fin leksjon Svein Arnolf!

 

mvh Kai Løseth

 

Ser at lenka ikkje fungerer, men det er frå Digitalarkivet, Nettbutikken der m.a. står:

 

Christian den fjerde sto i spissen for en egen omfattende lovgivningsvirksomhet, og to ganger i løpet av sin regjeringstid lot han samle det meste av denne lovgivning i såkalte recesser og utgi dem i trykk. De ble kalt den lille og den store recess. Den første ble godkjent ved kgl. res. 31. mars 1625 og den andre 27. februar 1643.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arild Kompelien

Å straffes på kroppen for leiermål, har jeg sett 3 løsninger på. Straffes på kroppen med jern, i gapestokk eller i fengsel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn Jonson Dale

Det står at futen ba om tingsvitne (thingsvinde) i saka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kai Løseth

Takk for nye innlegg Arild og Bjørn!

Det står ikkje kva straff mannen fekk, men vi finn han igjen i Tingbok 5, nedrest side 37b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28675/42/

Då er han tiltalt for nytt leiermål, for 2. gong som gift mann. Kona hans er over 83 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×