Gå til innhold
Arkivverket
Ole Bjørn Darrud

1 markebol = X tønner korn (landskyld)

Recommended Posts

Ole Bjørn Darrud

Hei,

 

Jeg lurer på gammel (før 1600) og nyere (etter 1600) landskyld i midt-Telemark.

Jeg ser at Sauheradsoga oppgir (IV s31) i et skifte på Nyhus i 1548 at 1 markebol = 1 tønne land (ny skyld).

 

Godt nytt år

Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Ole Bjørn,

 

Omregning fra middelalderens markebol-system (verdimål med varierende korreksjon for landskyldfall etter Svartedauen) til det etter-reformatoriske naturalia-system(ulike skyldsspecier anvendt i tidlig nytid med gradvis avvikling fra 1700-tallet og fremover), er på ingen måte enkel. Det blir som å blande epler og bananer.

 

Dertil kommer det at Telemark synes å avvike endel fra forholde ellers på Østlandet. Odd Arne Helleberg har en innsiktsfull artikkel om dette publisert i Heimen. Jeg mener artikkelen var på trykk i 1997 og at tittelen inneholdt noe i retning av "Mange markebol og tenkte korntønner". Nortart er nede for øyeblikket, men søk der på forfatternavn og du vil finne den rette artikkelen.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Bjørn Darrud

Hei,

 

mange takk.

Hva er "Nortart"?

 

;-)

Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Bjørn Darrud

Takk, da har jeg bestilt artikkelen/Heimen utgaven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Ole Bjørn,

 

En liten tastefeil der [en t for mye], det skulle være "Norart" : "Norske og nordiske tidsskriftartikler (Norart)", altså Nasjonalbibliotekets database med uttrekk fra om lag 100 norske tidsskrift (deriblant NST (fra 1980) og Genelogen (fra 2003)). http://www.nb.no/baser/norart/index.php

 

Søk f.eks. på ditt eget navn og du vil kunne finne artikkelen fra Genealogen 1-2011. :-)

 

Om jeg ikke husker helt feil så er Hellebergs anliggende å sette søkelyset på de høye boltallene som vi finner i senmiddelalder i området som dekker det nåværende Telemark. Han har eksempler på gårder skyldsatt til både 20 markebol og høyere, noe som er svært avvikende fra nivået på boltall som kjennes fra det øvrige Østland. Den største udelte gård jeg har vært borte i er på 12 markebol (i det østlandske normalområde) tilhørende Nonneseter kloster ved år 1400 (Biskop Eysteins Jordebog, 1879).

 

Helleberg forsøker seg på et par forklaringsmodeller tuftet på ideen om sterk skattemotstand i Telemark, men jeg er slett ikke sikker på om hans argumentasjon er helt ugjendrivelig slik den ble fremsatt i 1997. Problemstilligen bør uansett tas opp igjen i nærmeste framtid, da i forbindelse med mer omfattende empiriske studier av det eksisterende jordegodsmateriale.

 

Mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Bjørn Darrud

Are,

 

mange takk.

Dette er en database som vil bli nyttig.

;-)

 

Som Telemarking kjenner jeg meg godt igjen mhp naturlig motstand mot autoriteters maktmisbruk.

Men jeg tror ikke det er unikt for Telemarkinger.

Dersom det er slik at en helgård i Telemark gjennomgående hadde et høyere skyldtall/skattegrunnlag enn tilsvarende bruk i andre fylker/områder så kan det i teorien være med å forklare Telemarkingers motstand mot autoriteter, ganske enkelt fordi høyere landskyld ville gi høyere skattetrykk. Noe som ga grobunn for opprør.

Og opprør har vi et par eksempler på i Telemark.

Både Gråtopp-opprøret i 1438 (hadde dels sitt utspring i Telemark) og bondeopprører i Hjartdal 1540 hadde vel skattetrykk som utløsende faktor.

 

Mvh

Ole Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Dersom det er slik at en helgård i Telemark gjennomgående hadde et høyere skyldtall/skattegrunnlag enn tilsvarende bruk i andre fylker/områder så kan det i teorien være med å forklare Telemarkingers motstand mot autoriteter, ganske enkelt fordi høyere landskyld ville gi høyere skattetrykk. Noe som ga grobunn for opprør.

 

Kanskje, men de høye boltallene er i seg selv underlige. Hvis de hadde blitt nedjustert til nivået for sammenliknbare gårder andre steder på Østlandet, noe som fra vårt 2012-ståsted kan framstå som rimelig, ville jo også skattegrunnlaget vært lavere.

 

Eller var markebolet mindre verdt i Telemark, fordi (tele)marken var blitt devaluert? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Bjørn Darrud

Eller var markebolet mindre verdt i Telemark, fordi (tele)marken var blitt devaluert? :)

 

Hmmm...

Kanskje inflatert eller oppblåst, som vel er speilbildet av en devaluering?

Kanskje (tele)marken burde ha forblitt en egen valuta og telene ha klart seg selv slik de innerst inne ville?

;-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Hmmm...

Kanskje inflatert eller oppblåst, som vel er speilbildet av en devaluering?

Kanskje (tele)marken burde ha forblitt en egen valuta og telene ha klart seg selv slik de innerst inne ville?

;-)

 

Jaja, da hadde Telemark blitt et land ca. på størrelse med Kuwait da, men med litt mindre folk og olje kanskje,

men de hadde kanskje flytt litt på Norsk Hydro, Ibsen, A. O. Vinje osv. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.