Claus Jørgensen Niemand

[Trond Hafredal]

Claus Jørgensen Niemand prest i Drangedal fra 1650 til 1676.Han var av ei stor ætt.På morsida stamma han fra Jørgen von Ansback fra Nurnberg i Bayern.Han kom 1589 til Skien og fekk forlening på Gimsøy kloster.Von Ansback leide Kronens saugmøller i Klosterfossen og bygde nye sager,seinere ble han borgermester i Skien. Dattra,Maren Jørgensdtr, blei gift Claus Niemand,som 1611 fekk lov til å holde vinkjeller i Skien.Dei hadde mellom annen sønnen Jørgen Clausen Niemand,som var rådmann i Skien, der han døde i 1645.Jørgen hadde med a sønnene Claus,som ble prest i Drangedal,og Morten Jørgensen,som var trelasthandler i Kragerø.Niemandfolket hadde det såkalla Hardangergods,som var odelen deres.Det var 18 huder skyld i Aksnes og Ulvik i Hardanger.Det var komme i ætta ved Jørgen von Ansback.Hardangergodset eide presten i Drangedal.Han hadde prosess om det med megtige Bringsværfolket fra Bringsvær ved Grimstad,som mente de hadde beste odelen.Claus var den rikaste prest som har vore i bygda.Han levde au flott.M,a,fekk han regning fra Adeler for 24 tn,malt a 7mark.Han hadde brygga bra øl.Claus var valgt utsending til Oslo 1664 for og hylle einvaldsmakta.Det var sitat fra Drangedal med Tørdal av Olav Sannes.Det jeg lurer på er att i den nye bygde boka for Gamle Gjerpen av Gard Strøm står det att far til Maren Jørgensdtr var Jørgen Traak, og ikke Jørgen von Ansback,men hvordan fikk Clauws Jørgensen Niemand tak i Hardangergods da,for det skulle etter sigene, vært arv etter Jørgen von Ansback.Er det bare antagelse som Olav Sannes kommer med, eller er det rettspapirer som finnes,eller skifter?Olav Sannes kan jo ikke tatt dette ut av løse lufta.

[Iver Mosvold]

Jeg tar med argumentasjonen til Sandnes i behandlingen av eierne på Søndre Falkum:

 

 

Eiere

2 huder i søndre Falkum tilhørte St. Oluffs Kloster i Tunsberg også kalt Tunsberg prosti.

6 skinn (1/2 hud) var i Gjerpens prostis eie.

3 huder 8 skinn og samtidig bygselsretten til alle 8 hudene i S. Falkum var i 1624 eid av Jørgen Jørgensen Traak i Bamble.

 

Patronymet til Jørgen Traak stammer fra Statsarkivet på Kongsberg, Bratsberg amts arkiv, pk. 361. Dokument datert

Linnerygg stevnestue i Bamble den 8. mars 1615, hvor Jørgen Traak signerer med "Jørgen Jørgenss. Egen handt."

(Takk til Per Reidar Christiansen!).

 

Jørgen Jørgensen Traaks part ble overtatt av:

Rådmann i Skien i 1591, Lauritz Jørgensen (trolig bror til Jørgen Traak i Bamble) d. 1615/16.

Eier i 1610 og 1614. Enka fra 1616.

 

Enke etter Claus Niemand (Rostocker). "Marren Claus Rostockers" er nevnt i odelsjordeboken for 1624.

Hennes odelsgods var på 1 hud og 9 skinn i S. Falkum.

Hennes navn var Maren Jørgensdatter. Hun har tidligere blitt påstått å være datter av Jørgen von Ansbach.

 

Det kan antas, etter eier-rekkefølgen å dømme, at hun kan ha vært søster til Jørgen Jørgensen Traak i Bamble og

dessuten søster til Lauritz Jørgensen ovenfor.

 

Maren Jørgensdatter "Rostockers" var mor til Claus Clausen, hvis enke, Sarka Gjertsdatter overtok S. Falkum.

 

Hermed kan vi altså stryke Maren Jørgensdatter som datter av Jørgen von Ansbach.

 

IM

[Leif Biberg Kristensen]

Bare sånn rent generelt til Olav Sannes, så tror jeg han har tatt ganske mye ut av løse lufta. For eksempel må Per Tygesen Finneids første kone - «Kari Torbjørnsdatter» - være en ren fantasikonstruksjon.

[Iver Mosvold]

Bare sånn rent generelt til Olav Sannes, så tror jeg han har tatt ganske mye ut av løse lufta. For eksempel må Per Tygesen Finneids første kone - «Kari Torbjørnsdatter» - være en ren fantasikonstruksjon.

For ikke å skape forvirring her, så er sitatet i innlegg 2 i sin helhet hentet fra ”Gamle Gjerpen Bygdebok”. http://www.gamlegjerpen.no/ .

 

Her er det Gard Strøm, som sitter med det redaksjonelle ansvaret.

 

Hvordan Olav Sandnes argumenterer, - utover det som fremkommer i innlegg 1, vet jeg ikke men det kunne vært fint om noen tok eventuelt tok argumentasjonen hans i forsvar, og fremla den her.

 

Foruten teksten fra ” Drangedal med Tørdal” (av Olav Sannes), kunne det også være interessant å vite hva forfatteren av Bygdeboka for Bamble (av C.S.Skilbred) har å si om gården Traak.

 

IM

[Trond Hafredal]

Det hadde jo vært gøy og vist hvor Olav Sannes hadde det med det Hardangergods i fra.

[Leif Biberg Kristensen]

Foruten teksten fra ” Drangedal med Tørdal” (av Olav Sannes), kunne det også være interessant å vite hva forfatteren av Bygdeboka for Bamble (av C.S.Skilbred) har å si om gården Traak.

 

Fra min OCR-kopi av Schilbreds Bamble I:

 

8<---

 

Tråks grunn har fra gammel tid vært gjenstand for bergverksdrift. Drakenberg eller Trachenherg ved Skien nevnes i midten av 1500-årene, og det antas at dette navnet har forbindelse med Tråk. Oberbergmester på Kongsberg Daniel Barth beretter 30. mai 1648 i sin dagbok at det på gården Tråk fantes atskillige gamle gruber, som hadde vært i drift for noen år siden. «Deri bryde Glandse, Blende og Kies i Quarts», men der var intet av noen «Importans» eller som kunne lønne omkostningene. Den daværende oppsitter på gården, Laurits Pederssøn, hadde meddelt Barth at det fantes ennå flere gamle gruber, som var meget utarbeidet, men som nå vel alle stod fulle av vann. Nærmere detaljer om bergverksdriften vil bli gitt senere.

 

I 1610 satt en mann ved navn Jørgen som oppsitter på Tråk, hvis navn nå ble skrevet Throgh. Han var lagrettesmann dette året og en av representantene for bygda ved prins Kristians hyldning.7) 1619-20 oppføres Jørgen som eier av 1 hud i Tråk og diverse annet gods. I jordeboken fra 1624 finner vi følgende spesifikasjon av Jørgens eiendommer: Odelsgods: 1 hud i Tråk, ½ hud i Havredal, ½ hud i Kalstad i Sannidal, ½ hud i Roverød og 3 huder, 8 skinn i Søndre Falkum i Gjerpen. Giftingsgods: 1½ hud i Øvre Asdal, 2 huder i Midgården og 1 hud i Tangvall. Pantegods: 2 huder i foran nevnte Asdal, 2 huder i foran nevnte Midgården og 1 hud i Tveten ved Høn. Barnegods: 1 hud i Ravnes.

 

Omkring 1630 drev Jørgen en sag ved Herre sammen med Maren Claus Rostockers.

 

Ved kongebrev av 17. juli 1633 fikk toller i Vestkilen Laurits Pederssøn og hans hustru bruksrett til Tråk for sin levetid. Det anføres at Laurits hadde anvendt stor bekostning på gårdens bygning. Han svarte 1640-41 sagleie av den nordre Trelborg-sagen (ved Herre). Laurits ble sittende på Tråk til i slutten av 1660-årene. Han oppføres i 1650 som eier av den ene huden i gården som var privat eiendom. Tråk var imidlertid for den overveiende del kron- og mensalgods, idet 4 huder i gården ble opplyst å tilhøre kongen og den dertil skyldte 2 riksdaler til Bamble prestebol.

 

Landkommisjonen av 1661 opplyser at kronens forrige part i gården var «forpandted» til Laurits Pederssøn for 114 daler. Prestebolets del angis til 500 sperrer. Kommisjonen bemerker ellers: Ingen skog eller annen herlighet til uten alene til smålast.

 

8<---

 

Dette gir vel ikke så mye svar på spørsmålet om hvem Jørgen Tråk var.

[Leif Biberg Kristensen]

For ikke å skape forvirring her, så er sitatet i innlegg 2 i sin helhet hentet fra ”Gamle Gjerpen Bygdebok”. http://www.gamlegjerpen.no/ .

 

Her er det Gard Strøm, som sitter med det redaksjonelle ansvaret.

 

Her er for ordens skyld den fulle lenka til Gard Strøms beskrivelse av Falkum søndre.

[wangensteen.net]

Kanskje denne artikkelen kan gi noen svar?:

 

Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og

slegten Klouman.

Oplysninger om gamle Skiensfamilier

med jordegods i Hardanger.

(S. H. Finne-Grønn)

 

Mvh

Lars Ove

[Trond Hafredal]

Kanskje denne artikkelen kan gi noen svar?:

 

Jørgen v. Ansbach, Engel Jensen og

slegten Klouman.

Oplysninger om gamle Skiensfamilier

med jordegods i Hardanger.

(S. H. Finne-Grønn)

 

Mvh

Lars Ove

Er det noen linker på nett,eller kan en få låne boka på biblioteket ?

[wangensteen.net]

Er det noen linker på nett,eller kan en få låne boka på biblioteket ?

Du har to muligheter:

 

1. Registrer deg på min hjemmeside http://www.wangensteen.net/ og du får tilgang til alle Finne-Grønns artikler jeg har skannet

 

2. Gi meg epost-adressen din så skal jeg sende artikkelen

 

Mvh

Lars Ove

[Trond Hafredal]

Du har to muligheter:

 

1. Registrer deg på min hjemmeside http://www.wangensteen.net/ og du får tilgang til alle Finne-Grønns artikler jeg har skannet

 

2. Gi meg epost-adressen din så skal jeg sende artikkelen

 

Mvh

Lars Ove

Takk for hjelpen,da har jeg noe og lese på i kveld :)

[Trond Hafredal]

Takk for hjelpen,da har jeg noe og lese på i kveld :)

E mailen er trhafre@online.no

[Leif Biberg Kristensen]

Lars Ove, du får gjerne sende den til leif at solumslekt dot org også.

 

Slektskretsen rundt Jørgen von Ansbach har for øvrig vært drøftet i Grenland Ættehistorielags tidsskrift «Ætt og Annet» flere ganger.

[Trond Hafredal]

Det står att barna til Maren Jørgensdtr og Claus Niemand,hadde arvet Hardangergods etter foreldrene,for de stod oppnevnt i Jordboka fra 1624.Jeg regner med att jordboka er riktig,da skjønner jeg ikke helt det med Jørgen Traak kommer inn i bilde,hvilken kilder det kommer i fra?

[Iver Mosvold]

Det står att barna til Maren Jørgensdtr og Claus Niemand,hadde arvet Hardangergods etter foreldrene,for de stod oppnevnt i Jordboka fra 1624.Jeg regner med att jordboka er riktig,da skjønner jeg ikke helt det med Jørgen Traak kommer inn i bilde,hvilken kilder det kommer i fra?

Nå er det nok også mange som mener at Finne-Grønn heller ikke er helt patent i disse spørsmålene (se tidligere debatter i gamle Brukerforumet.

 

Slik dette temaet har utviklet seg, så ser jeg for meg to problemstillinger:

 

1: Er det samstemt enighet om at ei datter av Jon Bringsvær (Maren), ble gift med Jørgen (Jørgensen el Meinertsen?) von Ansbach.?

(Svaret her er vel i nærheten av NEI!)

 

2: Er bevisbyrden tilstrekkelig at det kan sannsynliggjøres at MAREN (Jørgensdatter?), - Claus Niemands ektefelle,- er søster til Jørgen Jørgensen TRAAK, - og dermed uten von Ansbach-forbindelser?

(Her er vel også svaret NEI!)

 

Denne debatten kan neppe gi oss en konkluderende klart svar, og det er vel ikke utenkelig at det finnes alternative veier for hvordan delene av dette Hardanger-godset skulle havne i området Bamble/Grenland.

 

IM

[Trond Hafredal]

Nå er det nok også mange som mener at Finne-Grønn heller ikke er helt patent i disse spørsmålene (se tidligere debatter i gamle Brukerforumet.

 

Slik dette temaet har utviklet seg, så ser jeg for meg to problemstillinger:

 

1: Er det samstemt enighet om at ei datter av Jon Bringsvær (Maren), ble gift med Jørgen (Jørgensen el Meinertsen?) von Ansbach.?

(Svaret her er vel i nærheten av NEI!)

 

2: Er bevisbyrden tilstrekkelig at det kan sannsynliggjøres at MAREN (Jørgensdatter?), - Claus Niemands ektefelle,- er søster til Jørgen Jørgensen TRAAK, - og dermed uten von Ansbach-forbindelser?

(Her er vel også svaret NEI!)

 

Denne debatten kan neppe gi oss en konkluderende klart svar, og det er vel ikke utenkelig at det finnes alternative veier for hvordan delene av dette Hardanger-godset skulle havne i området Bamble/Grenland.

 

IM

Jeg forstår att de har finne ut at det var søstra til Jørgen Jørgensen Traak og ikke dattera til Jørgen von Ancbach,men hvilken kilder er det?

[Iver Mosvold]

Jeg forstår att de har finne ut at det var søstra til Jørgen Jørgensen Traak og ikke dattera til Jørgen von Ancbach,men hvilken kilder er det?

Kildene for bygdebøkene i Bamble og GamleGjerpen er vel å finne ett eller annet sted, men det meste står vel oppført i innleggene i dette temaet.

 

To påstander:

 

1. Ei Bringsvær-datter (Maren Jonsdatter) ble gift med den eldre Jørgen von Ansbach (Det var vel Jørgen Meinertsen???),

 

2. Claus Niemands ektefelle, Maren Jørgensdatter er datter av Jørgen von Ansbach (Det var vel Jørgen Jørgensen)

 

Ved å forkaste en av disse to påstandene mister man en forklaring på hvordan paret Claus Niemand/ektefellen MAREN arvet deler av Hardanger-godset.

 

Å gi en alternativ forklaring på dette har ikke bygdebok-redaksjonen for Gamle Gjerpen gått løs på (og det skal man vel heller ikke vente).

Trådstarter (TROND) har et poeng i denne etterlysningen, men som mange andre 1600-talls-gåter er det kanskje mest sannsynlig at det fullstendige svaret lar vente på seg svært så lenge.

 

Når det gjelder bygdebøkenes omgang med 1600-tallets kilder, så finnes det selvsagt mye underlig, men i dette tilfellet så synes jeg det er gjort en bra jobb i gamlegjerpen.no.

 

Det er gjort noen sannsynlighetsvurderinger vedr. eierne og folket gården Søndre Falkum som har ført til at Jørgen Jørgensen, Lauritz Jørgensen, og Maren Jørgensdatter bør være søsken med felles opphav på Traak i Bamble.

 

Vi ser også at Schilbred i Bamble bygdebok (Takk til Leif i innlegg 6) under behandlingen av Traak, støtter gamlegjerpen.no og at forbindelses-linjene: Falkum -Traak og Niemand-Traak langt på vei gjensidig bekreftes i disse to bygdebøkene (Bamble og GamleGjerpen)

 

Noen 100 prosent sikkerhet tar man ikke sjansen på å konkludere med, - men nok til å gjøre det usannsynlig at Maren Jørgensdatter skulle være datter av Jørgen (det var vel Jørgen Jørgensen??) von Ansbach.

 

De kildene som man måtte mene vil føre til en konklusjonen om at Maren Jørgensdatter (Claus Rostockers) skulle være datter av Jørgen von Ansbach må være såpass tydelige at de slår i hjel sannsynlighetsvurderingene i GamleGjerpen bygdebok. – OG SÅ TYDELIGE ER DE VEL IKKE?

 

IM

[Trond Hafredal]

Kildene for bygdebøkene i Bamble og GamleGjerpen er vel å finne ett eller annet sted, men det meste står vel oppført i innleggene i dette temaet.

 

To påstander:

 

1. Ei Bringsvær-datter (Maren Jonsdatter) ble gift med den eldre Jørgen von Ansbach (Det var vel Jørgen Meinertsen???),

 

2. Claus Niemands ektefelle, Maren Jørgensdatter er datter av Jørgen von Ansbach (Det var vel Jørgen Jørgensen)

 

Ved å forkaste en av disse to påstandene mister man en forklaring på hvordan paret Claus Niemand/ektefellen MAREN arvet deler av Hardanger-godset.

 

Å gi en alternativ forklaring på dette har ikke bygdebok-redaksjonen for Gamle Gjerpen gått løs på (og det skal man vel heller ikke vente).

Trådstarter (TROND) har et poeng i denne etterlysningen, men som mange andre 1600-talls-gåter er det kanskje mest sannsynlig at det fullstendige svaret lar vente på seg svært så lenge.

 

Når det gjelder bygdebøkenes omgang med 1600-tallets kilder, så finnes det selvsagt mye underlig, men i dette tilfellet så synes jeg det er gjort en bra jobb i gamlegjerpen.no.

 

Det er gjort noen sannsynlighetsvurderinger vedr. eierne og folket gården Søndre Falkum som har ført til at Jørgen Jørgensen, Lauritz Jørgensen, og Maren Jørgensdatter bør være søsken med felles opphav på Traak i Bamble.

 

Vi ser også at Schilbred i Bamble bygdebok (Takk til Leif i innlegg 6) under behandlingen av Traak, støtter gamlegjerpen.no og at forbindelses-linjene: Falkum -Traak og Niemand-Traak langt på vei gjensidig bekreftes i disse to bygdebøkene (Bamble og GamleGjerpen)

 

Noen 100 prosent sikkerhet tar man ikke sjansen på å konkludere med, - men nok til å gjøre det usannsynlig at Maren Jørgensdatter skulle være datter av Jørgen (det var vel Jørgen Jørgensen??) von Ansbach.

 

De kildene som man måtte mene vil føre til en konklusjonen om at Maren Jørgensdatter (Claus Rostockers) skulle være datter av Jørgen von Ansbach må være såpass tydelige at de slår i hjel sannsynlighetsvurderingene i GamleGjerpen bygdebok. – OG SÅ TYDELIGE ER DE VEL IKKE?

 

IM

En skal altid vær forsiktig med påstander,men jeg mener att det som skal stå i jordboka 1624, og det Finne Grønn skriver er ganske sterke indisier.

[Iver Mosvold]

En skal altid vær forsiktig med påstander,men jeg mener att det som skal stå i jordboka 1624, og det Finne Grønn skriver er ganske sterke indisier.

Greit nok. Men jeg liker ikke at denne bestemte "løsningen" omkring Hardanger-godset vei til Bamble/Grenland i denne sammenheng skal overstyre svært mange andre vurderinger vedr. slekts- og steds-relasjoner. (Som for eksempel folket på Søndre Falkum)

 

- Og jordbokas tekst gir vel ikke i seg selv noen løsning på den eventuelle Bringsvær-datterens ekteskap med Jørgen Meinertsen von Ansbach, ei heller noen klarhet om hvem Claus Niemands enke (Maren Jørgensdatter) hadde til far.

 

IM

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg fikk nettopp en e-post fra Per Holte Rosenkilde, og jeg kopierer relevant tekst her:

 

Jeg har ikke koden min til debattforumet for hånden på jobben, og jeg synes debatten er i ferd med å ta litt av. Kanskje du kan ta med disse poengene.

 

I det gamle debattforumet har Are Gustavsen vist at Hr. Claus Jørgensen stammer fra Jørgen von Ansbach gjennom sin mor Ingrid Gjertsdatter. Sarcha Giertsdatter gift med Claus Clausen Niemand var søster til Ingrid. Sarcha og Ingrids mor Femia Sørensdatter var datter av Søren Nielsen og Karen von Ansbach. Så tråden tilbake til Jørgen von Ansbach var lengre enn Finne-Grønn hadde forutsett, og Sannes kopierte hans fremstilling.

 

I sin Bamble-artikkel i NST nylig diskuterte og utdypet Per Reidar Christiansen også Tråk-forbindelsen.

[Trond Hafredal]

Jeg fikk nettopp en e-post fra Per Holte Rosenkilde, og jeg kopierer relevant tekst her:

 

Jeg har ikke koden min til debattforumet for hånden på jobben, og jeg synes debatten er i ferd med å ta litt av. Kanskje du kan ta med disse poengene.

 

I det gamle debattforumet har Are Gustavsen vist at Hr. Claus Jørgensen stammer fra Jørgen von Ansbach gjennom sin mor Ingrid Gjertsdatter. Sarcha Giertsdatter gift med Claus Clausen Niemand var søster til Ingrid. Sarcha og Ingrids mor Femia Sørensdatter var datter av Søren Nielsen og Karen von Ansbach. Så tråden tilbake til Jørgen von Ansbach var lengre enn Finne-Grønn hadde forutsett, og Sannes kopierte hans fremstilling.

 

I sin Bamble-artikkel i NST nylig diskuterte og utdypet Per Reidar Christiansen også Tråk-forbindelsen.

Hvis du syntes debatten har tatt av, får vi la det ligge og avslutte den.Mvh Trond Hafredal

[Iver Mosvold]

Flott!! Denne var nok betimelig.

 

Da kan vi slippe taket i problematikken som vedrører Claus Niemands enke (Maren Jørgensdatter) og hennes opphav. - Antakelig også Maren Jonsdatter Bringsværs påståtte von Ansbach-opp-kobling.

 

Kanskje vi også kan gi gamlegjerpen.no kreditt for en grei oppstilling vedr. eierne på Søndre Falkum.

 

IM

[Trond Hafredal]

Flott!! Denne var nok betimelig.

 

Da kan vi slippe taket i problematikken som vedrører Claus Niemands enke (Maren Jørgensdatter) og hennes opphav. - Antakelig også Maren Jonsdatter Bringsværs påståtte von Ansbach-opp-kobling.

 

Kanskje vi også kan gi gamlegjerpen.no kreditt for en grei oppstilling vedr. eierne på Søndre Falkum.

 

IM

Det er nok noen som har missforstått dette,jeg lurt på hvordan niemand slekta fikk tak i "hardangergodset"Har ikke noe med S Falkum og Gjøre,Og har ikke med noe den flotte jobben, Gard Strøm har gjort med Gamle Gjerpen.Mvh Trond

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg beklager at jeg skrev at debatten tok av. Jeg mente at den tok litt feil retning, i og med at de siste forskningsresultatene ikke var kommet med.

 

Når det gjelder sammenhengen mellom Jørgen von Ansbach og Gunder Jonsen Bringsvær, hadde Finne-Grønn rett i at Jørgen von Ansbach var inngiftet i Bringsvær-familien, men jeg er ikke sikker på at alle barna hans var fra det ekteskapet - det ser ut til at det aller meste av Bringsværgodset hans (på Sørlandet og i Hardanger) falt på Karen.

 

Finne-Grønn gjorde Jørgen von Ansbach til svigersønn av Gunnar Jonsen Bringsvær. Da jeg så på problemstillingen for noen år siden, fikk jeg problemer med å plassere en eiendom inn i universet, nemlig Skaregrøm rett utenfor Grimstad, med den modellen, og forelslo i stedet at han var gift med en datterdatter. Men forskningen går videre, og jeg er kjent med at et nytt arbeid som er på gang 'forfremmer' Jørgen til svigersønn igjen (jeg kjenner ikke argumentasjonen, så der må jeg også smøre meg med tålmodighet)

[Trond Hafredal]

Jeg beklager at jeg skrev at debatten tok av. Jeg mente at den tok litt feil retning, i og med at de siste forskningsresultatene ikke var kommet med.

 

Når det gjelder sammenhengen mellom Jørgen von Ansbach og Gunder Jonsen Bringsvær, hadde Finne-Grønn rett i at Jørgen von Ansbach var inngiftet i Bringsvær-familien, men jeg er ikke sikker på at alle barna hans var fra det ekteskapet - det ser ut til at det aller meste av Bringsværgodset hans (på Sørlandet og i Hardanger) falt på Karen.

 

Finne-Grønn gjorde Jørgen von Ansbach til svigersønn av Gunnar Jonsen Bringsvær. Da jeg så på problemstillingen for noen år siden, fikk jeg problemer med å plassere en eiendom inn i universet, nemlig Skaregrøm rett utenfor Grimstad, med den modellen, og forelslo i stedet at han var gift med en datterdatter. Men forskningen går videre, og jeg er kjent med at et nytt arbeid som er på gang 'forfremmer' Jørgen til svigersønn igjen (jeg kjenner ikke argumentasjonen, så der må jeg også smøre meg med tålmodighet)

Jeg takker for svaret,det er viktig og finne de rette kildene,jeg selv gransket min egen slekt over 30år, og det er stadig nye opplysninger. :) Mvh Trond