Hva er viktig i slektsgranskingen?

[Dag Aage Løkke]

Takk for din åpenhet om dette, Hilde. Vi hadde også et selvmord i nær familie for ca 20 år siden, og åpenhet om dette har vært av det gode, selv om tragedien ikke blir mindre av den grunn.

Men som du sier, det er de nærmeste som må avgjøre dette for sin egen del.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg er heilt einig i det som er sagt om sjølvmord i dei to siste innlegga. Dette er ikkje noko slektningar skal skamme seg over. Likevel er dette for mange eit tabu, og det må ein vise respekt for.

 

...De var faktisk takknemlige og synes det var fint å få vite sannheten, også med tanke på sine barn igjen. Men jeg har alltid etterpå spurt meg sjøl om jeg gjorde det riktige...

 

Dersom dei reagerte slik du seier veit du vel eigentleg at du gjorde rett. Problemet er vel i tilfelle heller at ein ikkje kan vite det før etter at ein har fortalt det. Dersom reaksjonen hadde vore ein annan ville ein nok også ta det tungt sjølv at ein har fortalt noko ein i ettertid veit ein ikkje skulle ha sagt.

[Hilde Rossing]

Så fint å få synspunkter på mine funderinger utifra egne erfaringer, tusen takk.

 

For ikke å spore av fra trådstarters spørsmål har jeg bare lyst til å si at dere kan fritt kan fortsette å dele deres meninger, også rundt det etiske hensynet ved sårbare funn uten å ta hensyn til mine følelser ( jeg har jo selv valgt å dele dette)

 

Takk til Dag Aage og Torbjørn for gode ord, og ja Torbjørn: De reagerte så fint som jeg skrev, men det visste jeg ikke på forhånd, så denne gangen ble det riktig, takk og lov.