Gå til innhold
Arkivverket

Claus Jørgensen Niemand


Trond Hafredal
 Del

Recommended Posts

Jeg har lenge håpet på at dåpsbarnets far, Poul Pedersen (som jeg rimeligvis har trodd skulle komme fra Kragerø) kunne identifiseres som sønn av PEDER POULSEN (Rådmannen), men nærmest gitt opp komme i mål med dette.

 

Men siden en av Peder Poulsens (fra Horsens/Kragerø) sønner kalles POUL (født i 1691 iflg. innlegg 69), blir det jo svært så nærliggende å dra fram denne spekulasjonen.

 

Hvorvidt brudgommen ved vielsen i Risør (7.feb.1719) og faren ved barnedåpen (22.mar.1720), POUL PEDERSEN har en mor som kalles ANNA eller DOROTHEA CATRINE kunne vært svært moro å komme i mål på.

 

Men like viktig for meg er å få vite hvorvidt den Poul Pedersen (f.1691), som Per nevner i innlegg 69 kan tenkes å ha havnet i Risør, og inngått ekteskap med ei Falck-etterkommer.

 

Peder Poulsens sønn Poul Poulsen f. 1691 skal angivelig ha dødd i 1725. Det blir dermed litt eiendommelig om skiftet etter ham først skulle ha funnet sted 30 Aug 1743. Men umulig er det jo ikke ...

 

.

En annen ting: Den Edel Pedersdatter Topdal som var g.m. Niels Poulsen (1690-1759) (sønn av rådmann i Kragerø, Peder Poulsen),

var hun datter av kjøpmann (i Kristiansand ?) Peder (Claussøn ?) Topdal og hans hustru Birgitte Sørensdatter ?

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Opprettet
  • Siste svar

Topp bidragsytere i dette emnet

  • Iver Mosvold

    16

  • Per Nermo

    32

  • Trond Hafredal

    11

  • Ole Petter Eriksen

    9

Peder Poulsens sønn Poul Poulsen f. 1691 skal angivelig ha dødd i 1725. Det blir dermed litt eiendommelig om skiftet etter ham først skulle ha funnet sted 30 Aug 1743. Men umulig er det jo ikke ...

Per: Du har rett i at Poul Poulsen i Kragerø døde i 1725 (13.april :http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7834&idx_id=7834&uid=ny&idx_side=-134 )

 

Men at denne POUL er sønn av Peder Poulsen, klarer jeg ikke å forstå. (Det vill jo vært ”normalt” i denne sammenheng at han i det minste kunne kalles PEDERSEN)

 

Den Poul Pedersen det var skifte etter i Risør 30.aug.1743, døde samme år og måned (12.aug). (Nr, 30 http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9815&idx_id=9815&uid=ny&idx_side=-94 ). Han var da drøyt 49 år gammel, og skulle således vært født i mars/april 1694.

 

Dette fødselstidspunktet harmonerer dårlig med den POUL i Kragerø, som iflg. innlegg 69 skal være sønn av Anna Adler og Peder Poulsen. Her føres året 1691 opp. Men hvordan har dette årstallet dukket opp?

 

To ting:

 

A: Hvorfor klarer vi ikke hoste opp noe skifte etter Anna Adler ???

B: Om det var i "Genealogen" eller om det var i et annet tidsskrift, så minnes jeg en artikkel med tittelen: "Gravminner som kilde" - (eller noe sånt). Da ble Norges eldste gravminne, med innskripsjon trukket fram, - og det var gravstenen til Else Isachsdatter Falck. Denne stenen hadde stått på Brevik kirkegård, og i omtalen av ELSE, mener jeg å huske at det fremkom opplysninger som sa noe omm hennes ekteskap.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Iver, jeg har 'dessverre' en fornemmelse av at min 'kilde' til informasjonen om

'Poul Poulsen' (1691-1725) og hans søsken kan være noe såvidt 'upålitelig'

som DIS-Treff, men jeg er ikke helt sikker i farten ... (Du har kanskje tilgang til DIS-Treff selv ... ?)

 

Hva angår 'patronymikon', så forekom det såvidt jeg har sett innimellom, selv på 'den tiden',

at man benyttet farens patronymikon som 'etternavn', ved f.eks. at 'vår' Poul kunne kalles 'Poul Pedersen Poulsen',

for å indikere at faren var en 'Peder Poulsen'.

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva angår 'patronymikon', så forekom det såvidt jeg har sett innimellom, selv på 'den tiden',

at man benyttet farens patronymikon som 'etternavn', ved f.eks. at 'vår' Poul kunne kalles 'Poul Pedersen Poulsen',

for å indikere at faren var en 'Peder Poulsen'.

.

Dette har du i mange tilfeller rett i. – Men da ville vi rimeligvis ha sett en videre etterslekt med POULSEN ”slektsnavn”.- og det gjør vi ikke her.

 

Vi har faktisk minst en POULSEN-slekt i Norge, men den stammer ikke fra Kragerø.

 

Selv har jeg aner fra en BENTSEN-slekt fra Øyestad/Hiis. Den BENT som var opphavet til dette slektsnavnet, levde i årene 1724-1781, så ut fra tidspunkt kunne dette ha jo vært en mulighet.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har du i mange tilfeller rett i. Men da ville vi rimeligvis ha sett en videre etterslekt med POULSEN "slektsnavn".- og det gjør vi ikke her.

 

Jeg er ikke enig i at man må forvente en etterslekt med navnet 'Poulsen' fordi om

barna til Peder Poulsen ev. skal ha blitt kalt eller omtalt som 'Poulsen'.

 

Hva man 'het' eller ikke 'het' på den tiden, dersom man ikke hadde et 'slektsnavn',

ev. var adelig eller brukte et gårds- eller stedsnavn, var vel nokså 'flytende'.

 

(Såvidt jeg vet ble både Anna, Niels, Poul og Johanne Margrethe 'kalt' Poulsen).

 

.

OBS: Debatten fortsetter på Side 3 !

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg aner fra en BENTSEN-slekt fra Øyestad/Hiis. Den BENT som var opphavet til dette slektsnavnet, levde i årene 1724-1781, så ut fra tidspunkt kunne dette ha jo vært en mulighet.

 

.

Me too: Anne Bentsen (1787-1849) fra Stranden/His, Øyestad, er min 2 x tipp-oldemor.

Hun var g.m. brødrene Sivert og Christen Nielsen Strøm fra Strømmen/His, Øyestad.

Den siste av disse er min ane (mormors farfars far).

 

Anne er som du ser sønnedatter av 'din' skibsfører Bent Pedersen (1724-1781) på Guldsmedengen/His, Øyestad.

(Så våre barn bør nok ikke gifte seg, Iver !)

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne er som du ser sønnedatter av 'din' skibsfører Bent Pedersen (1724-1781) på Guldsmedengen/His, Øyestad.

(Så våre barn bør nok ikke gifte seg, Iver !)

.

 

ARTIG!!

 

Og jeg er etterkommer av Annes bror, Bent Bentsen (1788-1869), som inngikk ekteskap med Helene (Iversdatter) Hirschholm (1779-1768).

 

Denne Helene er sønne-datter av vår nå omtalte Poul Pedersen i Risør, som jeg så gjerne vil gjøre til sønn av Peder Poulsen i Kragerø. (Men får det ikke til <_< )

 

Min linje til samme Poul Pedersen ser da slik ut:

 

1.EGO – 2.Far – 4.Farfar- 9.AliceBentsen – 18.Henrik Anton Nordberg Bentsen – 37.Helene Iversdatter Hirschholm – 74.Iver Poulsen Hirschholm – 148.Poul Pedersen (som var gift med Dorothea Christine Nilsdatter 1696-1756)

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er etterkommer av Annes bror, Bent Bentsen (1788-1869), som inngikk ekteskap med Helene (Iversdatter) Hirschholm (1779-1768).

 

Hva er (det korrekte) dødsåret for Helene (Iversdatter) Hirschholm (f.1779) ?

 

Og hvordan er ev. slektskapet mellom ovennevnte og Iver Nielsen Hirschholm (1635-1693),

som giftet seg i 1673 med enken etter Isach Lauritzen Falck (1601-1669) ?

 

(Eller er det bare snakk om oppkalling, i og med at Iver Poulsen Hirschholm sin mor var

sønnedatter av Iver Nielsen Hirschholm's bror Oluf og dennes hustru Kirsten Isaksdatter Falck (datter av ovennevnte) ?)

 

.

Forøvrig er vi to altså seksmenninger, Iver ! (Din farfars mor Alice Bentsen var tremenning av min mormors far Albert Severin (Sivertsen) Strøm).

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30.juni 1868 døde Helene Bentsen (Hirschholm). Begravet 4.juli: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9904&idx_id=9904&uid=ny&idx_side=-208

 

Om Iver Nielsen Hirschholm (1635-1693) inngikk ekteskap med Falck-enka, så rakk ikke Finne-Grønn gi skikkelig dokumentasjon om dette. Men det er da merkelig at han operer med både år og dato for dette.

 

Iver Nielsen Hirschholm, (som var barnløs) var bror av Foged i Telemarken Oluf Nielsen. Oluf Nielsen inngikk ekteskap med Isach Lauritzen Falcks datter KRISTINE.

 

Fogden Oluf Nielsen og Kristine Falck fikk sønnen Niels Jørgen (Olufsen).

 

Niels Jørgen Olufsen ektet toller Jens Smiths datter Antonette Augusta (Smith).

 

Dette ekteskapet resulterte i Dorothea Christina (Nilsdatter) som ektet denne vel-omtalte Poul Pedersen i Risør.

 

Navnet Hirschholm anvendes IKKE mellom 1693 (Når Iver sr. dør) og 1730, (når Iver jr. blir født).

Iver Hirschholm jr. sin mor-far (Niels Jørgen Olufsen) hadde sin far-bror Iver Hirschholm sr. som verge, da Niels Jørgen mistet begge foreldrene før han var 3 år.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet Hirschholm anvendes IKKE mellom 1693 (når Iver sr. dør) og 1730, (når Iver jr. blir født).

Iver Hirschholm jr. sin mor-far (Niels Jørgen Olufsen) hadde sin far-bror Iver Hirschholm sr. som verge, da Niels Jørgen mistet begge foreldrene før han var 3 år.

 

.

Iver, er du av den oppfatning at Iver Poulsen Hirschholm (død 1693) er oppkalt etter sin mors barnløse grandonkel Iver Nielsen Hirschholm (født 1730) ?

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Iver, er du av den oppfatning at Iver Poulsen Hirschholm (død 1693) er oppkalt etter sin mors barnløse grandonkel Iver Nielsen Hirschholm (født 1730) ?

.

JA ! Utvilsomt.

 

Dette var nok et tydelig status-signal i datiden. Man kan vel også regne med at det var kjent blant de kondisjonerte at historiografen og overrettsasessor Iver Nielsen Hirschholm, etter sin død,fikk Christiansands-bispen (Jens Bircherod 1664-1720) til å utgi noen av de vitenskaplige arbeidene han hadde syslet med.NB: Jens Bircherod var Iver Nielsen Hirschholms nevø.

 

Men man skal huske på at Hirschholm-navnet aldri ble noe slektsnavn i vanlig forstand.

Det ble mer eller mindre gitt som dåpsgave til Iver jr. i 1730 (Risør). Således er Hirschholm-navnet en indikator at man er etterkommer av Iver jr.

 

Men det snodige er at et par av Ivers brødre som havnet som sukker-plantasje-eiere i Karibien (St.Thomas) visstnok antok dette navnet, men disse har ingen kjente barn.

 

I første omgang ble navnet knyttet til Bentsen-familien (gjennom Helene H og Bent Bentsen), og Gyngefamilien i Skien, (gjennom Helenes bror Niels Jørgen Hirschholm og hans ektefelle, Kristine Marie Gynge)

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 år senere...

Det er mye som tyder på at det er Maria Jakopsdatter som ble begravet 16. juni i 1699. Hun er da 58 år, mindre enn 2 uker og 6 dager. Det tilsier at hun er født i mai 1641. Beviset for at hun er Claus Jørgensen Niemanns kone finner vi i en dom av 1679, der klokkeren Peder Jensen Lyche er stevnet for drap på hennes ektemann, og hvor hun er nevnt. Peder Jensen blir frifunnet på alle punkter, da alt tyder på at Claus døde av et epilepsianfall. I rettsdokumentene er enken benevnt som Maria Jakopsdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Og med dette fortjener Pål Axelsen en stor takk for å ha brakt fram denne dokumentasjonen.

-Artig at slike debatter trekkes fram 10 år etter at den pågikk.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vedr.: Den nevnte Maria Jakopsdatter:

Beviset for at hun er presten Claus Jørgensen Niemanns kone finner vi i en dom av 1679, der klokkeren Peder Jensen Lyche er stevnet for drap på hennes ektemann, og hvor hun er nevnt. Peder Jensen blir frifunnet på alle punkter, da alt tyder på at Claus døde av et epilepsianfall. I rettsdokumentene er enken benevnt som Maria Jakopsdatter. Jon Straume har gjennomgått denne rettsaken i artikkelen: "Klokkeren som ble anklaget for mord på presten" (Ætt og Annet årgang 29, utgave 76, juli 2008 s. 23-25). Se lenke. https://www.grenlandslekt.no/SkannaBlader/EA076.pdf

 

Endret av Pål Axelsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Siden denne debatten omhandler bl.a. 'Kragerø-slektene' Adeler, Niemand pog Poulsen så velger jeg å poste dette innlegget her, istedet for å opprette enda en ny tråd.

 

Kragerø og Skåtøy Historielag sitt årsskrift 'Historieglimt 2024' ble lansert på historielagets møte i Kragerø Bibliotek torsdag 20. juni i år, der jeg hadde gleden av å være tilstede. På møtet ble det framført en rekke korte innlegg der artikler i årsskriftet ble presentert.

 

Kai A. Køhler omtalte på møtet sin artikkel "Da Christi kirke ble revet / Notater om Byrge Ericssons Ligsteen, en massegrav og ti gravskjold" (s. 28-34 i årsskriftet).

 

På s. 29 skriver Køhler (om gravskjold nr. 2) at Else Isachsdatter Falck (1630-1685) var andre hustru til (1.Niels Søfrensen Adeler (1628-1694). 

 

Av nærværende debatt synes det ikke å være dokumentert at Else I. Falck var Niels S. Adelers andre hustru. Jeg har derfor i etterkant av møtet henvendt meg til Kai A. Køhler om dette, med følgende melding (i utdrag) :

----

"Jeg har en kommentar til beskrivelsen av gravskjoldene i din artikkel ‘Da Christi kirke ble revet’, nærmere bestemt på side 29, der det står skrevet om ‘2. Else Isachsdatter Falck’ at hun var ‘1. Niels Søfrensen Adeler’ sin andre hustru.

 

Jeg tror dette er feil, og at Else Isachsdatter Falck (1630-1685)  i stedet var gift med Hans Madsen Niemand (ca.1628-ca.1695) (handelsborger og trelasthandler på Kalstad, Kragerø), som senere ble gift med enken ‘5. Anna (Nielsdatter) Adeler’ (1661-1729) (gravskjold nr. 5), som var datter av ‘1. Niels Søfrensen Adeler’ (1628-1694) og dennes første hustru Anna Sletter (død i Kragerø 1672), med hvem Niels fikk minst 9 barn. Niels ble andre gang gift med enken Maria Kloumann (ca.1633 – 1718 Skien).

5. Anna (Nielsdatter) Adeler hadde tidligere vært gift med Niels Ovesen Piilgaard (toller i Langesund), og hun giftet seg pånytt etter Hans M. Niemand’s død med ‘3. Peder Poulsen’ (1648-1699).

5. Anna Adeler var altså dtr. av nr. 1 og Anna Sletter og (i 1699)  ble enke (for tredje gang), etter nr. 3. [P. Poulsen]

Ovenstående er hentet fra sekundære kilder, og jeg tar forbehold om korrektheten.

....

Som en liten oppfølger kan nevnes at  nedennevnte Hans Madsen Niemand sin mor ser ut til å være søskenbarn av Morten Jørgensen Niemand (død 1709) (trelasthandler i Kragerø, kjøpte gården Heibø (på Levangsheia ?) av Hans Madsen [Niemand]), som den på Byrge Eriksson’s gravsten omtalte hustru nr. 2, Margrethe Aug.d. (Fiche) giftet seg med etter Byrge Erikssons død."

----

(De blå numrene i ovenstående henviser som det framgår til de ti gravskjoldene som omtales i Kølhler's artikkel).

 

I sitt svar til meg den 9. juli gjør Kai Køhler rede for sin oppfatning av at Else Isachsadatter Falck  (1630-1685) trolig var Niels Søfrensen Adelers (1628-1694) andre hustru ved å henvise til en artikkel av J. H. Huitfeldt-Kaas i Personalhistorisk Tidsskrift, 1. rekke 1. bd (1880), der Huitfeldt-Kaas (i en fotnote på s. 227) skriver om (nr. 2) Else Isachsdatter Falck:

"Da hun (= Else Isachsdatter Falck) var bisat i den Adelerske Begravelse, og Gravpladen er utstyret ganske som Nr. 1 (= Niels Søfrensen Adeler) og 2 [3 !] (= Peder Poulsen), har hun maaske været gift med Nils Søfrensen Adeler, der i saa Fald maa ha været gift 3 Gange, se W. Lassen Lassen, Norske Stamtavler 1 S. 64. Hun maa da sandsynligvis have været hans anden Hustru og Moder til flere eller de fleste af hans Børn".

---

 

Det hersker altså, såvidt jeg skjønner, en viss usikkerhet mht. ekteskapene 'i disse kretser' :

 

- var Niels Søfrensen Adeler g. (2. g.) med Else Isachsd. Falck (mell. 1. Anna Sletter og (3.) Maria Kloumann ?)

- var Hans Madsen Niemand gift med Else Isaschdatter Falck og/eller med Anna Nielsdatter Adeler ?

- var Anna Nielsd. Adeler gift (2. g.) med Hans M. Niemand (mell. 1. Niels O. Piilgaard og (3.) Peder Poulsen ?)

 

Jeg håper på kommentarer og bidrag til oppklaring av noen av de ovenfornevnte usikkerheter !
 

Endret av Per Nermo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting, utover Huitfeldt-Kaas' spekulasjon fra 1880, som indikerer at Nils Sørensen Adeler var gift mer enn to ganger.

 

Av E. A. Thomles artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie i 1917 om amtmann Nils Sørensen Adelers barn, ser vi at alle unntatt et var født i første ekteskap med Anna Sletter.  I andre ekteskap med Maria Kloumann hadde han en sønn, som døde ung. Thomles kilde er skiftet etter Anna Sletter i 1675.

 

I avsnittet om Anna Adeler på s. 318.-319 får du også oppklart hennes ekteskap. Hun var første gang gift med toller i Langesund Nils Piilgaard, andre gang med kommersekommissarius og overrådmann Peder Poulsen. 

Peder Poulsen hadde i sitt første eksteksap vært gift med Else Isachsdatter Falch. Og hun, E. I. Falch altså, hadde i sitt første ekteskap vært gift med kjøpmannen Hans Madsen. Han kalte ikke seg selv Nieman(d), selv om hans sønner Isach og Mads gjorde det. Hans Madsen var på slutten av 1600-tallet den eneste som kunne konkurrere sånn noenlunde når det gjaldt makt og rikdom med amtmann Deler og hans fasmilie.

 

Se også min artikkel om familien fra 2022:  "Norske provinsmatadorer: familien Adeler og makteni Kragerø ca. 1620–1760" i antologien Hvem styrte byene? Nordisk byhistorie 1500–1800. Åpen tilgang.

 

Jeg skriver også om dette i Kragerøs historie fra 2013, men innholdet er mye av det samme som i artikkelen. 

 

Endret av Ola Teige
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Ola Teige skrev:

.....

Se også min artikkel om familien fra 2022: "Norske provinsmatadorer: familien Adeler og makten i Kragerø ca. 1620–1760" i antologien Hvem styrte byene ? Nordisk byhistorie 1500–1800. Åpen tilgang.

.....

 

I kap. 9 av 'Hvem styrte byene' (se link i sitatet over) står det på s. 268 følgende om Niels Poulsen (1690-1759) i Kragerø (sønn av Anna Nielsdatter Adeler (1661-1729) og hennes 2. ektemann Peder Poulsen (1648-1699) :

 

"Da Niels Poulsen døde i 1759, kan vi si at en epoke i handelslivet i Kragerø var over. Hans eiendommer bestod av ikke mindre enn ni sager, 23 gårdsbruk og tre skip. Familien Adeler-Poulsen hadde vært toneangivende i byen helt siden grunnleggelsen, men nå maktet ikke etterkommerne å opprettholde dynastiets status. Den eldste sønnen døde ugift kort tid etter faren, mens den nesteldste, Peder Claussen Poulsen, overtok mye av virksomheten etter sin far og eldre bror. Han er husket som en vanskelig og ustyrlig mann, som gjorde lite for å forvalte økonomien, og hans del av arven forvitret. Heller ikke yngstemann, Nicolai Adler Poulsen, giftet seg, eller gjorde mye for å forvalte arven han hadde fått. Han er blitt kalt for «den store eiendomsselger» og solgte raskt sin andel."

 

Her ser det ut som Niels Poulsen hadde 3 sønner : NN (eldst), Peder (nesteldst) og Nicolai (yngstemann).

Stemmer dette, eller var det fler (se under) ?

 

Hva het 'den eldste sønnen' ?

 

I 'Historieglimt 2024' (Årsskrift for Kragerø og Skåtøy Historielag) skriver Kai A. Køhler på s. 31
(om gravskjold nr. 7) at "Henrich Jørgen Poulson (f. 1724 i Kragerø - d. 1778) var Niels Poulsons sønn."

Er dette korrekt ?  Hvor i rekken av sønner hører han i så fall hjemme ?

 

(Henrik Jørgen Poulson var sorenskriver (i Kragerø ?),

og bosatt i Verdal (1753), senere Levanger (1759) og Kragerø (1772-)

 

Niels Poulsen var gift med Edel Pedersdatter Topdal (død 1756 i Kragerø).

Hvem var hennes foreldre ?

 

Endret av Per Nermo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det siterte avsnittet bygger jeg på det min medforfatter i Kragerøhistorien Amund Pedersen skrev i bind 2 (jeg hadde ansvaret for ca. 1550-1750 i bind 1):

 

Sitat

Selv om det var mange nye, unge redere og handelsmenn på vei opp, hadde Poulsen beholdt sin sterke posisjon som den ledende rederen og handelsmannen i Kragerø frem til sin død i 1759. Han hadde forvaltet arven etter sin morfar Niels Den eldste, Peder (1719-1765), døde ugift kort tid etter faren, mens den nesteldste, Peder Claussøn Poulsen (1722-1781), overtok mye av virksomheten etter sin far og eldre bror. Peder er husket som en vanskelig og ustyrlig mann, som gjorde lite for å forvalte økonomien, og rikdommen forvitret. Skipet Peter & Anna ble solgt partvis til blant andre Halvor Heuch og Poulsens egen bestyrer, Tellef Dahll, før det ble solgt til England i 1787. Etter Peders død i 1781, kjøpte Tellef Dahll også huset på Øya, som senere skulle bli Skåtøys kommunehus, og la der grunnlaget for sin handelsvirksomhet. Yngstemann Nicolay Adeler Poulsen (1730-????), også ugift, er blitt kalt for «den store eiendomsselger». Han solgte sine rester av det gamle arvegodset i stort til Halvor Heuch. Den nest yngste i søskenflokken, Henrich Jørgen Poulsen (1724-1778), skal bli med oss enda en stund. Han giftet seg nemlig med Johanne Cathrine Heuch, en av Halvor Heuchs tre døtre. De to andre, Hedvig Elisabeth og Edel Marie, giftet seg med henholdsvis senere byfogd Jacob G. Tønder i Kragerø og Rasmus Linaae i Larvik.

 

Sitat

Johanne Cathrine Heuch (1757-1849) var en eksentrisk dame. Hun giftet seg femten år gammel med den 33 år eldre tidligere kanselliråd og sorenskriver Henrich Jørgen Poulsen i 1772. Han lot overføre store verdier til henne, blant annet familiens ærverdige hus Paleet og lystgården Tåtøy. Ekteskapet bestod i seks år, fram til Poulsens død i 1778. Johanne Cathrine giftet seg på nytt i 1781, denne gang med larvikkjøpmannen Abraham Bøckmann (1734-1783). Etter kun to års ekteskap ble hun i 1783 enke for andre gang. Da viste det seg at Bøckmann var gått fallitt, og alle deres eiendeler var pantsatt i forbindelse med Bøckmanns forpakterskap på Fritzøe jernverk. Halvor Heuch hadde hjulpet datteren med midler flere ganger, og han var ikke likere enn at han inndrev pantekravet han hadde på datterens eiendom fra første ekteskap, Paleet. Dette kan ha vært for å sikre at huset ikke falt i andre kreditorers hender, men slik endte Halvor Heuch på slutten av sitt liv opp på toppen av pyramiden, i Kragerøs mest fornemme bygning. Han døde to år senere, i 1785. Det gamle Adeler-Poulsenske skip Peter & Birgithe endte på lignende vis i brødrene Heuchs firma. Etter ektemannens fallitt og de store uoppgjorte pantekravene i boet, risikerte Johanne Cathrine å havne i gjeldsfengsel, men brødrene hennes gjorde opp med kreditorene, og hun kunne flytte tilbake til Kragerø. Her fikk hun bo i Paleet, som var overdratt brødrene Peter Andreas og Georg Christian etter farens død. Johanne Cathrine Heuch giftet seg for tredje gang med Samuel Thornsohn på Søve i 1797.

 

Pedersen referer for dissee avsnittene til:

  • Robbestad, Odd, ”Kragerø sjøfartshistorie 1775-1790”, Historieglimt 1993,s. 46.

  •  Hopstock, Carsten, Lystgården Tåtøy og patrisierliv i Kragerø, Kragerø 2010 s. 26-33.

  • Steffens, Haagen Krog, Kragerø by's historie 1666 – 1916. Jubilæumsskrift., Krager 1916 s. 106ff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Per Nermo skrev:

Niels Poulsen var gift med Edel Pedersdatter Topdal (død 1756 i Kragerø).

Hvem var hennes foreldre ?

 

 

Kjøpmann i Kristiansand Peder Clausen Topdal og Birgitte Sørensdatter.

 

https://www.nb.no/items/370b96dfef59e2bafcaf6fc0a70ca28c?page=13&searchText="Peder Clausen topdal"

https://www.nb.no/items/f8e22152a80393eaeee7402808292982?page=49&searchText="Peder Clausen topdal"

https://www.nb.no/items/efdf5921689f96abf7e5ac11c17de969?page=43&searchText="Peder Clausen topdal" Edel Poulsen Kragerø

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
På 28.10.2011 den 15.31, Iver Mosvold skrev:

Jeg har lenge håpet på at dåpsbarnets far, Poul Pedersen (som jeg rimeligvis har trodd skulle komme fra Kragerø) kunne identifiseres som sønn av PEDER POULSEN (Rådmannen), men nærmest gitt opp komme i mål med dette.

 

Men siden en av Peder Poulsens (fra Horsens/Kragerø) sønner kalles POUL (født i 1691 iflg. innlegg 69), blir det jo svært så nærliggende å dra fram denne spekulasjonen.

 

Hvorvidt brudgommen ved vielsen i Risør (7.feb.1719) og faren ved barnedåpen (22.mar.1720), POUL PEDERSEN har en mor som kalles ANNA eller DOROTHEA CATRINE kunne vært svært moro å komme i mål på.

 

Men like viktig for meg er å få vite hvorvidt den Poul Pedersen (f.1691), som Per nevner i innlegg 69 kan tenkes å ha havnet i Risør, og inngått ekteskap med ei Falck-etterkommer.

 

Såvidt jeg skjønner kan en mulig liste over barna til overrådmann i Kragerø, dansken Peder Poulsen (1648-1699) og hans 2. hustru, enken Anna Nielsdatter Adeler (1661-1729) se slik ut :

 

- Anna Poulsen (1687-1706), første hustru til Jacob Bredesen, toller/postmester Kragerø

- Niels Poulsen (1690-1759), g. m. Edel Pedersdatter Topdal fra Kristiansand

- Poul Poulsen  (1691 - 13 Apr 1725 Kragerø)         (ER han sønn her ?)

- Poul Pedersen  (Mar 1694 - 12 Aug 1743 Risør)  (ER han sønn her ?)  g. m. Dorthe Christine Nielsd. fra Risør

- Johanne Margrethe Poulsen (1697-1753), g.1. Jørgen Pedsersen Flood, g.2. Jørgen Madsen Niemand

- Alhed Poulsen (1695-1705).

 

Giftermålet mellom Poul Pedersen og Dorthe Christine Nielsd. fant sted i Isach (d.y.) Falck's hus i Risør den 7. februar 1719. Dorthe ble tidlig foreldreløs, og skal har blitt oppfostret hos sin grandtante Johanne Isachsd. Falck (c1628-1675) (g. Coldevey/Coldevin) i Tønsberg. Dorthe var sønnedatter av Kirsten Isachsd. Falck (1639-1667), og kanskje oppkalt etter dennes mor Dorthe Ingvordsd. eller søster Dorthe Isaksd. Falck (1649-1730).

 

Kirstens søster Else Isaksd. Falck (1630-1685) ble som enke etter Hans Madsen Niemand gift med ovenfor nevnte Peder Poulsen, som ca. Nov 1685 giftet seg pånytt i Kragerø med Anna Nielsdatter Adeler.

 

Bryllupsverten i Risør for Poul Pedersen og Dorthe C. Nielsd. i 1719, Isach (d.y.) (Gjertsen) Falck (1662-1723) var sønn av Johanne, Else, Kirsten og Dorthe sin bror Gjert Isaksen Falck (1632-1682).

 

Spørsmålet er altså hvem av de to Poul som ev. var sønn av overrådmann i Kragerø, Peder Poulsen og Anna Nielsdatter Adeler.
 

Endret av Per Nermo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.