Mulig forbindelse til Hveding-slekten - Ongstad, Hadsel, Vesterålen - ca 1700

[Cecilie Simon]

#75 Javisst er det det, men legg merke til at jeg skrev "hvis Riborg Danielsdatter er gift andre gang med Nils Mortensen".

At det står i NST, betyr jo nødvendigvis ikke at det alltid er sant. (Jeg har dessverre ikke de numrene du viser til, men ønsker meg CD'ene til bursdagen min, og ha godt håp om å få dem :D)

 

Men fakta jeg mener kan peke i retningen av at Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter (kanskje) kan være gift er:

• Nils Mortensen sitter i 1661 på Jens Christensens gård Skotnes (fogdegård)
  

 

"Som Nielß Mortensen úden bóxell haffúer tagit til besiddelße."

 

I tillegg sitter han på Mevold som "Sal. Jenß Christensen fordúm fogt och Nielß Mortensenß formand haffúer kióbt, bÿgger och ejer, húorpaa Odelß folchet pretendere, det iche at vere opbóden och agter det att lóeße." (Avskrift av Jordebok 1661 transkribert av Trekilen)

• Nils Mortensen bor i 1701 tellingen på Søvik og har en sønn som heter Rasmus Jensen. Rasmus sin far må derved hete Jens, og er mest sannsynlig stesønn til Nils Mortensen og sønn til hans kone i et annet, tidligere ekteskap. (selv om det naturligvis kan være en hvilken som helst Jens)
  

• I arvegodset etter Maren Jensen Hvedings ektemann Christen Mathiasen Trane på Søvik (som Nils Mortensen tidligere eide), er det en tinnkanne med initialene NMS og RDD. Ja det finns tusen slike ute på nett, men siden denne er i dette skiftet, er det vel mest sannsynlig at kannen er et arvegods fra Maren eller Christens familie. Og da er Nils Mortensen og Riborg Danilelsdatter i det minste en mulighet. Nils bodde jo også på Søvig, og hvis han var gift med Riborg bodde også hun der.
  

• Det er et interessant skifte til. Nemlig skifte etter Daniel Hansen Hveding. Daniels mor var Anne Marie Nilsdatter, og alle hennes barn brukte slektsnavnet Hveding. Deres far var sogneprest til Torsken Hans Olsen, og jeg ser ingen sammenheng til Hveding-navnet hos ham. Barna var Ole (f.1691), Nils (f. 1694), Daniel (f. 1697/8) og Riborg. (fødseldatoen fra tellingen 1702 i Torsken). Hvis vi legger til grunn vanlig navneoppkalling (hvilket jeg er fullt ut inneforstått med at bare gir en indiksjon på besteforeldrenavn, og slett ikke noe bevis), kan Anne Maries mor hete Riborg. Faren må jo være en Nils. Hvis Hvedingnavnet ikke er "stjålet", er det ikke umulig at det er "lånt" Fra Riborg Danielsdatters første ektemann Jens Christensen Hveding, og at Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter er Anne Maries foreldre. (Slik "låning" finnes det så vidt jeg forstår andre eksempler på også). I skiftet etter Daniel er det også en skje merket NMS RDD 1666. Med samme begrunnelse som over er det vel rimelig og anta at NMS og RDD kan være i slekt med Daniel (hans enke er Birgitte Pedersdatter Brun), og at dette muligens kan være Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter.
  

 

Som du sikkert ser, er dette første gang jeg prøver meg med innlegg på arkivverket, så jeg er ingen ekspert og har masse og lære :P .

 

Ekteskapet mellom Nils Mortensen og Riborg Danielsdatter er vel en hypotese, om enn med en god del fakta som peker i den retningen. Eller er det noen kilder jeg ikke har sett?

 

Uansett er det jo nesten umulig å vite noe sikkert når vi er så langt tilbake i tid og mangler både skifter og kirkebøker?

 

(Det skal også finnes en Johanna Nilsdatter Hveding, søster til Anne Marie og gift med Hans Rasmusen Rafn. Henne må jeg sjekke nærmere.).

 

 

[Lars Østensen]

# 76 Jeg er absolutt ingen ekspert, så stå på! :) Hovedsaken er å få fram kildene slik at vi kan få diskutert og tolket.

 

Angående Skotnes og JCH som fogd. Se: http://www.svolvaer-historielag.com/nytid11politimest.htm og http://forum.arkivverket.no/topic/162834-77493-styresmakter-i-nordland-1500-og-1600-tallet/

 

Lars

[Lars Østensen]

Skifte: 4/5 1644 Død- Maren Danielsdatter (eg Jensdatter) Barn: Karen, Riborg, Anne, Jens og Christopher. Formynder: Hr Michel Andersen, Anders Helkand, Mats Christensen, Elias Christophersen og Anders Michelsen.

 

Daniel Rasmussen:

 

Hans hustru Maren Jensdatters mulige mor het Gullov Mogensdatter, jfr. Robelin s. 38.

Sønnen Rasmus nevnes ikke i skiftet etter mora 4/5 1644 og må derfor være død før denne dato.

Sønnen Hans nevnes ikke i skiftet etter mora 4/5 1644 og må derfor være død før denne dato.

Det var ikke sønnen Jens det var skifte etter 31/10 1679 men hustruen Ermegard.

Iflg. NST XV s. 376 var Riborg gift 2) med fogd i Senja Nils Mortensen.

En datter Anne nevnes i skiftene både etter faren og mora. En datter Anne var gift med Peder Nielsen Støren

(Embetsmenn 1660-1700 s. 77). Robelin mener at hun ble gift med sogneprest Jens Mogensen Herdal til Åfjord.

Se nærmere om dette også i Geistligheten s. 181 note 13.

 

"Jeg [s.T.Dahl] finner ham første gang nevnt i 1617 da han var skriver på Trondheims gård (lensregn. 15.2). Han nevnes deretter som fogd på Reinskloster i 1620/21 (lensr. 20.3). I tiden 1621-25 var han fogd i Jemtland. Den 23. mars 1626 og den 27. april 1626 blir det nevnt at han urettmessig var blitt fratatt sin fogdestilling i Jemtland og kongen ba derfor lensherren om å gi han en ny bestilling så snart som mulig (NRR bd. V, s. 511, 529). I 1629 var han igjen skriver på Trondheimsgård (lensr. 43.3). Han mottok, den 20. april 1630, 48 riksdaler i lønn for et års mønsterskriveri. Dette ble utbetalt i 8 spesier (lens. 43.3). Han hadde også ansvaret for utrustningen av Trondheims galei i 1630 og han fikk 20 dl. for sin umake med dette arbeidet (lensr. 40.1). I årene 1630/31 var han toller i Trondheim. Han var i 1630 i Helsingborg med småtollen fra Trondheim. Han nevnes siste gang som toller den 11. nov. 1631. Jeg [s.T.Dahl] finner ham ikke nevnt som rådmann, men trolig ble han rådmann i 1632. Han nevnes som borgermester den 27. april 1634 og må da ha vært andre borgermester (Domkirkens regnskap, kirkestol 1629-1708). Trolig sto han som første borgermester fra fastelaven 1635 til i juli 1635 da Hans Busch ble innsatt som fast borgermester. Trolig var han da rådmann frem til sin død.2

Han bygslet i 1622 gården Skede i Jemtland. Han brukte i 1622 Grøtte sag i Fosen. Den 23. mars 1626 ga kongen Daniel gården Halset i Strinda. Dette blir sagt å være en erstatning for at han uriktig hadde mistet sin stilling som fogd og »nu i sin alderdom intet hadde å leve av« (NRR bd. V, s. 511). Den 27. april 1626 fikk han fri for all borgerlig skatt og tyngde i Trondheim inntil han fikk en ny bestilling (NRR bd. V, s. 529). Den 3. mars 1630 fikk han et prebende St. Andrea (NRR bd. VI, s. 200). Han eide også en gård i Trondheim (Berg, s. 106, nr. 9).2

Han må ha dødd før 1637 for da nevnes hans enke i kildene (Berg, s. 106, nr. 9). Siden Daniel i 1626 ba spesifikt om å få gården Halset er det grunn til å tro at han var beslektet med den Rasmus Christensen som eide 1 spann i gården i 1615.

Foged og borgermester i Trondheim. Hvor Daniel Rasmussen er født kan ikke fastslåes, men det er mulig han var født i Danmark og som dansk embedsmann kom til Norge. Han var foged over Jämtland fra ca. 1620-30, som da tilhørte Norge, men ble avstått til Sverige i 1645. Circa 1630 ble han tilsatt som borgermester i Trondheim og her drev han en større handelsvirksomhet, foruten dette eide han flere borgerleider i Nord-Norge, så han var utvilsom velstående."

 

Sitat fra:http://www.nose.dk/Norge/daniel.html (Utilgjengelig?)

KILDE:Svein Tore Dahl: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 (Trondheim 1999)

 

Lars

[Lars Østensen]

Spørsmål: Var Jens Christensen Hveding bosatt på Skotnes i Buksnes og fogd over Lofoten og Vesterålen (164x-1661) slik det står på mange sider? Kildegunnlag?

 

I følge Svolværs historie nyere tid oppgis Jens Christensen Basse som Fogd (1640-1659?).

 

Paul Nilssøn ble fogd i Lofoten i 1628, bosatt på Skotnes. Han døde i 1638.

Johannes Mikkelssøn ble fogd her i 1639.

Han ble i 1640 etterfulgt av Jens Christensen Basse som og bodde på Skotnes.

Han var sønnesønn av fogd Fredrik Jakobssøn.

Peder Erlandssøn Skoufgaard ble fogd i Lofoten 18. oktober 1659 og bodde på Bolle.

Han fungerte ennu i 1667.

 

Kildegrunnlag?

 

Er dette en sammenblanding av personer?

 

Kildegrunnlag for Jens Christensen Hvedings eksistens?

 

Lars

[Niels Hegge]

Heldigvis er ikke alt som ikke lenger ligger på sine sider på Internet borte for alltid. Det er noen som lagrer nå og da. Er vi heldige så finner vi det.

 

Her er det som ikke er "utilgjengelig" http://web.archive.o...rge/daniel.html

 

for å finne gå til waybackmachine.org og legg lenken til det som står i inlegget #78 (Sitat fra: http osv)

[Lars Østensen]

Heldigvis er ikke alt som ikke lenger ligger på sine sider på Internet borte for alltid. Det er noen som lagrer nå og da. Er vi heldige så finner vi det.

 

Her er det som ikke er "utilgjengelig" http://web.archive.o...rge/daniel.html

 

for å finne gå til waybackmachine.org og legg lenken til det som står i inlegget #78 (Sitat fra: http osv)

 

Glimrende! Hjertelig takk! :)

 

Har tidligere brukt sidene til Simon E. flittig, og de er et stort savn.

 

Lars

[Lars Østensen]

# 79

 

Simon E. angir dødsår på JCH til 1661 og fører ham opp som fogd i Lofoten og Vesterålen med bosted Skotnes. Kildegrunnlag:

19 Johan Hveding skriver at han døde 1671 og ikke 1661 - hva' er korrekt ? 20 Ole Martin Kinnapel, Kristiansand 1977: Foged Rasmussen og Assesor Brüghmanns Slekt, s. 8

 

Begge disse er sekundærkilder. Hva finns av primærkilder? Noen som har S.T.Dahl tilgjengelig og kan gjøre et oppslag?

 

Lars

 

Lars

[Cecilie Simon]

# 79

 

Simon E. angir dødsår på JCH til 1661 og fører ham opp som fogd i Lofoten og Vesterålen med bosted Skotnes. Kildegrunnlag:

19 Johan Hveding skriver at han døde 1671 og ikke 1661 - hva' er korrekt ? 20 Ole Martin Kinnapel, Kristiansand 1977: Foged Rasmussen og Assesor Brüghmanns Slekt, s. 8

 

Begge disse er sekundærkilder. Hva finns av primærkilder? Noen som har S.T.Dahl tilgjengelig og kan gjøre et oppslag?

 

Lars

 

Lars

 

Hvis han dør på Skotnes må vel før 1661 være riktig?

 

Jeg bruker her Trekilens transkribering. Skulle gjerne sjekket orginakildene selv, men har ikke hatt mulighet til dette enda.

 

Amtmannskapet for Lofoten 1650

 

Jens Christensen sitter på Skotnes

 

 

Amtmannskapet for Lofoten 1652

 

"Jenns Schotnes, eiger Landschÿld údj Meúold"

 

 

Jordebok for Lofoten 1661

 

Mevold.

 

"Sal. Jenß Christensen fordúm fogt och Nielß Mortensenß formand haffúer kióbt, bÿgger och ejer, húorpaa Odelß folchet pretendere, det iche at vere opbóden och agter det."

 

Det er også en merknad:

 

"E?lffúe brúd och Sand flúche forderúer det dagligen Sigeß att vere kommen fra hanß farfader for Oddelßschat úden dom,"

 

 

Er det denne merknaden som gjør at det i artikkelen FOGDER OG POLITIMESTERE I LOFOTEN OG VESTERÅLEN av Henrik Fauske som du lenket til anslås at Jacob Fredriksen er farfar til Jens Christensen. Som jeg altså trodde var en Hveding, men som i artikkelen kalles Basse.

 

Så da må jeg spørre. Finnes det noen primærkilder som viser at det var en Jens Christensen Hveding som var fogd i Lofoten?

[Lars Østensen]

# 83 Du ressonerer godt!

 

Trekilen har JCB også:

 

http://trekilen.com/...a4/h___im24.htm

 

Se skiftet etter "hans mor" (Adelus Hansdatter Wrangel). Ingen barn nevnes...... Var den JC som var fogd en Hveding eller en Basse eller noe annet? Merknaden du henviser til antyder slektsskap mellom JC og de som satt med Skotnes tidligere, men hvordan dette slektskapet var vet ikke jeg. Kan f. eks. Kristen Fredriksen ha vært gift 2 ganger, og JC (H eller B ) være en sønn fra første ekteskap? Hvem var i så tilfelle mor til JC (H/B)? Her tror jeg vi kan konstantere at det foreligger upløyd mark....

 

Ut fra kontekst må en av disse personene (JCB/JCH) være feil, men hvilken? Hvem var fogden JC (ca 1640-1659)? Håper noen med tilgang til STD kan gjøre et oppslag på JCB/JCH og referere kilder.

 

Lars

[Per Nermo]

29/11 1638 Død Daniel Rasmussen, Enke - Maren Jensdatter, 4 sønner og 4 døttre. 1800 Rd

 

Arent Joensen er formynder for Rasmus og Hans, Søfren Bundsen for Jens og Christopher, herr Michel Andersen for Riborg og Anne, Mads Christensen for Karen.

 

Hvor ble det av siste datter ?

 

 

'Siste datter' var Dorthea Danielsdatter (f. ca. 1617) som vel ikke trengte formynder ved skiftet etter faren

i 1638 fordi hun året før var blitt gift (den 3 Sep 1637, med Mikkel Andersen Pristroph, sogneprest i Byneset fra 1641).

De andre barna var alle under 25 år, og trengte derfor formynder (for jentenes del altså dersom de ikke var gift).

 

Om en forutsetter at barna er nevnt etter alder så skulle en tro at Hans var født mellom Rasmus og Jens (dvs. rundt 1620 ?),

men det virker jo litt rart, siden bestefedrene (Rasmus og Jens) jo burde kalles opp først ...

 

Siden kun én 'Anne' er nevnt, må vil vel kunne forutsette at den Ane Danielsdatter (død før 1668) som (iflg. S. T. Dahl)

ble gift (omkring 1645 ?) med Peder Nielsen Støren (c1620?-1703), borgermester i Trondheim, IKKE er datter av

Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter. Men hvem er da hennes foreldre ?

(Anne og Peder får barna Daniel, Niels, (Jens ?), Michel, Maren og Sara).

 

For vi er vel rimelig sikre på at den Anne Danielsdatter (død i Sep 1672) som (iflg. Robert de Robelin)

ble gift (omkring 1645 ?) med hr. Jens Mogensøn Herdal (c1610?-1691) til Beitstaden, Strinda, Åfjord og Fosen

ER datter av Danier R. og Maren J. ? (Anne og Jens får barna Peder, Johannes, Daniel, Maren (og Rasmus ?)).

 

 

(22/10, kl. 01:14: Jeg ser nå at det meste av dette også er omtalt av Lars i innlegg #78)

 

.

Endret Oktober 21, 2012 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Per Nermo]

Skifte: 4/5 1644 Død- Maren Danielsdatter (eg Jensdatter) Barn: Karen, Riborg, Anne, Jens og Christopher. Formynder: Hr Michel Andersen, Anders Helkand, Mats Christensen, Elias Christophersen og Anders Michelsen.

 

 

Skal tro hvorfor Dorthea som 'skal' være barn av Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter) ikke er nevnt

i skiftet etter Maren i 1644 ? :

 

- Dorthea Danielsdatter (c1617-1666), g. 3 Sep 1637 m. Mikkel Andersen Pristroph (1607-1658) (barn f. c1640-c1650)

 

Og kanskje vi burde ha funnet Rasmus i 1644 også ? :

 

- Rasmus Danielsen (f. ca.1616) (Trondhjemsborger ?)

 

Når det gjelder Rasmus, må jeg innrømme at eneste 'indisiet' på at han kanskje

levde ennå i 1644 er at han 'er foreslått' som 'mulig far' til følgende :

- Peder Rasmussen (bosatt på Sommersel i 1691), som ca. 1694 skal ha 'besovet' Ingeborg Christensdatter Thrane (1665-1720)

- Christen Rasmussen Huseby (c1647-etter1718), som fikk flere barn i tidsrommet c1676-c1685, og ble g. c1703 m. Henriche Gjertsd.

- Helvig Rasmusdatter (1676-1763), g. ca. 1696 m. Thyge Christenssøn Thrane (1663-1753) (den ovenfor 'besovede' Ingeborg's bror)

.

(22/10, kl. 21:30: Beklager, Peder Rasmussen døde ikke i 1691, men er dette året notert som bosatt på Sommersel, Hamarøy,

forutsatt alstå at han er identisk med fadderen til Christen Jenssøn Hveding's sønn Jens, døpt på Hamarøy 19 Jan 1691)

.

Endret Oktober 22, 2012 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Lars Østensen]

# 85 og 86 Her er mye usikkert. Kildegrunnlag for disse hypotesene?

 

Simon Ellefsen gir disse kildereferansene når det gjelder skifte etter Daniel Rasmussen:

 

6 "herr Michel Andersen" er sikker sogneprest i Bynesset Michel Andersen Pristroph gift med Dorothea Danielsdatter, der må være den manglende (allerede myndig og gift) 4de datter.

7 Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 115. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152

8 Kjeld Bugge: Utdrag av Trondhjems eldste skifteprotokoller., s. 292 note 19. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1958): 289-328

 

Tilsvarende for skifte etter Maren Jensdatter:

 

10 Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem., s. 117.. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957-58): 112-152

 

I og med at kilden er overformynderprotokollen antar jeg at myndige barn ikke er nevnt i disse skiftene, men her er jeg på usikker grunn.

 

"Overformyndernes protokoll skulde ventes å ta med skifter med umyndige arvinger. Det synes konsekvent gjennemført for de siste 10 årene, mens flere tilsynelatende uvedkommende skifter er tatt med i de første desenniene. Utdragene er også meget fyldigere før ca. 1670."

 

Kilde: NST XVI side 113.

 

Jeg har sjekket opp NST XVI, og begge de angjeldende skiftene er oppført under "Skifter under overformyndere".

 

Ref:

 

Sønnen Rasmus nevnes ikke i skiftet etter mora 4/5 1644 og må derfor være død før denne dato.

Sønnen Hans nevnes ikke i skiftet etter mora 4/5 1644 og må derfor være død før denne dato.

 

Kan man trekke denne konklusjon gitt at skiftene er fra overformynderprotokollen? Jeg tviler......

 

Lars

[Lars Østensen]

# 84 "Nordlandsætta Hveding frå 1580" ligger ute som digibok. 1. og 2. ledd (Jens Christensen Hveding) er syltynt kildebelagt etter det jeg kan se. I følge denne var JCH fogd i Lofoten og Vesterålen fra 1647 til sin død i 1671. Det siste årstall må vi kunne anta er en skrivefeil. Jeg kan ikke se at det angis noen kildereferanse for bruken av slektsnavnet Hveding på den JC som var fogd. Forbindelsen fra denne JC tilbake til første ledd er begrunnet slik: "Så langt att i tida er det mykje vanskeleg å finne dato og slektssammenheng. Men son til denne Christen Jensen Hv. er uten tvil Jens Christensen Hveding."

 

Her er det vel all grunn til å uttrykke skepsis......

 

Lars

[Per Nermo]

Jeg har en Rasmus, født ca 1654, sønn av Jens C. Hveding og Riborg Danielsdatter, i mine notater.

 

I 1666 bor Nils Mortensen på Søvika i Trondenes, med følgende sønner:

 

Rasmus Jenson 12

Jens Nilson 5

Fosters Rasmus Ingebrigtss

Christen Jenson 18

Johan 5

 

Det er også en knegt Peder Jenson 24.

 

Nils Mortensen var gift med enken etter Jens Christensen Hveding, Riborg Danielsdatter, og Rasmus er vel sønn til Jens og Riborg ?

 

...

 

Jeg er i tvil om Riborg er moren til Nils, for jeg har notert at Nils og Riborg giftet seg i 1666. I skftet etter deres barnebarn Daniel Hansen Hveding var det nemlig en sølvskje merket N.M.S R.D.D 1666.

Kanskje også Nils Mortensen har et ekteskap bak seg (selv om jeg ikke har funnet noe om dette noe sted) ?

 

 

1)

Skal det oppfattes slik at du her lanserer denne Rasmus Jensson Hveding, født ca 1654 (12 år i Søvika i 1666), som mulig fars-kandidat til den

Peder Rasmussen (bosatt på Sommersel i 1691), som ca. 1694 skal ha 'besovet' Ingeborg Christensdatter Thrane (1665-1720) ?

 

2)

Når du undrer på '....om Riborg er moren til Nils', så mener du vel '....moren til Jens' (Nilson, 5 år i 1666) ?

.

Endret Oktober 22, 2012 av Per Nermo / Ekeberg / Oslo

[Lars Østensen]

# 89 Angående 1: Per, er det ikke du som har lansert RJH som mulig far til PR? Jeg kan ikke se noe i Cecilies innlegg som antyder et slikt slektskap.

[Per Nermo]

# 89 Angående 1: Per, er det ikke du som har lansert RJH som mulig far til PR? Jeg kan ikke se noe i Cecilies innlegg som antyder et slikt slektskap.

 

Nei, egentlig ikke.

 

I sitt innlegg #69 (forrige side) henviser Cecilie til ditt gamle innlegg (Lars Østensen - SKI / 25 August 2011 - 13:57),

der du nevner den gamle diskusjonen rundt hvilken Rasmus på Sommersel som 'besov' Ingeborg Thrane:

(#10824: "Peder Rasmussen, Hamarøy som 'besov' Ingeborg Thrane."),

 

og hun skriver deretter "Jeg har en Rasmus født ca 1654, sønn av Jens C. Hveding og Riborg Danielsdatter i mine notater".

Dette er den Rasmus Jenson (12 år) som i 1666 bor i Søvika hos Nils Mortensen.

 

Og jeg tolker dette som en antydning om at denne Rasmus kan være en kandidat som far til den 'løsaktige' Peder Rasmussen ('besoveren').

 

 

(I mitt innlegg #86 (ovenfor) nevner jeg en helt annen Rasmus (Danielsen), som er adskillig eldre, og derfor kanskje en 'dårligere' fars-kandidat ....)

.

[Lars Østensen]

# 91 Den sammenhengen så jeg ikke.

[Erlend E. Mæhlum]

#52 legger ved foto av en side av overformynderprotokoll for Lofoten og Vesterålen som viser umyndig arving etter Hans Ingebrigtsen; Brodersøns datter Dorothea Pedersdatter...

[Lars Østensen]

# 93 Takker! :) Kanskje identisk med den "mystiske" Dorothea Marria i skiftet?

 

Hun må være identisk med datteren til Peder Hydscher Iversen, sønnen til Iver Ingebrigtsen (bror til Hans Ingebrigtsen) og Margreta Nilsdatter Stub:

 

Skifte etter Peder Hyscher, Langenes i Langnes

Ektefelle: Adelus Povelsdatter Tue. Internt skiftenr: 894. Skiftet åpnet: 3/11-1756. Side: 460. Løpenr: .

Arvinger:

Formue: 23-0-0. Gjeld: 31-1-0. Fallittbo.

Film eller link: HF1983

Adelus Povelsdatter Tue, Langenes i Langnes.

Hustru av avdøde. Gift. Ektefelle: Peder Hyscher.

Dorethe Marie Pedersdatter Hyscher, Langenes i Langnes, 1 år

Datter av avdøde.

©

 

Lars

[Lars Østensen]

#52 legger ved foto av en side av overformynderprotokoll for Lofoten og Vesterålen som viser umyndig arving etter Hans Ingebrigtsen; Brodersøns datter Dorothea Pedersdatter...

 

Mens jeg husker det:

 

Vet du hvordan man skal tolke skiftene fra overformynderiet? De barna som ikke nevnes skal de tolkes som død eller holder det at de har blitt myndig for at de ikke nevnes?

 

Lars

[Erlend E. Mæhlum]

Av det jeg har vært borti skifteekstraktene så er det litt forskjellig. I ekstrakten for Lofoten og Vesterålen for 1776 så vil jeg anta at alle arvingene er ført inn. Det står bla. at noen er myndige også er gjenlevende ektefelle også ført inn. I andre ekstrakter er f.eks ikke ektefelle ført inn og en bror som ikke er ført inn som arving er formynder for umyndige.

I overformynderirullene derimot er bare umyndige arvinger ført inn. I den rullen jeg la til bilde av i #93 er "forfattet" i 1781. De umyndige arvingene i denne protokollen var umyndige i 1781, de som var umyndige ved skiftet og har blitt myndige senere er ikke nevnt.

[Cecilie Simon]

1)

Skal det oppfattes slik at du her lanserer denne Rasmus Jensson Hveding, født ca 1654 (12 år i Søvika i 1666), som mulig fars-kandidat til den

Peder Rasmussen (død 1691), som ca. 1694 skal ha 'besovet' Ingeborg Christensdatter Thrane (1665-1720) ?

 

2)

Når du undrer på '....om Riborg er moren til Nils', så mener du vel '....moren til Jens' (Nilson, 5 år i 1666) ?

.

 

 

For å svare på nr 2) først. Naturligvis mente jeg Jens (Nilsen 5 år).

 

Så var der nr 1). Det var bare en tanke som slo meg.

 

Hyotesen er:

 

Riborg Danielsdatter må ha vært gift med Jens (Christensen?) Hveding, fordi Christen Jensen Hveding navngir henne som sin mor.

 

Det er også sannsynlig at de andre "Hveding" barna Daniel, Karen og Maren er barn av JCH og RD

 

Hvis Riborg Danielsdatter i andre ekteskap var gift med Nils Mortensen, hvilket er sannsynlig, er det rimelig og anta at Rasmus Jensen f. 1654 (12 år i 1666 og i følge manntallet sønn av NM) også er sønn av JCH og RD, og dermed er "en Hveding".

 

Det er vel ikke usannsynlig at Peder Rasmussen, Hamarøy (vet vi at han kom fra Hamarøy?) som 'besov' Ingeborg Thrane, er den samme som Peder Rasmusz Sommersel som i Christen Hveding sønn Jens dåp i 1691 stiller på vegne av Riborg Danieldatter. Siden Peder bor på Sommersel er han vel kanskje tjener, eller fostersønn. (Kan faren være død?) Siden han stiller på vegne av Riborg Danielsdatter i dåpen, er det vel meget mulig at det er et slektskapsforhold mellom Peder og Christen. Kanskje Christen er Peders onkel?

 

Aldersmessig er vel dette mulig. Hvis Rasmus f.eks fikk sønnen som 20-22 åring. Da vil Peder være 15-17 år i 1691. Antar at Peder er konfirmert for å være "fadder". Og han er alle fall gammel nok til å "besove" noen :)

 

Et minus i min hyptese (blant mange andre minuser) er at Peder vel burde blitt kalt Peder Rasmussen Hveding i saken ang "besovingen" av Ingeborg Christensdatter Thrane, og at hun vel var en tanke for gammel for et kjæresteforhold med gutten?

 

Du sier; Peder Rasmussen (død 1691), som ca. 1694 skal ha 'besovet' Ingeborg Christensdatter Thrane (1665-1720).

 

Hvordan kan Peder være død i 1691 og "besove" noen i 1694?

 

 

Cecilie

[Lars Østensen]

Av det jeg har vært borti skifteekstraktene så er det litt forskjellig. I ekstrakten for Lofoten og Vesterålen for 1776 så vil jeg anta at alle arvingene er ført inn. Det står bla. at noen er myndige også er gjenlevende ektefelle også ført inn. I andre ekstrakter er f.eks ikke ektefelle ført inn og en bror som ikke er ført inn som arving er formynder for umyndige.

I overformynderirullene derimot er bare umyndige arvinger ført inn. I den rullen jeg la til bilde av i #93 er "forfattet" i 1781. De umyndige arvingene i denne protokollen var umyndige i 1781, de som var umyndige ved skiftet og har blitt myndige senere er ikke nevnt.

 

Takker! Med andre ord kan man ikke treffe entydige konklusjoner, men det at en person ikke er nevnt kan da heller ikke brukes som "bevis" på at den personen er død. Personen kan likegodt ha blitt myndig og er derfor ikke nevnt i disse skiftene. Kjekt å vite......

 

Lars

[Lars Østensen]

Er det ikke påfallende at barna i de 2 antatte ekteskapene til Riborg bruker slektsnavnet Hveding. Er det ikke like sannsynlig at dette slektsnavnet kommer fra moren som er eneste felles ane?

 

Lars

[Lars Østensen]

# 97 Ref: "Det er vel ikke usannsynlig at Peder Rasmussen, Hamarøy som 'besov' Ingeborg Thrane, er den samme som Peder Rasmusz Sommersel som i Christen Hveding sønn Jens dåp i 1691 stiller på vegne av Riborg Danieldatter."

 

Etter mitt syn virker det meget sannsynlig at det er samme PR. De slektsmessige forholdene som du drøfter virker noe anstrengt rent kronologisk, og så var det jo problemene med kilder..... :)

 

Lars