Gå til innhold
Arkivverket
SiljeW

Dato forkortelser

Recommended Posts

SiljeW

Hei!

 

Jeg forsøker å renskrive min tippoldefars slektsforskning. Han har et veldig rotete og uoversiktlig slektstre, så jeg har begynt å legge alt inn i et digitalt slektstre.

Det første problemet jeg støter på er noen forkortelser han har brukt i fødseldatoer. Det står f.eks 3s.e.pinse 1887, som jeg regner med betyr 3.søndag etter pinse. Men det står også 13s.e.tref.1845. Noen som hvet hva det betyr?

 

Også noen som hvet hvordan jeg da kan finne ut hva slags datoer dette egentlig er?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

13s.e.tref. er 13. søndag etter trefoldighet. I 1845 falt denne dagen 17 August. Jan sin kalender og Bauers kalender kan begge være til hjelp i tolkningen av slike kirkelige datobeskrivelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Du vil for øvrig ofte støtte på slike datoer også i kirkebøkene. Mange ganger er også de latinske navnene brukt. I begge tilfellene er de to lenkene jeg henviste til ovenfor gode og ha til og slå opp i :)

 

Dersom du støter på slike datoer i kirkebøkene vil jeg imidlertid anbefale, som tippoldefaren din gjorde, og også notere datoen slik den er gjengitt i kirkeboka - i tillegg til den datoen "oversatt" til moderne format.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SiljeW

Tusen takk for hjelpen! Er ganske ny på dette området så jeg setter virkelig pris på hjelpen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kai Løseth

Tenk å vere så heldig å ha ein tippoldefars slektsnotat! Det må vere inspirerande - nesten så eg vert misunneleg!

Lykke til!

mvh

Kai Løseth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Tenk å vere så heldig å ha ein tippoldefars slektsnotat! Det må vere inspirerande - nesten så eg vert misunneleg!

Helt enig, jeg deler denne misunnelsen! Jeg har slektsnotater etter bestefar, men du verden så gøy det må være og komme over slikt materiale etter sin tippoldefar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

I morgen er det 15. søndag etter pinse. I gamle dager var dette 14. søndag etter Trefoldighet (14. s. e. Tref). Noen lurer kanskje på hvorfor det er slik, og hvorfor nummereringen er ett tall høyere nå? Saken er den at Treenighetssøndag (som tidligere het Trefoldighetssøndag) er den første søndagen etter pinse. Tidligere nummererte man de etterfølgende søndager etter Trefoldighetssøndag, men nå nummererer man dem etter pinse, noe som da fører til at alle søndagene får ett tall høyere benevning enn tidligere (1. s. e. Tref. har f. eks. nå blitt 2. s. e. pinse).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det første problemet jeg støter på er noen forkortelser han har brukt i fødseldatoer. Det står f.eks 3s.e.pinse 1887, som jeg regner med betyr 3.søndag etter pinse. Men det står også 13s.e.tref.1845. Noen som hvet hva det betyr?

 

Også noen som hvet hvordan jeg da kan finne ut hva slags datoer dette egentlig er?

 

Desse datoane var litt "skumle".... Er dei rett refererte etter oldefar?

 

Fødslar vart ikkje tidfesta på denne måten. Det er kyrkjelege handlingar (t.d. dåp) som kan vere tidfesta slik.

Sundagar etter pinse var noko ein tok til å rekne med på 1970-talet. Før det vart det talt sundagar etter trieining (eller trefoldighet på bokmål/dansk), som er sundagen etter pinse.

 

Den mest pålitande kalendaren er Bauers kalendar, som Ken viste til. For norske tilhøve er det ein feil der (Maria bodskapsdag etter 1771). I "Jan sin kalendar" er det så mange feil at ein bør halde seg unna.

Men sjølv om kalendarane hjelper med dagane, er det ikkje like mykje hjelp med forkortingane.... Etter kvart lærer du kyrkjekalendaren slik at du forstår dei fleste forkortingane. I mellomtida må du lese og spørje....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Sundagar etter pinse var noko ein tok til å rekne med på 1970-talet. Før det vart det talt sundagar etter trieining (eller trefoldighet på bokmål/dansk), som er sundagen etter pinse.

Ja, jeg tror kanskje at denne endringen kom med den nye liturgien som ble innført i 1977

 

Etter kvart lærer du kyrkjekalendaren slik at du forstår dei fleste forkortingane. I mellomtida må du lese og spørje....

Her kan man lese litt om kirkeåret: http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkeåret

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Fødslar vart ikkje tidfesta på denne måten. Det er kyrkjelege handlingar (t.d. dåp) som kan vere tidfesta slik.

Sundagar etter pinse var noko ein tok til å rekne med på 1970-talet. Før det vart det talt sundagar etter trieining (eller trefoldighet på bokmål/dansk), som er sundagen etter pinse.

Ivar har ett godt poeng her; som jeg selv overså. Det er som oftest kirkelige handlinger som er tidfestet med datoer av den typen det er snakk om her. Det er ikke helt usannsynlig at de kan ha blitt brukt om fødsler; og jeg har selv støtt på innførsler i kirkeboka (dog jeg klarte ikke og finne konkrete eksempler i farten), der denne type datoer var brukt både for den kirkelige handlingen (dåp i dette tilfellet) og om fødselsdatoen. For eksempel, så har jeg sett tilfeller der dåpsdatoen kunne, for eksempel (rent hypotetisk sett), være 1. Søndag p. Trin. 1800 (eller Søndag 15 Jun 1800) og fødselsdatoen Feria 3da Trin. 1800 (Tirsdag 10 Jun 1800).

 

Men dette er sjeldent. Så dersom du støter på mange tilfeller i din tippoldefars notater der slike datoer brukes om fødsler (istedet for dåp), for eksempel, kan det nok lønne seg og dobbeltsjekke mot kirkeboken. Det kan nemlig hende at det er snakk om dåpsdatoer istedet for fødselsdatoer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Her er en kalender hvor både det latinske og norske navnet på dagen kommer fram: http://www.dinslekt.no/helligdager.php

 

Jeg så på Maria bebudelsesdag i 1781 i denne og i Bauers kalender: http://www.morchslae...ers/kal_25a.htm

 

Utsnitt fra 1781 i den andre kalenderen: (eller skriv inn 1781 i den øverste lenken)

4. søndag i faste (Midtfaste, Dominica Laetare) 25. mars

5.søndag i faste (Dominica Passione / Judica) 1. april

Maria Budskapsdag (Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis) 1. april

Palmesøndag (Dominica Palmarum) 8. april

Skjærtorsdag (Feria V in Coena Domini) 12. april

 

I Bauer står det 25. mars og dette er feil, forstår jeg. I den andre blir dagen 1. april. Betyr forskjellen at denne kalenderen gir riktig dato? Er det noen som vet hvordan en ellers finner ut riktig dato for nettopp Maria Budskaps- / Bebudelsesdag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark

Og så har vi den Julianske og den Gregorianske kalender.Husker ikke når der ble byttet kalender,men det var etter Karl den 12 ble skutt? Men Påsken er jo fastsatt til 1 søndag etter fullmåne,så da er vel resten av kirkeåret regnet ut fra det,men datoene blir anderledes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
SiljeW

Ivar har ett godt poeng her; som jeg selv overså. Det er som oftest kirkelige handlinger som er tidfestet med datoer av den typen det er snakk om her. Det er ikke helt usannsynlig at de kan ha blitt brukt om fødsler; og jeg har selv støtt på innførsler i kirkeboka (dog jeg klarte ikke og finne konkrete eksempler i farten), der denne type datoer var brukt både for den kirkelige handlingen (dåp i dette tilfellet) og om fødselsdatoen. For eksempel, så har jeg sett tilfeller der dåpsdatoen kunne, for eksempel (rent hypotetisk sett), være 1. Søndag p. Trin. 1800 (eller Søndag 15 Jun 1800) og fødselsdatoen Feria 3da Trin. 1800 (Tirsdag 10 Jun 1800).

 

Men dette er sjeldent. Så dersom du støter på mange tilfeller i din tippoldefars notater der slike datoer brukes om fødsler (istedet for dåp), for eksempel, kan det nok lønne seg og dobbeltsjekke mot kirkeboken. Det kan nemlig hende at det er snakk om dåpsdatoer istedet for fødselsdatoer.

 

Måten min tippoldefar har satt dette opp så er det ingen tvil om at det er fødselsdatoer. Datoene jeg brukte i spørsmålet mitt var bate eksempler siden jeg ikke hadde notatene mine da jeg skrev innlegget.

Han har to store ark (ca 150cm*150cm) fyllt av slekt regnet bakover fra sine foreldre. Den eldste datoen han har er 1320. Så det er ganske spennende å gå igjennom dette.

Jeg prøver som sagt å renskrive og så mye som mulig bekrefte det han har. Sette det opp i et oversiktelig tre som familien i dag og kommende generasjoner kan ha glede av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Påsken er jo fastsatt til 1. søndag etter fullmåne, så da er vel resten av kirkeåret regnet ut fra det, men datoene blir anderledes.

Ja, for å være helt korrekt så er påskedag fastsatt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dermed varierer påsken fra år til år, og pinsen med den, dessuten Kristi himmelfartsdag som er i en fast avstand mellom påske og pinse. Men julen og Maria budskapsdag ligger fast på henholdsvis 25. desember og 25. mars, bare med den forskjell fra gamle dager at sistnevnte nå har blitt lagt til nærmeste søndag til 25. mars. Legg merke til at Maria Budskapsdag er plassert akkurat ni måneder før jul, altså en normal graviditetsperiode for Jomfru Maria!

 

Søndagene etter pinse (eller tidligere etter trefoldighet) varierer da selvsagt også. Når påsken er sen, vil det bli færre søndager etter pinse, for denne rekken må stanses når vi kommer til første søndag i advent som er starten på et nytt kirkeår, mellom tre og fire uker før jul. Når første juledag (25. desember) er på en søndag, kommer den akkurat fire uker etter første søndag i advent. Når første juledag kommer på en mandag, blir det bare tre uker fra starten på advent og til julaften, som da også er fjerde søndag i advent.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

 

Jeg så på Maria bebudelsesdag i 1781 i denne og i Bauers kalender:

 

Utsnitt fra 1781 i den andre kalenderen: (eller skriv inn 1781 i den øverste lenken)

4. søndag i faste (Midtfaste, Dominica Laetare) 25. mars

5.søndag i faste (Dominica Passione / Judica) 1. april

Maria Budskapsdag (Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis) 1. april

Palmesøndag (Dominica Palmarum) 8. april

Skjærtorsdag (Feria V in Coena Domini) 12. april

 

I Bauer står det 25. mars og dette er feil, forstår jeg. I den andre blir dagen 1. april. Betyr forskjellen at denne kalenderen gir riktig dato? Er det noen som vet hvordan en ellers finner ut riktig dato for nettopp Maria Budskaps- / Bebudelsesdag?

 

Det er eit spørsmål om kva som er "rett" dag, og når han vert markert.

Dagen er 9 månader før jul, altså 25. mars. Fram til 1770 var dette helgedag i Danmark og Noreg.

I Noreg vart markeringa lagt til 5.sundag i fasta frå 1771. Det er litt uklart korleis dette vart praktisert i Danmark, men det ser ut til at danske kalendarar plasserer dagen på 25.mars også etter 1771. Både Bauer og boka hans er danske.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Det er eit spørsmål om kva som er "rett" dag, og når han vert markert.

 

Før hadde en jo programmet 'Dage', som viste hvilken ukedag en dato falt på, men dette programmet er visst nå en del av et slektsprogram. Siden jeg bruker et annet program enn dette, får jeg kanskje stole på at 'Din slekt' sin kalender viser riktig dato? (Nå er jo ikke dette en så veldig hyppig forekommende problemstilling i ens egen slektsgransking, men jeg har møtt den.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kmg

Det er eit spørsmål om kva som er "rett" dag, og når han vert markert.

Dagen er 9 månader før jul, altså 25. mars. Fram til 1770 var dette helgedag i Danmark og Noreg.

I Noreg vart markeringa lagt til 5.sundag i fasta frå 1771. Det er litt uklart korleis dette vart praktisert i Danmark, men det ser ut til at danske kalendarar plasserer dagen på 25.mars også etter 1771. Både Bauer og boka hans er danske.

 

T.o.m. 1770 (og Struenses forordning): 25. mars, dog senest lørdag før palmesøndag - hvilket slett ikke var sjelden. Altså ikke en helt fast dato.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Måten min tippoldefar har satt dette opp så er det ingen tvil om at det er fødselsdatoer. Datoene jeg brukte i spørsmålet mitt var bate eksempler siden jeg ikke hadde notatene mine da jeg skrev innlegget.

Han har to store ark (ca 150cm*150cm) fyllt av slekt regnet bakover fra sine foreldre. Den eldste datoen han har er 1320. Så det er ganske spennende å gå igjennom dette.

Jeg prøver som sagt å renskrive og så mye som mulig bekrefte det han har. Sette det opp i et oversiktelig tre som familien i dag og kommende generasjoner kan ha glede av.

Da ville jeg nok dobbeltsjekket mot kirkebøkene i de tilfellene der det er mulig. Du kan jo ta stikkprøver; hvis du ser at det er hovedsakelig snakk om søndager, så er det naturlig og stille seg skeptisk. Fødseler kan jo forekomme på en hvilken som helst ukedag. Dåpshandlinger derimot, ville nok i store trekk følge kirkedagene.

 

Jeg blir også veldig skeptisk når jeg ser snakk om slektslinjer som strekker seg dypt inn i middelalderen (på grunn av feller jeg selv gikk i som nybegynner). Det er selvsagt ikke umulig og spore slekten tilbake til 1300-tallet, men det kan være verdt og dobbeltsjekke enkeltlinjer (og kildebelegget for dem) som strekker seg så langt tilbake. Hvis du er riktig heldig inneholder kanskje notatene fra din tippoldefar også en liste over kilder som ble brukt?

 

Uansett, at du konstruerer ett oversiktlig slektstre fra notatene er flott. :) En annen ting som kanskje slektsinteresserte i familien din kunne sette pris på er kopi av selve notatene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.