Francke / Schwanner

[Odd Roar Aalborg]

Dette var kun en "konstruksjon" jeg for lenge siden gjorde for å finne en mulig forklaring på hvordan Johan Grutsetersmelter kunne få en sønn døpt i mars 1684 hvis denne skulle være med hans tredje kone. Sønnen er jo oppkalt etter denne konens far.

 

Men jeg har for lengst antatt at den sannsynlige forklaringen er en annen:

 

Trolig dør Margrete Räfvel i barsel høsten 1683, mens barnet overlever. Enten et svakelig barn og / eller vinterlige forhold fører da muligens til at det gjennomføres en hjemmedåp ved Grutseter, som noen måneder senere bekreftes i kirken ved en normal dåp, slik det til dels praktiseres. Innen den tid har da avdøde ektefelles nære slektning Petter Francke på Svorkmo skaffet Johan en ugift datter som dennes tredje kone. (Det er nok slik det foregår på den tid.) Siden Johans forrige svigerfar allerede er blitt oppkalt hos sønnen Jonas, er det da antagelig naturlig å gi den nye sønnen navn etter den seneste svigerfaren. Garmaker og hyttemester Petter Francke er en tydeligvis mye yngre bror av garmaker og hyttemester Andreas Francke. Sistnevnte er Johans første svigerfar, dertil morfar til Johans andre kone. Tredje kone er kusine av den første og filletante til den andre. Dette er mulig pga. generasjonsforskyving. Allerede Ragnvald Støren sier at Johan smelter er gift tre ganger. For øvrig er Johan via sin eldste sønn i Soknedal farfar til prost Johan Støren, bl.a. på Hitra, som har et godt renommé for sin utførte prestegjerning.

 

Endret Januar 9, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Lars Rottem Krangnes]

Eit ekteskap nummer to og tre med så nære slektningar av kone nummer ein ville gjort det meir enn nødvendig med kongebrev i begge tilfella. Dei er lett tilgjengelege i kjeldeutgåva Norske kongebrev for denne perioden, og det er i alle fall ingen spor av noko slikt ekteskap mellom 1680 og 1685. 

[Odd Roar Aalborg]

Det er i alle fall diverse andre forhold som tyder på at det likevel er riktig, og allerede for svært mange år siden oppgav Ragnvald Støren det samme - uten at jeg kjenner til hans kilder ang. dette. Uten da å vite om Størens gamle notat om dette resonnerte jeg meg frem til det samme for en god del år siden. Navneskikk og fadderforhold mm. var til god hjelp.

 

Johans kone på 1690-tallet skal være Barbro Pettersdatter Francke. Hun kan umulig være mor til hans eldste barn, siden folketellinger viser at Petter Francke på Svorkmo er født rundt 1631, og da blir han nok ikke bestefar i 1666 med en mindreårig datter som barnets mor. Petter Francke er mye yngre enn broren Andreas,

men det er ikke merkelig med det tidsspennet datidens barneflokker gjerne dekker, hvor det kan være opptil nær en generasjon i aldersforskjell mellom den eldste

og yngste. (Slikt forekommer faktisk i nåtiden også.)

 

Videre har Johan en sønn Jonas og data i kirkebøker viser et svært tett familieforhold ved Grutseter mellom smelteren Johan Svan og kullbrenneren Jonas Råfvel.

 

Dertil viser navnene til Johans to eldste sønner, Johan og Andreas, at de nok er oppkalt etter hhv. sin farfar og morfar. Sistnevnte er da Andreas Francke i Innset.

 

Johans datter etter sønnen Petter i 1683/84 heter Margrete og er født i 1687. Det stemmer bra med oppkalling av avdøde Margrete Räfvel, som jo er skikken for barn av samme kjønn i et nytt ekteskap.

 

Dette er med all sannsynligvis noe mer komplisert enn at Johan Svan kun har én enkelt Barbro Francke som kone, som i så fall får barn i over et kvart århundre,

selv om det er teknisk mulig. Skulle den første være en Barbro (som hun visstnok ikke er), så må hun i tid være en Andreasdatter og ikke en Pettersdatter. Hun har sønnen Andreas "Frank" på Kalstad, som er lensmann i Meldal. Etternavnet han bruker viser hvilken slekt han tilhører på morssiden. Og denne moren kan altså i tid ikke være datter av Petter Francke på Svorkmo.

 

Selv om det finnes kirkebok i Meldal så langt tilbake som på 1680-tallet, så har jeg ved søk ikke funnet den antatte vielsen til Johan smelter i 1683/84. Denne skjer muligens i Orkdal, siden Petter Francke bor der.

 

Hvorfor ikke alle giftermål som normalt krever kongelig dispensasjon er behørig bokført vet ikke jeg, men det er i alle fall i en del miljøer meget vanlig med ekteskap mellom tremenninger, søskenbarn eller andre like nære slektninger for flere hundre år siden. Det er vel ikke sikkert at alle slike må søke helt til kongen for å få lov, men det har jeg ikke oversikt over. Jeg har også sett ekteskap inngått mellom dobbeltsøskenbarn, som altså har alt sitt opphav felles, og mellom onkel og niese, sistnevnte helst i litt nyere tid. Pga. store barneflokker kan også f. eks. en mann være gift med datteren til et søskenbarn - eller omvendt av dette i kjønn.

 

Endret Januar 9, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Tar med et par detaljer vedr. dåpen på Plassen (Grutseter) til Johan smelters barn Petter i 1684 og Margrete i 1687:

 

Her https://media.digitalarkivet.no/view/16201/36 døpes Margrete i 1687 (øverst i midten), mens Johan Smelters kvinne introduseres noen uker senere (oppe til høyre).

 

Her https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/11 døpes Petter i 1684 (nederst i midten). Det står like under noe om "Introd. --em:" (Første bokstaven ligner en nåtids F, men er vel gjerne noe annet.) Er litt usikker på hva som menes her, men det står altså ikke "Johan Smelters kvinne", som ellers er vanlig hvis ikke navnet hennes oppgis. Kan det da evt. være slik at barnemoren er død og derfor ikke kan introduseres? Setningen slutter med kolon, så muligens mangler det noe der.

 

Endret Januar 9, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Lars Rottem Krangnes]

Forordninga om ekteskapssaker av 1582/89 var klar, og forboda der vart også fortydliga i fleire seinare "forskrifter": Berre dei kongelege hadde unntak frå forbodet mot ekteskap i forbodne ledd. Andre måtte få løyve frå kongen, helst etter tilråding av biskopen. 

 

Forskningslitteraturen visar at siste halvdel av 1600-talet innebar stadig sterkare kontroll med ulovlege ekteskap i forbodne ledd, samtidig som det vart billigare å søkje og få løyve frå kongen. I dette tilfellet er det også vanskeleg å sjå økonomiske eller andre grunnar til å inngå risikable og/eller kostbare ekteskap med den avlidne ektefellens nære slektninga. Derimot er ekteskap innanfor det same sosiale nettverket sjølvsagt ikkje usannsynlig. På denne tida førekom eventuelle ekteskap mellom nære slektningar likevel helst i område med mange sjølveigande bønder. Først på 1700- og 1800-talet vart fenomenet vanlegare i takt med liberaliseringar av lovverket, men då fremst i borgarlege miljø og embetsmannsmiljø. 

 

Det er neppe tvil om at ulovlege ekteskap i forbodne ledd førekom i visse tilfelle på 1600-talet, først og fremst i bondesamfunnet. Men det grunn til å minne om at ekteskap eller leiermål med søskenbarn eller tidlegare ektefelles søskenbarn vart straffa med døden mellom 1610 og 1637. Det er bortimot utenkjeleg at to slike ekteskap med så nære slektningar skulle gå under radaren hos embetsverket og/eller i kjeldene på 1670- og 80-talet. Det blir derfor ikkje truverdig når ein føreset dette for å få slektshistoriske hypoteser utan kjeldebelegg til å gå opp. Det blir å tilpasse terrenget etter kartet. Hypoteser, for eksempel med utgangspunkt i mogleg oppkalling, er sjølvsagt eit viktig hjelpemiddel, men når dei verken framstår plausible i konteksten eller har støtte i primærkjeldene, må ein leggje dei vekk - ikkje føre dei inn i slektstavler. 

 

Introd. fæm. eller Introd. fæmm. er brukt fleire stader i denne kyrkjeboka og er nok prestens bruk av latin femina, dvs. kvinne. I denne samanheng er det nok likelydande med "quinden".  

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye for en interessant og nyttig gjennomgang!

 

Hvis Johan Smelters kvinne introduseres ved dåpen av Petter våren 1684, så må hun være en annen enn Margrete Räfvel, som begraves noen måneder før. Men nok en gang nevner jeg at sønnen før Petter heter Jonas og datteren etter Petter kalles Margrete, som stemmer meget bra med Räfvel. Det er også ellers dokumentert svært nær kontakt mellom disse to familiene. Likevel blir vel ikke en nylig tilkommet stemor introdusert, regner jeg med. Det er det jo ingen grunn til. Så dette bør nok da gjennomgås litt mer, med alle tilgjengelige data involvert.

 

Som før nevnt kan det i tid faktisk tenkes at alle Johan smelters barn har en og samme mor, men i så fall må hun være datter av Andreas Francke i Innset - ikke Petter Francke på Svorkmo. Denne Andreasdatteren Francke må være født ikke særlig mye før 1644, siden Johan smelter får barn i perioden fra 1666 til rundt 1692, altså gjennom litt mer enn  25 år. At navn som Jonas, Margrete og Petter gis til barneflokken kan da muligens skyldes oppkalling av nær slekt og familie - uten at barnet faktisk nedstammer fra disse. Jonas Räfvel er gift med en søster av Johan smelters kone, og Petter Francke er farbror til disse to kvinnene, men han er som før nevnt mye yngre enn deres far. 

 

Det dør en Barbro Kjerstina Francke på Kalstad i Meldal i 1726, som ifølge Meldalsboka skal være moren til lensmann Andreas Frank på samme gård. Hun påstås å være født rundt midten av 1630-tallet, men alder ved dødsfall er på den tid ikke sjelden oppgitt noen år for høyt. Litt sannsynlig er det derfor at hun heller kan være født rundt midten av 1640-tallet, som i så fall gjør det mulig at hun kan være mor til Johan smelters barn helt til litt innpå 1690-tallet. Men det aller meste tyder på at hun da ikke er noen Pettersdatter Francke, som det fortsatt hevdes enkelte steder, men en Andreasdatter. For øvrig har Petter Johansen Svan både en sønn Andreas (som ikke lever opp) og  en datterdatter Barbro: Er hun kanskje oppkalt etter sin oldemor, dvs. sin mors farmor? Denne Barbro er 16 år i 1769 og altså født en del år etter Barbro Franckes død. Hennes mor er Johanna Pettersdatter Svan på Voll i Meldal.

 

Endret Januar 10, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Korrektur fra i går - siste avsnitt i innlegget ovenfor:

 

Først skrev jeg dette riktig, men så stod årstallet 1726 et annet sted, så det er litt lett å noe forvirret her:

 

Kirkeboken i Meldal https://media.digitalarkivet.no/view/16203/175 (nederst til venstre) forteller at Barbro Kjerstina Francke begraves 9. okt. 1740. Hun påstås da å være 103 år gammel, men som nevnt blir slikt ikke sjeldent overdrevet på den tid. Hun kan likevel tenkes å bli ganske gammel, dvs. en del år mer enn 90. Da kan hun godt være født på midten av 1640-tallet og bli mor til Johan smelters barn i hele perioden 1666 til 1692.

 

Jeg har forsøkt å finne henne i folketellingen i Meldal for 1706. Der opptrer kun to Barbro i aktuell alder; den ene nevnes som huskvinne på Hove, den andre er gift med Knut Gården. Johan smelter dør i 1718, så hun er da neppe en av de to registrerte. 

 

Endret Januar 11, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

 

Hvor kommer årstallet 1726 fra, mon tro ? Døde det noen 'Barbro' i 'disse kretser' dette året ? 

Er det kanskje Meldals-boka som er kilden dette årstallet ?

[Odd Roar Aalborg]

Har sjekket kirkeboken for året 1726 via et raskt gjennomsyn - ingen Barbro funnet begravet i Meldal det året. FamilySearch nevner heller ingen Barbro død i 1726, bare hun i 1740. Der er hun feilaktig oppgitt som Pettersdatter, men det kan hun i tid ikke være. Hun står ikke med patronym ved begravelsen.

 

Endret Januar 11, 2022 av Odd Roar Aalborg

[Håvard Moe]

1726 kjem frå Innsetboka (b2, s. 467) som omtaler Barbro Pettersdotter Franck, f. 1634 d. 1726, som gift med Johan Johansson smelter i Meldal.

 

Det er så mykje rart skrive om dei eldste ledda i denne slektskrinsen opp gjennom åra, utan at det har vore mulig å kjeldebelegge informasjonen. Innspelet frå Lars kring ekteskap i forbodne led er godt, og ein av fleire grunnen til at vi kan hende burde ta eit steg til sida og revurdere kva vi har av informasjon og kjelder for dei ulike personane her. Ein kjeldekritisk gjennomgang trur eg ville vore veldig nyttig.

 

Eg har tenkt på dette i fleire år (og skreiv akkurat det same i denne tråden for 10 år sidan), men problemet oppstår når det er få eller ingen kjelder å finne. Men da må ein jo òg stille spørsmål ved kva t.d. Ragnvald Støren baserer si framstilling på? Etter å ha brukt ein del tid på å gå gjennom m.a. privatarkivet hans finn eg begrensa med gode kjelder, og ein del uferdige manuskript/kladder med det eg vil beteikne som gjetting. No er ikkje desse kladdane noko som er publisert, så eg skal ikkje vere for hard med den gode Støren, men det peikar i alle fall på at det hadde vore greitt om ein kunne gått gjennom dei ulike fakta og argument ein gong til...

[Odd Roar Aalborg]

Grunnen til at Barbro Kjerstina står oppgitt som født i 1637 er nok aldersangivelsen "103 år" ved begravelsen i 1740. Ser at en annen kvinne i samme bygd også oppgis med den alderen når hun dør. Overdrivelser av leveår ved slike anledninger forekommer det en del av, så vel så tenkelig er det da at hun er et sted i 90-årene. Men noen Pettersdatter Francke er hun nok ikke, siden Petter Francke er født rundt 1630. Det fremgår av folketellingen 1701, og passer også med sønnens alder. Han er heller ikke gammel nok til å ha en datter født på 1640-tallet.

 

Det meste av Innsetbokas "Barbro Pettersdotter Franck, f. 1634 d. 1726" er altså galt: Hun er neppe født i 1637, hun dør ikke i 1726 og faren heter ikke Petter. Men Barbro og Franck er antagelig riktig.

 

Hittil har jeg antatt at Margrete Jonasdatter Räfvel er andre kone til Johan smelter, og at han er gift tre ganger. Det stemmer bra med navneskikk i familien, og enda sikrere ble det jo når et funn i Ragnvald Størens papirer for en del år siden fortalte nøyaktig det samme! Men nå tror jeg kanskje heller at Støren også har tenkt på tilsvarende måte ut fra antatt oppkalling og påviselig svært nær kontakt mellom familiene Svan og Räfvel ved Grutseter. Men dette kan jo like gjerne skyldes at Johan Svan er svoger av Jonas Räfvel som at han er svigersønn, dvs. at deres koner er søstre.

 

Familien Svan bruker tydeligvis litt oppkalling, og første barn får da normalt navn etter sin farfar, det neste etter sin morfar. I tid kan ikke Petter Francke være Johan smelters svigerfar på 1660-tallet, og når nest eldste sønn på Kalstad i Meldal faktisk kaller seg Andreas Frank, så er det tydelig nok at Barbro Kjerstina er datter av Andreas Francke i Innset, og at hun antagelig er født rundt midten av 1640-tallet, siden Johan ikke later til å ha flere ektefeller. En søster av henne med ukjent navn er altså gift med kullbrenneren Jonas Nilssen Räfvel. 

 

En detalj som en må lure litt på er navnet til Andreas Franckes kone. Hun oppgis enkelte steder å hete Ingeborg Johansdatter (mulig Svan det også?), men i så fall er det rart at det ikke ser ut til å være særlig mange Ingeborg i dette familiemiljøet (uten at jeg har sjekket det veldig mye). En skulle jo tro at Ingeborg ville bli oppkalt like mye som Andreas. Navnet Barbro, som brukes mye i slekten Francke, kommer fra stamfaren Frantz Franckes kone Barbro, som nok er tyskfødt.

 

Tar med at jeg her https://media.digitalarkivet.no/view/16203/50363/28 (litt oppe til høyre for midten) har funnet en Barbro gravlagt i Meldal i 1727, men hun bor på Gården og er nok hun som er gift med Knut der i 1706: https://astavne.net/Rennebu/p24884.htm. Da kan hun ikke være Johan smelters kone, men er kanskje blitt forvekslet med henne?

 

For øvrig så nevner Støren navn som Annichen og Magdalena som døtre av Andreas Francke, og at den ene av disse skal være Johan smelters første kone og mor til lensmannen på Kalstad. Muligens kan Jonas Räfvels kone ha et av disse navnene, men Johans heter altså antagelig Barbro. Det er svært sannsynlig at Andreas Francke har en datter med det navnet. Hun er da oppkalt etter sin farmor i Kvikne / Innset. Lensmann Frank på Kalstad har ifølge Meldalsboka Barbro som sin andre datter, som underbygger at hans mor heter det.

 

Endret Januar 13, 2022 av Odd Roar Aalborg