Gå til innhold
Arkivverket
wangensteen.net

Ivar Sæters bygdebøker for Storelvdalen og Tolgen.

Recommended Posts

wangensteen.net

Jeg har begge disse bøkene, men er veldig usikker på om det er verdt å skanne og publisere de.

 

Grunnen til min usikkerhet er at Ivar Sæter var en markant NS-talsmann i Tolga under krigen og at han er kjent for sin raseideologiske retorikk.

 

Noen synspunkter?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Sandbu

Jeg sier ja takk, jeg!

 

Er bygdebøkene (jeg forutsetter at det er snakk om gards- og slektsbøker) av rimelig god kvalitet, så synes jeg ikke at Sæters personlige holdninger og synspunkter, endog retorikken, skal komme i veien for muligheten til å søke i bokverket hans. Så hvis du har anledning til å skanne og publisere dem, så er i hvert fall jeg veldig interessert :rolleyes:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
morten undseth

Vet om den sammenhengen der, personlig synes jeg det ikke er noe hinder såfremt den sammenhengen ikke er noe tema i bøkene, jeg har bladd i den ene og mener den er det den er utgir seg for, en bygde/slektsbok, trykket i 1942 om jeg husker rett? Eller var det E. Eggen? Uansett er det vel historiske bøker av allmenn interesse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Støtter både Aud og Morten her!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Jeg synes bygdebøker og slekts- og gårdshistorie tilhører bygda og de familiene den omtaler og ikke forfatteren og jeg synes at den skal være tilgjengelig.

 

Denne boka var ikke å finne ved søk på Deichmanske bibliotek, men jeg vet ikke om det skyldes kvaliteten på boka eller forfatterens menneskesyn. (Den kan kanskje finnes andre steder?)

 

I farten fant jeg disse ved søk på 'Storelvdal' og 'Tolga/en' :

 

Tolga : Hodalen, Kasa, Holøydalen, Øversjødalen . B.1 . Gards- og slektshistorie

Eggen, Eystein

Utgitt: 1968

 

Bygdebok for Stor-Elvdal

av Hans S. Hanssen

på Bokmål | utgitt 1975

 

Bygdebok for Stor-Elvdal : bidrag til bygdens historie . B.1 og B,2

av Anders Fosvold ( Utg. av en arbeidsnevnd )

på Bokmål | utgitt 1936

(Dette siste er vel generell bygdehistorie og ikke slekts- og gårdshistorie)

 

Det finnes kanskje flere?

 

 

Så derfor - ja takk, Lars Ove.

 

 

Ps.

 

Kan jeg legge inn lenke til bilder av ødeleggelsene på Hovedbiblioteket (Deichmanske)?: http://www.deichmans...slo.kommune.no/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wangensteen.net

Takk for svar. Jeg vil gjerne at flere engasjerer seg. På lokalhistoriewiki er Ivar Sæters liv og forfatterskap beskrevet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Hildrum

Bygdebøker er bygdebøker, og forfatterns ideologi er vel i den sammenheng uinterresant.

Selvfølgelig hvis ideologien kom støtende frem i forhold til de som er nevnt i bøkene

stiller det seg kanskje anderledes.

Jeg vil anta at mange med slekt ira disse stedene ville bli veldig glad for å få de skannet.

 

Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Bygdebøker er bygdebøker, og forfatterns ideologi er vel i den sammenheng uinterresant.

 

Ikke nødvendigvis. Utsagn som er ideologisk betenkelige, er riktig nok lette å hoppe bukk over, men det er verre når ideologiske holdninger fører til deler av befolkninga blir utelatt. Jeg veit om bygdebøker der samer og tatere ikke nevnes, og der årsaken trolig ligger i forfatterens ideologi.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Hildrum

Skal vi da ikke bruke disse bøkene som ikke nevner tatere, samer eller f. eks.barn født utenfor ekteskap. Det siste har

jeg sett en del av i i noen av de bygdebøkene jeg har lest. Når det gjelder de to første er det vel mange som

ikke har nevnt samer.. Jeg ser av kirkebøkene at det er en god del samer i enkelte steder jeg leter i,

men kan ikke se at noen av dem er nevnt i bygdebøkene, bortsett fra i historiedelen generelt..

Hvor vidt årsaken er ideologi eller at de rett og slett var på flyttefot og ikke bodde fast i kommunene vet ikke jeg,

men vil kanskje heller tro det enn at det var ideologiske grunner.

 

Man kan vel mene og ha klare holdninger om forfatteres ideologi, men frinner jeg slekt i en bygdebok, så

desverre Johan, jeg bruker den selv om den utelater samer, tatere, folk som har gjort støtende ting eller av

andre årsaker.

 

Jeg er for at bøkene skannes, selv om de er uinterresante for meg, så kan man heller kommentere hvilken

idiot den aktualle forfatteren var pga av alle mangler i boka.

 

Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Vel, jeg tok ikke noe standpunkt til skanning eller ikke, bare til utsagnet om hvorvidt bygdebokforfatterens ideologi er interessant eller ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Tror det er bare å skanne. Skal man ta hensyn til slikt, må vel mange bygdebokforfattere utelates, noen er ateister, noen kristne, noen med i partiet Høyre, andre i Venstre eller Krf, noen mener noe og andre noe helt annet, noen har evner til å være rettferdige mot andre, og andre ikke osv. Tror det er bare å skanne om man vil, så kan folk som kan ha nytte av lesestoffet fra bygdebøkene avgjøre etterpå om det er verdt å lese eller bruke.

 

V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Ivar Sæter sto jo bak Folldal`s gamle bygdebok fra 1920 også, men har aldri tenkt over ideologien!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wangensteen.net

Takk for alle meningene. Jeg vil selvfølgelig publisere disse bøkene. Hva dere mener om kvaliteten kan jo bli interessant å diskutere etter hvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

For tredje gong på få dagar påpeikar eg det same - kor mykje ein kan feste lit til bygdebøker o.a. som er publisert i 1930-40-åra, og det gjeld ikkje spesielt for forfattarar med NS-tilknyting. I denne perioden (kan ta med 20-åra og) var det heilt andre krav til dokumentasjon enn det vi er vane med i dag, og det var bortimot akseptert å ta snarvegar som vi i dag ikkje vil vere med på (Ola Jonson er brukar på garden etter Jon Torson - altså er Jon Torson far til Ola Jonson) - og det fører til at det kan bli nokså mange usikre koblingar i dei eldste ledda, utan at det er teke noko forbehold.

 

Men dersom ein hugsar dette, kan ein sjølvsagt bruke desse bøkene som inspirasjon, men ikkje som kjelde..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Ryen

Jeg kunne nok være interessert i å bruke Ivar Sæters bygdebok, om den ble skannet og lagt ut på nettsiden til Lars Ove. Jeg driver akkurat nå og jobber med min egen slekt i Storelvdal, som har vært forsinket i flere år av mangel på dokumentasjon som jeg nå endelig mener å ha funnet.

 

For flere år siden kopierte jeg en del sider fra Anders Fosvolds bygdebok, som jeg nå har nytte av, men jeg kontrollerer naturligvis det som skrives der opp mot kirkebøker og skifter. Anders Fosvolds bygdebok er gårdenes og bondestandens historie. Husmenn og husmannsplasser skrives det svært lite om. Jeg kjenner overhodet ikke Ivar Sæters bøker. Er det mer å finne der enn hos Anders Fosvold?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein Arnolf Bjørndal

For tredje gong på få dagar påpeikar eg det same - kor mykje ein kan feste lit til bygdebøker o.a. som er publisert i 1930-40-åra, og det gjeld ikkje spesielt for forfattarar med NS-tilknyting. I denne perioden (kan ta med 20-åra og) var det heilt andre krav til dokumentasjon enn det vi er vane med i dag, og det var bortimot akseptert å ta snarvegar som vi i dag ikkje vil vere med på (Ola Jonson er brukar på garden etter Jon Torson - altså er Jon Torson far til Ola Jonson) - og det fører til at det kan bli nokså mange usikre koblingar i dei eldste ledda, utan at det er teke noko forbehold.

 

Men dersom ein hugsar dette, kan ein sjølvsagt bruke desse bøkene som inspirasjon, men ikkje som kjelde..

 

Slike snarveier som du nevner har nok vært tatt langt opp mot vår tid, og kan finnes i bygdebøker i hvert fall så sent som på 70-tallet. Men gjøres det oppmerksom på at koblingen er usikker, fordi kildemateriale ikke finnes, synes ikke jeg det er noe problem å sette opp forbindelsen som en hypotese, i det minste.

 

Jeg irriterer meg mer over bygdebøker der forfatteren ikke har tatt seg tid til å gå i gjennom kilder som faktisk finnes, som skifteprotokoller og tingbøker, og har foretatt forhastede slutninger av den grunn. Skal man først utgi et bygdebokverk, bør det gjøres ordentlig, ellers er det like godt å la det være, etter min mening.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wangensteen.net

I 2010 ble også en utrolig dårlig bygdebok utgitt. Det var Ringsak-boka. Jeg anmeldte en liten del av den.

På første gård i boka hadde forfatteren glemt over 60 personer som hadde vært beboere.

 

Alle disse personene var enten døpt, konfirmert eller viet i Ringsaker kirke

 

Makkverk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wangensteen.net

Da er Ivar Sæters bygdebok TOLGEN skannet, gjort søkbar og publisert

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.