Gå til innhold
Arkivverket
sollie

Joen Pedersen Egge

Recommended Posts

sollie

Kan noen hjelpe meg med meg med Joen Pedersen Egge f ca 1681, Egge Øvre Nordigarden på Hadeland.Hans foreldre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Er dette samme mannen http://arkivverket.no/URN:sk_read/39947/440/ Jeg finner han ikke som sønn i noen av skiftene som gjelder Egge. Men det ser ut som om Sigrid er fra Egge. Foreldrene til Sigi? s.437, og det ser ut som om Sigri først var gift med Torsten Alfsen. Eller er det kanskje en annen Sigri?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Berit Knudsen

Om jeg ikke tar helt feil så finnes det bygdebøker om Sandsvær. Da Ole Olsen døde i 1793 bodde han på Bruen. Jeg tror Brua ligger under Evju østre i Efteløt.

 

Om noen har tilgang til disse bøkene hadde det vært flott om de kunne sjekke om det står noe om hvor de kom fra?

 

Beklager så mye. Det ble lagt inn under feil tema.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ole Arild Vesthagen

Joen Pedersen Egge var sønn av Peder Gudmundsen og Martha Joensdtr. Alm

 

 

Peder Gudmundsen Alm ble født ca. 1661 på garden Hilden i Gran. Ved manntallet i 1666 var han 5 år gammel og var hjemme hos faren på Hilden. Peder ble gardbruker på Alm i Brandbu i Gran der han var leilending. Han er nevnt første gang som bruker der i 1683. Peder døde på Bråum (hos sønnen Jacob) og ble begravet 12.11.1723, oppgitt å være 68 år gammel.

 

Martha Joensdtr. Alm kom fra garden Dælen i Gran. Det er ikke kjent når hun ble født eller når hun døde. I skiftet etter Jens Joensen Grinaker i 1709 er det oppgitt at hans søster Marthe var gift med Peder Gudmundsen Alm.

 

Følgende barn er kjent:

1. Jon Pedersen Egge, født ca. 1681, død 1744.

2. Jacob Pedersen Bråum, født ca. 1692, død 1768 (undertegnedes ane)

3. Mari Pedersdtr. Rå. Gift med Engebret Iversen Rå.

4. ? Hans Pedersen Bråum. Flere opplysninger om ham er ikke kjent.

 

Ingen kilder oppgir direkte hvilke barn Peder og Martha hadde. Men Jon, Jacob og Mari var utvilsomt deres barn. I skiftet etter Joen Pedersen Egge i 1744 ble det oppgitt at han og Jacob Pedersen Bråum var brødre. Joen bodde på Alm da han giftet seg i 1709 og Jacob bodde på Alm da han kjøpte Bråum i 1717. Begge hadde sønner som ble kalt Gudmund, oppkalt etter deres farfar. Navnet Jacob er også en god indikasjon siden Peder Gudmundsens mor het Maren Jacobsdtr. Mari bodde på Bråum da hun giftet seg i 1718, broren Jacob kjøpte denne garden året før og faren flyttet også til Bråum. Videre ser vi at Joen, Jacob og Mari flere ganger var faddere for hverandres barn.

Når det gjelder Hans er det mer usikkert om han var barn av Peder og Marthe. Han var fadder flere ganger for barna til Joen, Jacob og Mari, men det har ikke vært mulig å finne flere sikre opplysninger om ham.

 

 

Gudmund Hansen Hilden ble født ca. 1620 på garden Hilden i Gran. Han og broren Torsten overtok som gardbruker på Hilden etter faren fra ca. 1657. Gudmund er oppført første gang i ei skatteliste for 1657/1658, faren var oppført året før. Gudmund og Torsten ble voldsomt uvenner om bruken av garden etter farens død og det ble ført lange og omfattende rettsaker mellom dem. I 1665 ble forholdet mellom de to så ampert at sloss mot hverandre med øks og stein ute på et jorde på Hilden. Gudmund er oppført som gardbruker på Hilden ved manntallene i 1664, 1665 og 1666, oppgitt å være henholdsvis 43, 44 og 45 år. Gudmund er nevnt siste gang i 1689 da han overlot bruken av halve garden til sønnen Hans. I et skjøte fra 1699 oppgis det at Gudmund var død.

 

Maren Jacobsdtr. Hilden er oppgitt å være Gudmund Hansen Hildens hustru i et skjøte fra 1699, de var da begge døde.

 

Gudmund og Maren hadde følgende barn:

1. Anne Gudmundsdtr. Bleken, født ca. 1655, død 1740.

2. Hans Gudmundsen Hilden, født ca. 1657, død 1732.

3. Peder Gudmundsen Alm, født ca. 1661, død 1723.

4. Jacob Gudmundsen Virstad, født ca. 1664.

5. Ole Gudmundsen Stadstad, født ca. 1669, død 1729.

6. Gulbrand Gudmundsen Tingelstad, født ca. 1671, død 1732.

 

Hele denne familien, Gudmund Hansen Hilden og hans hustru Maren Jacobsdtr. og deres seks barn er kjent fra et skjøte datert 10.2.1699 der sønnen Hans kjøpte sine søskens arveparter i garden Hilden.

 

 

Hans Gudmundsen Hilden ble født på Hilden i Gran på 1580-tallet. Han overtok som gardbruker på Hilden etter sin stefar en gang mellom 1597 og 1612. Det ble holdt skifte etter Hans 2.6.1656, han døde antakelig tidligere samme år.

 

Anne Andersdtr. Hilden ble antakelig født på Gamme i Gran. Hun levde ennå i oktober i 1663.

 

Hans og Anne hadde 8 barn:

1. Gudmund Hansen Hilden, født ca. 1620.

2. Torsten Hansen Hilden, født ca. 1624.

3. NN Hansdtr. Røyken. Gift med Jacob Joensen Røyken.

4. Karen Hansdtr. Lynne. Gift 1. gang med Oluf Jacobsen Dvergsten og 2. gang med Tord Svendsen Lynne.

5. Mallene Hansdtr. Nes. Gift med Hover Joensen Nes.

6. Maren Hansdtr. Lynne. Hun var gift med Simen Torgrimsen Lynne.

7. Amund Hansen Nes, født ca. 1628, død ca. 1671.

8. Anders Hansen Molstad, født ca. 1632.

 

De viktigste opplysningene om denne familien på Hilden framgår av følgende rettsaker m.m.:

19.9.1653: Hans Hilden sa han kunne minnes 60 år tilbake i tid.

Kommentar: Ut fra dette må Hans være født på 1580-tallet.

3.5.1660: Det opplyses at avdøde Hans Gudmundsen Hilden hadde sønnene Gudmund Hansen og Torsten Hansen, og at deres mor var Anne Andersdtr.

23.4.1661: Det opplyses at Anne Andersdtr. Hilden hadde sønnene Gudmund Hansen Hilden, Torsten Hansen, Amund Hansen Nes og Anders Hansen samt svigersønnene Oluf Jacobsen Dvergsten, Jacob Joensen Røyken, Hover Nes og Simen Lynne.

En anpart jordegods i Hilden ble tidligere pantsatt fra Oluf Torgutsen Askim til avdøde Hans Hilden og hans foreldre.

Ved skiftet etter Alf Olufsen Askim 3.3.1613 oppgis gods i Hilden som Hans Gudmundsen hadde i pant.

Skjøte datert 12.3.1597 på en anpart jordegods i Hilden fra Oluf Torgutsen Askim til Mogens Christensen Hilden og hustru Malene Amundsdtr.

Det vises til et skiftebrev datert 2.6.1656 etter Hans Hilden.

Kommentar: Av andre kilder framgår det at Gudmund Hilden var gift med prestedatteren Magdalene Amundsdtr. Her framgår det at Magdalene (Malene) ble gift (andre gang) med Mogens Christensen før 1597, og at de var Hans Gudmundsens foreldre (dvs. stefar og mor).

7.10.1663: Her framgår det igjen at Gudmund Hilden og Torsten Hilden var brødre, videre at deres mor var Anne Andersdtr. og at hennes avdøde mann var Hans Gudmundsen Hilden som brukte hele garden Hilden. Videre oppgir Anne at hennes svigermor var Maren Amundsdtr. og at hennes manns søster var Ulvild Alm. Det framgår også at Jacob Røyken var svoger til Gudmund og Torsten og svigersønn til Hans Hilden.

Kommentar: Her må navnet på Annes svigermor være skrevet feil, det skal være Magdalene (Malene). Svigermoren må ha levd etter at Hans og Anne ble gift omkring 1620.

25.10.1681: Joen Hansen Haug og hans søsken hadde odelsrett til ½ skippund tunge gods i garden nordre Haug.

Deres farfar pantsatte dette godset ved brev datert Gamme 14.6.1602 til Anders Gamme.

Skiftebrev etter Mari Mattisdtr. som var gift med Anders Gamme nevner ikke noe om godset i Haug.

Godset i Haug var blitt avhendet av Anders Hansen Molstad og Laurits Jorstad.

Joen Hansen Haug og hans søsken tilbød pantepengene til Anders Hansen Mostad og Laurits Jorstads arving enken Ragnild Olufsdtr. Jorstad.

Anders Hansen Molstad hadde fått 1 fjerding av godset i Haug i hjemmegift, det ble bekreftet av hans eldste bror Gudmund Hilden. Anders hadde pantsatt dette godset til Niels Bendtsen.

Laurits Jorstad hadde makeskiftet 1 fjerding av godset i Haug til Niels Bendtsen mot annet gods i Grumstadmarken.

Hans Skirstad og Anders Alm kjente ikke til godset i Haug og de hadde ikke arvet noe av dette.

Kommentar: Her framgår det at Gudmund Hansen Hilden og Anders Hansen Molstad var brødre.

I skiftet etter Anders Nielsen Jorstad framgår det at han med sin første kone Gudbiør Andersdtr. hadde sønnen Laurits Andersen Jorstad og med sin andre kone bl.a. sønnene Hans Andersen Skirstad og Anders Andersen Alm.

Den eneste forklaringen på hvordan det godset som ble pantsatt til Anders Gamme havnet hos Anders Hansen Molstad og Laurits Andersen Jorstad må være at Anders Gamme (og hans kone Mari Mattisdtr.) var foreldre til Anne Andersdtr. Hilden og Gudbiør Andersdtr. Jorstad. I så fall var godset i Haug uvedkommen for Hans Skirstad og Anders Alm, siden de hadde en annen mor enn halvbroren Laurits Jorstad

I lensregnskapene er Anders Gamme oppført som eier av ½ skippund i garden Haug (= 2 fjerdinger) fram til 1628. Anders Jorstad er oppført med 1 fjerding i Haug fra og med 1630. Hans Hilden er oppført med 1 fjerding i Haug fra 1642.

I 1661 eide Anne Hilden og Laurits Jorstad hver sin halvdel i Engelien i Land. Dette styrker også antakelsen om at Anne Andersdtr. Hilden og Gudbiør Andersdtr. Jorstad var søstre. I 1644 eide Maren Gamme 1 fjerding i Engelien, som i 1648/49 ble eid av sønnen Tore Andersen Gamme.

 

 

Gudmund Hilden var gardbruker på Hilden i Gran. Han døde en gang mellom 1583 og 1597.

 

Magdalene Amundsdtr. Hilden ble antakelig født på prestegarden i Gran. Hun levde ennå etter at sønnen Hans ble gift omkring 1620.

 

Gudmund og Magdalene ble gift før 1574.

En sønn er kjent:

1. Hans Gudmundsen Hilden, født på 1580-tallet, død 1656.

 

Magdalene ble gift andre gang med Mogens Christensen som var gardbruker på Hilden i 1593.

 

Hans Gudmundsen Hilden hadde en søster Ulvild Alm, men det er ikke kjent om hun var helsøster eller halvsøster

 

I et dokument datert 10.12.1593 refereres det til et tidligere dokument fra 1575 der Gudmund Hilden, svigersønn til den avdøde presten Amund, ba om vitnesbyrd om Kirstin Olsdtr. som var Amunds rådskvinne. Videre oppgis det at Amund holdt bryllup for sin eldste datter Magdalene med Gudmund Hilden.

I et brev datert 14.2.1574 framgår det at Amund da var død. Gudmund og Magdalene må følgelig være gift før det.

 

 

Hans Hvamstad var gardbruker på Hvamstad i Gran. Han betalte holding i 1599/1600, det vil si han hadde bygslet garden minst 3 år tidligere. Han døde mellom 1600 og 1612.

 

Maren Hvamstad var leilending på Hvamstad, hun er nevnt i skattelister fra 1612/13. Hun må ha vært enke etter Hans. Hun overlot halve garden til sin dattersønn Guttorm Pedersen 1614/15, han brukte hele garden fra 1618/19.

 

Barn som er kjent:

1. NN Hansdtr. Gisleberg. Gift med Peder Gisleberg.

2. NN Hansdtr. Alm. Gift med Elling Thomasen Alm.

3. Gudmund (Hansen) Hilden.

 

Siden Maren etterfulgte Hans som leilending, tyder dette på at hun av enke etter Hans.

Hans betalte holding 1599/1600, hvis man teller 3 og 3 år framover (1602, 1605, 1608, 1611, 1614) tyder dette på at det har vært et uavbrutt bygselforhold fram til da Maren betalte holding i 1614/15 (fogderegnskapene for årene i mellom er ikke bevart).

 

Guttorm Pedersen Hvamstad overtok bygselen av Hvamstad i 1614/1615 etter sin mormor. Hans mormor var uten tvil Maren Hvamstad.

 

Ved å se på det odelsgodset som Maren Hvamstad eide og hvordan dette ble fordelt videre, kan man utlede endel om hennes etterslekt:

 

- Maren eide 1½ pund i Flatla i Lunner (= 6 fjerdinger). Dette var hele nordre Flatla. Av dette eide senere hennes dattersønn Guttorm Pedersen Hvamstad sammen med Joen Pedersen Gisleberg (som må ha vært hans bror) 3 fjerdinger, dvs. halvparten. De øvrige 3 fjerdinger ble eid av av Elling Thomasen Alm.

Konklusjon: Flatlagodset ble delt mellom to døtre, den ene var mor til Guttorm og Joen (og gift med Peder Gisleberg) og den andre var gift med Elling Thomasen Alm. Elling hadde en sønn Hans, som vel var oppkalt etter morfaren.

I 1667 var det strid om bygselen av nordre Flatla, de involverte var Anders Andersen Jorstad (gift med Sigri, datter av Hans Ellingsen Alm), Ole Gisleberg (sønn av Joen Pedersen Gisleberg) og Torger Gulden (gift med Kari, datter av Elling Thomasen Alm).

 

- Maren eide 3½ sold i Hilden, 1 fjerding i Gaasefitt og 1 fjerding i Hole. Tilsammen blir dette 5½ fjerding (1 sold = en fjerding i følge innledningen til landskattlisten, og 1 pund = 4 fjerdinger). Dette godset ble senere eid av Hans Gudmundsen Hilden. Hans var sønn av Gudmund og Magdalene Amundsdtr. Hilden, og gift med Anne Andersdtr. Dette godset utgjorde litt mindre enn det de to døtrene til Maren hadde fått tilsammen. Sønner arvet dengang det dobbelte av det døtre arvet.

Konklusjon: Gudmund Hilden kan ha vært sønn av Maren Hvamstad. Gudmunds sønn var oppkalt etter farfaren. Gudmund døde mellom 1583 og 1597, og sønnen Hans arvet sin fars andel av godset etter farmoren Maren.

Aldersmessig kan dette passe: Hans Gudmundsen Hilden er oppført som gardbruker på Hilden 1612/13, hans eldste sønn ble født ca. 1620. Hans ble følgelig født senest omkring 1590. Av et dokument fra 1593 (gjengitt under slektsledd 5708) framgår det at Amund Ellingsen holdt bryllup for sin datter Magdalene og Gudmund Hilden. Amund døde 1573. Gudmund ble følgelig gift senest 1573 og ble født senest omkring 1550. Gudmunds mor må etter dette være født senest omkring 1530, og det passer jo bra med Maren Hvamstad som var gammel og "skrøpelig" i 1614 (omkring 85 år).

 

I en skatteliste for 1560/61 er det oppført en Gudmund på Hilden. Dette kan neppe ha vært den Gudmund som er nevnt ovenfor. Tidsmessig kan det passe at han var far til Hans eller til Maren Hvamstad, men dette blir bare gjetning.

 

 

Amund Ellingsen ble født omkring århundreskiftet 1400/1500. Det er ikke kjent hvor han kom fra. Etter endt teologisk utdannelse i Tyskland kom han som prest til Norderhov i biskop Mogens Lauritsens tid (1513-1537), altså i katolsk tid. Han ble senere forflyttet til Gran og ved reformasjonen i 1537 gikk han over fra å være katolsk prest til å bli luthersk prest. Han ble kallet til prost av biskop Hans Reff, og var også kannik ved domkirken i Hamar. Amund døde i 1573.

 

Kirsten Olsdtr. ble født på Ringerike omkring 1510-1520. Hennes foreldre var Ole og Ragne Halvorsdtr.

 

Amund og Kirsten skal ha fått 7 barn, men bare to oppnådde voksen alder:

1. Magdalene Amundsdtr. Hilden.

2. Anne Amundsdtr. Gift med Torsten Sørensen Morsing.

 

De viktigste opplysningene om Amund og Kirsten finnes i et dokument datert 10.12.1593. Der oppgis det at Amund Ellingsen kom fra Tyskland i biskop Mogens tid og ble beskikket som prest på Ringerike. En enke der Ragne Halvorsdtr. hadde en ung datter Kirsten Olsdtr. som Amund tok som sin “nøklepike” (husholderske). Da hun hadde vært der en stund “besov” han henne. Da Amund ble kallet til prest på Gran ble Kirsten med og var hans “rådskvinne” i mange år. De fikk 7 barn sammen. Siden ble Kirsten gift med Peder Rolfsen Morstad. Det ble refert fra et tidligere dokument av 2.11.1574 der lensmannen på Ringerike opptok vitnemål om Kirsten. Det ble også refert fra et dokument fra 1575 der Gudmund Hilden opptok vitnemål om sin svigermor. Da Kirsten døde var levde to av barna, Magdalene Amundsdtr. og Anne Amundsdtr. Den eldste, Magdalene, ble gift med Gudmund Hilden og Anne ble gift med Torsten som da (dvs. 1593) var sogneprest på Gran.

 

Som katolsk prest hadde ikke Amund anledning til å gifte seg. Men det var ikke uvanlig at prester hadde “rådskvinner”, eller samboere for å bruke et moderne uttrykk, og det var heller ikke uvanlig at de fikk barn med disse. Historiske kilder viser at de katolske prestenenes rådskvinner ble vel aktet og respektert av allmuen.

 

Amund tituleres i flere kilder som mester eller magister, dvs. han hadde udannelse fra et universitet.

 

 

Anders Gulbrandsen Gamme var gardbruker på Gamme i Gran. Han er oppført i skattelister til og med julen 1639 og døde antakelig i 1640.

 

Mari Mattisdtr. Gamme ble i en rettsak i 1681 oppgitt å ha vært kona til Anders Gamme. Hun er oppført i skattelister fra 1640 og til 1644/1645.

 

Anders og Mari hadde følgende barn:

1. Tore Andersen Gamme, født ca. 1584.

2. Gudbiør Andersdtr. Jorstad. Gift med Anders Nielsen Jorstad.

3. Anne Andersdtr. Hilden.

 

 

Jacob er ikke kjent i annen sammenheng enn at han var far til følgende to søstere:

 

1. Martha Jacobsdtr. Skirstad, død 1697. Gift med Hans Andersen Skirstad.

2. Maren Jacobsdtr. Hilden død før 1699. Gift med Gudmund Hansen Hilden.

 

I skiftet etter Lars Hansen Hvinden 21.3.1726 ble det oppgitt at Gulbrand Gudmundsen Tingelstad var hans søskenbarn. Gulbrand ble oppnevnt som formynder for ett av barna.

Lars Hansen Hvinden var sønn av Hans Andersen og Martha Jacobsdtr. Skirstad.

Gulbrand Gudmundsen Tingelstad var sønn av Gudmund Hansen og Maren Jacobsdtr. Hilden.

Dette beviser at Martha og Maren må ha vært søstre. Men det er ikke kjent hvor de kom fra og hvem som var deres foreldre.

 

En mulig ”kandidat” kan være Jacob Pedersen Vinnorum. Ved manntallene i 1664, 1665 og 1666 er han oppført som gardbruker på Vinnourm i Gran, henholdsvis 72, 73 og 74 år. I 1664 er han oppført med sønnene Peder 17 år og Christen 16 år. De var 18 og 17 år i 1665. Jacob Pedersen Vinnorum hadde også sønnen Ole Jacobsen som først bodde på Flatla i Lunner og senere på garden Lunner. Ole var 25 år ved manntallet i 1664. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne noen kilder som kan bekrefte slektskapet til søstrene Martha og Maren.

 

 

Joen Olsen Dælen ble født ca. 1599. Ved manntallene i 1664, 1665 og 1666 ble han oppgitt å være henholdsvis 65, 66 og 67 år gammel. Joen var gardbruker på Dælen i Gran. Han er oppført som leilending på garden fra og med 1626, han etterfulgte Ole Dælen som må ha vært hans far. Joen er nevnt siste gang i en rettsak 27.5.1689. I en rettsak 10.6.1693 omtales hans enke.

 

Sigri Jensdtr. Dælen ble født ca. 1625 på garden Hov i Vasslia i Gran. Hun døde på Alm og ble begravet 2. søndag etter hellige tre kongers dag 1711, oppgitt å være 85 år og 3 måneder gammel.

 

Joen må ha vært gift to ganger, første gang med NN Gudmundsdtr. Dælen. Hennes fornavn er ikke kjent. Joen er nevnt i et pantebrev i 1651 sammen med andre arvinger etter Gullou Østensdtr. Dvergsten. Navnene er oppført i en rekkefølge som indikerer at Joen var gift med en datter av da avdøde Gudmund Olsen Hov i Søndre Land som var sønn av Gulloug Østensdtr. og hennes første mann Ole Taraldsen Dvergsten. Joen betalte koppskatt i 1645 for "sin kvinne", han var følgelig gift første gang før det. Siden Sigri Jensdtr. var omkring 25 år yngre enn Joen, tyder det på at hun var hans andre kone.

 

Joen hadde følgende barn. Den eldste var antakelig fra første ekteskap og de tre yngste fra ekteskapet med Sigri.

1. Niels Olsen, født ca. 1651. Ved manntallet i 1665 var han hjemme hos faren på Dælen, 14 år gammel. Han døde antakelig i ung alder. Broren Jens ble arvet av sine søsken da han døde i 1709, Niels var ikke blant disse.

2. Ole Joensen Dælen, født ca. 1662, død 1704.

3. Jens Joensen Grinaker, født ca. 1667, død 1709.

4. Martha Joensdtr. Alm.

 

 

Ole Dælen var gardbruker på "søndre garden vestre Dælen" i Gran. Han er oppført i skattelister fram til pinse 1616 og ble etterfulgt av sønnen Joen senere samme år.

 

Det er ikke kjent hvem Ole var gift med. Følgende barn er kjent:

1. Engebret Olsen Bleken, født ca. 1596.

2. Joen Olsen Dælen, født ca. 1599.

3. NN Olsdtr. Nes. Gift med Jørgen Iversen Nes.

 

I en rettsak i 1661 oppgis det at Engebret Olsen Bleken og Joen Olsen Dælen var brødre: "… thuende Brødre Joen dellen och Ingebret blegen …"

 

Ingen kilde oppgir direkte at Ole Dælen var far til Engebret Olsen Bleken og Joen Olsen Dælen. Men siden Joen etterfulgte Ole som gardbruker og begge eide en part i den samme garden må det dreie seg om far og sønn.

 

Det framgår heller ikke direkte i noen kilde at Ole Dælen hadde en datter som var gift med Jørgen Iversen Nes. Men det framgår indirekte av følgende forhold: Ved skiftet etter Ole Joensen Dælen i 1704 var hans to søskenbarn Torsten Jørgensen Nes og Iver Jørgensen Kjos tilstede. Ole Joensen Dælen var sønn av Joen Olsen Dælen og hans kone Sigri Jensdtr. Brødrene Torsten og Iver var sønner av Jørgen Iversen Nes, det framgår av manntallene i 1664 og 1665. Kona til Jørgen Iversen Nes må ha vært søster av enten Joen Olsen Dælen eller hans kone Sigri Jensdtr., siden neste generasjon var søskenbarn. I følge manntallene var Torsten Jørgensen født ca. 1647 og Iver Jørgensen født ca. 1653. Sigri Jensdtr. Dælen var datter av Jens Andersen Hov i Vasslia i Gran i følge skiftet han holdt med sine barn i 1663. I følge dette skiftet hadde Sigri Jensdtr. kun en søster: Kari Jensdtr. som da var ugift. Kari kan følgelig ikke ha vært gift med Jørgen Iversen Nes siden hans sønner var født lenge før det. Eneste mulige forklaring på slektsforholdet mellom de nevnte søskenbarn er at Jørgen Iversens kone var en søster til Joen Olsen Dælen.

 

 

Jens Andersen Hov var gardbruker på vestre Hov i Vasslia i Gran. Han er nevnt første gang i en jordebok fra 1616/1617, han etterfulgte Endre Hov som bruker på garden. Da Jens holdt skifte med sine barn i 1663 ble det opplyst at han hadde overlatt garden til sønnen Peder mot å ha opphold hos ham for resten av sin levetid. Det var imidlertid blitt uenighet mellom de to og Jens hadde måttet flyttet fra garden. I 1662 ble det opplyst at Jens bodde hos sønnen Anders på Nes og at Jens hadde solgt ham garden Dulsrud på Toten. Jens er ikke oppført i manntallet i 1664 og døde følgelig i 1663 eller 1664.

 

Det er ikke kjent hvem Jens var gift med. Hun levde fortsatt i 1645 men døde før 1663. Jens og hans kone hadde følgende barn i følge skiftet i 1663:

1. Anders Jensen Nes, født ca. 1614.

2. Peder Jensen Hov, født ca. 1624.

3. Sigri Jensdtr. Dælen, født ca. 1625, død 1711.

4. Ole Jensen.

5. Kari Jensdtr.

 

 

Anders Kobberstad var gardbruker på Kobberstad på Toten. Den eldste bevarte kilde der han er nevnt er fogderegnskapet for 1599. Kobberstad var krongods og Anders var leilending på garden. I 1630 overlot han bygselen av halve garden til sønnen Anders. Anders døde antakelig før 1637, siden hans kone overdro bygselen av den andre halvdelen av garden til sønnen Anders det året.

 

Rønnou Pedersdtr. Kobberstad vokste opp på garden Kraby på Toten. Hun er nevnt i fogderegnskapet for 1612-1616 da hun ble ilagt en bot. Hun overlot bygselen av halve Kobberstad til sønnen Anders i 1637. I 1645 betalte Anders koppskatt for bl.a. sin mor. I en rettsak i 1648 ble Rønnou Kobberstad avhørt som vitne. Det ble oppgitt at hun var 100 år gammel og at hun var oppvokst på Kraby. I et provsbrev vedrørende samme sak i 1649 framgår det at Rønnou da var død.

 

Følgende barn er kjent:

1. Jens Andersen Hov, død ca. 1663-1664.

2. Peder Andersen Kobberstad.

3. Aase Andersdtr. Askjum. Gift med Guttorm Askjum .

4. Anders Andersen Kobberstad, født ca. 1602.

 

I fogderegnskapet for 1630/31 oppgis det at Anders Kobberstad hadde sønnen Anders Andersen.

Ingen kilde oppgir direkte at Jens Andersen Hov i Gran var sønn av Anders Kobberstad, men det kan sluttes ut fra at han var eier av garden Dulsrud på Toten som Anders Kobberstad tidligere eide. Videre er det også nærliggende å anta at Aase Andersdtr. Askjum var datter av Anders Kobberstad, siden hun også eide en part odelsjord i Dulsrud. Den Peder Andersen Kobberstad som er nevnt i 1622-1623 må vi også anta var en sønn, siden han var på Kobberstad og hadde en far som het Anders. Dessuten tyder navnet Peder på at han var oppkalt etter Rønnoug Pedersdtr.s far.

 

Det framgår ikke direkte av kildene at Rønnou Pedersdtr. Kobberstad var gift med Andes Kobberstad og var mor til hans barn. Men siden det bare var en oppsitter på Kobberstad er det liten tvil om at hun var kona til Anders. Den Rønnou Pedersdtr. Kobberstad som er nevnt i 1612-1613 var utvilsom identisk med den Rønnou Kobberstad som vitnet i en rettsak i 1648. Videre må hun ha vært identisk med Anders Andersen Kobberstads mor som overlot bygselen av garden til ham i 1637-1638 og som Anders betalte koppskatt for i 1645. Rønnou ble i rettsaken i 1648 oppgitt å være 100 år gammel. Denne aldersangivelsen må være betydelig overdrevet, det kan passe bedre at hun var omkring 90 år siden hun hadde en sønn født ca. 1602.

 

I lensregnskapene for 1557-1558 i fortegnelsen over foring er det oppført en Anders Kobberstad. Dette kan ha vært faren til Anders Kobberstad som er nevnt i 1599 og senere, men siden sistnevntes farsnavn ikke er kjent, er det ikke mulig å fastslå noe sikkert om dette. Den samme Anders Kobberstad er også oppført i lensregnskapene for 1560-1561 i listen over Daler for foring.

 

I samme rettsak i 1648 og provsbrev fra 1649 som Rønnou Kobberstad er omtalt, fortalte flere av vitnene om avdøde Peder Kraby. Sigri Holje som var 60 år og oppfostret på Kraby fortalte om Peder Kraby for 40 år siden. Videre vitnet Raagier Joensdtr. at hun hadde tjent hos Peder Kraby for 30 år siden. Det kan neppe ha vært faren til Rønnou Kobberstad, han må ha levd mye tidligere enn denne Peder Kraby som omtales her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
sollie

Tusen hjertelig takk. Jon Pedersen Egge var min f f f f f f f f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.