Gå til innhold
Arkivverket
Bjørn K Nilssen

Bygdebøker, folketellinger, personvern?

Recommended Posts

Bjørn K Nilssen

Såvidt jeg har skjønt gjelder personvernet slik at folketellinger etter 1910 ikke er tigjengelig.

Når det likevel ligger en folketelling fra Oslo 1923 på Digitalarkivet, hva er det som gjør at dette er lovlig?

 

Og når det gjelder bygdebøker så er jo disse smekkfulle av helt oppdaterte data.

Hvor får disse bygdebok-forfatterne sine data fra da?

Og hva er det som gjør det lovlig å publisere disse, ifht personvernet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anfinn Bernaas

Lov om statleg folketeljing seier 100 år, derfor ikkje nyare folketeling enn 1910.

 

Folketeljing frå Kristiania 1923 er kommunal, og der er sperretida 60 år.

 

Bygdebøkene med nyare personopplysningar enn 60 år tilbake i tid er basert på opplysningar frå folk sjølve. Oppgåver over dei som er døde er offentlege straks i og med dødsfallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Lov om statleg folketeljing seier 100 år, derfor ikkje nyare folketeling enn 1910.

 

Folketeljing frå Kristiania 1923 er kommunal, og der er sperretida 60 år.

Underlig at det gjøres forskjell her?

Bygdebøkene med nyare personopplysningar enn 60 år tilbake i tid er basert på opplysningar frå folk sjølve. Oppgåver over dei som er døde er offentlege straks i og med dødsfallet.

Men hva er det som gjør det OK å publisere alle fødelsdato og navn, helt opp til 2010 i f.eks. Eikens bygdebøker?

Er det fordi det er på papir? Og ville det i tilfelle vært ulovlig å publisere som e-bok?

 

Loven sier:

 

§ 3. Saklig virkeområde
Loven gjelder for
a) behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler,
B) annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister og
c) alle former for kameraovervåking, slik dette er definert i § 36 første ledd.

 

Vil ikke en slik bok falle under punkt b - personregister ?

Og en e-bok under punkt a?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anfinn Bernaas

Underlig at det gjøres forskjell her?

 

Underleg eller ikkje, slik er det.

 

Men hva er det som gjør det OK å publisere alle fødelsdato og navn, helt opp til 2010 i f.eks. Eikens bygdebøker?

Er det fordi det er på papir? Og ville det i tilfelle vært ulovlig å publisere som e-bok?

 

Ei bygdebok er ikkje eit personregister, men eit kulturhistorisk åndsverk, og når framstillinga i tillegg byggjer på opplysningar som folk sjølve har gjeve, har Datatilsynet ikkje innvendingar. Dette har blitt gjort greie for fleire gonger her i diskusjonsforumet, og også i artikkelform i Slekt og Data. Å leggje dei same dataene ut på nett er sett på som meir tvilsamt, sidan dei kan vera søkbare.

 

Loven sier:

 

§ 3. Saklig virkeområde
Loven gjelder for
a) behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler,
B) annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister og
c) alle former for kameraovervåking, slik dette er definert i § 36 første ledd.

 

Vil ikke en slik bok falle under punkt b - personregister ?

Og en e-bok under punkt a?

 

Her ovafor blei kommentarar til kommentarane for innfløkt å halde greie på for meg, så derfor framstår dei som om dei er skrivne av Bjørn K. Nilssen. Ei enkel samanlikning viser kven som har skrive kva, men eg tek oppatt mine kommentarar her:

 

Underleg eller ikkje, slik er det.

 

Ei bygdebok er ikkje eit personregister, men eit kulturhistorisk åndsverk, og når framstillinga i tillegg byggjer på opplysningar som folk sjølve har gjeve, har Datatilsynet ikkje innvendingar. Dette har blitt gjort greie for fleire gonger her i diskusjonsforumet, og også i artikkelform i Slekt og Data. Å leggje dei same dataene ut på nett er sett på som meir tvilsamt, sidan dei kan vera søkbare.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Takker :) Har ikke vært her så lenge at jeg har fått med meg noen diskusjoner på dette tema.

 

Så når f.eks. Masfjorden kommune har lagt ut bygdeboka på nettet så er det litt på kanten?

http://www.masfjorden.kommune.no/masfjordsoga/index.html

 

Ganske nyttig dog :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anfinn Bernaas

Eg er ikkje jurist, og heller ikkje tilsett i Datatilsynet. Men eg reknar med at denne kommunen har avklara spørsmålet med kunnige folk og dei rette instansar før materialet er lagt på nettet. Likevel må eg innrømme at eg ikkje mister nattesøvnen om så ikkje er gjort.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørn K Nilssen

Vet du om man får lov til å se på mere ferskt stoff hvis man går på arkivet selv og kikker på mikrofilm etc?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erik Døving

Bygdebøkene trur eg er uproblematiske i og med at dei (i det minste ferskt materiale) er basert på opplysningar frå personane sjølve. Det er frivillig gje opplysningar og dei som gir opplysninger er klar over og godtar at det blir publisert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×