Elling Salvesen Tveite og Jakob S. Ramlet, Holt (A-A), tidlig 1600-t.

[Oddbjørn Johannessen]

Dette er en forsøk på å nærme seg en gammel tråd (Niels Simonsen Strengereid) fra en annen vinkel.

 

I 1610 er det kun to odelsbønder i Holt (A-A): Elling Salvesen Tveite og Jakob Ramlet. Jeg har tidligere - med utgangspunkt dels i primære, dels i sekundære kilder - forsøkt meg på følgende sammenhenger:

 

Elling Tveite og Jakob Ramlet

(fra en debatt-tråd i Digitalarkivet i august 2008)

 

Elling Salvesen Tveite var den mest godsrike bonden i Holt i første del av 1600-tallet. I 1620 er han oppført med følgende gårder/gårdparter:

 

Tveite, 8 h

 

Ramlet, 4 h

 

Vestre Lia, 1 h

 

Fosstveit, 1 h

 

Skjerkholt, 2 10/12 h

 

Strengereid, 1 h

 

Hofsdal, 3 h

 

Reinsfjeld, 1 2/12 h

 

Tilsammen skulle dette bli 22 huder.

 

I Odelsmanntallet 1624 sitter Elling Salffuesenn Thuede med følgende odelsgods:

 

Tveite 6 1/2 h

 

Ramlet 2 h

 

Skjerkholt 1 1/2 h

 

Strengereid 1 h

 

Reduksjonen fra 1620 til 1624 skyldes medgift til flere av døtrene (se nedenfor).

 

Elling Salvesen Tveite var g.m. Ingeborg Halvorsdtr. Løddesøl, datter til Halvor Stiansen Løddesøl og Gunhild Torjesdtr. Esketveit. Elling Salvesen hadde ingen kjente sønner, men antakelig 9 døtre. Ikke mindre enn (sannsynligvis) 4 av dem ble gift med sine søskenbarn - sønner av Tore Hoskuldsen Eidbo i Dypvåg (som på det meste eide 13 1/2 hud) og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl.

 

Elling Salvesen Tveites og Ingeborg Halvorsdatters døtre og svigersønner (ikke alle er like godt dokumenterte, men alle er sannsynlige):

 

1. Gunborg Ellingsdtr. Tveite g.m. Aamund Nielsen Færvik (sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik). Bosatt på Ramlet i Holt.

 

2. Aase Ellingsdtr. Tveite g.m. Jon Toresen Eidbo (sønn til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl).

 

3. Alloug Ellingsdtr. Tveite g.m. Tjøstolv Toresen Hovdan (bror til Jon Toresen Eidbo).

 

4. NN Ellingsdtr. Tveite g.m. Halvor Toresen Ullevaag (bror til Jon Toresen Eidbo).

 

5. Torborg d.e. Ellingsdtr. Tveite g.m. Torje Albretsen Berge (som ifølge tradisjonen skal ha ættet fra Ljøstad, Vegårshei).

 

6. Guri (?) Ellingsdtr. Tveite g.m. Gjerulv Toresen Eidbo (bror til Jon Toresen Eidbo).

 

7. Torborg d.y. Ellingsdtr. Tveite g.m. Gjerulv Nielsen Færvik (sønn til Niels Aamundsen Songe-Færvik). Bosatt på Valle i Holt.

 

8. Helje Ellingsdtr. Tveite g. m. Jens Christensen Asdal i Øyestad (sønn til Christen Jensen og Barbara Pedersdtr. Asdal.

 

9. Ingeborg (?) Ellingsdtr. Tveite g.m. Oluff Stiansen Langang (sønn til Stian Strengereid og NN Jakobsdtr. Ramlet - Oluff Stiansen gift 2) med Jorann Ellefsdtr. Gjervoll, datter til Ellef Nielsen Gjervoll, nok en sønn av Niels Aamundsen Songe-Færvik).

 

Hvem var Elling Salvesen Tveite? Enkelte sekundær- og tertiær-kilder presenterer en 'Salve Tveite' som Ellings far. Selvsagt har faren hett Salve, men at han bodde på Tveite i Holt, har jeg ikke sett dokumentert noe sted (selv om han godt kan ha gjort det). Størrelsen på jordegodset burde ellers tilsi at han ikke var noen 'hvem som helst'.

 

En annen Holt-bonde (Elling Salvesens nabo) har et nesten like diffust opphav: Jakob (Syvertsen?) Ramlet. I 1610 er det han som sitter med de 4 hudene i Ramlet (som altså er på Elling Salvesens hender i 1620). I tillegg til Ramlets 4 huder er Jacob Ramlet notert med følgende gods i 1610 - som en av Holts ytterst få 'odels- og jordeigne bønder' (ref. Holtsboka):

 

Strengereid 1 h

 

Fosstveit 1 h

 

1/2 h i Vestre Moland (hvilken gård?)

 

1/2 hud i Vegårshei (muligens Songedal?)

 

Han hadde to kjente sønner og ei datter:

 

1. Sivert Jakobsen Ramlet (nevnt som leilending på Ramlet i 1610) g.m. Helje Toresdtr. Eidbo (datter til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl).

 

2. Salve Jakobsen Vestre Mørfjær (Tromøy sogn) g.m. Tyri Toresdtr.

 

3. NN Jakobsdtr. Ramlet g.m. 1) Stian Strengereid; 2) Niels Simonsen Strengereid.

 

Påfallende her er altså at Elling Salvesen Tveite ser ut til å ha overtatt Ramlet (Jacob R. må være død rundt 1617), selv om Jacob Ramlet hadde sønner som kunne overta. I 1624 har Elling Salvesen Tveite hånd om halve Ramlet (2 huder), mens svigersønnen Aamund Nielsen Ramlet (Aamund Nielsen Færvik) sitter med resten (1 hud er egen odel, mens den andre har han 'paa hanns quinndes wegenne').

 

Hva så med Jacob Ramlets egne sønner? Odelsmanntallet 1624 kan fortelle at Salffue Jacobsenn wester Mørrefierd og broren Siffuer Jacobsenn Ramblidt sammen har følgende odelsgods:

 

Vestre Mørfjær 3 1/2 gsk

 

Grødum i Birkenes 1/2 hud

 

Altså ingenting i Ramlet. Det kan likevel se ut til at Sivert fortsatte å bo der. I 1647 leide hans sønn Simon 2 huder i gården av Jon Strengereid (sønnesønn til Stian Strengereid og NN Jacobsdtr. Ramlet - og altså Simon Syvertsen Ramlets tremenning). En annen sønn - Tor(e) giftet seg inn i Færvik-slekta på Tromøya, en tredje - Elling - var ugift i 1666. I 1661 er dessuten nevnt en Jakob Sivertsen Bjelland og ei Tarjer Sivertsen med 1 gsk odel i 'Grødim i Topdal', som nok også var hans barn.

 

Spekulasjon: Hva slags forhold kan det ha vært mellom Elling Salvesen Tveite og Jacob Ramlet (jf. 'fellesinteressene' i Ramlet og Strengereid)? Jacob Ramlets sønner er kalt Sivert og Salve (oppkalling etter farfaren og morfaren?). Det er en del som tyder på at farfarens navn var Sivert/Syvert (se nedenfor). Kan morfaren ha vært en Salve? For eksempel Elling Salvesen Tveites far? M.a.o.: Kan Jacob Ramlet ha vært gift med ei søster av Elling Salvesen Tveite? Jeg understreker: Dette er ikke noe annet enn litt høyttenking fra min side!

 

En hypotese vedr. Jacob Ramlets opphav er at han kan ha vært sønn til den 'Siuward Mørrefiær' som er nevnt som lagrettemann i 1539. Tilknytningen til Mørfjær er i hvert fall åpenbar. Han var dessuten høyst sannsynlig bror til Oluff (Syvertsen?) Gryting - som også hadde sterke interesser i Mørfjær. Jeg har ellers sett i enkelte framstillinger at 'Siuward Mørrefiær' er gjort identisk med Sivert Brokeland.

 

Den mest fantasifulle fortellingen om Jakob Ramlets opphav finner vi hos Hallvard Tveiten (forfatteren av Vegårshei-bøkene). Jeg skal la detaljene ligge - bare nevne at han (ifølge en muntlig tradisjon fra gården Aas i Vegårshei) presenterer en morfar 'Jacob' - katolsk prest i Danmark - som etter reformasjonen skulle ha rømt med 'kjørkekassa' under armen til Raustøl i Evje, der han giftet seg med ei av døtrene på gården. Deres datter igjen skal så ha blitt gift med far til Jakob Ramlet. Kildereferanser? Selvsagt ikke. Men ei blind høne kan muligens også finne et korn: Den samme Tveiten nevner to brødre (som da også skal ha vært sønner til den bortløpne presten), Eilev Jacobsen Raustøl og Alf Jacobsen Raustøl, som begge skal ha flyttet til Midtbø i Holt - og begge skal ha vært gift med Salvesdøtre fra Tveite (formodentlig Elling Salvesen Tveites søstre). Jeg vet ikke hvor Tveiten har dette fra, men om det er et snev av sannhet i det, så indikerer det at det kan ha vært flere koblinger mellom Elling Salvesen Tveite og Jakob Ramlet.

 

La meg bare tilføye at den halve huden Jacob Ramlet sitter med i 'Vestre Moland' i 1610, kan være upresist angitt. Foreløpig har jeg ikke annen kildereferanse her enn bygdeboka for Holt - og min erfaring er at Sv. Svensens presisjonsnivå synker proporsjonalt med avstanden fra Holt sogn (særlig når han beveger seg vestover). Det er sannsynligvis snakk om Grødum i Birkenes, der arvingene sitter med odelsgods i 1624: Sønnene Sivert og Salve med 1/2 hud i fellesskap og datteras etterkommere med 1/2 hud (muligens er det snakk om den samme halve huden - og regnestykket går i så fall opp i forhold til 1610-referansen).

 

------------

 

Det ovenstående er langt på vei i tråd med det en kan trekke ut av bygdebøkene for Holt og Dypvåg. Mye av det er basert på (til dels) usikre hypoteser, og jeg har et håp om at det kan være produktivt å tenke litt nytt.

 

Det ser altså ut til at Jakob Ramlet - uansett hvordan det konkret kan ha vært - må ha hatt en eller annen nær tilknytning. Jakob KAN f. eks. ha vært gift med Ellings søster. En annen hypotese (som jeg lanserer i innlegg 148 i den gamle Niels Simonsen-tråden) kan være at Elling Tveite og Jakob Ramlet har vært brødre. Så vidt jeg vet, er det ingen som hittil har framsatt en slik hypotese - så hvorfor lanserer så jeg den? Den slo meg som en mulighet da jeg så nærmere på et par opplysninger i NSFs bok Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. I 1591 nevnes en Jacop Thuede i Holt (segltegning 168,9. Det kan være tvil om det her er snakk om gården Tveite i Holt eller Tveide i Austre Moland (A. Moland tilhørte også Holt prestegjeld). I 1610 nevnes Elling Thuede (segltegning 392,3). Sistnevnte kan ikke være noen annen enn Elling Salvesen Tveite, men kan førstnevnte være Jacob Ramlet? Mulig argumentasjon: De to segltegningene er ikke fullstendig identiske, men uansett svært like. Elling Salvesen Tveite har ellers initialene E S i sitt segl, mens Jakob Tveite har I S. Vi vet at Jakob Ramlet har hatt et patronym på S, og det har vært gjettet på Syvertsen/Sivertsen - uten at jeg noen gang har sett dette endelig dokumentert. Kan S heller stå for Salvesen? Han hadde både en Salve og en Sivert blant sine barn, så begge mulighetene er logiske. Dette vil i så fall muligens forklare hvorfor det er Elling Salvesen som sitter med den ene huden i Strengereid og to i Ramlet etter Jakobs død. Jeg minner ellers om at Jakob Ramlet må ha hatt (enda en) bror, for i 1610 har han 1/2 hud i Skinsnes i Halse på vegne av sine brorbarn.

[Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn, fint at du tar opp dette emnet igjen. Det er nok et tilfelle hvor en eller flere koblinger mellom Aust- og Vest-Agder er uklare, og hvor gården Skinsnes ved Mandal kan være en av nøklene. Mitt lille bidrag foreløpig får være en "tolkning" av Tveitens Raustøl-teori:

 

Ifølge Vegårsheiboken var Ellev en etterkommer av en katolsk dansk prest kalt Jakob, som kom til Norge etter reformasjonen i 1532, og giftet seg med en dame fra Raustøl i Evje. De fikk sønnene Ellev og Alv, som begge giftet seg med søstre av Elling Salvesen Tveite, og Alv fikk utlagt gården Ås, mens Ellev fikk gården Midstøl. Siden Elling Salvesen var født omkring 1570 må det imidlertid være søstre av hans far som ble gift med brødrene fra Raustøl, som begge ble født i 1540-årene, og denne Ellev er en sønnesønn. Ellev var leilending på Ås fra 1633-34, og regnes som stamfar for den store Ås-slekten. Han overtok Ås etter Jakob Alvsen, som var bror av hans farfar, etter at Jakob hadde drevet rovhugst i Kronens skog. Ellev eide også jord i Raustøl i Evje, hvor han i 1648-49 er nevnt som eier av hele gården, dels som eier av 1 hud, inntil 1662-63 da eiendommen hadde gått over til hans barn. Ellev er nevnt som lagrettemann i 1644, og i kopf-skattmanntallet 1645 er han registrert bosatt på Ås med "qvinde", 2 sønner og 1 datter. I 1649-50 har "Suenung og Tollach" overtatt som oppsittere på Ås, med 1 hud hver, og det er nærliggende å tro at begge er Ellevs sønner som nevnt i 1645. Senere dokumenter begrunner imidlertid at denne Sveinung heller var Ellevs svigersønn, og ikke sønn, mens Tallak var sønn av Ellev. I 1636 måtte Ellev bøte 9 riksdaler "for hand haffde forsueget Odelsschat aff 0,5 hud i Raustøl i Effuie Sogen". Ås var krongods på slutten av 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet. I 1628 pantsatte riksråd Bjelke gården på vegne av kronen for 100 lodd sølv til Hans Ellefsen Risør. Pantet ble i 1643 overtatt av Isach Falch. Andre oppsittere i denne perioden var Jakob Alvsen (1608-29), og Hans Salvesen (1629-32). Gården Ås hadde en skyld av 1 hud, til tross for sin størrelse, begrunnet med at det var lite jord til dyrking. Dal var da utskilt som egen gård med en skyld av 0,5 hud, som var krongods fra 1570, mens fogden Erik Munk regnet Ås blant sine gårder fra 1580, og i 1624 var også Ås blitt krongods, nå regnet sammen med Dal, med en samlet skyld på 2 huder. Ellev sto fremdeles som eier av Midstøl i 1645. Eierdelen i Raustøl ble overtatt av hans bror Tarald etter Ellevs død.

[Oddbjørn Johannessen]

Hei Helge!

Jeg tror nok det er mange grunner til å stille seg sterkt kritisk til Tveitens hypoteser. Det er vanskelig å se noen konkrete koblinger mellom Raustøl/Ås og Tveite/Ramlet - bortsett fra navnet Salve. Tveiten er notorisk upålitelig, og Per Reidar Christiansen har vist i en lang artikkel i siste nr. av NST hvordan han har blandet fiksjon og fakta når det gjelder bl.a. Våje.

[Helge Berntsen]

Det kan vi være samde om, Oddbjørn. Det kan imidlertid ikke underslås at den Ellev Torjussen jeg henviser til, som døde i 1651, befant seg på Midstøl og Ås på den tiden, og også sto som eier av gården Raustøl i Evje. Han skal være en sønnesønn av den Ellev Jakobsen som Tveiten henviser til, med mindre du kjenner andre og bedre dokumenterte forfedre til denne personen ? Han har minst 4 etterkommere med etterslekt, født omkring 1610-1630 ? Bare for å begynne å "nøste" et sted..

[Per Holte Rosenkilde]

Svensen kan muligens ha hatt rett. Kan den Jacob Sivertsen Bjelland fra 1661 ha bodd på Bjelland i Vestre Moland?

[Helge Berntsen]

Generelt tror jeg vi lokale hobbyforskere ser oss litt blinde på stedsnavn, og alt for ofte fokuserer på det stedet som har rett navn som ligger nærmest - selv om det finnes et antall steder med samme navn i omkringligende distrikter. Hvorvidt det er tilfelle med Bjelland har jeg ingen formening om. Det som kanskje kan være interessant er imidlertid den Jakobsdatter som vi tror først var gift med Stian Strengereid, og siden med Nils Simonsen. Med Nils fikk hun en svigermor som het Ragnhild Syversdatter, som vi så langt jeg vet ikke kjenner forfedrene til ? Hun var gift med Simon Lauritsson på Ormestad, som også hadde en bror som het Jakob, og vi snakker vel om Ormestad ved Mandal vil jeg tro ? Eller har jeg kanskje oversett noe info om denne familien ?

[Oddbjørn Johannessen]

Svensen kan muligens ha hatt rett. Kan den Jacob Sivertsen Bjelland fra 1661 ha bodd på Bjelland i Vestre Moland?

 

Det er ikke Svensen som nevner ham. Jeg har notert ham (jf. Landkommisjonen 1661) som bruker av Bjelland på Tromøy.

 

Generelt tror jeg vi lokale hobbyforskere ser oss litt blinde på stedsnavn, og alt for ofte fokuserer på det stedet som har rett navn som ligger nærmest - selv om det finnes et antall steder med samme navn i omkringligende distrikter. Hvorvidt det er tilfelle med Bjelland har jeg ingen formening om. Det som kanskje kan være interessant er imidlertid den Jakobsdatter som vi tror først var gift med Stian Strengereid, og siden med Nils Simonsen. Med Nils fikk hun en svigermor som het Ragnhild Syversdatter, som vi så langt jeg vet ikke kjenner forfedrene til ? Hun var gift med Simon Lauritsson på Ormestad, som også hadde en bror som het Jakob, og vi snakker vel om Ormestad ved Mandal vil jeg tro ? Eller har jeg kanskje oversett noe info om denne familien ?

 

Ormestadsporet i forhold til Niels Simonsen må nok så langt kun betraktes som en løs hypotese.

 

Det kan vi være samde om, Oddbjørn. Det kan imidlertid ikke underslås at den Ellev Torjussen jeg henviser til, som døde i 1651, befant seg på Midstøl og Ås på den tiden, og også sto som eier av gården Raustøl i Evje. Han skal være en sønnesønn av den Ellev Jakobsen som Tveiten henviser til, med mindre du kjenner andre og bedre dokumenterte forfedre til denne personen ? Han har minst 4 etterkommere med etterslekt, født omkring 1610-1630 ? Bare for å begynne å "nøste" et sted..

 

Dette er forhold jeg aldri har gjort alvorlige forsøk på å undersøke. Mine betenkeligheter vedrørende Tveitens hypoteser er først og fremst knyttet til den påståtte forbindelsen fra Ås til Tveite/Ramlet.

[Helge Berntsen]

Ja Oddbjørn, vi skulle nærme oss "fra en annen vinkel" :-)

[Oddbjørn Johannessen]

Ja Oddbjørn, vi skulle nærme oss "fra en annen vinkel" :-)

 

Jo, det er riktig :-)

 

"Min" vinkel er i første omgang den (høyst løse) hypotesen at Elling Salvesen Tveite og Jakob Ramlet muligens kan ha vært brødre, og at Jakobs patronymikon dermed kan ha vært Salvesen og ikke Sivertsen.

 

Hypotesegrunnlag:

At Jacop Thuede i 1591, som ifølge seglemerket bør ha hatt patronym på S, kan være identisk med Jakob Ramlet - med utgangspunkt i følgende observasjoner:

1. Jakob S. Tveites seglmerke i 1591 er svært likt Elling S. Tveites seglmerke i 1610 (jeg skal prøve å få scannet dem for å vise likheten).

 

2. Etter Jakob Ramlets død ca. 1616/1617 går hans eierparter i Strengereid og Ramlet over til Elling Salvesen Tveite.

[Oddbjørn Johannessen]

 

Nedlastingen var dessverre ikke helt vellykket. Jeg får prøve på nytt senere. Elling S. Tveites seglmerke er "sladdet", men det er nesten likt Jakobs (litt mer forseggjort - og med initialene E S).

[Helge Berntsen]

Kanskje det er noen som kan kaste litt lys over en eventuell forbindelse til gårdene Skinsnes, Ormestad eller Raustøl, som kan bidra til å avklare noen spørsmål her ?

[Oddbjørn Johannessen]

Det er nok behov for en del opprydding her. Svensen (Holtsboka) har tydeligvis feiltolket noen av opplysningene om Jacob Ramlets gods i 1610. Jeg har nå finlest en del skattemanntall (landskatt, krigsskatt) i skannet utgave i perioden 1610-1620 - og jeg finner ikke spor av gårdparter verken i Vegårshei eller Vestre Moland hos Jacob.

 

For enkelhets skyld dropper jeg i denne omgang størrelsen på gårdpartene - og konsentrerer meg om hvilke gårder det gjelder.

 

Jacob Ramlet er i 1610 bosatt på Ramlet (4 huder), som han eier. I tillegg eier han parter i Strengereid, Fosstveit, Grødim (Grødum i "Topdal") og Skinsnes (på sin brors barns vegne).

 

Nøyaktig samme gods er ført på Jacob Ramlet i 1612, 1613 og 1614. I 1617 er han borte (antakelig død).

 

Elling Tveite er i 1610 bosatt på Tveite, som han eier (8 huder). I tillegg eier han parter i Skjerkholt, Hofsdal, Lia (vestre?) og Reinsfjell (Dypvåg).

 

Nøyaktig samme gods er ført på Elling Tveite i 1612, 1613 og 1614. I 1617 har han i tillegg overtatt de 4 hudene i Ramlet, samt Jacob Ramlets øvrige gods i Strengereid og Fosstveit - men ikke de utenbygds partene i Grødum og Skinsnes. Og i 1620 er Elling Tveites gods identisk med det han har i 1617 (til sammen ca. 22 huder; se innlegg 1).

[Oddbjørn Johannessen]

Nytt forsøk på skanning av seglmerkene til Jakob Tveite (1591) og Elling Tveite (1610):

 

 

[Helge Berntsen]

Jeg ser, men er ikke overbevist. Lurer på om det var noen fra Songe på Tromøy som dro vestover, f.eks. Gullov Skoringsson f. omkring 1490, som forsvant ut av bildet, mens broren ble igjen på Songe.. Og jeg vet du ikke leter etter Nils Simonsens forfedre, men som flere har nevnt tidligere så var det jo en Simom som eide Skinsnes, og vi finner også navnet på Omland i Halsaa. Kan det være noen forbindelse mellom Aamund (Ommund) på Ormestad og på Songe tro ?

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser, men er ikke overbevist. Lurer på om det var noen fra Songe på Tromøy som dro vestover, f.eks. Gullov Skoringsson f. omkring 1490, som forsvant ut av bildet, mens broren ble igjen på Songe.. Og jeg vet du ikke leter etter Nils Simonsens forfedre, men som flere har nevnt tidligere så var det jo en Simom som eide Skinsnes, og vi finner også navnet på Omland i Halsaa. Kan det være noen forbindelse mellom Aamund (Ommund) på Ormestad og på Songe tro ?

 

Jo da, jeg er stadig interessert i Nils Simonsens forfedre, men foreløpig er vi på hypoteseplanet. Jeg tenkte derfor å forsøke en annen inngang - men de opplysningene man kan finne peker i ulike retninger - og bildet er i det hele tatt forvirrende. Jeg prøver også å forfølge de to gårdpartene som Elling Salvesen Tveite IKKE overtar etter Jakob Ramlet - nemlig Grødum i Birkenes, i tillegg til Skinsnes i Halse.

[Oddbjørn Johannessen]

Det går litt att og fram her, men jeg synes det er grunn til å sitere Per Reidar Christiansens innlegg 32 (3/5 2010) i Nils Simonsen Strengereid-tråden:

 

"Snaue fire år etter siste innlegg, synes jeg det er på tide å ta opp tråden igjen. For det første lurer jeg på hvorfor det i spørsmålet om Nils Simonsens forhold til Skinsnes ikke synes å være forsøkt en annen tilnærming til problemstillingen. Når Oddbjørn Johannessen i (23) opplyser at Jakob Ramlet i 1610 eier 3 geitskinn i Skinsnes på sine brorbarns vegne, er i alle fall min første tanke at Jakobs brorbarn anno 1610 er de vi i 1624 finner som Nils Simonsson og hans bror. Nils og broren eier riktignok dobbelt så mye i Skinsnes som det Jakob verget for dem i 1610, men så kan det også tenkes at de i mellomtiden har arvet en barnløs farbrors part".

 

Bygdeboklitteraturen har til nå vært relativt samstemt om at Stian Strengereids enke giftet seg med Nils Simonsen, og at hun må ha vært datter til Jacob Ramlet. Dersom imidlertid Nils Simonsen Strengereid og broren var Jacob Ramlets brorbarn, er det utelukket. Jakob Ramlet må dessuten da ha hatt en bror ved navn Simon, som må ha vært død før 1610. Om vi holder på det som en hypotese, så finnes det vel i hvert fall to mulige tilknytninger mellom Nils Simonsen og Skinsnes: 1. Via faren (Simon), og dermed bør det også ha vært en kobling mellom Jacob Ramlet og Skinsnes. 2. Skinsnes-parten kan ha vært morsarv.

[Oddbjørn Johannessen]

Jacob Ramlet sitter altså med en odelspart på 1/2 hud i Grødum i Birkenes i 1610 (og i 1612, 1613 og 1614). Hvor blir så den av? I 1624 er det sønnene hans som har overtatt den (Salve Jacobsen Vestre Mørfjær og Sivert Jacobsen Ramlet). Den halve huden er fremdeles karakterisert som odel. Men dette er ikke hele bildet, for også Elling Stiansen Østre Solberg har 1/2 huds odelspart i Grødum i 1624 - og det er naturlig å spørre seg: Hvor kom den fra? Uansett: Dette styrker i hvert fall den antakelsen at det må ha vært en kobling mellom Stian Strengereid (som var Elling Stiansens far) og Jacob Ramlet.

 

Følger vi disse Grødum-partene videre, vil vi se at i 1647 sitter Helje Toresdtr. Ramlet med 1/2 hud - og det samme gjør Joran Ellefsdtr. Langang. Helje Ramlet var enke etter Sivert Jacobsen, mens Joran Langang var enke etter Oluf Stiansen, Elling Stiansen Solbergs bror.

 

I 1661 eier Tarjer Sivertsdtr. (Sivert Jacobsen Ramlets datter) 1 gsk (= 3ksk) i Grødum, sannsynligvis sammen med broren Jacob Sivertsen Bjelland (Tromøy). I et skattemanntall får 1662 kan vi så lese at Simon Ramlet eier 1 gsk i Grødum "paa sin Søsters Weigne". Og så sent som i 1663 (odelsmanntallet) er Jon (Olsen) Strengereid oppført med 1/2 h i Grødum (formodentlig den parten stemoren Joran Langang satt med i 1647).

 

Går vi tilbake til 1624, vil vi se at odelen i Grødum er fordelt slik:

 

Salve Jacobsen V. Mørfjær/Sivert Jacobsen Ramlet: 1/2 h.

Elling Stiansen Ø. Solberg: 1/2 h.

Kalld i Bøen (Tveit, V-A): 1 1/2 gsk.

Tølle Kimbuigh (Kjevik, Tveit): 1 1/2 gsk.

Robert Knudsen Grødum: 1 1/2 gsk (+ 3 1/2 gsk som pantegods).

Gunder Hegsede (Heisel, Vennesla): 3 gsk.

[Helge Berntsen]

Vil bare minne om at Salve Jakobsen har en sønn kalt Laurits, og Syver Jakobsen har en sønn kalt Simon.

[Oddbjørn Johannessen]

Vil bare minne om at Salve Jakobsen har en sønn kalt Laurits, og Syver Jakobsen har en sønn kalt Simon.

 

Hadde Salve Jakobsen barn? Jeg har tidligere registrert følgende om Salve og Syver:

 

Sivert Jacobsens Ramlet var gift med Helje Toresdtr., datter til Tore Hoskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl. Dypvågboka presenterer denne barneflokken:

 

1. Tore Syvertsen, 52 år i 1666, bodde på Revesand, Tromøya. Han var g.m. NN Guttormsdtr. Færvik.

 

2. Simon Syvertsen, var hjemme i 1645 og 1661, leide to huder i Ramlet av Jon Olsen Strengereid.

 

3. Elling Syvertsen Ramlet, 28 år i 1666, g.m. Helje Åvoldsdtr. Nevnt som lagrettsmann i 1666 og 1669.

 

4. Jacob Sivertsen Bielland (Tromøy), nevnt 1661.

 

5. Tarjer Sivertsdtr, eide '1 gsk. til Odel i Grødim i Topdal' i 1661 (muligens sammen med broren Jacob).

 

-------------

 

Sivert Jacobsen Ramlets bror, Salve Jacobsen Vestre Mørfjær, døde sannsynligvis før 1645 og hadde ingen kjente livsarvinger. Han skal imidlertid, jf. Dypvågboka (s. 2144-2145), ha eid en del jordegods - i alt 6 1/2 hud, delvis sammen med broren, samt en hel del på sin 'quindes' Tyri Toresdtr Messels vegne. I samme kilde står det ellers: 'Vi vet ikke hvor hun (Tyri) var fra, men hun hadde en søster Ingeborg, hvis 'aff spryng' var Tore Knudsen Braarvoll og en søster, Inge Torsdtr., g.m. Åsulv Andersen Ljøstad.

 

På det siste punktet er imidlertid Dypvågboka litt i splid med seg selv, for på s. 2347 er Tyri Toresdtr. giftet bort til Salve Olufsen (eller Ljødesen) Mørfjær, sønn til Oluf (Syvertsen) Gryting (eller til dennes sønn Ljøde Olufsen Nes(kilen)). Og da er Tyris søster Inge ikke lenger giftet bort til Åsulv Ljøstad, men til den før nevnte Salve Jacobsen Vestre Mørfjær! Det godset som fulgte med Tyri Toresdtr. skal ha vært i Mesel (Gjerstad), Kveim (Gjerstad), Rise (Øyestad) og Levatn (Sannidal).

 

Det er ellers interessant å registrere at Syver Jacobsen Ramlet kalte en av sønnene sine Elling. Dersom denne barneflokken er korrekt, ser vi at Tore er oppkalt etter morfaren, Jacob etter farfaren og Tarjer etter mormora. Simon og Elling bør da være oppkalt etter andre slektninger - muligens på farssiden. Dersom Nils Siminsen Strengereid var Jacob Ramlets Brorsønn, har vi altså en Simon (knyttet til Skinsnes på et eller annet vis), men hva med Elling? Elling Salvesen Tveite? Det er jo en mulighet at Jacob Ramlet kan ha vært gift med ei søster av Elling Salvesen Tveite.

[Helge Berntsen]

En tilleggsopplysning vedr. Elling Syvertsen. I 1666 står han som bruker av halve Ramlet, 2 huder og 4,5 kalveskinn - det samme som Sveinung Ellevsen, Valle. Elling leide sin del. Sveinung var gift med en datter av Aamund Nielsen Ramlet-Tromøy, og det gir vel tilknytningen til Ramlet, men Sveinungs foreldre er ukjent for meg ? Når det gjelder Salve har jeg notert følgende: Salve eide ialt 6,5 hud med jordegods, herav en hel del på sin "quindes vegne", og noe sammen med sin bror. Salve og Tyri arvet gods i Mesel i Gjerstad, Riise i Øyestad, Kveim i Gjerstad og Levatn i Sannidal. Salve er imidlertid registrert som bonde på Vestre Mørefjær i 1610. I 1624 er han leilending, sammen med sønnen Stian, som da kalles husmann. Salve leide Ljøde Oluffsens 7,5 geiteskinn, samt 1 geiteskinn av Gunder Stiansen Gjerstad, Tromøy. Jeg har registrert 3 barn:

 

Stian g.m. Åse Jonsdatter Kvastad: Stian var husmann på Vestre Mørefjær i 1624, hvor hans far var leilending. Han overtok senere Gryting, og bodde der i mange år. Han og Åse døde imidlertid uten livsarvinger, så hans brorsønn Jakob fikk Stians del i Gryting. Skiftet etter Stian ble holdt 22/6-1654.

 

Laurits Vestre Mørefjær, g.m. en datter av Eilev Nielsen Gjervoll - bror til Aamund Nielsen.

 

Ole død etter 1670 - hustru ukjent: Ole var sønn av Salve Ramlet iflg. Vegårsheiboken, bosatt i Songedalen i 1635, hvor familien hadde en eierpart etter Oles farmor, som skal ha kommet fra Gliddi. Ole var medlem av matrikkelkommisjonen i 1661, og han var da eier av 1 hud i Songedalen, mens han bygslet den gjenværende 0,5 huden fra Uberg-folket. I 1664 var Ole enkemann. I 1668 ble Songedalens skyld nedsatt til 1 hud. I 1670 var Oles eierdel 8 kalveskinn, mens de øvrige 4 var eid av Skjellaug Ausel. Men så var det dette med Tveiten igjen da ?

[Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er en vanskelig materie, dette. Takk for at du minnet meg på Stian Salvesen Vestre Mørfjær. Han hadde jeg glemt. Laurits kjente jeg ikke til. Hvilken kilde er det som oppgir ham? Tveiten stoler jeg ikke på før han er (minst) trippelsjekket :-)

 

Jeg vil ellers gjette på at Tveite og Ramlet en gang i "kildetørkens tid" kan ha vært én gård (med Tveite som primærgården). Dette finner jeg indirekte støtte for hos Sv. Svensen, som i et av innledningskapitlene i Holtsboka skriver følgende om den eldste gårdshistorien:

"Nabogårdene til Tveite er Ramlet i øst og Bergehagene, Myklebustad og Gliddi i vest. Ingen av disse er så store på meget nær (...). Man har vanskelig for å forstå at nogen av disse skulde ha vært hovedgård i forhold til Tveite".

[Helge Berntsen]

Som du selv sier så er Dypvågbøkene uklare m.h.t. Salve Jakobsen og hans slekt. Hvis vi imidlertid er enige om at Salve er sønn av Jakob Ramlet, så er også Laurits (Lars) Mørefjær det, idet han er nevnt som bror ved skiftet etter den barnløse Salve 22/6-1654, og han hadde barna Jakob Lauritsen, Tyri Lauritsdatter og Magnhild Lauritsdatter. Og jeg minner om at han var gift med en datter av Eilev Nielsen, bror til Aamund.

 

Når det gjelder gårdstatusen til Berge, Ramlet og Gliddi, så skal vi nok veldig langt tilbake i tid for at de (eventuelt) skal ha vært regnet under Tveite. De er jo alle i kjent tid regnet som fullgårder, og Berge-foket og Tveite-folket har fra gammel tid "kjempet" om hvem som var de største jordeiere. Plassen Bergehagene spesielt ble jo i Eriks Munks tid tilkjent Berge, og fratatt Gliddi, uten at Tveite er nevnt i den sammenheng. Og Fosstveit har vel også vært kasteball mellom Berge og Tveite. Og så har vi jo også plassen Rosseland, som ble benyttet som hestehage for Berge i eldgammel tid.

[Oddbjørn Johannessen]

OK. Kjenner du kilden for skiftet etter Salve? 1654 er jo før de ordinære skifteprotokollene starter.

 

Når det gjelder Tveites "oldhistorie", så tenkte jeg her først og fremst på at Ramlet kan ha gått ut fra Tveite. Berge vil jeg nok tro kan være like gammel som Tveite. Dette har bl.a. med gårdsnavnene å gjøre. Slike enkle naturnavn som Tveit(e) og Berg(e) vil vanligvis være blant de eldste. Her må vi også ta med Lund(e) - og ikke minst Holt.

 

Tidligere i dag laget jeg en oversikt over eierskapsforholdene til Ramlet i perioden 1610-1666. Idet jeg postet den, forsvant forbindelsen til Arkivverkets server. Jeg prøver derfor på nytt litt senere.

[Oddbjørn Johannessen]

Ramlet i Holt - et forsøk på en eier- og brukerhistorikk på 1600-tallet:

 

1610-1614(1616?) (landskatt m.v.): Jacob Ramlet eier og bruker hele gården(4 h).

 

1617-1620 (landskatt): Elling Salvesen Tveite eier hele gården (4 h). Mulig bruker: Sivert Jacobsen Ramlet.

 

1624 (odelsskaten): Elling Salvesen Tveite 2 h (som Sivert Jacobsen Ramlet bruker). Aamund (Nielsen Færvik) Ramlet eier og bruker 2 h (1 h er hans egen odel, 1 h er konas, som var datter til Elling Tveite).

 

1643-44 (jf. Dypvågboka): Halvor Toresen Eidbo-Ullevåg eide 2 h (pantegods). Han var Elling Salvesen Tveites svigersønn og Sivert Jacobsen Ramlets svoger - og dessuten svigerfar til Jon Olsen Strengereid (som senere står oppført som eier av denne gårdparten).

 

1645 (koppskatten): Sivert Jacobsen Ramlets enke, Helje (og hennes barn Tore og Simon) er beboere. Det samme er Aamund (Nielsen) Ramlet og kona hans (med barna Salve og Anne).

 

1647 (skattematrikkelen): Aamund Ramlet 2 h. Simon Ramlet 2 h (som han leier av Jon (Olsen) Strengereid). Holt kirke 2 (3) gsk (gårdens skyld er altså utvidet med disse geiteskinnene).

 

1648 (kontribusjonsskatt): Aamund Ramlet eier og bruker 2 h. Simon Ramlet leier 2 h av Jon Strengereid. Kirken eier 2 gsk.

 

1650 (kontribusjonsskatt): Samme eier- og brukerforhold som i 1648.

 

1655 (kontribusjonsskatt): Jacob (Sivertsen?) Ramlet eier og bruker 1 h og 2 ksk. Enken (etter Aamund Ramlet) eier og bruker 10 ksk. Simon Ramlet eiegr og bruker 2 h (men odelsskatten samme år viser at det fremdeles er Jon Strengereid som eier disse 2 hudene). Kirken eier 2 gsk.

 

1661 (landskatten, kilden er Holtsboka): Jon Strengereid eier 2 h og er "bøxelrådig", men leier ut til Simon Sivertsen Ramlet. Holt kirke eier 9 ksk, som brukes av Svenning (Valle) og Simon Ramlet. Svenning Valle eier 1/2 h. Grunde Gliddi eier 1/2 h. Aamund Salvesen eier med sin søster 1h, som brukes av Svenning Olsen.

 

1666 (sitert fra Holtsboka): Svenning (42 år) bruker 2 h 4 1/2 ksk. Elling (28 år) bruker 2 h 4 1/2 ksk. Baard Christensen (24 år), knekt (soldat). Sønner: Aamund Salvesen (14 år, stesønn), Salve Svenningsen (11 år), Oluf Svenningsen (4 år), Ellev Svenningsen (3 år), Offuil (Åvold) Svenningsen (1/2 år).

 

1668 (ny matrikkel): Gårdens skyld nedsatt fra 4 3/4 h til 4 h.

 

1670 (Holtsboka): Svenning Valle eier 5 ksk. Jon Strengereid eier 2 h. Grunde Gliddi (på konas vegne) eier 1/2 h.

 

1674 (Holtsboka): Jon Strengereid eier 1 h 8 1/4 ksk. Kjell Ramlet eier 10 1/2 ksk. Grunde Gliddi (på konas vegne) eier 5 1/16 ksk. Baard Christensen Valle eier 5 1/16 ksk. Holt kirke eier 7 1/2 ksk.

 

1683 (Holtsboka): Samme eierforhold som i 1674.

 

Jon Olsen Strengereid eier altså halve Ramlet sammenhengende fra ca. 1647 og til 1683 (og kanskje noen år etter det også). Han var sønn til Oluf Stiansen Langang og sønnesønn til Stian Strengereid.

[Helge Berntsen]

La oss huske at Jon Olsens eierdel ikke var odelsgods, men pantegods som kom fra hans første hustru Torborg Halvorsdatter, datter av Halvor Toresen Eidbo.