Elling Salvesen Tveite og Jakob S. Ramlet, Holt (A-A), tidlig 1600-t.

[Helge Berntsen]

Interessant innspill, spesielt siden opprinnelsen til Eidbo-folkets eierskap i disse gårdene ikke er klarlagt såvidt jeg vet. Vi er igjen inne på den nære tilknytningen mellom Eidbo-folket, og Nielsen-familien på Tromøya. Håskuld var gift med Ingeborg Gjerulvsdatter, datter av Gjerulv Nielsen Fervik, søster til Gunborg Gjerulvsdatter, som var gift med Oluff Salvesen Lunde, nevnt i tidligere innlegg. Her er litt utfyllende info:

 

Håskuld fikk tildelt familiens eierdel i Stabbestad og Ørvik i Sannidal ved skifte etter moren i 1625, 1 hud i Stabbestad og 1,5 hud i Ørvik. I 1666 eide han fremdeles samme eiendom, da sammen med sine sønner Gjerulv og Tore. Håskuld var allerede bosatt på Ørvik i 1625, og hadde investert i utbedring av eiendommen. I 1624 står Håskuld som eier av 0,5 hud og 3 ksk i Yttre Øruig, og 0,5 hud i Stauffuestad. På en løs lapp i odelsmannstallet for 1624 er følgende notert vedrørende Håskulds eiendommer: "Hvis goedtz som Haffskiold Øruigh haffuer angiffuen att haffue sigh tilkiøbt for Odell den 13. januarij anno 1625, Wdj Øruigh foruden det han tilforn haffuer angiffuen 9 ksk, Wdj Stabbestad foruden det han tilforn haffuer angiffuen 0,5 hud. Ørvik tilhører idag Skåtøy kommune.

[Helge Berntsen]

Lurer på om min gamle klassekamerat, bygdebokforfatteren Egil Fiane, følger denne tråden - og kanskje har støtt bort i noe som kan lenkes opp til denne problemstillingen i sitt arbeid ?

[Helge Berntsen]

En annen eiendom som kan være interessant i sammenhengen er Lauvrak, hvor Tarjer Halvorsdatter Eidbo g.m. Tore Håskuldsen eide 4 huder odelsgods. Hvor dette odelsgodset stammet fra er såvidt meg bekjent ikke identifisert. Morten Perleff og Elling Hansen utga et "Slektsregister" om Tarjer Halvorsdatters familie i 1921, som jeg dessverre ikke har hatt anledning til å lese. Men kanskje noen andre som leser dette kjenner til dette registeret ?

[Helge Berntsen]

Om vi går litt tilbake til den tidligere omtalte Ellev Torjussen på Midstøl og Ås, med eierdeler i Raustøl i Evje, så ble hans sønn Peder Ellevsen gift med en sønnedatter av Oluff Gryting, Siri Eriksdatter fra Ausland-Ljøstad. En vanlig antagelse er at Oluff Gryting var gift med en Eriksdatter fra Ausland, som i såfall var Siris farmor. Denne Peder sitter med en interessant eiendomsportefølje i 1655:

 

Peder Ellevsen, f. 1612, d. etter 1683, bosted Jorkjenn. Peder eide 6 kalveskinn i Berge i 1655, samt 6 kalveskinn i Rise, 3 kalveskinn i Hummelskår, 3 kalveskinn i Ausland og 3,5 kalveskinn i Tveite. Han er nevnt i et arveskifte om Ausland i Søndeled i 1683. I 1675 makeskiftet han bort sin eierdel i Berge. Siri var Peders andre hustru, den første var Ingeborg Torjesdatter, datter av Torje Albretsen Berge og Torborg Ellingsdatter Tveite. Peders bror Tallak var gift med Ingeborgs yngre søster, også kalt Ingeborg. Både Rise og Ausland kommer fra Oluff Gryting og hans kone ? Eller ?

 

PS Oddbjørn: Den Ljøde du henviser til var jo farbror til Siri Eriksdatter, og han satt med hele 7 geiteskinn i Ausland i 1624 !

 

PPS: Jeg ser nå at eierdelen i Rise trolig kom fra Siri Eriksdatters mor, Ingerid Åsulvsdatter, datter av Inge Toresdatter med røtter på Rise og Mesel, søster til den tidligere omtalte Tyri Toresdatter..

[Oddbjørn Johannessen]

Jo, det er mange interessante muligheter her, Helge - men også en del usikkerhet knyttet til noen av koblingene (bl.a. når det gjelder Gryting). Jeg føler et visst behov for å sjekke en del av kildegrunnlaget med friskt blikk.

[Helge Berntsen]

Det forstår jeg godt, Oddbjørn. Som et siste lite innspill vedr. Ausland, dukker det opp 7 kalveskinn på Bjørnebo i Øyestad i 1647. Lenken henviser også til diverse av Erik Munks brever hvor våre venner på Tromøya dukker opp, sammen med Nils Tingsaker (Tingstveit ?). Jeg har ellers sett at det skulle være Øyestadfolk som eide Ausland på 1600-tallet: http://spor.cc/index.php?pageID=86&page=Bj%F8rneboe+i+Austre+Moland

[Oddbjørn Johannessen]

Det forstår jeg godt, Oddbjørn. Som et siste lite innspill vedr. Ausland, dukker det opp 7 kalveskinn på Bjørnebo i Øyestad i 1647. Lenken henviser også til diverse av Erik Munks brever hvor våre venner på Tromøya dukker opp, sammen med Nils Tingsaker (Tingstveit ?). Jeg har ellers sett at det skulle være Øyestadfolk som eide Ausland på 1600-tallet: http://spor.cc/index.php?pageID=86&page=Bj%F8rneboe+i+Austre+Moland

 

Jo, jeg har sett det. Niels Aamundsen Songe-Færvik dukker opp i mange av Munk-brevene. Bjørneboe ligger litt nord for Songe (i gamle Austre Moland, ikke i Øyestad). "Tingsagger" er nok Tingsaker ved Lillesand - ikke Tingstveit.

[Helge Berntsen]

For å komme litt tilbake til Tveitens soger, og eventuell tilknytning mellom Raustøl og Tveite, så er den kjente forbindelsen at 2 av Ellev Jakobsen Raustøl-Midtbøs oldebarn giftet seg med 2 døtre av Torje Albretsen Berge-Tveite. Dette gjelder Ellev Torjussens 2 sønner Peder og Tallak Ellevsen, som skal ha giftet seg med h.h.v. Ingeborg Torjesdatter d.e. og d.y. I 1660 makeskiftet Tallak Ellevsen 9,5 kalveskinn i Tveite med Nils Jensen Dypvåg, i bytte for 1 hud i Skjerkholt. Dette kan jo meget vel være kilden til soga om at 2 Raustøl-sønner giftet seg med døtre av Elling Salvesen Tveite ? Nøkkelen til gåten ligger vel imidlertid i gården Midtbø i Holt, hvor de første Rausøl-brødrene bosatte seg. Gården Ås var krongods på den tiden, og Alv Jakobsen var oppsitter i 1602, mens Ellev Jakobsen skal ha fått Midtbø ved giftermål, og spørsmålet er hvem som hadde Midtbø å gi som medgift til Ellev omkring år 1570 ? Elling Salvesen hadde aldri eierdel i Midtbø, noe som er naturlig i og med at gården ble overdratt før hans tid, men det kan selvfølgelig ha vært hans far som ga Midtbø i medgift, og at det var en søster av Elling Tveite som ble giftet bort ?

[Helge Berntsen]

Det bør vel også bemerkes at søskenbarnet til de nevnte 2 Torjesdøtrene, Nils Torvildsen, i 1678 pantsatte 1,5 hud i Berge til den omtalte Tallak Ellevsen, for hele 630 riksdaler. Tallak hadde da allerede kjøpt gården Ås av Kronen i 1662 for 600 riksdaler, og det sies at han senere ga 1000 riksdaler i medgift til sin svigersønn Torjus Steensen Brokeland ved hans giftermål med datteren Rannei. Både den gangen og idag er det mange som har lurt på hvor alle disse pengene kom fra..

[Oddbjørn Johannessen]

Du mener vel Midtbø i Holt, Helge - ikke Midtstøl? Jeg synes stadig vekk det er vanskelig å ta stilling til "Tveitens soger". Det er kort avstand mellom fakta og fantasi hos ham - og kildegjengivelsene hans er svært mangelfulle. De første bindene av bygdesoga for Vegårshei ble hudflettet av Otto Sverdrup Engelschiøn i en NST-artikkel i 1967 (har den dessverre ikke for hånden), der Engelschiøn påviste feil på feil. Da bygdesoga var fullført i 1973, var det bl.a. i Agderposten en polemikk mellom Tveiten og Engelschiøn, der Tveiten (ufrivillig) demonstrerer et relativt "grandiost" selvbilde. Engelschiøn understreker dette (Agderposten 13/9-73), og minner om at Tveiten hadde for vane å anmelde sine egne bøker ("terningkast 6" i vår terminologi) under psevdonymet Ottar Kvisler - og at han, da Arnulf Øverland døde i 1968, søkte om å få overta statens kunstnerbolig "Grotten".

 

Vel, dette var litt på siden av saken, Helge, men jeg mener altså stadig vekk at Tveiten foretar en del slektskoblingar basert på gjetning/ønsketenkning.

[Helge Berntsen]

Helt rett, Oddbjørn - skal fikse det. Hodet er ikke alltid helt klart på lørdagsmorgenen. Ellers er vi stort sett enige om Tveiten, men foruten prestehistorien er de fleste andre "fakta" i mine siste innlegg fra andre kilder enn Vegårsheiboka. Derfor skal jeg grave videre i Midtbø-historien :)

[Kristian Fjeldsgaard]

Det går litt att og fram her, men jeg synes det er grunn til å sitere Per Reidar Christiansens innlegg 32 (3/5 2010) i Nils Simonsen Strengereid-tråden:

 

"Snaue fire år etter siste innlegg, synes jeg det er på tide å ta opp tråden igjen. For det første lurer jeg på hvorfor det i spørsmålet om Nils Simonsens forhold til Skinsnes ikke synes å være forsøkt en annen tilnærming til problemstillingen. Når Oddbjørn Johannessen i (23) opplyser at Jakob Ramlet i 1610 eier 3 geitskinn i Skinsnes på sine brorbarns vegne, er i alle fall min første tanke at Jakobs brorbarn anno 1610 er de vi i 1624 finner som Nils Simonsson og hans bror. Nils og broren eier riktignok dobbelt så mye i Skinsnes som det Jakob verget for dem i 1610, men så kan det også tenkes at de i mellomtiden har arvet en barnløs farbrors part".

 

Bygdeboklitteraturen har til nå vært relativt samstemt om at Stian Strengereids enke giftet seg med Nils Simonsen, og at hun må ha vært datter til Jacob Ramlet. Dersom imidlertid Nils Simonsen Strengereid og broren var Jacob Ramlets brorbarn, er det utelukket. Jakob Ramlet må dessuten da ha hatt en bror ved navn Simon, som må ha vært død før 1610. Om vi holder på det som en hypotese, så finnes det vel i hvert fall to mulige tilknytninger mellom Nils Simonsen og Skinsnes: 1. Via faren (Simon), og dermed bør det også ha vært en kobling mellom Jacob Ramlet og Skinsnes. 2. Skinsnes-parten kan ha vært morsarv.

 

Siden dette går i rykk og napp med hensyn til tidsaspektet.

 

Kom over disse gamle trådene tilfeldig igjen og går tilbake til basic:

 

Jakob Ramlet har i 1610 i verge for sine brorsønner/nevøer 3 gsk. i Skinsnes. i Halse. EN av disse er altså Nils Simonsen som har 1 1/2 hud i 1624. Jeg vil som Oddbjørn antyder tro at dette er morsarv fordi vi ikke finner noe i Skinsnes hos Jakob. Ramlet.

 

Det andre for å se om det er noen forbindelse til  Ormestad er alderen. på de enkelte slektsleddene.

 

På Ormestad er i 1663-64 bl.a. Laurits "Zimmerson" dvs Simensson 58 år og broren Ansten Simenson 44 år. Den tredje broren Erik SImensson som havner på Hjorteland er død før. Med tanke på at Ansten er såpass mye yngre antar jeg at han er født nærmere 1610 enn omkring eller etter 1620. 

 

Faren Simen Lauritsson Ormestad n. 1610 og 1617, men død før 1624 hvor enken Ragnild Sivertsdotter har godset. Jordskifte etter henne 1670 og hun er vel "enken" n. 1666. Eldgammel sannsynligvis og født omkring 1580-85?

 

Laurits Ommundson Ormestad/Rugland f. omkring 1540 elller noe før 

 

Jeg utelukker Nils Simonsen i Holt som bror til Simon og Ansten Ormestad av to årsaker, for gammel og i tillegg ville han sannsynligvis bli nevnt under jordskiftet i 1670 (eller hans etterkommere eller brorens)

 

Med hensyn til Jakob Ramlets alder har jeg vurdert den ut fra dattersønnen, Oluf Ommundsson Valle i Holt. 54 år i 1664 (Oluf Ommundsson i 1647) og sønn av Ommund Nilsson Færvig/Ramlet som antas å være gift med en datter av Jakob Ramlet.

 

Etter dette er vel Jakob Ramlet født omkring 1540 +/-. Hvorvidt patrynomet hans er Sivertsson bør vel Oddbjørn belegge nærmere, det kan likegodt være Salve? siden han også har sønnen Salve.

 

Siden det har vært diskutert kirke, så få jeg banne litt i Kjerka og slenge fram en forklaring på hvor Jakob Ramlet eller helst hans kone har sitt opphav:

 

i 1610 er Elling Salvesson Tveite forsegler. I 1591 er Jakob S. Tveite forsegler.

 

Kan ikke Jakob S. Tveite være den samme som Jakob Ramlet?

 

En kartlegging av Elling Tveites etterkommere kunne kanskje være på sin plass, sammen med de eldre brevene Både de gårdene som er nevnt og andre i Holdt bør sjekkkes for å finne eventuelle opplysninger.Forøvrig så er brevene kronologisk.

 

Noen tanker en lørdags morgen noen år for sent

[Oddbjørn Johannessen]

Interessante betraktninger, Kristian!  Dette må jeg tygge litt på.

Endret Mai 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Kristian Fjeldsgaard]

Tenkte nok det

[Helge Berntsen]

Veldig fint at du tar opp denne tråden igjen, Kristian, og takk for dine tanker og en interessant teori. Det slår meg at det i 1610 vel står klart at Jakob er verge for sine brorsønner, mens du refererer til Nils Simonsen, sønn av Jakobs søster Ragnhild og Simon Lauritsson Ormestad. Kan en svoger bli betegnet som bror ? Det er også interessant at Nils Simonsen sitter med 1,5 hud i 1624, som jeg går ut fra i sin helhet er i Skinsnes, mens Jakob var verge med 3 geiteskinn. Eidbo-Tveite dynastiet er kan hende mer omfattende enn vi kjenner til ?

 

Mvh

Helge Berntsen  

Nils Simonsens eie i Skinsnes I 1624 var vel sammen med en bror. Vet du hvilken bror dette refererer til ?

 

Mvh

Helge B.

[Kristian Fjeldsgaard]

Veldig fint at du tar opp denne tråden igjen, Kristian, og takk for dine tanker og en interessant teori. Det slår meg at det i 1610 vel står klart at Jakob er verge for sine brorsønner, mens du refererer til Nils Simonsen, sønn av Jakobs søster Ragnhild og Simon Lauritsson Ormestad. Kan en svoger bli betegnet som bror ? Det er også interessant at Nils Simonsen sitter med 1,5 hud i 1624, som jeg går ut fra i sin helhet er i Skinsnes, mens Jakob var verge med 3 geiteskinn. Eidbo-Tveite dynastiet er kan hende mer omfattende enn vi kjenner til ?

 

Mvh

Helge Berntsen  

 

Egentlig utelukker jeg langt på vei Nils Simonsson STrengereid som sønn av Simon Lauritsson og Ragnild Sivertsdotter. 

 

Han virker en tanke for gammel. Bør vel være født omkring 1600.

 

Og han og broren eller deres etterkommere burde vært nevnt på jordskiftet 1670.

 

Men at det kan finnes eldre forbindels er ikke utelukket.

 

Her er jo det jeg tidligere har vært inne på:

 

Nemlig Rødbergfolkets amaging av Ormestad og Helle? og deres Laksefiskerier i Mandalselva. Kan noe av det i tillegg på Skinsnes vært på Ormestads grunn?

 

I forbindelse med laksesakene dukker det opp en Amund som i 1485 vitner mot Asdalfolkets krav på laksefiske. Han representerer tydeligvis folket på Skinsnes/eierne. 

 

Kan denne Amund/Ommund være opprinelsen til Ormestadfolket. F.eks være farfar til Ommund/Amund S. Ormestad n. 1564, 1587 og 1591. 

 

Det som er interessant er jo at de to sakene i 1564 (om deling av Rødberggodset) og 1587 om hvem som har tatt Vestre SKogsfjord involverer Rødbergs folk.

 

Nils Simonsens eie i Skinsnes I 1624 var vel sammen med en bror. Vet du hvilken bror dette refererer til ?

 

Mvh

Helge B.

 

En annen grunn til å utelukke brødrene på Ormestad er at Skinsnes ikke dukker opp hos noen av deres etterkommere. Derfor kjenner jeg ikke navnet på broren.  Kfr. forøvrig eieropplysningene senere om SKinsnes tatt op i de gamle trådene

[Helge Berntsen]

Ref. innlegg #62:Faren Simen Lauritsson Ormestad n. 1610 og 1617, men død før 1624 hvor enken Ragnild Sivertsdotter har godset. Jordskifte etter henne 1670 og hun er vel "enken" n. 1666. Eldgammel sannsynligvis og født omkring 1580-85? Laurits Ommundson Ormestad/Rugland f. omkring 1540 elller noe før."

 

Om vi er enige i at Bent Ommundsen Rugland var bror til Laurits, så var skiftet etter Bent den 18/8-1643. Det tilsier vel at Laurits kunne være født mye senere enn 1540 ?

 

Og hva tilsier at Aamund Nielsen Fervik/Ramlet var gift med en Ramletdatter, og ikke en Tveitedatter ?

 

Elling Salvesen og Jakob Ramlet vekslet jo på eierskapet av både Fosstveit (1 hud), og Ramlet (4 huder), som i 1624 var delt med 2 huder til Syver Jakobsen (Jakobs sønn) og 2 huder til den nevnte Aamund Nielsen. Elling Salvesen hadde da tatt over Ramlet etter Jakob Ramlet mellom 1616 og 1624.

[Kristian Fjeldsgaard]

Ref. innlegg #62:Faren Simen Lauritsson Ormestad n. 1610 og 1617, men død før 1624 hvor enken Ragnild Sivertsdotter har godset. Jordskifte etter henne 1670 og hun er vel "enken" n. 1666. Eldgammel sannsynligvis og født omkring 1580-85? Laurits Ommundson Ormestad/Rugland f. omkring 1540 elller noe før."

 

Om vi er enige i at Bent Ommundsen Rugland var bror til Laurits, så var skiftet etter Bent den 18/8-1643. Det tilsier vel at Laurits kunne være født mye senere enn 1540 ?

 

Og hva tilsier at Aamund Nielsen Fervik/Ramlet var gift med en Ramletdatter, og ikke en Tveitedatter ?

 

Elling Salvesen og Jakob Ramlet vekslet jo på eierskapet av både Fosstveit (1 hud), og Ramlet (4 huder), som i 1624 var delt med 2 huder til Syver Jakobsen (Jakobs sønn) og 2 huder til den nevnte Aamund Nielsen. Elling Salvesen hadde da tatt over Ramlet etter Jakob Ramlet mellom 1616 og 1624.

 

Jeg har utskrift av jordskiftet: (Mitt ekstrakt)

 

"

 

Oluf Jakobsson på Skjebstad på egne, Amond Rugland, Peder Lunde og Willum Skjebstad på våre kvinners vegne, så og Omund Helle på egne vegne bekjendtgjør at de foretar et vennlig og kjærlig bytte og jordskifte om det faste gods som var og arvelatt til oss etter våre salige foreldre, Jakob Skjebstad og Bennt Omundsson på Rugland.

 

Skjebstad i Halse sogn 3 huder, Helle i Holum sogn 1 1/2 hud, Foss i Bjellands bygd 1 hud og Ytre Øyslebø som Jon bodde på 1 geiteskinn.

 

Det ble delt som følger: Oluf Jakobsson og hans tre søstre, Todne Rugland, Anne Lunde og Guru Skjebstad, som er barn av avdøde Jakob Skjebstad og av eldste broderlegg, skulle ha 2 1/2 hud og 4 engelsk i Skjebstad.

 

Ommund Helle skulle på sin lodd ha 1 1/2 hud i Helle i Holum, 1 hud i Foss i Bjelland og 1 geiteskinn i Ytre Øyslebø, og fordi godset er så spredt skal han ha 6 engelsk i Skjebstad, med det vilkår at han ikke avhender disse seks engelske i Skjebstad til andre uten med salige Jakob Skjebstads arvingers aksept, og disse skal også kunne løse godset med penger eller gods.

 

Etc.

 

Erlige og forstandige menn Stian Lande, Bjørn Saanum og Salve Hjorteland

 

Merker etter 8 segl

 

Anno 1643 den 18. august i Mandals tingstue da ting og rettergang var holdt, var dette brev lest og forkynt for retten og den menige almue

 

Rasmus Laursen 

Egen haand."

 

Jordskiftet var forkynt 1643 på tinget, men fant sted 26. mai 1633 http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/va2_1615_1633/index.html  S. 279

 

I tillegg kunne de salige herrer være døde flere år før.

Endret Mai 16, 2015 av Kristian Fjeldsgaard

[Kristian Fjeldsgaard]

Og hva tilsier at Aamund Nielsen Fervik/Ramlet var gift med en Ramletdatter, og ikke en Tveitedatter ?

 

Elling Salvesen og Jakob Ramlet vekslet jo på eierskapet av både Fosstveit (1 hud), og Ramlet (4 huder), som i 1624 var delt med 2 huder til Syver Jakobsen (Jakobs sønn) og 2 huder til den nevnte Aamund Nielsen. Elling Salvesen hadde da tatt over Ramlet etter Jakob Ramlet mellom 1616 og 1624.

 

Nå er det vel Torjus Albregtsson Berge som sitter med Fostveit i 1624 på sin kvinnes vegne og 1/2 hud i Tveite.

 

Han er på Tveite i 1647 og eier og bruker 3 h 8 kalveskin og er vel da svigersønn av Elling Tveite.

 

SAmme part har Tjøstel Nes. 

 

Har ikke sjekket noe nærmere, særlig siden dette er utenfor mitt område og jeg ikke har bygdebøker tilgjengelig, men det virker i alle fall som om deres etterkommere har Tveite rundt 63-66

[Oddbjørn Johannessen]

Siden det har vært diskutert kirke, så få jeg banne litt i Kjerka og slenge fram en forklaring på hvor Jakob Ramlet eller helst hans kone har sitt opphav:

 

i 1610 er Elling Salvesson Tveite forsegler. I 1591 er Jakob S. Tveite forsegler.

 

Kan ikke Jakob S. Tveite være den samme som Jakob Ramlet?

 

En kartlegging av Elling Tveites etterkommere kunne kanskje være på sin plass, sammen med de eldre brevene Både de gårdene som er nevnt og andre i Holdt bør sjekkkes for å finne eventuelle opplysninger.Forøvrig så er brevene kronologisk.

 

Noen tanker en lørdags morgen noen år for sent

 

Ja dette er jo også refleksjoner jeg har vært innom i de første innleggene i denne tråden, og jeg tror det er all grunn til å tenke nytt i forhold til den etablerte bygdeboktradisjonen.  Jeg er nokså sikker på at Jakob S. Tveite og Jakob Ramlet er samme person.  

[Oddbjørn Johannessen]

Det er flere tråder her i forumet som er relatert til denne.  Jeg legger inn lenke til et par av de mest sentrale:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/119645-34100-hvem-var-stian-strengereid-holt-i-aust-agder-ca-1600/?hl=34100

 

http://forum.arkivverket.no/topic/119726-34182-hva-slags-forhold-hadde-niels-simonsen-strengereid-til-skinsnes-i-halse/?hl=%2Bnils+%2Bsimonsen+%2Bstrengereid#entry976981

 

 

 

Endret Mai 16, 2015 av Oddbjørn Johannessen

[Kristian Fjeldsgaard]

Det er flere tråder her i forumet som er relatert til denne.  Jeg legger inn lenke til et par av de mest sentrale:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/119645-34100-hvem-var-stian-strengereid-holt-i-aust-agder-ca-1600/?hl=34100

 

http://forum.arkivverket.no/topic/119726-34182-hva-slags-forhold-hadde-niels-simonsen-strengereid-til-skinsnes-i-halse/?hl=%2Bnils+%2Bsimonsen+%2Bstrengereid#entry976981

 

I et av innleggene (finner det ikke i farta) lister du opp Elling Salvesson Tveites døttre. Det er vel deres gods man bør undersøke. Har ikke selv tid til det.

 

I 1610 har Jakob Ramlet 6 1/2 hud eget gods. (+Skinsnes) Det virker som det meste av godset er giftningsgods og at han muligens har fordelt noe av godset på barna

 

Jeg ser at Salve Vestre Mørfjær i 1610 skatter som krone og leilendingsbonde 1 dr. Det skulle vel tilsvare 4 huder/eller tilsammen en fullgård, men om det er sammen med broren som skatter som leilending på Ramlet er vel mer usikkert. 1/2 dr. tilsvarer vel 2 huder så om det er del av sameiet med broren er vel et åpent spørsmål.

 

SÅ er det spørsmålet om JAkob har flere barn? enn de du foreløpig har nevnt.

[Oddbjørn Johannessen]

I et av innleggene (finner det ikke i farta) lister du opp Elling Salvesson Tveites døttre. Det er vel deres gods man bør undersøke. Har ikke selv tid til det.

 

I 1610 har Jakob Ramlet 6 1/2 hud eget gods. (+Skinsnes) Det virker som det meste av godset er giftningsgods og at han muligens har fordelt noe av godset på barna

 

Jeg ser at Salve Vestre Mørfjær i 1610 skatter som krone og leilendingsbonde 1 dr. Det skulle vel tilsvare 4 huder/eller tilsammen en fullgård, men om det er sammen med broren som skatter som leilending på Ramlet er vel mer usikkert. 1/2 dr. tilsvarer vel 2 huder så om det er del av sameiet med broren er vel et åpent spørsmål.

 

SÅ er det spørsmålet om JAkob har flere barn? enn de du foreløpig har nevnt.

 

Enig i at Ellingsdøtrene er interessante her - og bør følges opp.

 

Ifølge den lokalhistoriske tradisjonen hadde Jakob Ramlet ei datter som først var gift med Stian Strengereid, deretter med Nils Simonsen Strengereid.  Denne hypotesen har altså, som nevnt flere ganger, definitivt sine problematiske sider...

[Kristian Fjeldsgaard]

Enig i at Ellingsdøtrene er interessante her - og bør følges opp.

 

Ifølge den lokalhistoriske tradisjonen hadde Jakob Ramlet ei datter som først var gift med Stian Strengereid, deretter med Nils Simonsen Strengereid.  Denne hypotesen har altså, som nevnt flere ganger, definitivt sine problematiske sider...

 

Det er en del brev om noen av disse gårdene, Ramlet, Tveite og Valle, men som ikke er avfotografert. Også et par om Færvig.

 

Jeg tror nok den eldre bygdeliteraturen kan trenge litt oppfriskning.

 

Uten å virke 100% sikker tyder jo det meste mot at Jakob (S)? Ramlet er svoger til ELling Salvesson Tveite og at Nils Simonsson er hans nevø.

 

Uansett om Simon er bror eller svoger til Jakob så er ekteskap mellom Nils SImonsson og en datter til Jakob umulig.

 

Prøvde så se litt på Hasteinsund hvor Nils S eier en hud i 1647, men har for lite bakgrunnsmateriale.

 

Det virker også for meg som om Ramlet stammer fra Tveitegodset. Et svogerskap mellom Jakob og Elling forklarer disse innbyrdes skiftene av eiendom/bosted.

[Helge Berntsen]

Kjære Kristian,

 

Om ikke de brevene du refererer til blir lagt ut digitalt med det første, håper jeg i det minste du får anledning til å gjennomgå de for å se om det er relevant ny informasjon der i forhold til denne tråden.

 

Mvh

Helge B.