Gå til innhold
Arkivverket
Thorbjørn Meringdal

DNA autosomal test

Recommended Posts

Thorbjørn Meringdal

I min streben på å dokumentere hvor en av mine aner, glassarbeider Amund Nielsen, kom fra, har jeg tenkt at en DNA test kan være med på å styrke sannsynligheten at det er den rette eller et resultat som uteslutter min kandidat.

Tema i gammelt forum: http://forum.arkivverket.no/index.php?/topic/167830-82495-glassarbeider-amund-nielsen-f-1775-1780-biri-hans-opphav-en-noett/page__p__1434441__hl__meringdal__fromsearch__1#entry1434441

 

Niels Trondsen f 1754 i Østre Gausdal har 6 barn, blant annet to sønner Amund og Iver. Jeg har funnet en ættling etter Iver.

Hun er villig til å ta en test. Men det er en blanding av menn og kvinner i generasjonene mellom: M=menn, K=kvinner

Nils Trondsen (stamfar)(1754) - M1(1791) - M2(1818) - M3(1846) - K4(1876) - K5(1913) - K6(1934) - K7 (1957)

Nils Trondsen (stamfar)(1754)- - M1(1778) - M2(1810) - K3(1845) - M4(1872) – K5(1925) - M6(1950)

Testperson-1 7 generasjoner bakover til stamfar N.T. 4 menn og 3 kvinner.

Testperson-2 6 generasjoner bakover til stamfar N.T. 4 menn og 2 kvinner.

 

Jeg har et spørsmål jeg håper noen av dere som har mer peiling på DNA-testing enn meg kan svare på.

Finnes det noen DNA test som kan finne slektninger 6-7 generasjoner tilbake?

Har hørt at en DNA autosomal test kan være en mulighet?

 

Hva anbefaler dere? Og hvor bør man ta testen?

 

mvh

Thorbjørn Meringdal, Oslo

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Finnes det noen DNA test som kan finne slektninger 6-7 generasjoner tilbake?

Har hørt at en DNA autosomal test kan være en mulighet?

 

Hva anbefaler dere? Og hvor bør man ta testen?

 

Ja, den autosomale testen kan gi treff på personer som har levd 6-7 generasjoner (eller mer) tilbake.

 

Problemet er at det i utgangspunktet er umulig å vite hvem man får treff med. Selv søskenbarn som tester sammen kan få resultat som spriker i forhold til hverandre, fordi det kan være nokså tilfeldig hvilke gener som arves for hver generasjon. Det kan altså tenkes at to søskenbarn som tester, oppdager at den ene ikke har arvet gener etter f.eks. deres felles bestefar eller bestemor i det hele tatt, selv om dette kanskje vil være sjelden.

 

Så selv om du har funnet en ættling etter Iver, er det ikke sikkert at han i dag bærer gener etter ham. Men det kan tenkes. Men om dere tar testen, og dere ikke får noen match betyr ikke dette nødvendigvis at dere ikke er i slekt, bare at de aktuelle genene ikke er delt av dere begge. For den del behøver ikke genene hos Nils Trondsen være hos noen av dere i dag.

 

Og hvem vet om dere ikke har andre felles aner fra Gausdal? Det kan jo tenkes dere får treff på dem i stedet, men det er helt umulig å vite hvilke gener som kommer hvorfra.

 

Skulle dere på tross av dette likevel være interessert i å ta en test, så kan Family Tree DNAs Family Finder test anbefales http://www.familytreedna.com/Default.aspx?c=1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Finnes det noen DNA test som kan finne slektninger 6-7 generasjoner tilbake?

Har hørt at en DNA autosomal test kan være en mulighet?

 

Hva anbefaler dere? Og hvor bør man ta testen?

 

Det er altså snakk om treff mellom seksmennings barn og forelders seksmenning (=sjumennings forelder).

 

Selskapet FamilytreeDNA har dette svaret på eit slikt spørsmål:

http://www.familytreedna.com/faq/answers/default.aspx?faqid=17#628

# What is the probability that my relative and I share enough DNA for Family Finder to detect? faq id: 628

 

If your relationship is within recent generations (2nd cousins or more recent relatives), Family Finder is almost sure to detect your relationship. Testing will also detect many 3rd cousins and about half of your 4th cousins. It will detect a small percentage of 5th and more distant cousins.

Chances of finding a match: Relationship Match Probability

2nd cousins or closer > 99%

3rd cousin > 90%

4th cousin > 50%

5th cousin > 10%

6th cousin and more distant Remote (typically less than 2%)

 

For example, if you have 100 of your 3rd cousins test, Family Finder will detect about 90 of them as your 3rd cousins. It will not detect the other 10.

 

Family Finder only detects a small percentage of 5th cousins and relatives that are more distant. However, the number of such cousins in the population increases exponentially with each generation. This means that if 1,000 of your distant cousins test, you can expect to see a few of them in the Speculative Relative category.

 

For genealogists, it is best to use Family Finder to prove recent relationships (1 to 5 generations). However, after testing, you may discover distant cousins.

(for ordens skuld 5th cousin = seksmenning)

 

Så langt eg kan sjå (kanskje eg overser noko i det dei skriv), tek desse tala tek ikkje omsyn til at den biologiske slektskapen ikkje er lik den juridiske/sosiale slektskapen i alle tilfelle. Statistisk sett vil dette redusere sannsynet relativt mykje når ein kjem 6-7 ættledd utover (men då er det ikkje så mykje sannsyn att likevel).

 

Det er vesentleg mindre enn 10% sannsynleg (kanskje berre 2-3%) at du får treff, sjølv om slektskapen er rett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det er altså snakk om treff mellom seksmennings barn og forelders seksmenning (=sjumennings forelder).

 

Selskapet FamilytreeDNA har dette svaret på eit slikt spørsmål:

http://www.familytreedna.com/faq/answers/default.aspx?faqid=17#628

 

(for ordens skuld 5th cousin = seksmenning)

 

Så langt eg kan sjå (kanskje eg overser noko i det dei skriv), tek desse tala tek ikkje omsyn til at den biologiske slektskapen ikkje er lik den juridiske/sosiale slektskapen i alle tilfelle. Statistisk sett vil dette redusere sannsynet relativt mykje når ein kjem 6-7 ættledd utover (men då er det ikkje så mykje sannsyn att likevel).

 

Det er vesentleg mindre enn 10% sannsynleg (kanskje berre 2-3%) at du får treff, sjølv om slektskapen er rett.

 

Ja, FTDNA skriver som du siterer. Men de har ikke tatt hensyn til at vi i Norge ofte har mange linjer tilbake til samme opphavet. Dette ser ut til å slå ut slik at vi får nær-relasjonstreff (2.-4. Cousin) der det i virkeligheten dreier seg om fjernt slektskap. I de tilfeller der FTDNA har foreslått nært slektskap for mitt vedkommende med en annen person, har det vist seg å være et fjernt slektskap, dvs. med personer f. omkr. 1730 eller før. I de fleste tilfeller har de vært født langt tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thorbjørn Meringdal

Tusen takk for svarene.

Jeg ser at sannsynligheten for match er lav og resultatet ikke lett å tolke. Ut fra svarene spørs det om det er verdt å ta en slik test.

Men det er jo en mannslinje etter Amund fram til i dag, og kanskje er det en mannslinje etter Iver også.

Ser ut som jeg må legge innsatsen på å sjekke denne.

Da er vel en Y-DNA37 test aktuell og en bedre og sikrere test?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Tusen takk for svarene.

Jeg ser at sannsynligheten for match er lav og resultatet ikke lett å tolke. Ut fra svarene spørs det om det er verdt å ta en slik test.

Men det er jo en mannslinje etter Amund fram til i dag, og kanskje er det en mannslinje etter Iver også.

Ser ut som jeg må legge innsatsen på å sjekke denne.

Da er vel en Y-DNA37 test aktuell og en bedre og sikrere test?

 

Ja, en Y-DNA-test er kanskje en bedre idé. Det er selvfølgelig en risiko at sosial far og genetisk far på et tidspunkt ikke er samsvarende, men ifølge nyere undersøkelser er den statistiske risikoen for dette forholdsvis lav bl.a. i Norden. Med den store sosiale kontrollen med kvinnene som fantes tidligere, var den vel enda mindre da. http://en.wikipedia.org/wiki/Non-paternity_event

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Ja, FTDNA skriver som du siterer. Men de har ikke tatt hensyn til at vi i Norge ofte har mange linjer tilbake til samme opphavet. Dette ser ut til å slå ut slik at vi får nær-relasjonstreff (2.-4. Cousin) der det i virkeligheten dreier seg om fjernt slektskap.

 

Dette er ein påstand eg har diskutert før (men ikkje med deg, trur eg). Eg har etterlyst grunngjeving og dokumentasjon for dette, men ventar framleis på svar. Har du noko?

Påstanden føreset at det har vore mindre (sosial og geografisk) mobilitet i Noreg enn i andre land/folkegrupper. At folkemengda i andre land er større enn her, hjelper lite dersom folk flest i dei store landa ikkje flytta seg særleg langt frå der dei vaks opp.

Hugs at dei fleste nordmenn før oss levde på kysten der reising (fiske, handel, m.m.) var svært vanleg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Dette er ein påstand eg har diskutert før (men ikkje med deg, trur eg). Eg har etterlyst grunngjeving og dokumentasjon for dette, men ventar framleis på svar. Har du noko?

Påstanden føreset at det har vore mindre (sosial og geografisk) mobilitet i Noreg enn i andre land/folkegrupper. At folkemengda i andre land er større enn her, hjelper lite dersom folk flest i dei store landa ikkje flytta seg særleg langt frå der dei vaks opp.

Hugs at dei fleste nordmenn før oss levde på kysten der reising (fiske, handel, m.m.) var svært vanleg.

 

Jeg er ikke sikker på hva det er du ønsker at jeg skal dokumentere. Er det dét at de fleste av oss har flere linjer til det samme opphavet? Jeg skulle tro at det er noe de fleste har erfart i slekten sin, har de kommet tilbake til midten av 1600-tallet eller lenger. Og det er et fenomen jeg har registrert i min egen slekt både i innlandet og i kystbygdene på Nord-Møre.

 

For min del har jeg likevel en forholdsvis spredt slekt, siden jeg er et resultat av mennesker som har kommet til Oslo-området fjernt og nært fra, på slutten av 1800-tallet og senere. Det vil si at jeg kan ha 3-6 linjer tilbake til et gitt opphav, mens en som i dag lever i og er født i en fjellbygd ofte har mange ganger dette antallet til det samme opphavet. Det kan man se av slektsbøker som er skrevet.

 

Hvis man for det meste har sine røtter i danske embetsslekter, og ikke norske bønder, vil bildet imidlertid kunne se annerledes ut. Men én av "gjengangerne" mine på Møre-kysten er faktisk en hollender eller frislender, f. omkr. 1550, så opphavet behøver forsåvidt ikke være norsk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Jeg er ikke sikker på hva det er du ønsker at jeg skal dokumentere. Er det dét at de fleste av oss har flere linjer til det samme opphavet?

 

Det du sa var at "Men de har ikke tatt hensyn til at vi i Norge ofte har mange linjer tilbake til samme opphavet. Dette ser ut til å slå ut slik at vi får nær-relasjonstreff (2.-4. Cousin) der det i virkeligheten dreier seg om fjernt slektskap."

 

Dette kan lesast på to måtar: 1) dette gjeld for alle, anten testpersonane er frå Noreg, Frankrike, England, Polen, osv. - og då seier du at FTDNA ikkje har rekna rett, og dermed villeiar alle kundar; eller 2) dette er spesielt for Noreg, i motsetnad til dei (fleste) andre som høyrer til folkerike nasjonar/folkegrupper som franskmenn, polakkar, engelskmenn, osv.

 

Det var den siste tolkinga eg tenkte på - og då føreset du som eg sa at geografisk og sosial mobilitet har vore mindre i Noreg enn i andre folkegrupper. Det var altså det eg etterlyste dokumentasjon på. At dei fleste av oss har fleire linjer til det same opphavet, er greit nok. Men det du seier inneber at dei fleste andre må ha mindre av dette.

Om du legg deg på den første tolkinga, har du også eit dokumentasjonsproblem - men av eit anna slag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

Det du sa var at "Men de har ikke tatt hensyn til at vi i Norge ofte har mange linjer tilbake til samme opphavet. Dette ser ut til å slå ut slik at vi får nær-relasjonstreff (2.-4. Cousin) der det i virkeligheten dreier seg om fjernt slektskap."

 

Dette kan lesast på to måtar: 1) dette gjeld for alle, anten testpersonane er frå Noreg, Frankrike, England, Polen, osv. - og då seier du at FTDNA ikkje har rekna rett, og dermed villeiar alle kundar; eller 2) dette er spesielt for Noreg, i motsetnad til dei (fleste) andre som høyrer til folkerike nasjonar/folkegrupper som franskmenn, polakkar, engelskmenn, osv.

 

Det var den siste tolkinga eg tenkte på - og då føreset du som eg sa at geografisk og sosial mobilitet har vore mindre i Noreg enn i andre folkegrupper. Det var altså det eg etterlyste dokumentasjon på. At dei fleste av oss har fleire linjer til det same opphavet, er greit nok. Men det du seier inneber at dei fleste andre må ha mindre av dette.

Om du legg deg på den første tolkinga, har du også eit dokumentasjonsproblem - men av eit anna slag.

 

Hvor vanlig det er med anetap i Europa, aner jeg ingenting om, og jeg kan følgelig heller ikke si noe om treffene for FTDNA-kunder med felles opphav i f.eks. Frankrike, stemmer bedre over ens med foreslått slektskap, enn hva de har vist seg å gjøre for de av oss med opphav i Norge.

 

Men for min del kan jeg ikke finne bedre foklaring på uoverensstemmelsene med "predicted relationship" og reelt slektskap, enn at det må bunne i at vi har flere linjer til samme opphavet, slik at slektskapet virker nærmere enn det i realiteten er. Hvis noen har bedre forslag, så kom gjerne med det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.