Gå til innhold
Arkivverket
Knut Bryn

Nils Christoffersen Romsdal (f. 1699)

Recommended Posts

Knut Bryn

Nils Christoffersen Romsdal var født på Røros i 1699. Han var sønn av Christoffer Olsen Romsdal og Agnes Nilsdatter. Som gutt, flyttet Nils med familien til Årdal i Indre Sogn der faren fikk arbeid i smeltehytta ved Årdal kobberverk. Faren døde da Nils bare var 12-13 år gammel, men moren ble boende i Årdal i 4-5 år med Nils og hans søsken.

 

I 1716 ser det ut til at Nils forlot Årdal, sannsynligvis for å søke lykken ved et annet bergverk. Nå lurer jeg på om noen kan ha støtt på Nils et annet sted i Sør-Norge. Han kan ha brukt Romsdal som etternavn på sitt neste oppholdssted, skjønt dette kan vi jo ikke vite sikkert. Romsdals-navnet var nemlig som slektsnavn å regne. Navnet kom av at farfaren eller oldefaren flyttet fra Romsdal til Røros en gang på 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Har rimelig god oversikt over Christopherne i Romsdal otting som er potensielle fedre til din Nils, så hvis du er interessert så gi et signal.

Olav Bonesmo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Bryn

Har rimelig god oversikt over Christopherne i Romsdal otting som er potensielle fedre til din Nils, så hvis du er interessert så gi et signal.

 

Det hadde vært flott om du kunne ha funnet ut noe om denne Romsdals-familien røtter i Romsdal, Olav. Men jeg er ikke så sikker på om Christoffer er det viktigste navnet her. Farfar til Nils het Ole Bertelsen Romsdal, og Bertel er vel et viktigere fornavn. Ole var smelter i smeltehytta på Røros så tidlig som i 1671, men såvidt jeg vet, er det ikke kjent om det var han som "utvandret" fra Romsdal eller om det var faren hans.

 

Jeg nevner i forbifarten at Ole Bertelsen Romsdal iflg. skiftet fra 1694 etterlot seg sønnene Christen, Anders og Christoffer, og døtrene Katrine, Anne og den uektefødte Marethe. Altså ingen Bertel her. Enken het Marthe Christensdatter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Bertelnavnet er ikke vanlig i Romsdal otting for den perioden 1610 - 1735.

Det er en Bertil som kommer inn som driver/skattebetaler på ett av brukene på Seter etter en enke i 1611, og skatteregnskapene indikerer at han er der til 1656, så tidsmessig så er han en farskandidat til din Ole Bertelsen. Skatteregnskapene har ikke navn på enken fra 1610, heller ikke farsnavn til Bertel, og koppskatten fra 1645 oppgir bare at Bertel betaler for seg og en pike. Knut er neste driver på dette bruket i 1657. Jeg har ikke gått inn på betaling av tiende for perioden, det er mulig at det kan finnes noe der.

Vanligvis oppgis arvingene med den eldste først, og i dette tilfelle Christen, som er navnet til far til Oles kone. Det kan jo bety at en eventuell sønn oppkalt etter farfar kan ha dødd før 1694. Jeg kan på stående fot ikke huske at navnet Christen finnes i Romsdal otting i den aktuelle perioden.

 

Hilsen Olav Bonesmo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Bryn

Takk for nyttig informasjon, Olav!

 

Sætra ligger øverst i Romsdalen (like nedenfor Verma), og det gjør ikke den Bertel du har funnet mindre interessant. Jeg tolker dine opplysninger slik at denne Bertel må ha vært født et stykke tilbake på 1500-tallet, så det er vel ikke svært sannsynlig at han selv dro til Røros. Men sønnen, Ole, kan jo ha reist hjemmefra for å søke lykken som bergmann.

 

Du skriver at Bertel i 1645 "betaler for seg og en pike". Vil dette vanligvis bety at han ikke hadde noen hjemmeværende barn da? Iflg. mine notater må smelteren Ole Bertelsen Romsdal ha vært født før 1630, så det er jo fullt mulig at han hadde forlatt heimen. Marte kan han ha truffet på Røros, - eller et annet sted på sin vei. Christen var født ca. 1656.

 

Med vennlig hilsen

Knut Bryn, Molde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

I Koppskatten 1645 for dette området er hjemmeværende barn oppgitt som sønn/datter. Jeg vet ikke om det er noen nedre grense mht. alder før skatten utløses.

 

Christen navnet er ikke mye brukt i Romsdal otting, men det var en del vandring mellom Lesja og Romsdal, og folk fra øvre del av dalen brukte Lesja kirke i et visst monn. Forklaringen til Christen navnet ligger kanskje her - en gjennomgang av bygdeboka fra Lesja vil gi en indikasjon på om Christen var brukt i dette området. At det var få/ingen fra Lesja som brukte Kors kirke fra 1725 og fremover er vel på grunn av terrenget - det er tungt å ta seg hjem etter kirkebesøk i den motbakken.

 

Olav Bonesmo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Bryn

Christen navnet er ikke mye brukt i Romsdal otting, men det var en del vandring mellom Lesja og Romsdal, og folk fra øvre del av dalen brukte Lesja kirke i et visst monn. Forklaringen til Christen navnet ligger kanskje her - en gjennomgang av bygdeboka fra Lesja vil gi en indikasjon på om Christen var brukt i dette området.

 

Christen-navnet behøver ikke være så mystisk. La oss tenke at Ole Bertelsen var født omkring 1620 og forlot barndomshjemmet rundt 1640. Han kan ha dratt rett til Røros eller kanskje vært noen år på Kvikne først. Flere gjorde det. Han giftet seg kanskje rundt 1650 med sin Marte Christensdatter. Hun kan godt ha vært fra Røros. Den første sønnen ble kalt Bertil, men døde som ung. Sønn nummer to ble født omkring 1656 og ble døpt Christen etter sin morfar.

 

Dette er jo en ren spekulasjon, men viser at Martes far, Christen, ikke behøver å ha vært fra Romsdal eller Lesja.

 

Knut Bryn, Molde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

I Koppskatten 1645 for dette området er hjemmeværende barn oppgitt som sønn/datter. Jeg vet ikke om det er noen nedre grense mht. alder før skatten utløses.

 

Koppskatten skulle betales av alle over 15 år (Historisk leksikon).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Olav Bonesmo

Koblingen Romsdal-Røros behøver ikke å ha gått via gruvedriften på Kvikne. Bøndene i øvre del av dalen hadde også inntekter som førselsbønder, jeg vet ikke når Røros martnan kom i gang, men tingbøkene fra Romsdal viser at det var trafikk fra Romsdal til Røros i martna sammenheng.

Jeg har ikke dokumentasjon på at bøndene på Seter var inne på denne virksomheten, men kvegskatten viser at Knut som overtok etter Bertel hadde to hester, og Anders på det andre bruket hadde tre. Begge brukene var skyldsatt til 2 pd 6 mk. fiskes leie. Når Setnesgårder med skyldsetting på 9 og 8 pd ikke har mer enn to hester kan det indikere at bøndene på Seter drev virksomhet som krevde ekstra innsats med hest.

Nok en gang er jeg usikker på plasering i tid, men aktiviteten på Lesjaverk kan jo ha generert sysselsetting også for driverne øverst i Romsdalen som krevde innsats av hest.

Morsomt å spekulere i årsak/virkning i slik sammenheng!

 

Olav Bonesmo.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Knut Bryn

Det høres rimelig ut at det høye hestetallet har noe med transportbehovet i dalen å gjøre. Det var ikke bare trafikk til Røros, men Romsdalen var jo også en viktig transportvei mellom Vestlandet og det indre av Østlandet.

 

Nok en gang er jeg usikker på plassering i tid, men aktiviteten på Lesjaverk kan jo ha generert sysselsetting også for driverne øverst i Romsdalen som krevde innsats av hest.

 

Lesjaverk ble etablert rundt 1660, så det blir kanskje litt for sent i denne sammenhengen. Jeg kom tilfeldigvis over det bumerket Ole Bertelsen brukte på Røros. Det skal vel godt gjøres at dette kan brukes til noe nyttig, men jeg legger likevel ut et bilde av det nedenfor.

post-1207-0-31710200-1316099515_thumb.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.