Gå til innhold
Arkivverket
Grete Singstad

Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus

Recommended Posts

Grete Singstad

Peder Pedersen Grum fikk 25. juli 1705 satt opp et gavebrev til Bente Bendixdatter Muus. Dette skjedde på Selbekken i Lensvik, Sør-Trøndelag.

 

I gavebrevet kommer det fram at hun er hans hustru, Kirsten Pedersdatters brordatter, og at Bente på dette tidspunktet både er mor- og farløs.

 

Hvis jeg forstår innholdet rett, skal Bente Bendixdatter Muus, etter Grums død, arve hans formue og midler, fordi han selv ikke har levende arvinger.

Peder Pedersen Grum skal ha vært lensmann, dette kommer fram i et skifte datert 21. april 1683 på Øvre Tøndel i Lensvik.

 

Spørsmål:


  •  
  • Hvem var Kirsten Pedersdatter - og hvem var hennes bror, som var far til Bente Bendixdatter Muus?
  • Hvor ble Bente Bendixdatter Muus født og hva skjedde med henne?
  • Er Peder Pedersen Grum sønn av Peder Mortensen Grum og Kirsten Nielsdatter Schriver?
     

Kildeinformasjon: Protokollnummer: A, Sted: Fosen sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT

 

----------

 

Det er gjort spede forsøk på å løse dette før – uten å komme i mål, legger ved lenker til to debatter:

 

63834: Peder Pedersen Grums gavebrev

Slektene Grum og Muus på Selbekken

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Manntallet 1701: Selveier Peder Pedersen Selbecken, 67 år.

Dvs f. ca 1634 - da kan han vel ikke være sønn av Peder Mortensen Grum, som jeg forstår døde før dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Jeg leser: "Filius Meus Jacob Benedictus Musænius". Jacob er tydeligvis uteglemt, og derfor skrevet i margen etterpå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Viktig å merke seg at foreldrene til Bente Bendixdatter Muus begge var døde da testamentet ble skrevet 25. juli 1705.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Til Berit og Grete.

 

Eg trudde at Filius meus Benedictus Musænius betydde Min son Benedictus Musænius, som vart døypt 25 juli, die Jacobj? Dvs. at presten hadde døypt sin eigen son denne dagen....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Tusen takk for forklaringen, Gunnar - altså ikke Jacob til fornavn! Bent (Benedictus) var sønn av sogneprest i Trøgstad, Niels Lauritsen Muus, så filius meus stemmer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Bent Nielsen Muus skal være død i Trøgstad 1713, men jeg finner ikke innførselen i kb. Stemmer dette - kan han utelukkes, fordi Bente Bendixdatter Muus var foreldreløs i 1705.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

Tusen takk for forklaringen, Gunnar - altså ikke Jacob til fornavn! Bent (Benedictus) var sønn av sogneprest i Trøgstad, Niels Lauritsen Muus, så filius meus stemmer.

 

 

Her er litt om Bent Nielssønn Muus :

 

15.juli 1660 ble vår 3. sønn Bent født.

Han ble døpt 25.juli av Hr. Engelbrett Dringell, pastor i Askim.

Faddere var:

Erlige og velaktede Karl Jens Jørgensen, Hersetter.

Rollf Einersen Hougland

Mor Anna Bendtsdatter holdt og bar ham.

Anna Jørgensdatter Hersetter

Kirsten Hansdatter Griis

” denne gang var det en lett fødsel ”

 

1678 31.mai Kom min yngste og eneste sønn Bent Nielsen Muus ” udi Christiania Skole der udi artiby & moribus at medformes fortunet Deus och kom i 5te lexie under Conrad Conradsen ” Gud måtte la ham leve lenge, bli klok og respektert av Gud og mennesker.

 

1683 13.juli ” Deponerede min søn Bent Muus fortunet Deus ”. Kom igjen fra København med Even Nielsen den 31.aug. Reiste herifra til Trondhjem med Tomas Nielsen den 10. feb. for å bli der en stund.

 

 

Spørsmål : Kan denne Bente Bendiksdatter være inngiftet Muus ?

 

Må bare nevne at siden hennes far må hete Bendik / Benedictus Pedersønn ; vi har holdt på og leita ganske lenge i div. kilder etter forskjellige Muuser , men vi har ikke funnet navnet Bendik / Benedictus i forbindelse med Muus navnet ennu . Det nærmeste jeg har kommet er ei Benedikte Bendiksdatter Muus . Hun var inngiftet i en av Muus familiene , men det var ikke i hverken Trøgstad eller Snåsa linjen så vidt vi vet så langt .

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Takk skal du ha, Bjørn - alltid fint med tilleggsinformasjon. Bents søster, Elisa er i mine barns anetre.

 

Jeg synes Bente Nielsdatter Muus (1622-1722) og Peder Olufsen er et interessant utgangspunkt. De var foreldre til sogneprest til Snåsa, Niels Pedersen Muus (1642-1737). Er flere barn av paret kjent? Aldersmessig passer Kirsten og Bendix inn her, i tillegg til navnet Bente.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

Takk skal du ha, Bjørn - alltid fint med tilleggsinformasjon. Bents søster, Elisa er i mine barns anetre.

 

Jeg synes Bente Nielsdatter Muus (1622-1722) og Peder Olufsen er et interessant utgangspunkt. De var foreldre til sogneprest til Snåsa, Niels Pedersen Muus (1642-1737) Vang, Hedmark. Er flere barn av paret kjent? Aldersmessig passer Kirsten og Bendix inn her, i tillegg til navnet Bente.

 

Det som er kjent er følgende : Da Bente Nielsdatter Muus ble enke for andre gang , flyttet hun opp til Snåsa for og bo hos sin sønn Magister Niels Muus ( Snåsa presten )Hun hadde da med seg en bror av Magister Niels Muus med seg som også bosatte seg i Snåsa . Hans navn kjenner vi ikke til heller ikke om det var en hel eller halvbror til Magister Niels Muus vites heller ikke . Men han må ha vært en god del år yngre nn Snåsapresten Niels Muus . Om det " bare " var en halvbror så tror jeg ikke det spilte så stor rolle for han hadde sikkert tatt til seg Muus navnet uansett . Bente Nielsdatter sin mann fra andre ekteskap kjenner man heller ikke navnet til , bare at han var en " bonde karl " da sannsynlig fra Hedmarken. Det eksisterer i dag 3 orginalbrev som Magister Niels Muus har diktert , men som hans datter Benedikte Anna sannsynligvis har skrevet for ham ( det var en for pen håndskrift til og være Snåsapresten sin ble det meg fortalt ) og disse ligger godt bevart ved Krogsgården i Snåsa . Jeg har blitt lovt kopier av disse for å se om det kan stå noe der om denne broren .

 

mvh. Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Spørsmål : Kan denne Bente Bendiksdatter være inngiftet Muus ?

 

Må bare nevne at siden hennes far må hete Bendik / Benedictus Pedersønn ; vi har holdt på og leita ganske lenge i div. kilder etter forskjellige Muuser , men vi har ikke funnet navnet Bendik / Benedictus i forbindelse med Muus navnet ennu . Det nærmeste jeg har kommet er ei Benedikte Bendiksdatter Muus . Hun var inngiftet i en av Muus familiene , men det var ikke i hverken Trøgstad eller Snåsa linjen så vidt vi vet så langt .

 

Så først nå at det hadde kommet på litt mer i innlegget. Jeg oppfatter Bente som umyndig og ugift i 1705, siden det framheves at hun er mor- og farløs. Hadde hun vært gift hadde vel også hennes ektemann vært nevnt i testamentet som hennes verge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Det som er kjent er følgende : Da Bente Nielsdatter Muus ble enke for andre gang , flyttet hun opp til Snåsa for og bo hos sin sønn Magister Niels Muus ( Snåsa presten )Hun hadde da med seg en bror av Magister Niels Muus med seg som også bosatte seg i Snåsa . Hans navn kjenner vi ikke til heller ikke om det var en hel eller halvbror til Magister Niels Muus vites heller ikke . Men han må ha vært en god del år yngre nn Snåsapresten Niels Muus . Om det " bare " var en halvbror så tror jeg ikke det spilte så stor rolle for han hadde sikkert tatt til seg Muus navnet uansett . Bente Nielsdatter sin mann fra andre ekteskap kjenner man heller ikke navnet til , bare at han var en " bonde karl " da sannsynlig fra Hedmarken. Det eksisterer i dag 3 orginalbrev som Magister Niels Muus har diktert , men som hans datter Benedikte Anna sannsynligvis har skrevet for ham ( det var en for pen håndskrift til og være Snåsapresten sin ble det meg fortalt ) og disse ligger godt bevart ved Krogsgården i Snåsa . Jeg har blitt lovt kopier av disse for å se om det kan stå noe der om denne broren .

mvh. Bjørn

 

Takk, igjen for interessant informasjon.

Om Niels Pedersen Muus hadde helsøsken, er det ikke sikkert disse har bodd i Snåsa, nedslagsfeltet kan være stort. Jeg mener muligheten for at Bente Nielsdatter Muus og Peder Olufsen hadde flere barn absolutt er tilstede. Men enn så lenge får dette være en hypotese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Kalland Sterten

Peder Pedersen Grum eide ikke bare gården Selbekken (med to underliggende strandsteder), han eide også gården Indergård samt ei tilhørende laksvorpe.

Jacob Jensen fikk publisert sitt skjøte på de to nevnte gårdene og laksevorpa ved tinget på Sund i Rissa den 29. februar 1720.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 04 , 1717-1723, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Lenke

 

Jacob Jensen og kona Bente (med ukjent farsnavn) bodde først på Selbekken, hvor de døper to barn (1721 og 1723), deretter bodde de på Indergård, to barn døpt der også (1725 og 1726), før de bosetter seg på Hamna og døper de to ynste barna (1728 og 1731).

 

Matrikkelforarbeid 1723 og prøvematrikler 1714-1721.

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Fosen, Matrikkel (RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0162), 1723-1723, oppb: Riksarkivet. Lenke

 

Major Emahuus fikk skjøte på Indergård fra Jacob Jensen Selbekken, dette ble publisert ved tinget på Nøst i Rissa den 28. juli 1727.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 05 , 1723-1729, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Hei Aud!

 

Dette er jo ditt gamle tema, så det er bra du engasjerer deg:) Hadde vært artig å komme litt lengre enn sist - og finne bl.a. ut om Bente på Havna er den samme som Bente Bendixdatter Muus.

 

Hvis du har navnene på fadderne, som Jacob Jensen og Bente brukte på sine barn, kan du gjerne legge dem inn her. Det kan være interessant å ta en grundig gjennomgang av disse.

 

-------

 

Har noen kjennskap til Peder Nilsson Grum, død 1678 i Valsøyfjord, Møre og Romsdal? Han skal ha vært gift med Kirsten Hansdatter Gjul, død 1697, og med henne hatt datteren Ingrid Pedersdatter Grum, død 1718, gift med Hans Pedersen Leth, død 1703.

Min lenke

 

-------

 

I Domkirken i Trondheim gravlegges en Peder Muus 7. april 1741, hvem er dette?

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A05 (1729-1761), Døde og begravede 1741, uten sidenr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn A Løkken

Hei Grete

 

Den Peder Muus som gravlegges 7. april 1741 i Trondheim må nok være sønnen til Snåsa presten Peter Johan Muus , og en av sønnesønnene til Magister Niels Muus . Peder Resen Musæeus er han også er benevnt som .

Peder Muus ble student fra Trondheim latinskole i 1732 . Han døde som famulus hos biskop Hagerup i Trondheim i 1741 ugift og barnløs .

 

Hans søsken var :

 

- Nicolai Daniel Muus . Død 1739 . Ble i 1732 confirmeret av kongen til personel kapellan i Sparbu .

- Paul ( Povel , Paavel , Paal ) Muus . Paul ble den tredje Muus generasjons presten i Snåsa kirke

- Ane ( Anna ) Lisbeth Muus , senere gift med løytnant Roald Friis .

Samt flere søstre som jeg på stående fot ikke har navnene på .

 

mvh. Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Kalland Sterten

Hei Grete.

 

Ja, vi får håpe vi kan komme litt lengre denne gangen:)

Jeg vil sette opp en liste over fadderne som Jacob Jensen og Bente brukte, men det må bli i løpet av helga.

 

 

Jeg tror det blir viktig og kanskje avgjørende å se nærmere på eiendomsforholdene og gårdsoverdragelsene som jeg har lenket til. Selv har jeg ikke nok kunnskap til å vurdere opplysningene fra tingbøkene. Gitt at Bente Havn er identisk med Bente Bendixdatter Muus, kan det være greit å få avklart følgende;

 

- Peder P. Grum levde nok lengre enn han hadde forventet, han døde i 1727. Bente ble trolig gift omkring 1720, og hadde ikke formelt rett på arven så lenge Peder P. Grum levde. Ville det være naturlig i forhold til gavebrevet at Bentes mann, Jacob Jensen, fikk tinglyst skjøtet på gårdene Bente skulle arve?

 

- Er det formuleringer i tingbøkene som tyder på at Jacob Jensen (Selbekken) ikke har kjøpt gårdene av Peder Pedersen Grum på ordinært vis?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjell Alsén

Grete og Aud

 

I Brukarforumet debatt 19997 se lenke nr. 8, 10, 11, 12, 15 og 62. Her er det flere av navnene som går igjen som Grum og Leth. Vet ikke om de har noen forbindelse med de personene dere søker.

 

Mvh Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Kalland Sterten

Kjell, takk for henvisning til tema 19997.

 

------

 

Jeg har nå laget ei fadderliste. Presten i Stadsbygd er stort sett konsekvent når han utelater farsnavn på både foreldre og faddere. Det blir derfor enkelte ganger vanskelig å finne frem til riktig person.

 

 

Nils, døpt 14. mars 1721.

Faddere; Mons. Henrich Hornemand, Sevald Krognes, Kirsten Selbecken, Kari Ysland.

 

Henrich Ebbesen Horneman (1694-1748).

 

Sevald Christophersen Krognes (1671-1751), lensmann i Rissa. Krognes er nabogård til Esvik, hvor Jacob Jensen kom fra.

 

Kirsten Pedersdatter (1643-1723), kona til Peder Pedersen Grum.

 

Kari Baalsdatter (1690-1725), gift med Lars Knudsen Ysland.

 

 

Kirsten, døpt 10. mars 1723.

Faddere; Jens Nøst, Ole Skei, Anne Hornemand, Margrete Singstad, Lispet Landrø, Marite Esvigen.

 

Jens Pedersen Nøst (1670- ).

 

Kan være Ole Knudsen Schei (1670-1752), klokker i Stadsbygd, eller Ole Olsen Schei (1671- ). Kan også være Ole Torgersen Schei (1656-1729). ( Kilde; Stadsbygd slekt )

 

Anna Horneman (1671-1766), gift med Ebbe Carstensen (Schjøtt).

 

Margrete Nilsdatter, gift med Hans Mikkelsen Singstad (1659-1729).

 

Lisbet (ukjent farsnavn), gift med Jon Torstensen Landrø. De hadde en sønn som ble klokker i Ørland.

 

Marit Esvik ?

 

 

Jens, døpt 17. juni 1725.

Faddere; Sevald Tøndel, Gudmund Landrø, Anders Esvig, Marite Tøndel.

 

Sevald Jensen Øvre Tøndel (1670-1754), født på Rokset i Rissa, kom til Øvre Tøndel før 1701.

 

Gudmund Asbjørnsen (1670-1732), nevnt i et skifte på Tøndel i 1699, men er ikke med i manntallet av 1701. Ble gift med ei enke på Landrø i 1702.

 

Anders Jensen Esvik f. 1703, bror av Jacob Jensen Selbekken eller Hamn.

Marit Nilsdatter (1675-1731), gift med Sevald Jensen Øvre Tøndel.

 

 

Regine, døpt 22. sep 1726.

Faddere; Ole Melang, Brønel Aasmul, Anders Esvig, Marite Melang, Ingeborg Esvig.

 

Kan være Ole Olsen Meland (1665- ), medhjelper i kirken. Sønnen Ole Olsen Meland (1698- ) er også aktuell.

 

Kan være ei Brønil Jensdatter Ulkestad f. 1705. Det døde ei Brynil på Åsmul i 1754, 74 år gammel.

 

Anders Jensen Esvik f. 1703, bror av Jacob Jensen Selbekken eller Hamn.

 

Kan være Marit, gift med Ole Olsen Meland, medhjelperen. Kan også være datteren Marit Olsdatter Meland f. 1706.

 

Ingeborg Esvik ?

 

 

Ingeborg, døpt 12. des 1728.

Faddere; Ole Melang, Ole Hafnen, Marit Indergaard, Gunild Hafnen, Randi Melang.

 

Kan være Ole Olsen Meland (1665- ), medhjelper i kirken. Sønnen Ole Olsen Meland (1698- ) er også aktuell.

 

Ole Havn ?

 

Ei Marit Indergård døper sønnen Ole i 1729, gift med Jon.

 

Gunild Havn ?

 

Randi Meland ?

 

 

Jens, døpt 15. juli 1731.

Faddere; Nils Aas ?, Ole Ouset, Aren Almvig, Brønil Olstøren, Kari Ouset.

 

Jeg har problemer med å lese gårdsnavnet på første fadder, nummer tre er jeg også usikker på.

 

Nils Aas ?

 

Kan være Ole Olsen Auset (1657- ), gift med ei Guri. De har en sønn Ole, men han mener jeg er oppsitter på Sterten i 1731.

 

Arnt Svendsen Almvik (1709-1743).

 

Brønnil Olsdatter Øvre Tøndel f. før 1699. Datter av Ole Joensen og Marit Nilsdatter Øvre Tøndel. Gift med Joen Olsen Ølstøren.

 

Kari Auset ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Steinar Hansen

Kun en liten kommentar til en av fadderne til Regine, døpt 22.9.1726: Må ikke Brønel Aasmul være en mann?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Takk, Bjørn for svar angående Peder Muus.

 

---------

 

Takk, Kjell for henvisning til debatt om Grum og Leth. I debatt 19997 står det om trondheimsborger Hans Pedersen Leth som var gift med Karen Pettersdatter Grum, datter av Kirsten Nielsdatter Schriver og Peder Mortensen Grum.

Det skal altså finnes en navnebror i Valsøyfjord i Møre og Romsdal, og denne Hans Pedersen Leth skal ha vært gift med Ingrid Pedersdatter Grum. Men jeg har vanskeligheter med å finne noe mer om dette paret og Ingrids foreldre, Kirsten Hansdatter Gjul og Peder Nilsson Grum.

 

---------

 

Tusen takk, Aud for at du har tatt deg tid til å finne alle fadderne.

Det er interessant at Henrich Horneman og Anna Horneman er faddere i de to første dåpene. Det behøver ikke å bety slektskap eller nær relasjon, men det kan jo bety at Jacob og Bente tilhører et høyere samfunnslag. Ellers var det vanlig å bruke faddere langt over sin egen stand. Det er også interessant at Kirsten Pedersdatter er fadder i 1721, men siden det er flere kondisjonerte faddere her, behøver heller ikke hennes deltagelse bety noe mer. Hvis da ikke mor til dåpsbarna er Bente Bendixdatter Muus. Da er kanskje eldste datter oppkalt etter Kirsten Pedersdatter, og Regine kanskje etter Bentes mor. Jacobs mor vet vi het Ingeborg, så tredje datter er nok oppkalt etter henne.

Det som taler mot at Bente på Havna er den samme som Bente Bendixdatter Muus - er navnet på eldste sønn, Niels. Navnet passer ikke inn – hvem er han oppkalt etter? Kan Bente vært gift før med en Niels, eller er hun en Nielsdatter? Og ingen sønn blir kalt Bendix.

 

Men likevel er det svært interessant det du trekker fram i #15 – om Peder Pedersen Grums eiendommer, og at Jacob Jensen fikk skjøte på eiendommene i 1720. Håper noen kan svare på spørsmålene dine i #18, om forholdene rundt gårdsoverdragelsene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Kun en liten kommentar til en av fadderne til Regine, døpt 22.9.1726: Må ikke Brønel Aasmul være en mann?

 

Du har rett i at Brønel Aasmul nok er en mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aud Kalland Sterten

Du har rett i at Brønel Aasmul nok er en mann.

 

Ja, jeg var nok litt for fokusert på Brønnil som kvinnenavn, denne Brønel Aasmul er jo ført blant de mannlige fadderne. Ingen Brønel er registrert i Lensvika i 1701-tellingen, men vi finner to Brønel Olssønner i tjeneste på andre siden av fjorden, - på gårdene Foss og Kvidal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

Det som taler mot at Bente på Havna er den samme som Bente Bendixdatter Muus - er navnet på eldste sønn, Niels. Navnet passer ikke inn – hvem er han oppkalt etter? Kan Bente vært gift før med en Niels, eller er hun en Nielsdatter? Og ingen sønn blir kalt Bendix.

 

Dessverre mangler skifter i Fosen mellom 19. des. 1717 og 28. nov. 1723, så om Bente har vært gift før er det ikke bevart skifte etter en evt. første ektemann. Og at kirkebøker mangler mellom 1709-1720 – gjør det nesten umulig å finne ut om Bente kan ha vært gift før, i alle fall om dette skjedde i Statsbygd.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×