Tyding av Ku-navn i skifte fra 1718

[Berit Knudsen]

Dette skiftet er utrolig langt. Så for å begynne med noe morsomt og litt uvanlig spørsmål ang. skifter. Kan noen hjelpe meg med kreaturenes navn?

 

For meg så ser det ut som om det står mange ku-navn her, kanskje også andre dyrs navn. Men jeg klarer ikke å lese dem. Er det noen andre som også synes dette er artig, og som klarer å tyde det? http://arkivverket.no/URN:sk_read/35451/28/

[Leif Biberg Kristensen]

Det var mange dyr. Her er det jeg får ut av det (med forbehold om feil), foruten takst:

 

1 bleg koe med bielde, Jokolla

1 Dito Brunfor?

1 Dito Velkommen Rødkinnet

1 Dito Marjkolla

1 Dito Jøboen blegrød

1 Dito bronsiet Lyckeroes

1 Dito kollet blegrød Dagros

1 Dito drople Sortsiet?

1 Dito Skoute brun hvidhoved

1 Dito Daglys blegrød kollet

1 Dito Skipperoes? brun hvidsiet

1 Dito Lamros Rødsidet og kollet

1 Dito Pulta hvid rødsiet

1 Dito Røssia hvid efter Ryggen

1 Dito Spenningroes med et horn

1 Dito Søndagsbaan Rødsallet

1 Dito Kolbod, Sort kollet

1 Dito Marigiøf Sortsiet

1 Dito Plommerød

1 Dito LøckEng Rødflecket

1 Dito Sneegaas, hvid

1 Dito vaar? giøekolle rødsiet

1 Dito brun Abelroes

1 gielling Vultafor? graaflecket

1 gielling Krogbog

1 Quie godfær, hvid

1 Rødquie Jefnagers Kolle

1 Rød dito Kloproes

1 graa tyr Graabal

1 brun tyr Stiernekæll

1 quie Branda

1 Dito Lyckebod Rød

1 Tyr Ringstud

1 Giøekalv Biellums kolle

 

Ellers ser det ut som det er litt tilfeldig med små/store forbokstaver.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Dette skiftet er utrolig langt. Så for å begynne med noe morsomt og litt uvanlig spørsmål ang. skifter. Kan noen hjelpe meg med kreaturenes navn?

 

For meg så ser det ut som om det står mange ku-navn her, kanskje også andre dyrs navn. Men jeg klarer ikke å lese dem. Er det noen andre som også synes dette er artig, og som klarer å tyde det? http://arkivverket.no/URN:sk_read/35451/28/

 

Kyr er nevnt med navn i skiftene de fleste steder, i noen tilfelle også okser eller oksekalver. Men det eneste stedet jeg så langt har sett navn på geiter nevnt, er på skifter fra Gudbrandsdalen.

[NNN]

Bra transkribert av Leif! (jeg klarte langt fra alt - forsøkte i natt).

 

Kanskje skal det være Kamros ist. for Lamros?

 

Kanskje Pultafor ist. for Vultafor?

 

Mulig Kolla ist. for Kolle enkelte steder?

[Else B. Rustad]

Søndagsbaan mener jeg er Rødskallet, og Biellums kolle tror jeg er Fiorkalv.

 

Mange morsomme navn her, ja :)

[Reidar Oddløkken]

Rart at ikke den blege koen med bielde heter Gokolla istedet for Jokolla, men J-en er sikkert riktig, det kan kanskje være en Jo som har stelt med den da den var kalv?

[NNN]

Dersom Skipperoes er hvidsiet, så er vel også Søndagsbaan Rødsallet, dvs Rødsalet - eller?

[Berit Knudsen]

Takk for innsatsen alle sammen. Det var over all forventning. Jeg regner med at flere av navna er på dialekt og derfor vanskelig å forstå hva opphavet til navnet er.

 

Ku-navn har tydeligvis også endret seg med årene. http://www.regjeringen.no/en/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/ld/Nyheter-og-pressemeldinger/2004/dagros_pa_ku-navnetoppen.html?id=255301

Den navnelista får meg til å lure på om kuene på 17-1800 eller eldre også hadde mer eller mindre samme navn over hele landet. Men, det er så spesielt at jeg tror at jeg lar det ligge. Om andre har lyst til å følge opp dette her er det helt greit for meg.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg pleier ikke å notere navn på kuene, men i skifte etter Ingeborg Jonsdatter i Solum 1732 har jeg gjort et unntak og skrevet ned navnene Dagroes, Julebodt, Fieldroes og Drople. De er vel i samme stilen som dine kyr fra Hadeland. Og ei Dagros var det nok på hver gård :)

[Svein Arnolf Bjørndal]

Og ei Dagros var det nok på hver gård :)

 

Faktisk hører Dagros med til sjeldenhetene blant de skiftene jeg har registrert. Men andre navn som ender på -ros finnes.

[NNN]

Leksvik N-Trøndelag 1803: Rosendam (hvit), Røedyr (rød), Engeland (hvit) og Stadslin (hvit).

[NNN]

Brønnøyområdet (Syltern) i 1804: Havfrue, Guldsia, Ravnfjær, Rosenkind, Tydskland, Rødøye, Ørekolla, Arindskolla, Ryssa, Stierna, Guldøye, Krona, Havstrand, Rødlien, Lindroes og Lisabon.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Faktisk hører Dagros med til sjeldenhetene blant de skiftene jeg har registrert. Men andre navn som ender på -ros finnes.

 

Det er kanskje ikke helt riktig å si at navnet Dagros var direkte sjeldent, men det var ikke dominerende, heller, selv om Dagros forsåvidt så vidt topper statistikken her. Jeg har laget en uhøytidelig liste over ulike -rosnavn jeg har registrert på skifter fra Hadeland, et par er også fra Norderhov.

 

Lykros/Lykkeros: 1851, 1747, 1716 og 1699 (4)

Solros: 1851 (1)

Bliros: 1851, 1741, 1724, 1720 (Norderhov), 1717 (5)

Ramros?: 1830 (1)

Nattros: 1786, 1747, 1747 og 1738 (4, 2 ulike skifter i 1747)

Dagros: 1747, 1744, 1741, 1724, 1717, 1705 (6)

Flekkeros: 1751, 1747, 1741, 1739 (4)

Plommeros: 1755 og 1705 (2)

Hjerteros: 1744, 1722 (2)

Springros: 1722 (1)

Skaugros: 1739 (1)

Fageros: 1744, 1743, 1741, 1722, 1702 (5)

Tjerneros: 1705 (1)

Bringeros: 1710 (Norderhov) (1)

Linros: 1744, 1741 (2)

Engeros: 1744 (1)

Sneros: 1744 (1)

Tonros (=Tornros?) 1747 (1)

Gulros 1741 (1)

Jøros 1741 (1)

Napperos 1743 (1)

Nyberos (=Nyperos) 1703 (1)

 

På topp kommer Dagros (6), fulgt av Fageros og Bliros (5) og Lykkeros, Nattros og Flekkros med (4)

 

For mange år siden var det visst forresten en som skrev en magistergradsoppgave i etnologi/folkelivsgransking om nettopp kunavn i skifter. Jeg har imidlertid ikke sett oppgaven, så jeg vet ikke hvilke konklusjoner som ble trukket, eller hvor vidt geografisk oppgaven favnet.

[Berit Knudsen]

Det er fantastisk flotte navn. Er den noen som vet hva -ros/roes betyr.

 

Tro om det også finnes lister over oksenavn.

[Reidar Oddløkken]

Det er fantastisk flotte navn. Er den noen som vet hva -ros/roes betyr.

 

Tro om det også finnes lister over oksenavn.

 

Er nok mye å velge i blant okser også, noen få nevnes i denne lenken, men de er kanskje av det mer moderne slaget :)

 

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2005/1/oksenavn

[Berit Knudsen]

Takk for lenka. Litt av noen forbilder oksene er oppkalt etter.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Tro om det også finnes lister over oksenavn.

 

Det hører egentlig med til sjeldenhetene/tilfeldighetene at navn på okser er nevnt, men så vidt jeg husker er navn som f.eks. "Knappen" og "Blåknapp" brukt.

 

Hestenavn er konsekvent ikke nevnt i de skiftene jeg har vært igjennom, men det er neppe bare i moderne tid at hester har hatt navn.

[Reidar Oddløkken]

Tenkte det kunne passe å legge inn denne i dette ku-emnet, og her var det visst et oksenavn også, Bure :)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Audhumbla

[Erik Døving]

Eg vil gjette at "quie" tyder "kvige". Kolle eller kolla betyr vel ku utan horn - ku av hjort ("hind") kallar vi gjerne "kolle" på sunnmørsk fordi dei er utan horn.

 

Karbø og Kruken (1991): Gullhorn og dei andre : kunamn i Noreg. Landbruksforlaget (fritt tilgjengeleg på NB digital). I følge Karbø og Kruken tyder "-ros" ei ku med "roser" (raude fargeteikningar).

[Aase R Sæther - Gloppen]

Namn som sluttar på -ros viser til at kua er rosete, dvs har mønster i raudt/svart og kvitt. Mange andre namn spelar på farge, mønster og eigenskapar, som Bleikros (ei lys ku med kvite teikningar), Svartsi (ei ku i svart og kvitt med dominerande svart på dei store sideflatene, Dropla (småmønstra raud/svart og kvit - men kan også antyde at kua er plaga med mjølkelekkasje). Elles får kyr gjerne namn etter spesielle hendingar; Juline er kanskje fødd julafta, Hamra har falle ut for ein hammar, Larsine er kjøpt av han Lars, Søndagsbån er fødd på ein søndag - i det heile. Å kalle opp etter ei god avdød ku var også mykje brukt, fordi namnet kunne bere eigenskapane vidare. Mange kyr har også heitt Mo®lik, fordi dei enten var like ei god mor, eller burde bli det.

 

Vi hadde berre nummer på kyrne i mange år, men det blei for kjedeleg, så no er det hektisk tankeverksemd kvar vinter for å finne namn til ca 15 kvigekalvar. Kvar slekt har sin førebokstav, så det begrensar seg litt; D-slekta er den suverent største.

 

Etter å ha lagt inn dette ser eg at Erik Døving har svara medan eg skreiv, men vi er no enige i alle fall.

 

Eg ser også ar forsøket mitt med å skrive Morlik med ein parentes rundt r'en har gjeve eit litt snodig resultat. Det dreiar seg altså om Morlik/Molik.

[Berit Knudsen]

Takk igjen for flotte svar.

 

Jeg er ikke så kjent med kunavn, men har alltid synes de er flotte, og at det var tragisk da kyrne bare ble et nummer.

De eneste navn jeg med sikkerhet kan huska fra da jeg var ei lita jente er Dagros og Litago.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Eg vil gjette at "quie" tyder "kvige". Kolle eller kolla betyr vel ku utan horn - ku av hjort ("hind") kallar vi gjerne "kolle" på sunnmørsk fordi dei er utan horn.

 

Karbø og Kruken (1991): Gullhorn og dei andre : kunamn i Noreg. Landbruksforlaget (fritt tilgjengeleg på NB digital). I følge Karbø og Kruken tyder "-ros" ei ku med "roser" (raude fargeteikningar).

 

Jeg har også antatt at navn som ender på "kolle" har dreid seg om kyr uten horn, men av og til har jeg truffet på pussigheter som "1 horned Koe ...kolle". Mulig at kua ble kjøpt som kalv av noen som oppga at den var kolle, for en kolleku skal vel i prinsippet aldri kunne få horn.

 

Interessant med forklaringen på "-ros", det var jeg ikke klar over. Men i listen min ovenfor med -rosnavn har jeg eksempler som Sneros og Plommeros. Den første blir beskrevet som hvit, og de to siste som røde, og da går jeg ut fra at de var ensfargede?

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg ser flere kunavn som slutter på -bot. Er det noen som kjenner etymologien her?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Elles får kyr gjerne namn etter spesielle hendingar; Juline er kanskje fødd julafta, Hamra har falle ut for ein hammar, Larsine er kjøpt av han Lars, Søndagsbån er fødd på ein søndag - i det heile. Å kalle opp etter ei god avdød ku var også mykje brukt, fordi namnet kunne bere eigenskapane vidare. Mange kyr har også heitt Mo®lik, fordi dei enten var like ei god mor, eller burde bli det.

 

Navn etter personer har jeg ikke sett, men etter gårder. Det finnes også et eksempel på det i skiftet som er utgangspunktet for denne tråden, nemlig Biellums kolle, etter gården Bjellum.

 

Morlik har jeg sette en del av, ja. Og oppkalling etter en god, avdød ku kan kanskje av og til forklare hvorfor beskrivelsen av kua og navnet ikke ser ut til å "gå i hop"?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg ser flere kunavn som slutter på -bot. Er det noen som kjenner etymologien her?

 

jeg kom til å tenke på Tyra Danebod eller Danmarksbod, Gorm den gamles hustru. Iflg. Wikipedia skal dette være en forklaring på tilnavnet: "Tradisjonen vil ha det til at hun var ansvarlig for å bygge Danevirke, en forsvarmur langs grensen helt syd i Danmark. Den lille Jellingsteinen som Gorm reiste, referer som nevnt til henne som «Danmarks bot», mest sannsynligvis i betydningen «den som bøtet på/forbedret/hjalp Danmark». Det kan henspille på at hun ledet en hær mot tyskerne."

 

Kanskje kunavn som ender på -bot henspiller på noe av det samme; hjelp eller forbedring.