Elling Salvesen Tveite og Jakob S. Ramlet, Holt (A-A), tidlig 1600-t.

[Kristian Fjeldsgaard]

Jeg har tenkt på om jeg skulle få til en "økt" i Påsken neste år. Det er flere dagers jobb å avfotgrafere resten av bindene.

 

Det er jo mulig at Oddbjørn kan gjøre det selektivt for disse gårdene som er i fokus.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tenkt på om jeg skulle få til en "økt" i Påsken neste år. Det er flere dagers jobb å avfotgrafere resten av bindene.

 

Det er jo mulig at Oddbjørn kan gjøre det selektivt for disse gårdene som er i fokus.

 

Jeg skal se hva jeg kan få til.  I det minste kan jeg stikke innom Statsarkivet her i Kristiansand og lese gjennom de aktuelle brevene.

[Kristian Fjeldsgaard]

Riksarkivet har jo skannet en rekke kilder. Det som er så synd er at det ikke er indeksert

 

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Diplomsamlingen.

 

Har skrevet ut en del fra VA, skal sjekke litt på AUst-Agder om det er relevante dokumenter fra området

 

[Kristian Fjeldsgaard]

http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/67874

 

http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/67873

 

Noe fra prestearkivene

 

[Kristian Fjeldsgaard]

Ser ikke ut til å være noe der etter en rask gjennomgang

[Kristian Fjeldsgaard]

Om Gjervold: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/37807/57/?size=full&mode=0

 

Gjerstad og Hove på Tromø http://arkivverket.no/URN:db_read/db/37807/59/

[Helge Berntsen]

Takk for det, Kristian. Da lærte ihvertfall jeg en god del mer om Nils Christophersen Gjervoll og Hove, og hans etterkommere !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

[Kristian Fjeldsgaard]

Man havner jo alltid litt på vidvanke, men i denne sammenheng ikke alt for langt unna.

 

Tilfeldigvis fant jeg følgende "Stray" i Skattemanntallet for 1647 for Tromøy, S. 46

 

Øfre Breken 5 1/2 hud.

 

Brukerne leier bl. andre av en Giest Gyrdall (sic) i Liste leen 1 hud -

 

Gyrdal må være Syrdal i Spangereid (Lindesnes) hvor navnet gjest finnes i stort monn. Stammer muligens fra en lagrettemann fra Valle ved navn Gjest Skofteland. Forklare et makeskifte Fiskaa/Skofteland ca 1621

 

Men ikke akkurat i 1647. I 1617 finnes en Gjest Tomasson Syrdal og  det finnes en rekke Gjest-sønner midt på 1660-tallet i lav alder, slik at det er tydelig at det finnes en Gjest, sannsynligvis på Syrdal (men ikke nødvendigvis bruker eller eier) omkring 1647, men som er død midt på 1660-tallet.

 

Må nok sjekke litt nærmer på 1624 forbindelser, men om noen har noen oplysninger så kan det være artig å jobbe videre med en eller annen gang

 

 

 

 

 

 

[Helge Berntsen]

Interessant, Kristian. Jeg har notert meg at det var en Oluff Syrdal, som fikk sønnene Torleif og Tomas, som overtok gården, og at Tomas fikk sønnen Gjest. Dette navnet kjenner jeg ikke til i Østre delen av Agder, bortsett fra noen besøk av Gjest Baardsen. Gjest fikk vel bl.a. datteren Ingeborg, som giftet seg med Mads Tostensen på Raudberg. Og der er det jo en gammel tilknytning til Skinsnes, som vel ble solgt ut av familien tidlgiere..

Endret Mai 27, 2015 av Helge Berntsen

[Kristian Fjeldsgaard]

Interessant, Kristian. Jeg har notert meg at det var en Oluff Syrdal, som fikk sønnene Torleif og Tomas, som overtok gården, og at Tomas fikk sønnen Gjest. Dette navnet kjenner jeg ikke til i Østre delen av Agder, bortsett fra noen besøk av Gjest Baardsen. Gjest fikk vel bl.a. datteren Ingeborg, som giftet seg med Mads Tostensen på Raudberg. Og der er det jo en gammel tilknytning til Skinsnes, som vel ble solgt ut av familien tidlgiere..

Det er også en tredje sønn, Gjest somtyder på at Olaf (Tommasson Syrdal) var gift med en adtter av Gjest Skofteland. Derav forbindelsen til Skofteland/Fiskaa som vi var inne på i forbindelse med skiftet på Lande 1640

 Men starten på SYrdal ligger her tror jeg

 

DN VII, Nummer: 636.

 

Dato: 16 Mai 1527. Sted: Spangereid.

[Leif Erik Nilsen]

Sønnene til Olaf Tomasson het Torgeir, Tomas og Gjest. Det er riktig at Tomas hadde en sønn som også het Gjest, men Ingeborg - som var gift med Mads Tostensson - var nok datter av Gjest Olsson, ikke av Gjest Tomasson. Se nærmere her: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=118272.

[Kristian Fjeldsgaard]

Sønnene til Olaf Tomasson het Torgeir, Tomas og Gjest. Det er riktig at Tomas hadde en sønn som også het Gjest, men Ingeborg - som var gift med Mads Tostensson - var nok datter av Gjest Olsson, ikke av Gjest Tomasson. Se nærmere her: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=118272.

Har ikke sett så nøye på linken til 

 

Mandal Ekstrarettsprotokoll 1 (1688-1707), fol. 639b-640a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/41798/640/ 

 

Men har foreløpig notert meg at jeg får bekreftelse på en gammel oppdagelse jeg hadde om at Skoptevik tydeligvis er et bruk? under Syrdal. Se linje 7 på s. 840

 

Skal se litt nærmere på det i helga

[Kristian Fjeldsgaard]

Protokolen består av 4 deler i denne saken.

 

1. Den vanlige innledning og Ole Jonson Tuftes på krav på vegne av seg og broren Finkel Jonson (Halvbror) om å bruke STødfisket på Landøy hver 4 dag.

 

2. Annon Landøe la fram jordskiftet fra 1604 

"over et vennlig jordbytte innimellom Torgeir Oluffsøn og hans brødrene børn ved navn Gest Thomessøn Gieru Matz og Tolleif på deris quinders vegne ved navn Stevor Ingeborg og Barbra Gestisdattror.

Da fikk først Torgeir og hans sønn Oluf halvparten i Syrdal med halvparten i lille oppshuus, og falt halvparten i Skopteuig og tredje  parten i Gaasesten. Og halvparten i alle de støe? som til for^ne Syrdal som han var tilbydd tidligere av sin bror Tomas som hadde tatt inn sin søster Stenvor på sin part og fikk halvparten i Syrdal, halvparten i lille Obshus, halvparten i Skoffthevig og tredjeparten i Gaasestein og halvparten i alle de støe? som ligger til for^ne Syrdal. I tillegg skulle for^ne mend Gieru, Matz og Tolleif på deres quinders vegne alt Landøen med sine tilliggelser, men Stø etc skal Torgeir og Giest og deres svogringer (?) bruke naar de selv vil og etc…"

 

Det som altså er verd å notere seg er at jordskiftet er mellom Torgeir Olufsson og hans sønn Oluf på den ene side og barna til Tomas Olufsson på den andre. Jordpartene er til en forveksling likt det som er på jordskiftet i 1570 mellom Torgeir, Thomas og Gjest, men med en vesentlig forskjell. Gjest Olufsson er tydeligvis ute av bildet. Landøe går til de tre Tomas døttre, pg av at Tomas hadde tatt seg av Steivor.

Det kan selvfølgelig være andre ting inne i bildet, men det mest nærliggende er at Gjest er død uten arvinger.

 

Merk at fiskeretter fremdeles følger folket på Syrdal

 

3 Vitnebrev lagt fram av Ole Jonsson Tufte fra 1655 og bekrefter at Ole har påtalt at han ike får benyttet sin del av Stødsfiskeriet overfor Markus Landø i nærvær av Bertel Aamland og Rolf Storager

 

Dette må være feil tidsangivelse, Ole Johnsen er nevnt fra skiftet til faren 1653 som meget ung og ble tatt inn hos stefaren. Skifte 1673/92. Bertel Aamland får ikke tilgang til Aamland før etter svigerfarens død på et senere tidspunkt og det er far til Rolf Storager som er nevnt i 1666 på Storaker.

 

4 Dommen hvor de Tuftes men tilkjennes fiskerettighetene fordi de er av Torgeir og Gjest Syrdals avspring. De Landøes mend og oppsiddere måtte betale 1 rdl i 

 

Adkomsten til Syrdals andel går gjennom Vestre Håland, for Ole Jonsson del gjennom kona, Randi Sivertsdotter Haalands, skifte 20.4.1694 hvor det er en 1/8 dels part i 1/3 av Hålandfolkets andel i Landøy STøds fiskeri.

 

For Finkel Jonsson gjennom mormoren Marit Ljødesdotter Vestre Haaland.

 

Forøvrig har vi også forbindelse til Rødberg 1624

1102 Olluf Thoffte thillkommer

         Pantegtz: Vdj samme gaard 1 h.

         Bemellte Olluf Thoffte mz sinne mz eygere dennom imellom wschifft  

         thillkommer

         Odelsgtz: Aff en beck liggendis vnnder Bielland 1/2 dlr.

                          Presthuus i Spangerej sogen i Liste lehn 1 h.

 

Når det så kommer til Brekken på Tromøy hvor de leier av Gjest Gyrdal (Sic) så må dette sansynligvis være Gjest Tomasson Syrdal n i jodskiftet 1604

 

Ljøde Gulovsen skal ifølge udokumentert være gift med Karen Olsdotter Syrdal og med tanke på SYrdalgodset hos etterkomere kan nok det stemme, men selve dokumentasjonen mangler,

 

Det er også her vi finner Randvig-forbindelsen

 

Landøes mennn er: Aanon Christenssen, Marcus Jonnsen, Jon Biørnsen Gieruf Lassesson ?  Landøe.

 

Rolf Storaker f. 1657?

 

Aamland/Mandal 31.8. 1687 tl 25.3.1690                                      Panteprot. nr. 1 fol. 65 b

 

Avtale mellom svogrene Aanon Tiøstelsen, Ousland i Halse og Bertel Tiølsen, vestre Storager i Halse som er gift med Svane og Todne Rasmusdtr. om at de overtar gården Omland da deres svigerfar Rasmus Sigmundsen Omland er gammel og skal svigerbroren Thor Rasmussen ikke ha latt høre fra seg på 18 år. De har utløst deres svigerinne Anne Rasmusdtr. og hennes mann Torgei ANdersen Mydlands arvepart i Omland. Jorden er 3 geitsk. og løsøret deles likt mellom de 2 parter. Dessuten 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer. Follogskontrakt: Rasmus Omland skal årlig ha 3 1/2 tønner korn + fjering rug 2 kuer = 4 smålog.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Juni 6, 2015 av Kristian Fjeldsgaard

[Leif Erik Nilsen]

Her er det en del feil. Noen har mindre betydning (som at jordskiftet skjedde i 1602, ikke 1604), men jeg må i alle fall trekke fram tre:

 

1. Det står ingenting om at Tomas hadde tatt inn (eller tatt seg av) sin søster Stenvor. Det står om Torgeir som blant annet fikk halvparten av øyene som ligger under Syrdal, "som hannem var tilbyt tilforn af sin Broder Thomas, nu Salige med Gud, herimod fik Giest med sin søster Stenvor paa deris Part halfparten i Syrdal" osv.

 

2. De tre søstrene Ste(n)vor, Ingeborg og Barbra omtales som "Gestisdatter". De er altså ikke Tomasdøtre. Sammenhengen viser at det må være Gjest Olsson de er døtre av. Så da stemmer det ikke at denne Gjest Olsson (Olufsson) var død uten arvinger. Vi ser at av de tre brødrene Torgeir, Tomas og Gjest Olssønner, så lever Torgeir ennå i 1602. Han har sønnen Oluf, og de arver halvparten i Syrdal mm. Tomas er død, og har etterlatt seg sønnen Gjest Tomasson og datteren Stenvor Tomasdotter. De arver også halvparten i Syrdal mm. Og Gjest er død, og har etterlatt seg døtrene Stenvor, Ingeborg og Barbra Gjestdøtre, som med sine menn Gjeru, Mads og Tolleif arver hele Landøy - med unntak av de omtvistede fiskerettighetene.

 

3. Det var jordskiftet fra 1602 som ble lest for retten i 1655. Når videre Olle Joensen og vitnene Bertel Omland og Rolf Storager omtales, er vi tilbake i "nåtiden", dvs. 1704. Så det er ingen feil tidsangivelse her, så langt jeg kan se.

[Kristian Fjeldsgaard]

Her er det en del feil. Noen har mindre betydning (som at jordskiftet skjedde i 1602, ikke 1604), men jeg må i alle fall trekke fram tre:

 

1. Det står ingenting om at Tomas hadde tatt inn (eller tatt seg av) sin søster Stenvor. Det står om Torgeir som blant annet fikk halvparten av øyene som ligger under Syrdal, "som hannem var tilbyt tilforn af sin Broder Thomas, nu Salige med Gud, herimod fik Giest med sin søster Stenvor paa deris Part halfparten i Syrdal" osv.

 

2. De tre søstrene Ste(n)vor, Ingeborg og Barbra omtales som "Gestisdatter". De er altså ikke Tomasdøtre. Sammenhengen viser at det må være Gjest Olsson de er døtre av. Så da stemmer det ikke at denne Gjest Olsson (Olufsson) var død uten arvinger. Vi ser at av de tre brødrene Torgeir, Tomas og Gjest Olssønner, så lever Torgeir ennå i 1602. Han har sønnen Oluf, og de arver halvparten i Syrdal mm. Tomas er død, og har etterlatt seg sønnen Gjest Tomasson og datteren Stenvor Tomasdotter. De arver også halvparten i Syrdal mm. Og Gjest er død, og har etterlatt seg døtrene Stenvor, Ingeborg og Barbra Gjestdøtre, som med sine menn Gjeru, Mads og Tolleif arver hele Landøy - med unntak av de omtvistede fiskerettighetene.

 

3. Det var jordskiftet fra 1602 som ble lest for retten i 1655. Når videre Olle Joensen og vitnene Bertel Omland og Rolf Storager omtales, er vi tilbake i "nåtiden", dvs. 1704. Så det er ingen feil tidsangivelse her, så langt jeg kan se.

ENig når det gjelder 1 og 2

 

Når det gjelder 1655 står det Anno 1665 6 april for retten udi Mandals ting

videre

                             Anno Ch 1655:

Det av Olle  Joensen framlagte vitnesbyrd Bertel Omland og Rolf Stoorager   etc    Aanon og Marxus Landøe på Karen Thomesdatters brygge udi all vennlighed etc

 

Dette brevet angivelig fra 1655 men sannsynligvis like før saken i 1704 og er ikke jordskifet fra 1604 som blir lest for retten i nåtid. 1707

 

Når det gjelder 1602/04 som er uvesentlig viser jeg til palografien på 1604 og 1704 som er nær identisk og siden saken i 1704 foregår etter 1703 og andre årstall regner jeg det som riktig.

Som sagt uten betydning

[Leif Erik Nilsen]

Den siste "Anno Ch. 1655" er avslutning på linjen over (der jeg tenker at "Knud Eriksen Eghd" hører med til linjen over det igjen), der det står at brevet fra 1602 (jeg mener fortsatt det utvetydig står 1602 på nest nederste linje helt til høyre på fol. 639b, og at det siste tallet der adskiller seg helt klart fra 4-tallene), også ble lest for retten "paa Aasteden Lille Susøe Fisket den 28 Junj A^o Ch 1655." Dernest begynner et nytt avsnitt om Ole Jonsson og vitnene hans. Det er altså skrevet på jordskiftebrevet fra 1602 at det er lest for retten både 21. april og 28. juni 1655.

[Kristian Fjeldsgaard]

Nå står det i utgagnspunktet at Aanon la fram brevet fra 1602/04. Det er mulig at det ble framlagt i 1655/senere pga av det første anno 1655. 

 

Det andre 1655 viser uansett utvedydig til et senere tidspunkt og er ikke et sitat fra 1604

 

Men Aanon er part i 1704? OK framlag i retten i 1655

men det vises også til vitnesbyrd på tomten Lille Susøe Fisket opptatt på Karen Thomesdatters brygge

Lille Susøe er Lille Sæsøy som ligger utenfor Land;y og er en av fiskeriene

 

Hvem er saa Karen Thomesdatter

[Leif Erik Nilsen]

Aanon er part i saken i 1704, ja, og det er i 1704 han legger fram brevet fra 1602. Etter at innholdet i brevet fra 1602 er referert, opplyses det at brevet er påtegnet at det har vært lest for retten 21. april 1655 og 28. juni 1655 (legg forresten merke til hvordan 2-tallet er skrevet her, og sammenlign med det siste tallet i 1602!).

 

Om det ikke skulle være helt klart i ekstrarettsprotokollen, gjøres det muligens helt tydelig der saken gjengis (mer kortfattet) i den ordinære tingboken for Mandal, tingbok 13 (1702-1704), fol. 85b. Her står det, etter at brevet fra 1602 er omtalt, at "samme Skifftebrev findes paaskreven at være læst for Retten udi Mandahls Tingstue d. 21 April 1655, og paa Aasteden Lille Sesøe den 28 Junie samme Aar."

 

Hvem Karen Thomesdatter er, vet jeg ikke.