Huslyden

[Karl Johnny Sommer]

Ser i flere av Lars E.Øyanes innlegg ordet "Huslyden"er nevnt,Skjønner jo hva som menes med ordet.

Men rent språklig kan noen gi en forklaring omkring på hva ordet etter Hus "Lyd/Lyden"Stammer fra?

Karl Johnny Sommer

[Kristian Hunskaar (privat)]

Ser i flere av Lars E.Øyanes innlegg ordet "Huslyden"er nevnt,Skjønner jo hva som menes med ordet.

Men rent språklig kan noen gi en forklaring omkring på hva ordet etter Hus "Lyd/Lyden"Stammer fra?

Karl Johnny Sommer

 

Fra bokmålsordboka: (norr lýðr, ljóðr 'folk', sm o s ty. Leute 'folk') samling med mennesker, særl i sms husl-, kirkel-, møtel-

[Karl Johnny Sommer]

Hei Kristian - Takk for svar.Hadde en mistanke om at dette måtte være noe steingammelt.

Karl Johnny Sommer

[Berit Knudsen]

Steingammalt er vel litt drøyt.

[Per Nermo]

' - Kjære kyrkjelyd !" = ' - Kjære menighet !'

[Kristian Hunskaar (privat)]

Steingammalt er vel litt drøyt.

 

Det kommer vel først og fremst an på hvordan man definerer "steingammelt"!

 

At ord har norrønt opphav, gjør dem ikke gamle, relativt sett. Jeg er ikke lingvist, men jeg tør mene at det meste av vårt språk har opphav i norrønt, som naturligvis igjen har sine forløpere. Et ord som lyd (lýðr, ljóðr) kan vi antakelig likevel regne som et svært gammelt ord. Slektskapet til det tyske Leute tyder på et fellesgermansk opphav, og dessuten må man fra svært gammel tid ha hatt behov for et ord som kunne betegne _folk_.

[Dag Aage Løkke]

Det kan godt hende at både huslyd og kyrkjelyd er "steingamle" ord (men kyrkjelyd kan ikke være eldre enn kirken i Norge, det vil si ca tusen år). Begge disse ordene blir imidlertid fortsatt brukt hver eneste dag på nynorsk. Ditt etternavn (Sommer) og mitt fornavn (Dag) er også steingamle, i godt selskap med mange andre ord i språket vårt.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Steingammalt eller ikkje, men i alle fall i dagleg bruk.

[Gunnar Sigdestad]

Eit døme på bruken av ordet lyd:

 

Dei var saman både i lyd og lag

[Per Nermo]

Eit døme på bruken av ordet lyd:

 

Dei var saman både i lyd og lag

 

Kan hende ikkje eit heilt godt døme, av di dette (etter mi meining) krevjer ei særskild 'oversetting' !

.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Vi endar vel opp med å konstatere at ordvalet er ulikt for ulike område og for ulike aldrar. Gunnar sitt døme er heilt kurant for meg, men eg trur nok den prosentdelen av folket som brukar ordet "lyd" i denne tydinga på eine eller andre måten er minkande.

[Per Nermo]

.

Greit nok. Og kva tyder så 'Dei var saman både i lyd og lag' ?

.

[Else B. Rustad]

Det går vel fram av ordboka??

 

"II lyd m1 (norr lýðr og ljóðr; sm o s ty. Leute 'folk')

1 folk, forsamling, flokk, lag festl- / kyrkjel- / møtel- / ungel-

2 husstand, familie husl- / han har ein stor l- / både i lag og l- heime og borte"

[Per Nermo]

.

Krystallklårt. Det burde eg jo ha skjøna ...

[Reidar Oddløkken]

Men hva er opphavet til at en forsamling mennesker betegnes som "lyd", hvordan har ordet oppstått? Og så har en "ei lydhør forsamling", men har kanskje annen betydning?

[Ivar S. Ertesvåg]

Men hva er opphavet til at en forsamling mennesker betegnes som "lyd", hvordan har ordet oppstått? Og så har en "ei lydhør forsamling", men har kanskje annen betydning?

 

Då må vi gå ein tur i ordhistoria....

Opphavet ser ut til å vere at "lyd" tyder folk, menneske; og at det har samanheng med eit ord for å vekse.

 

Nynorskordboka seier, som Else siterer, at på norrønt heitte det norr lýðr og ljóðr; og at dette er same ord som tysk (dvs. høgtysk) Leute 'folk'.

Denne etymologien er snau, men vi kan få svensk hjelp: "Svenska Akademiens ordbok" http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ seier

om LYD "[fsv. liuþer l. lyþer (pl. lyþir), m., folk, människor, sv. dial. (Gotl.) lyd (löid), m., samling av människor, skara, folk, flock; jfr ä. d. liude, lyrde, oblik form, nor. dial. lyd, isl. lióðr, lyðr, mnt. lut (pl. lude), m. o. n., fht. liuti (t. leute), pl., folk, feng. lĕod, m., man, furste, lĕod (pl. lĕode), f., folk; jfr äv. (med avljud) got. -lauþs, i ssgn juggalauþs, yngling; till en germ. stam leuð-, som föreligger i got. liudan, växa

 

Falk og Torp ligg også på nettet, sjå Lyd II lengst nede på s. 477

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008015#&struct=DIV482

 

"Deutsches Wörterbuch von Jacob und Wilhelm Grimm" http://germazope.uni-trier.de/Projects/WBB/woerterbuecher/dwb/wbgui

ligg også på nettet, men ville ikkje kome opp akkurat no. (søk på "Leute") Der står former frå eldre høgtysk, lågtysk, frisisk, angelsaksisk m.m., som liknar meir på "lyd" enn det "leute" gjer. Ordet finst også i kyrkjeslavisk og Litauisk, men det kan vere lån frå germansk.

[Reidar Oddløkken]

Tusen takk til Ivar S. E., for dyptgående forklaring, flott!