Gå til innhold
Arkivverket
Marius Holm Enerud

"Ladebygning"

Recommended Posts

Marius Holm Enerud

Hei,

 

Jeg lurer på hva en "Ladebygning" egentlig er?

Et eksempel hentet fra Pantebøkene:

"Sælgeren forbeholder sig frit Husrum i Vaaningsbygningen (..) ligesom Rum i LADEBYGNINGEN samme Tidsrum for den Avling han avler."

 

Har ikke funnet noe god forklaring på dette ordet på nettet...

 

 

mvh

 

Marius H Enerud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Egil Russøy

Låvebygning

 

mvh Egil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark

Det er en låvebygning. Lade kommer fra det Semittiske ord LO,som i tidens løp har blitt til lade og nå låve.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Lade er vel en låve. Så har du uttrykket "å samle i lader" som vel betyr å samle store mengder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marius Holm Enerud

Takk for svaret!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Lade = løe = låve; fleire ord for det same huset. Men du har også eit lad som er det same som ein stabel, ved t.d., og eg har trudd at det var dette som var meint med "samle i lader" - altså stablar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

På min dialekt seier vi "å lø" ved, altså stable opp. Ivar Aasens ordbog skriv om "løda (verb) = opstable, lægge lagviis" og "Løda (subst) = Lade, huus til hø eller korn; på steder hvor både låve og løda brukes betegner låve kun en 'hølade' men låve en lade med logulv, altså kornlade."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

På min dialekt så blir det "høylyu":-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Så har du uttrykket "å samle i lader" som vel betyr å samle store mengder.

Dette er frå Matteusevangeliet 6.26 på dansk. På norsk heiter det "Sjå på fuglane under himmelen! Dei sår ikkje, dei haustar ikkje og samlar ikkje i hus, men Far dykkar i himmelen føder dei likevel. Er ikkje de mykje meir enn dei?"

 

På originalspråket heiter det "apothekas", som ifl. ordboka tyrder oppbevaringsplass, lager (vårt "apotek" har fått namn av at der er eit medisinlager). Det kan altså vere løde eller lad eller andre lagerinnretningar, t.d. i hus som i den norske omsetjinga.

 

 

På min dialekt seier vi "å lø" ved, altså stable opp. Ivar Aasens ordbog skriv om "løda (verb) = opstable, lægge lagviis" og "Løda (subst) = Lade, huus til hø eller korn; på steder hvor både låve og løda brukes betegner låve kun en 'hølade' men låve en lade med logulv, altså kornlade."

Du seier ikkje kvar din dialekt høyrer heime...

I min dialekt frå Sunnmøre heiter det "å løde ved" og når vi gjer det vert det ein stabel eller eit lad.

Høyet fekk plass i ei løde; og frå den tida eg kjenner (men ikkje alltid på Ivar Aasen si tid) var fjøsen ein del av løda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

På min dialekt så blir det "høylyu":-)!

Får prøve å redegjøre for min dialekt med"høylyu" jeg også:-), tror det heter høylyu i Nord-Gudbrandsdal ved Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja, samt Øvre-Folldal, (muligens også Romsdal, kanskje ut til Molde?.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gunnar Sigdestad

Mor mi, som er frå Lom, seier lyu òg, men berre om huset på sætra der dei har turrhøy. Heime på garden heiter det låve der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Mor mi, som er frå Lom, seier lyu òg, men berre om huset på sætra der dei har turrhøy. Heime på garden heiter det låve der.

Det stemmer Gunnar, blir likedan med meg, små høyhus i fjell og utmark er "lyu", men låve på gården. Men når en er inne i fjøset sier vi "uti lyu'n" om første etasjen i låven og "oppå låven" om over-etasjen:-)!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Får prøve å redegjøre for min dialekt med"høylyu" jeg også:-), tror det heter høylyu i Nord-Gudbrandsdal ved Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja, samt Øvre-Folldal, (muligens også Romsdal, kanskje ut til Molde?.

 

Ja det er interessant med disse dialektene. Har ikke hørt "høylyu" her hvor jeg bor i ytre strøk av Romsdal på grensa til Sunnmøre. Her heter det ei høyløe ("ska ne` i løå, og e næri løen". Men dialekta forandrer seg jo fra bygd til bygd og det er (eller helst var) en merkbare forskjell på språket her og i andre enden av kommunen. Forskjellene er jo også merkbare noen kilometer mot vest (på andre siden av "fogderigrensen") hvor de sier løde som Ivar har utgreid ovenfor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark

Nå ja- Han Matteus hadde vel ikke sett Skogeskjæra/Nøtteskrika som samler blant annet eikenøtter,og heller ikke ugler som samler mus i gamle reir.

Eller mente han det bokstavelig at fuglene ikke samlet i lader,det vil si menneskebygde låver ;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Med så mykje lokalkunnskap samla kring same brett vil eg nytte høvet til å få ei utgreiing om eit namn - i slekt med temaet, så eg håpar det passerer, trådstartar?

 

For ein god mannsalder sidan var eg i tilfeldig kontakt med ein person med det klingande etternamnet Nyutløtræet. (Så vidt eg kan sjå er det ingen personar i landet med dette namnet i dag). Eg trur eg forstår kva det betyr, men vil gjerne ha det bekrefta av folk som ligg nærare dialektmessig; kvar kjem namnet frå, og kva er meininga?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Med så mykje lokalkunnskap samla kring same brett vil eg nytte høvet til å få ei utgreiing om eit namn - i slekt med temaet, så eg håpar det passerer, trådstartar?

 

For ein god mannsalder sidan var eg i tilfeldig kontakt med ein person med det klingande etternamnet Nyutløtræet. (Så vidt eg kan sjå er det ingen personar i landet med dette namnet i dag). Eg trur eg forstår kva det betyr, men vil gjerne ha det bekrefta av folk som ligg nærare dialektmessig; kvar kjem namnet frå, og kva er meininga?

 

Spennende navn dette! Siste stavelsen -træet betyr kanskje en innsnevring i landskapet, så kanskje èn hadde satt opp ei ny utløe (den gamle begynte kanskje å bli i dårlig forfatning) på et jorde der dalen snevrer seg inn, og tatt navnet etter dette jordet som lå der dalen ble trangere?

 

Mulig jeg tar helt feil, andre har sikkert bedre forslag? :mellow:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Bjerkevoll

Det er jo et beslektet ord Aase, så dette regner jeg med er OK.

 

I følge Rygh (om jeg forstår han rett) så er Træet et omgjerdet jordstykke.

 

Ei utløe slik jeg har lært meg å forstå det er en løe et godt stykke vekk fra tunet hvor en lagra (helst) høy for å kjøre det hjem senere når det passet bedre.

 

Så da er min tolkning av Nyutløtræet at det er en plass hvor noen har slått seg ned etter at det har blitt bygd en ny løe der. Eller hvor den nyeste utløa på garden var.

 

Nå er dette helst et navn brukt lengre sør på Vestlandet så min romsdalske forståelse av dette er kanskje ikke den rette :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

På Nordmøre benyttes 'trø' ist.f. 'træ'.

 

Min gode svoger bor f.eks. på Liabøtrø i Vågland, Halsa kommune. Og inngjerda er han vel, så og si ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Du seier ikkje kvar din dialekt høyrer heime...

 

Sunnmøre (indre), naturlegvis. :)

 

"Nyutløtræet" skulle då vere det inngjerda jordstykke/beite ved den nye utløa. Høyrest ut som ein husmannsplass.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Takk for alle gode forslag! Med å endre litt på skrivemåten fann eg ein gard (plass) i Os, Hordaland med dette namnet. Har dermed fått dei svara eg var ute etter, takk igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Hos oss køyrer ein høyet inn på låven. Før heiv ein tørrhøyet ned i løa, som låg i etasjen under. Derifrå heiv ein det ned i floren gjennom eit hol i golvet, etter kvart som ein trengde det der. (No er alt dette endra, det er gjødselkjellar der fjøsen var, og fjøs der tørrhøyet var. Og graset går i silo.

 

Heile driftsbygningen kallar ein også løa.

 

I gamle dagar hadde dei også hos oss utløer, der dei lagra høyet frå ein teig eit stykke borte, slike teigar kunne f.eks. heite "Kvia".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Takk for alle gode forslag! Med å endre litt på skrivemåten fann eg ein gard (plass) i Os, Hordaland med dette namnet. Har dermed fått dei svara eg var ute etter, takk igjen.

 

Som innfødd 'osing' vil eg berre kort nemna at Os i Hordaland vert, i lag med Austevoll, Samnanger, Fusa og Strandvik, vanlegvis rekna til indre Midthordland (Midthordland prosti osv.)

Ytre Midthordland omfemner Sund, Fjell, Askøy, tidlegare òg Fana, Årstad og Laksevåg som no er "slukt" av storbyen Bergen. Både med omsyn til geografi- og dialekt ligg Midthordland midt mellom Nord- og Sunnhordland på nord - sør aksen, på aust - vestaksen finn du oss midt mellom Bergen og Hardanger.

 

Her i Os seier me i eintal ubunden/ bunden form "ei løa - dan løo", og tilsvarande i fleirtal "fleire løer - dei løena dar, desse løena."

Som ein skjønar så er d'en i ordet løda stum og i tillegg har me her i Os (tilliks med sunnhordlendingane) tydeleg o-ending i bunden form eintal av hokjønnsord (ei høyløa - dan høyløo). Eit fjøs er ein flòr (ein flòr - dan flòren).

 

Ei utløa var naturlegvis ei løa som stod ein stad i utmarka, jamfør her ordet ein skinnflòr/ skjénflòr. Eit træ er som allereie nemnt eit inngjerda beite eller ein hamnehage i eigen utmark, ofte rett ut om innmarka på garden. Nyutløtræet vert då (på Osamålet) sjølvsagt "dan nya utløo opp i/ bort i træ".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

Hvordan er den 'endrede stavemåten', Aase ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Hvordan er den 'endrede stavemåten', Aase ?

Nyutle-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Nermo

Plassen 'Nyutletræ' ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.