Gå til innhold
Arkivverket
Grete Singstad

Kirkebrannen i Grue, Hedmark 1822

Recommended Posts

Grete Singstad

På radioen i dag hørte jeg om Keiser Dal, en loffer som vandret fram og tilbake mellom Christiania og Nord-Gudbrandsdalen midt på 1800-tallet. Han nevnes i debatten Geografi her på DA.

 

I radioinnslaget ble det fortalt at Keiser Dal ble innlagt på dårehuset etter at han mistet flere av sine familiemedlemmer i den store kirkebrannen i Grue 26. mai 1822.

 

113 mennesker døde i brannen - 12 hankjønn og 101 (!) kvinnekjønn. Av disse var mange barn og unge kvinner. Innførselene starter her:

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Grue, Ministerialbok nr. 6 (1814-1830), Døde og begravede 1822, side 109.

 

 

Sider fra nettet:

Wikipedia

Store norske leksikon

Arkitektur og historie i Grue

 

 

Fra sistenevnte sidehenvisning kan man lese følgende:

 

"Det var mellom 500 og 600 mennesker tilstede i Grue kirke ved gudstjenesten 1. pinsedag, 26. mai 1822, da kirken brant ned til grunnen og 113 mennesker omkom i brannen. De fleste blant de omkomne var kvinner og barn, og fogden i Solør - Dines Guldberg Høegh - omkom også i brannen. Fogden forsøkte å sette mot i mengden; ": Kjære godtfolk! Værer dog rolige og giver eder tid, så kommer vi alle ud", men snart mistet han motet; "O store Gud, skal jeg da ende mitt liv her". Presten Iver Hesselberg var blant de mange som maktet å berge livet ved å klatre ut gjennom vinduene.

Dørene åpnet innover i kirken, og dette stengte mange inne. Etter brannen ble det vedtatt å la alle kirkedører åpne utover."

Endret av Grete Singstad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Minnesteinen fra 1922 ved Grue kirke:

 

900603_h38212271472043041b7b_v1243720810_1024x1024.jpeg

 

 

Dere som ikke er innlogget kan se steinen nederst på siden her:

Norske kirkebygg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

At det noen steder står at det var 117 som døde kan være fordi noen var utabygds fra?

 

(Har endret regnestykket mitt i innlegg 1 - stor regnefeil!)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Hei Grete!

 

Nedst på side 112 i ministerialboka er oppførte 3 kvinner til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

.

Her er fogden Dines Guldberg Høegh (1772-1822), som var blant de omkomne i brannen.

 

Merk note 1630 om fogdens kusk, Johannes Pedersen Gjedtjernet (1797-1892) (av Plathe-slekt), som ble berømt for sin heltemodige innsats

under brannen i 1822, da han bl.a. reddet et lite barn fra flammene ved å kaste det ut gjennom vinduet.

 

(Johannes var sønnesønns sønnesønn av stadskaptein og gjørtler, senere gullsmed i Christiania, Berent Johansen Plate (1620-1689).

.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Takk, Gunnar - da er 116 personer funnet.

 

Takk, Per for interessante tilleggsopplysninger. På Wikipedia står dette (lenke i #1):

"Berre ein av dei omkomne lèt seg identifisere - fut Dines Guldberg Høegh - ved hjelp av sabelen og uniformsknappane. Sabelen er i dag utstilt i sakristiet i Grue kyrkje. 1. juni vart ofra gravlagde i fem kister (fut Høegh i eiga kiste) på branntufta."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Det er truleg "berre" 10 mannspersonar som omkom i brannen.

 

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

 

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Det er truleg "berre" 10 mannspersonar som omkom i brannen.

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

De to siste som er ført opp er begge spedbarn. Jeg oppfatter streken som "er liktegn", men ikke godt å si.

 

Takk, Gunnar. Fant ikke de 6 kvinnene fra Hof med en gang, men ser at de er ført i egen rubrikk på høyre side.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Hvis vi tar med de to spedbarna (under mannkjønn), er det nå funnet tilsammen 122 personer som døde som følge av brannen i Grue kirke 1822.

Dette tallet er også oppgitt her: Kirkenær - Store norske leksikon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Nr. 36, som også døydde 26. mai, Jakob Skovaasens Drengebarn, ikke døbt 16 Dage, omkom truleg ikkje i brannen, sidan han ikkje er begraven 1. juni som dei andre omkomne.

Dette er berre ein tanke frå mi side. Det er heller ingen andre av dei omkomne som er oppførte under Skovaasen, med det eg kan sjå.

Kan årsaken til at begravelsesdato ikke er ført på Jacob 16 dager og Ole 4 uker være at de begge var udøpt?

 

Men på s. 112 er det også ei udøpt jente på 4 uker - og her er begravelsesdato ført.

 

Det kan nok hende du har rett i din antagelse, Gunnar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Eg ser at dei 3 sistnemnde i innlegg #8 er dei som er innførte nedst på s. 112. Dei 2 fyrste er hhv. nr. 102 og nr. 44. Nr. 3, Elie[Olie?] Einarsdtr. Harleengen[?] fann eg ikkje i farten, så desse 6 er nok medrekna i Grues ministerialbok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Då er saken grei.

Eg ser det er soknepresten som har ført klokkarboka òg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Jeg benytter denne tråden til å anbefale Peter Wessel Zapffes roman Lyksalig pinsefest. Den tar for seg kirkebrannen i Grue, og gjennom samtaler mellom bokens fem hovedpersoner blir kirkebrannen belyst med religiøse, filosofiske og historiske innfallsvinkler, og selve hendelsesforløpet er grundig beskrevet og dokumentert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Takk for tipset, Tore! Det er sikkert interessant lesning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

På radioen i dag hørte jeg om Keiser Dal, en loffer som vandret fram og tilbake mellom Christiania og Nord-Gudbrandsdalen midt på 1800-tallet. Han nevnes i debatten Geografi her på DA.

I radioinnslaget ble det fortalt at Keiser Dal ble innlagt på dårehuset etter at han mistet flere av sine familiemedlemmer i den store kirkebrannen i Grue 26. mai 1822.

I følge samme radioprogram ble det fortalt at Keiser Dal muligens var født på begynnelsen av 1800-tallet i Gruetraktene - muligens på gården Keiserud, og at en av foreldrene kanskje var fra en plass som het Dal.

 

I Hof prestegjeld finner vi gården Keiserud, og i 1801 bodde Gunder Knudsen og Madsi Augustinusdatter Dahl her, med barna Berte 5 år og Karen 2 år. Det må være denne gården og familien det er snakk om. Kanskje Keiser Dal hører til her? Hadde vært spennende å finne ut av dette.

 

Se også debatt: 81548: Keiserud i Solør, hvor er det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.