Margrete Sandersdatter (1680-1735), Årdal i Sogn, gift to ganger, hvem var faren?

[Terje Tandsether]

Margrete Sandersdatter f. ca. 1680 bgr. i Årdal uten bosted 4.12.1735, skifte på Farnes 11.1.1738. Gift 1. gang, forlovet 18.9.1712, med Gulbrand Håversen Midtun (1689-1714). I dette ekteskap ei datter Synneve (1713-1790) gift med Ole Andersen Nundalen. Margrete gift 2. gang 6.1.1716 med Finn Halvardsen (1685- ), trolig fra Husum i Borgund, en sønn Halvard dp. 19.9.1723.

 

På grunn av det sjeldne farsnavnet kan Margrete være søster til en Jørgen Sandersen f. ca. 1674 som i 1701 var bruker på Urnes i Hafslo. Han flyttet før 1711 til Årdal, bosted ukjent, der han døde i 1760 103 år gammel. Barn: Hans f. ca. 1700, Trond (1702-1711), Christen (1705-1711), Gulbrand dp. 1714, Catharina dp. 1719 og Christen dp. 1721.

 

Sander Nilsen Bratt på Vangestad i Sogndal f. ca. 1662 er trolig for ung til å være far til Margrete. Dessuten sies det i 1692 at Peder Bratts barn har arvet etter deres farbror Zander Bratt, så han var trolig barnløs. I bygdeboka for Årdal under Tangen står det at en Sander Jørgensen er far til Jørgen og Margrete, uten at jeg kjenner noe mer til ham.

 

I 1654 nevnes en Nils Sandersen i Sogndal. Han var kanskje bror til Anne Sandersdtr. gift med Ole Madsen Vangestad (1586-1676). En Sander Robertsen var på 1600-tallet sagemester i Kinsedalen i Hafslo, kanskje bror til Oluf Robertsen Lægreid i Årdal (død 1658).

 

Navnet Sander er sjeldent i indre Sogn, men er noe brukt i Nordfjord. Den 22.6.1705 var det skifte etter Sander Rubertsen Gjesdal i Davik skiprede, men han etterlot barna Rubert, Nils og Synneve. Jeg har også funnet en Sander Robertsen, Bergensborger og født i Skottland men bosatt Andenes i Nordland først på 1600-tallet.

 

I spørsmål 14181 i det gamle Brukarforumet nevnes skotten (Alek)Sander Davidson Fife på Høynes i Eid i Nordfjord som ryddet garden øvre Høynes omkring 1585. Han hadde en sønn Jørgen Sandersen som tok over øvre Høynes.

 

Hvor kom Margrete fra, og hvem var hennes foreldre?

[Terje Hagen]

Ja, Terje

 

Dette er eit godt spørsmål!

 

Kven er Sander Årdalstangen i Årdal?

 

Etter å lese diverse innlegg om denne Sander, så er eg lika klok.

 

Lærdal BB I nemner Halvor Finnsen (1712- ) var son av Finn Halvorsen ’Husum’ (1685- )

 

Finn kom til Årdal og mest gift med enka Margrete på Kyrkjebruket eller Koparbruket i Midtun, eg vil tru at Finn var ved koparverket.

 

’Halvor’ vart attegift 1712? (Her må dei meina Finn) med ei Ingeborg Sølfestdatter (Årdal?) attegift 1716 med Margrete Sandersdatter.

 

Halvor vart gift 1751 med Liv Halvorsdatter Ulviksbakken, Borgund dei kom til Brøyni, Borgund. Elles vert det nemnd at namni til ungane has Halvor kan tyda på austafjells opphav.

 

Halvor levde som enkemann 1783 under Eraker.

 

Når det gjelder Jørgen som døydde 1760 103 år gamal så skulle denne vore fødd om lag 1657 då skulle far has vore født om lag +1630, då er det tvilsomt at han kan vere bror til Margrete? Men dei kan vere i slekt. Elles ser eg av nokon av innlegga at Jørgen namnet er nemnd nokon gonger.

 

Dette var litt på sida av spørsmålet ditt. Denne Sander er ei skikkeleg nøtt.

 

Mvh. Terje Hagen

[Knut Bryn]

Jeg har dessverre ikke noe svar på spørsmålet om opphavet til Margrete Sandersdatter eller Jørgen Sandersen, men har noen kommentarer til noen av personene som er nevnt i innleggene foran:

 

Margrete Sandersdatter: TT skriver om henne: «På grunn av det sjeldne farsnavnet kan Margrete være søster til en Jørgen Sandersen». Dette er det vel kanskje ikke 100% sikre holdepunkter, men det er i hvert fall rimelig å tro det på bakgrunn av patronymet og alderen. Jeg kan tilføye et indisium til. Samme dagen som Margretes første mann, Gulbrand Håvardsen, ble begravet, så hadde Jørgen Sandersen en sønn til dåpen. Han ble døpt Gulbrand! TH skriver at Jørgen trolig var for gammel til å være Margretes bror og viser til den angitte alderen på 103 år ved begravelsen i 1760, men den er nok betydelig overdrevet. Ved 1701-tellingen er alderen oppgitt til 27 år. Dette tyder på at han var omkring 87 år da han døde.

 

Jørgen Sandersens bosted: TT skriver om Jørgen: «Han flyttet før 1711 til Årdal, bosted ukjent». Jørgen Sandersen bodde på Årdalstangen, - i alle fall på 1720-tallet. Det framgår av at kona hans i 1721 introduseres med navnet «Anne paa Eiden». Eiden eller Eidet ble brukt om eidet mellom Årdalsvannet og fjorden, og særlig om de som bodde nede ved sjøen på Lægreid-siden av elva. I 1726 ble dessuten Jørgen stevnet for tyveri av materialer fra kopperverkets lager på Tangen. I rettssaken får vi vite at Jørgen bodde på Tangen (han ble for øvrig frikjent).

 

Jørgen Sandersens barn: En Sander Jørgensen arbeidet som dagarbeider ved Årdal Kopperverk da driften ble innstilt i 1734. Jeg har ikke noen opplysninger som direkte knytter ham til Jørgen Sandersen, men det er vel sannsynlig at han er en sønn av Jørgen som helst må være født før 1712.

 

Sander Robertsen: TT skriver at «En Sander Robertsen var på 1600-tallet sagemester i Kinsedalen i Hafslo». Dette må jo være en aktuell kandidat i letingen etter Jørgen Sandersens opphav! Navnet Robert opptrer nemlig også i Jørgens Sandersens familie. Jørgens sønn Hans (f.ca.1700) fikk nemlig en sønn som ble døpt Robert. Det var i 1726. Han var født utenfor ekteskap, men Hans giftet seg med moren 4 år senere.

 

Finn Halvorsen: TH skriver: «... eg vil tru at Finn var ved koparverket». Det kan jeg bekrefte. Han arbeidet fast ved kopperverket fra 1720 til 1734, men han gjorde noen tilfeldige tjenester for verket også før 1720, - i alle fall fra 1716.

[Terje Tandsether]

Takk til Terje og Knut for svar.

 

Det kan synes litt rart at Margrete og Jørgen Sandersen ikke er faddere til hverandres barn (vi mangler dåpen til Synneva Gulbrandsdatter i 1713). Det er i hvert fall interessant at navnet Robert er brukt i Jørgens etterslekt. Jeg husker ikke hvor Sander Robertsen i Kinsedalen er nevnt, men det er kanskje i Labergs bok om Hafslo. Ettersom hans antatte bror Oluf Robertsen Lægreid døde i 1658 - det er vel det sjeldne farsnavnet som gjør at de kan ha vært brødre - så må Sander Robertsen være for gammel til å være Margretes far. Men slektskap kan det jo være.

 

"Borgerskap i Bergen 1600-1751" nevner flere ved navn Sander. Finner en Sander Robertsen Meell f. i Bergen som tok borgerskap i 1628, og en Sander Rubbertsen kipper f. i Bergen som tok borgerskap i 1659.

[Terje Tandsether]

I Jon Labergs bygdebok om Balestrand (1934) under garden Vangsnes nevnes en kremmer Jon Robbertsen, som i 1660 sa at han hadde drevet handel på Vangsnes i 3 1/2 år. Videre skriver han:

 

"I 1676 er det ein Sander Robbertson som har gastgjevarstaden på Vangsnes. Men noko meir um han veit me ikkje. Han fekk i 1657 borgarskap som kipar i Bergen. Etter farsnamnet skulde ein tru at dei tvo Robbertsen på Vangsnes og David Robbertsen i Balholm var brør. Dei segjest alle å vera frå Bergen, men både for- og etternamn segjer oss at ætti upphaveleg har vore frå Shetland eller Orknøyane. Kva tid Sander Robbertson slutta på Vangsnes veit me ikkje. Ein Sander Robbertson var i 1690-åri sagemeister i Kinsedalen, Hafslo, og det er mykje truleg at det er same mannen."

 

Det er ikke langt fra Kinsedalen til Urnes der sønnen(?) Jørgen Sandersen var bruker. Jeg har sett i manntallet 1666 for Leikanger. Finner en Jon 57 år som var bruker på Vangsnes, og en David i Holmen under Bale 68 år. Sander finner jeg ikke, men han bodde kanskje ikke i Sogn da. Hvis det er denne Sander som er far til Margrete og Jørgen så må han ha vært en eldre mann da barna ble født, hvis han er jevngammel med sin antatte brødre.

[Lars E. Øyane]

Heisan, eg har ikkje oppdaga dette tema før i dag!

 

Eg har notert meg følgjande om Jørgen Sanderson på Urnes (manuskriptet enno ikkje ferdigskrive):

 

Om opphavet hans har eg ikkje noko meir, men Jørgen og den ukjende kona hans flytte truleg til Årdal kring 1705, og eg har notert meg at dei kan ha butt på husmannsplassen BERGMÅL i Årdal. Eg har notert tre born, men han kan godt ha hatt fleire:

 

* Hans Jørgenson, f. i Hafslo kring 1700, var i 1726 skriven til Bergmål, men gifte seg i Årdal 29.1.1730 med ei Mari Pedersdotter. Kanskje budde dei òg på Bergmål i Årdal? Ein son er kjend, Robert Hansson (1726-1803), vart strandsitjar på Sandvikøyri under Sandvik i Luster.

 

* Christen Jørgenson (1705-1711).

 

* Trond Jørgenson (1707-1711).

 

Her er det god "plass" til ein Sander Jørgenson fødd til dømes kring 1702...

 

Og so ser eg at Terje T. i første innlegget sitt nemner tre yngre born, Gulbrand (1714), Cathrine (1719) og Christen (1721).

 

Ligg det føre kunnskap om kvar Jørgen Sanderson sine born budde og eventuelt hamna om dei flytte frå Årdal? Det hadde vore kjekt å få med i bygdeboki vår!

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Terje Tandsether]

Bygdeboka for Årdal har ikke flere opplysninger om barna Gulbrand f. 1714 og Christen f. 1721, men om Katrine står det følgende:

 

Katrine (1719-1790), gift 1747 med Roland Andersen Nattvik (1720-1755), 2 barn, bosatt på en plass under Nattvik.

 

Fant følgende skifte, men vet ikke om det er av interesse: Skifte 14.3.1736 etter Gunhild Knutsdatter Bø, Lærdal (død) gift med Einer Olsen. Arving: Søster Mette Knutsdatter, død og etterlatt barna Anders Pedersen Øyen, Kari Pedersdtr. gift med Peder Thomassen husmann og MARITTE PEDERSDTR. GIFT MED HANS JØRGENSEN I ÅRDAL.

 

I følge Lærdal bygdebok var Mari(ta) fra en plass under Rikheim i Lærdal som kalles Øyane.

 

Ellers er vel navnet Robert ganske sjeldent i Sogn. I 1789 er nevnt en Robert "Goupnøren" som var gift med ei Anna Torbjørnsdatter, ei søster til Ola Torbjørnsen Aspevik i Lærdal. Det er vel kanskje den samme Robert.

[Knut Bryn]

Jeg har ikke så mye nytt å komme med, men for Lars som skal skrive om Jørgen Sandersen og hans familie i bygdeboka, kan det kanskje være greit med noen presiseringer:

 

Margrete Sandersdatter. Her har jeg ikke noe nytt nå.

 

Hans Sandersen. Jeg har ikke nevnt ham tidligere. En person med dette navnet solgte ved til Årdal kopperverk i 1725. Navnet hans er bare funnet én gang, så han bodde neppe i Årdal (det kom bønder fra omliggende bygder for å levere ved og kull til verket). En Hans Sandersen døde i Bergen i 1733 (se her), men det er jo langt fra sikkert at dette er samme person. Dette kan være han som i 1699 kalles Hans Sandersen Vever og/eller han som fikk sønnen Hieronymus Sander i 1729.

 

Jørgen Sandersen. Jeg vet ikke hvor han bodde da han slo seg ned i Årdal, men på 1720-tallet bodde han utvilsomt på Tangen. Kona hans het Anne Aamundsdatter, men jeg vet ikke noe mer om henne. Ved introduksjonene etter barnefødslene kalles hun «Anne Aamundsdr.», «Sander-Jørgens Qvinde» og «Anna paa Eiden». Så til Jørgens Sandersens barn:

 

Hans Jørgensen. Jeg har ikke så mye å tilføye til det Lars har fra tidligere, men sønnen han nevner, Robert, ble altså født utenfor ekteskap. Moren het Mari Pedersdatter. Jeg vet ikke hvem dette var, men kanskje er hun d.s.s. den Marite Pedersdatter han seinere giftet seg med? Hans hadde minst to barn: Sønnen Robert som ble døpt i Årdal 24.3.1726 og datteren Gunhild som ble døpt samme sted 19.10.1732.

 

Sander Jørgensen. Jeg nevnte ham i mitt forrige innlegg, men må tilføye at han bare er nevnt i én kilde, og jeg føler meg ikke helt sikker på at han har eksistert. Det skyldes at Jørgen Sandersen trolig ble kalt "Sander-Jørgen". I kirkeboka er navnet hans skrevet slik tre ganger. Dette er litt uvanlig i denne kirkeboka. I den kilden som (kanskje) omtaler Sander Jørgensen, har jeg notert meg at det trolig står «Sanders Jørgens». Skal så dette bety Sander Jørgens. eller Sanders Jørgen? Jeg vet ikke sikkert.

 

Christen Jørgensen. Han ble begravet i Årdal 13.12.1711, 6 1/2 år gammel.

 

Trond Jørgensen. Han ble begravet i Årdal 13.12.1711, 4 år og 7 uker gammel.

 

Gulbrand Jørgensen. Han ble døpt i Årdal 2.12.1714.

 

Catharina Jørgensdatter. Hun ble døpt i Årdal 10.10.1719 og døde samme sted 12.12.1790. Hun ble g.m. Roland Andersen i 1747.

 

Christen Jørgensen. Han ble døpt i Årdal 29.6.1721 og ble begravet samme sted 7.9.1721.

[Terje Hagen]

Hei

 

Når det gjelder kona has Hans Jørgensen, Maritha Pederesd. så skriver Espe lite vetta om henne og familien hennar.

Lærdal BB bind 2 side 400.

 

Øyane under Rikheim Lærdal.

 

Per Bårdsen fødd omlag 1661 opphav ukjent gift med Mette Knutsd.

 

det fekk minst tre born

 

Anders Persen som kom til Fossen under Grøto.

Kari Persd. som også kom til Fossen under Grøto.

Maritha Persd. gift med Hans Jørgensen, Årdal ho kom til Årdal.

 

Me veit at Mette var syster til Gunnhild Knutsd., kona til Einar Olssen Ø. Bø.

Det var desse tre borni til Mette som var arvingar etter Gunnhild Ø. Bø

i eit skifte etter henne i 1736.

 

Eg veit berre om to born etter Hans og Marita.

 

Gunnhild som vart gift med Rasmus Torkelsen Berge, Lærdal og som enda i Aurland, Nerøyfjorden.

Jørgen som vart gift med Ragnhild Stenersd. under Øvstetun, dei enda under Prestgarden.

 

Mvh. Terje Hagen.

 

Sorry, eg såg ikkje Terje T. sitt siste innlegg!

Endret November 16, 2011 av Terje Hagen - Årdalstangen

[Terje Tandsether]

I fogdregnskapene for Ytre Sogn 1668 står det at "Zander Gastgebers (gjestgivers) kvinne kom for tidlig etter bryllupet" og måtte betale 2 1/4 riksdaler i bot. Hennes navn er ikke nevnt, og heller ikke i hvilket prestegjeld de bodde. Jeg har sjekket tingboka for Ytre Sogn 1668, men der er ikke saken nevnt i det hele tatt. Og dermed forsvant vel siste sjansen til å finne navnet på kona.

[Terje Tandsether]

I "Sagmester og sag-grunnskatt for Indre Sogn" 1689 er Sander Robertsen oppført med et familienavn. Det står at Kinsedals sag brukes av Sander Findlas, og han har selv undertegnet med Sander Rubertsen Finlas. I det gamle brukerforumet nr. 62004 er det et spørsmål om slekten Finlas fra Bergen. Sander må være bror til den David Robertsen Finlas (ca. 1625-1700) som i 1651 tok borgerskap i Bergen og som oppgis å være født i Bergen. Er det noen som kjenner denne slekten?

[Lars E. Øyane]

Eg har i dag lagt inn eit nytt emne som fokuserer på bror til denne Margretha, Jørgen Sanderson Tangen (1674-1760) (http://forum.arkivverket.no/topic/195662-j%C3%B8rgen-sanderson-urnes-tangen-1674-1760-i-%C3%A5rdal-og-huslyden-hans/), der ein del opplysningar har bakgrunn i nærverande emne.

Endret Mars 13, 2015 av Lars E. Øyane

[Berit Knudsen]

Etternavnet Sandersen/dt. fantes i Vik i iflg. kopskatten 1645 : Laurids Sanders. og Anne Sandersdt. ,hm. Lernesz grd, Kleffuold skibr., Wig prgj.