Gå til innhold
Arkivverket
erling t endresen

I dag er det Lossi-kvelden i Egersundsområdet.

Recommended Posts

erling t endresen

Hei.

 

I kveld går barna i Egersund "lossi", en gammel tradisjon. Barna kler seg ut som engler, nisser, hekser eller annet skrømt, tar med en pose og går i større eller mindre flokker og knakker på døra for å få godteri. Som regel synger de en sang. Tidligere var det gjerne vanlig at de sa "God-daien, god-daien, he du någe godt te ha i majen?" Lossi-kvelden er alltid kvelden den 12. desember. Opphav og alder på tradisjonen er vel litt uviss, men har ikke noe med Lucia-feiringen den 13. desember å gjøre.

 

Folk går julebukk i romjula ulike steder.... men hvor utbredt er denne Lossi-gåingen?

 

http://www.vardenbarnehage.no/?artID=166

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Hei.

 

I kveld går barna i Egersund "lossi", en gammel tradisjon. Barna kler seg ut som engler, nisser, hekser eller annet skrømt, tar med en pose og går i større eller mindre flokker og knakker på døra for å få godteri. Som regel synger de en sang. Tidligere var det gjerne vanlig at de sa "God-daien, god-daien, he du någe godt te ha i majen?" Lossi-kvelden er alltid kvelden den 12. desember. Opphav og alder på tradisjonen er vel litt uviss, men har ikke noe med Lucia-feiringen den 13. desember å gjøre.

 

Folk går julebukk i romjula ulike steder.... men hvor utbredt er denne Lossi-gåingen?

 

http://www.vardenbarnehage.no/?artID=166

 

Ifl. Wikipedia: http://nn.wikipedia.org/wiki/Lossi Dalane, eller http://no.wikipedia.org/wiki/Lossi Vestlandet frå Soknedal til Stavanger (det vert vel nesten det same) - i den grad dette er pålitande.

 

Elles må vel "Lossi" ha opphav i Lucia-feiringa; Lucia-kvelden/natta er kvelden/natta til den 13.des.

(I eldre tid rekna ein at ein dag byrja ved solnedgang kvelden før.)

Men utanom opphavet treng det ikkje ha noko særleg meir å gjere med den svenske Lucia-feiringa som er innført gjennom barnehagar i Noreg.

 

Eg veit Lucia-natta vart markert av barn på Sunnmøre lenge før barnehage-Lucia (informant f. 1934). Dei hengde opp mat i ei snor over senga, for "det kunne no hende ein vart svolten på den lengste natta i året". Men eg har ikkje høyrt om at dei gjekk omkring som å "gå Lucia/Lossi".

 

Reknar vi litt på dagar og kalendarrevisjon, finn vi at på 1500-talet var det vintersolkverv om lag den 12.desember

(På Julius Cæsar si tid var vintersolkverv rekna til 25. des.); altså var den lengste natta på Lucianatta. Innføringa av den gregorianske kalendaren retta opp dette, men slik at det vart 22-23.des.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grete Singstad

På nettsiden forskning.no kan man lese følgende skrevet av Kristin Støle Kalgraff:

 

"Lussi Langnatt – den farligste natten i året

 

Luciafeiring er historien om Lucias heroiske innsats for de svake. Lussi Langnatt – den eldre norske markeringen av natten mellom 12. og 13. desember – var derimot ikke en dag man så frem til.

 

Feiringen av Luciadagen er en blanding av to tradisjoner.

 

Siden 1200- tallet har vintersolverv falt på den 13. desember, og er derfor den lengste natten i året etter den romerske kalenderen.

Lussi langnatt var derimot en magisk natt fylt av overtro og uhygge, en natt man helst holdt seg innendørs, forteller Birger Sivertsen i boken Norske merkedager.

 

Det er denne kvelden juleperioden begynner, og det var viktig at folk var godt i gang med juleforberedelser.

Tresking og spinning skulle være unnagjort og julebaksten være godt i gang. Når det begynte å bli sent på kvelden den 12. er det like før Lussi viser seg, en kvinnelig vette med et vanvittig temperament.

 

Hun kan best beskrives som datidens arbeidstilsyn siden hennes viktigste oppgave var å tilse at alle gjøremål var i rute.

Hvis ikke kunne hun bli så sint at hun komme ned pipa og inn i huset, eller simpelthen rive ned hele pipa.

 

Hennes hvite, forvridde ansikt kunne også ses presset inn mot ruta. Dersom hun ikke likte det hun så kunne hun også skrike ut en advarsel: ”Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!!”.

 

Sladrekveld på låven

Natten mellom den 12. og 13. desember var også den eneste kvelden i året hvor dyrene snakket med hverandre. Det skjedde rundt midnatt etter at fjøsstellet var tatt og alle menneskene holdt seg innendørs.

 

Da levde fjøset og alt sladderet dyrene hadde fanget opp i løpet av året ble livlig diskutert.

Gamle tradisjoner forteller ikke bare om Lussi, men også om Åsgårdsreia, julebukkene og til og med nissen, som alle var voktere som passet på at alle gjøremål ble utført til riktig tid.

 

Mørkemaktene var fellesbetegnelsen på disse, og for folk flest var det en godt innarbeidet skikk å alltid sørge for at lyset skulle seire over mørket.

Redselen for hvilke makter som skjulte seg i mørket er noe til og med dagens eldre generasjon helt sikkert drar kjensel på. Levende lys ble brukt for å jage vekk de siste rester av ondskap, både i fjøs og i hus.

 

Opplevelsen av vinterens mørketid omkring Lucia sies å ha gjort sterkere inntrykk jo lengre nord man kommer, og det er forklaringen på hvorfor disse skumle vesener ble dyrket blant annet i Norge.

 

Symbolet på lys og mørke

Den lengste natta i året kan symbolisere forholdet mellom lys og mørke i verden, hvor vintersolvervet markerer at lyset vinner kampen.

Dette er lussekattene, det tradisjonelle bakverket som følger feiringen et konkret eksempel på.

 

Lussekattene bakes med safran, som regnes som solens og lysets farge, og spiralformene som går igjen på forskjellige måter i bakverket, er gamle sol- og livssymboler med tradisjoner tilbake til eldgamle tider.

 

I Bronsealder 1800–500 f. Kr. kunne myten om solen ofte uttrykkes gjennom symboler på gjenstandene, og symbolene ble slik satt i direkte sammenheng med solen, kan arkeolog Siv Kristoffersen fortelle.

 

Kristentids Lucia

Vintersolvervets helgen i kristendommen er Lucia som opptrer med lys. Lucia var en ung kvinne som led martyrdøden 13. desember i år 303. Hun gav hele sin formue til de kristne som ble forfulgt av keiseren, og som levde i skjul i katakombene i Roma.

 

Lyskransen på hodet laget hun for å ha armene fri når hun skulle ned i de mørke gangene. Lucia er lysets helgen og navnet betyr ”den lysende”, sier Kristoffersen.

Hvert år den 13. desember minnes man Lucia både i vest – og østkirken. Hun feires med en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa.

 

Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia, og hennes minnedag er avmerket på den norske primstaven.

I domkirken Siracusa, en praktfull basilika innbygd i et antikt tempel, er et eget kapell viet Lucia. Der står det en kronet sølvstatue med palmegren og oljelampe."

 

-----------------------------

 

Fant også denne 11 år gamle artikkelen på Aftenbladet.no: Lossi større enn Lucia og Halloween

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

På nettsidenforskning.no[/url] kan man lese følgende [...]

 

Siden 1200- tallet har vintersolverv falt på den 13. desember, og er derfor den lengste natten i året etter den romerske kalenderen.

 

Dette stemmer ikkje.... (forskning.no burde ikkje skrive slikt tull.)

 

I den romerske (Julianske) kalendaren skulle vintersolkverv vere den 25.des. Fordi året vart litt for langt, flytta solkverv seg framover på kalendaren og var 16.des på 11- og 1200-talet, og fall på 13. des. på 1500-talet (og i Noreg og andre land som heldt seg med Juliansk kalendar også på 1600-talet).

 

Det kan tyde på at samankoplinga mellom Lussi og langnatt (solkverv) vart til på denne tida. At Lussi vart eit illvette, kunne ein tenkje seg som eit resultat av reformasjonen, då dyrking av katolske helgnar skulle avskaffast og motarbeidast.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johannes S. Havstad

Ingen har vel skildra Lussi langnatt så sterkt som Olav Duun i Juvikingar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne B Fiskå

I Strand kommune har me Lossi-tradisjon den 12.desember. Ungane kler seg for det meste ut som nissar,har med en pose og går i større eller mindre flokker og banker på døra for å få godteri, som regel syng de en julesang. Det er ingen her som går julebukk i romjula.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Takk for innspill. Lossian' hadde hekll med været i går kveld.... i dag er det et forrykende uvær igjen her hos oss.

 

"Det æ godt at husan' æ hole", pleide min svigerfar på sørlandet si.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×