Gå til innhold
Arkivverket
Karl Johnny Sommer

Huslyden

Recommended Posts

Karl Johnny Sommer

Ser i flere av Lars E.Øyanes innlegg ordet "Huslyden"er nevnt,Skjønner jo hva som menes med ordet.

Men rent språklig kan noen gi en forklaring omkring på hva ordet etter Hus "Lyd/Lyden"Stammer fra?

Karl Johnny Sommer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Ser i flere av Lars E.Øyanes innlegg ordet "Huslyden"er nevnt,Skjønner jo hva som menes med ordet.

Men rent språklig kan noen gi en forklaring omkring på hva ordet etter Hus "Lyd/Lyden"Stammer fra?

Karl Johnny Sommer

 

Fra bokmålsordboka: (norr lýðr, ljóðr 'folk', sm o s ty. Leute 'folk') samling med mennesker, særl i sms husl-, kirkel-, møtel-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Karl Johnny Sommer

Hei Kristian - Takk for svar.Hadde en mistanke om at dette måtte være noe steingammelt.

Karl Johnny Sommer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Steingammalt er vel litt drøyt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

' - Kjære kyrkjelyd !" = ' - Kjære menighet !'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Steingammalt er vel litt drøyt.

 

Det kommer vel først og fremst an på hvordan man definerer "steingammelt"!

 

At ord har norrønt opphav, gjør dem ikke gamle, relativt sett. Jeg er ikke lingvist, men jeg tør mene at det meste av vårt språk har opphav i norrønt, som naturligvis igjen har sine forløpere. Et ord som lyd (lýðr, ljóðr) kan vi antakelig likevel regne som et svært gammelt ord. Slektskapet til det tyske Leute tyder på et fellesgermansk opphav, og dessuten må man fra svært gammel tid ha hatt behov for et ord som kunne betegne _folk_.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Det kan godt hende at både huslyd og kyrkjelyd er "steingamle" ord (men kyrkjelyd kan ikke være eldre enn kirken i Norge, det vil si ca tusen år). Begge disse ordene blir imidlertid fortsatt brukt hver eneste dag på nynorsk. Ditt etternavn (Sommer) og mitt fornavn (Dag) er også steingamle, i godt selskap med mange andre ord i språket vårt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Steingammalt eller ikkje, men i alle fall i dagleg bruk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Eit døme på bruken av ordet lyd:

 

Dei var saman både i lyd og lag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

Eit døme på bruken av ordet lyd:

 

Dei var saman både i lyd og lag

 

Kan hende ikkje eit heilt godt døme, av di dette (etter mi meining) krevjer ei særskild 'oversetting' !

.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Vi endar vel opp med å konstatere at ordvalet er ulikt for ulike område og for ulike aldrar. Gunnar sitt døme er heilt kurant for meg, men eg trur nok den prosentdelen av folket som brukar ordet "lyd" i denne tydinga på eine eller andre måten er minkande.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

.

Greit nok. Og kva tyder så 'Dei var saman både i lyd og lag' ?

.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Else B. Rustad

Det går vel fram av ordboka??

 

"II lyd m1 (norr lýðr og ljóðr; sm o s ty. Leute 'folk')

1 folk, forsamling, flokk, lag festl- / kyrkjel- / møtel- / ungel-

2 husstand, familie husl- / han har ein stor l- / både i lag og l- heime og borte"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

.

Krystallklårt. Det burde eg jo ha skjøna ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Men hva er opphavet til at en forsamling mennesker betegnes som "lyd", hvordan har ordet oppstått? Og så har en "ei lydhør forsamling", men har kanskje annen betydning?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Men hva er opphavet til at en forsamling mennesker betegnes som "lyd", hvordan har ordet oppstått? Og så har en "ei lydhør forsamling", men har kanskje annen betydning?

 

Då må vi gå ein tur i ordhistoria....

Opphavet ser ut til å vere at "lyd" tyder folk, menneske; og at det har samanheng med eit ord for å vekse.

 

Nynorskordboka seier, som Else siterer, at på norrønt heitte det norr lýðr og ljóðr; og at dette er same ord som tysk (dvs. høgtysk) Leute 'folk'.

Denne etymologien er snau, men vi kan få svensk hjelp: "Svenska Akademiens ordbok" http://g3.spraakdata.gu.se/saob/ seier

om LYD "[fsv. liuþer l. lyþer (pl. lyþir), m., folk, människor, sv. dial. (Gotl.) lyd (löid), m., samling av människor, skara, folk, flock; jfr ä. d. liude, lyrde, oblik form, nor. dial. lyd, isl. lióðr, lyðr, mnt. lut (pl. lude), m. o. n., fht. liuti (t. leute), pl., folk, feng. lĕod, m., man, furste, lĕod (pl. lĕode), f., folk; jfr äv. (med avljud) got. -lauþs, i ssgn juggalauþs, yngling; till en germ. stam leuð-, som föreligger i got. liudan, växa

 

Falk og Torp ligg også på nettet, sjå Lyd II lengst nede på s. 477

http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008015#&struct=DIV482

 

"Deutsches Wörterbuch von Jacob und Wilhelm Grimm" http://germazope.uni-trier.de/Projects/WBB/woerterbuecher/dwb/wbgui

ligg også på nettet, men ville ikkje kome opp akkurat no. (søk på "Leute") Der står former frå eldre høgtysk, lågtysk, frisisk, angelsaksisk m.m., som liknar meir på "lyd" enn det "leute" gjer. Ordet finst også i kyrkjeslavisk og Litauisk, men det kan vere lån frå germansk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Tusen takk til Ivar S. E., for dyptgående forklaring, flott!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.