Lesjaskog

[Kai M Kveum]

Har fått tilsendt en kopi av Ziegler-slekten utarbeidet av Ulrik H.G. Ziegler, Høn i mars 1958, hvor det bl.a. står:

Vi vet for øvrig at kong Christian IV (1588-1648), som førte flere kriger, Kalmarkrigen 1611-13, Hannibalfeiden 1644-45 og tok del i Tredveårskrigen 1618-48, alltid var i pengemangel og derfor kastet sine øyne på bergverksdriften i Norge som en utvei til å skaffe penger. Ikke stort bedre var det med de andre kongene etter ham. Derav kommer i årene utover denne invasjon til Norge av fremmede bergverksfolk, mest fra Tyskland, bl.a. til Lesjaverk.

 

En del av deres etterkommere er blitt i Lesja og blandet seg med befolkningen der og tatt gårdsnavnene. Det er vel nå bare Thøringene som har bevart det opprinnelige navnet.

 

Det fremmede islett i bygda gjorde seg nok som naturlig er mest gjeldende der hvor grubene ligger og hvor smeltingen av jernet foregikk, på Lesjaskogen, et forhold som antropologene bl.a. ved skallemåling for lengst har konstantert.

 

Er det noen som kjenner til skallemålingene og hvor de finnes?

 

Jeg har farsslekten fra Lesjaskog og en mulig forbindelse til Ziegler gjennom Teodor Georg Ziegler, f.1720 som kan ha hatt datteren Marie Teodorsdtr, f.1754 med Margrethe Andersdtr Fallei, f.1733.

[Helge Hålåsæter]

Hei Kai, Du kan FOR EKSEMPEL google på langskaller.

[Vidar Stavem]

Har fått tilsendt en kopi av Ziegler-slekten utarbeidet av Ulrik H.G. Ziegler, Høn i mars 1958, hvor det bl.a. står:

Vi vet for øvrig at kong Christian IV (1588-1648), som førte flere kriger, Kalmarkrigen 1611-13, Hannibalfeiden 1644-45 og tok del i Tredveårskrigen 1618-48, alltid var i pengemangel og derfor kastet sine øyne på bergverksdriften i Norge som en utvei til å skaffe penger. Ikke stort bedre var det med de andre kongene etter ham. Derav kommer i årene utover denne invasjon til Norge av fremmede bergverksfolk, mest fra Tyskland, bl.a. til Lesjaverk.

 

En del av deres etterkommere er blitt i Lesja og blandet seg med befolkningen der og tatt gårdsnavnene. Det er vel nå bare Thøringene som har bevart det opprinnelige navnet.

 

Det fremmede islett i bygda gjorde seg nok som naturlig er mest gjeldende der hvor grubene ligger og hvor smeltingen av jernet foregikk, på Lesjaskogen, et forhold som antropologene bl.a. ved skallemåling for lengst har konstantert.

 

Er det noen som kjenner til skallemålingene og hvor de finnes?

 

Jeg har farsslekten fra Lesjaskog og en mulig forbindelse til Ziegler gjennom Teodor Georg Ziegler, f.1720 som kan ha hatt datteren Marie Teodorsdtr, f.1754 med Margrethe Andersdtr Fallei, f.1733.

 

 

Skallemålinger var noe de drev med i gamle dager for å bevise både det ene og det andre om det norske folks opprinnelse, og også egenskaper.

Det går ikke an å påvise f.eks. tyske aner med skallemålinger,da alle typer "skallemål" er å finne i hele Norge.

Folk fra Lesjaskog,Bjorli,Lesjaverk og resten av landsdelen også har blanda seg mye på 300 år.Romsdalen er også "stappfull" av etterkommere fra

utvandra lesjinger.

Lesjaskog har neppe noe mer "fremmed islett" enn andre bygder i Norge. Det er nå min mening.

 

http://www.gd.no/kultur/article5084960.ece

 

http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece

[Helge Hålåsæter]

Jeg henviste Kai til Google om langskaller. Der står en del om skallemåleforsking fra gamledager, som du sier, 1890 og utover.

Jeg har en aversjon av å bruke trykke på lenker. Ofte hoppes det tilbake til startsiden når jeg er ferdig med en henvisning.

[Kai M Kveum]

Takk for svar.

Jeg har tilskrevet Antroposofisk Institutt for om mulig å få en kopi av skallemålingen på Lesja.

Det er jo artig å lese en slik rapport selv om den ikke er relevant nå.