Gå til innhold
Arkivverket
Bjørnar Duun

Tyde skrift ved dødsfall Innset, Kvikne 1886

Recommended Posts

Bjørnar Duun

Hei!

Jeg har funnet dødsfallet til en av mine forfedre. Hun het Ragnil Evensdatter. Hun har tydligvis dødd ung, mens barna var små. Mannen het Peder Jonsen.

 

Teksten finner jeg her:

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Kvikne, Ministerialbok nr. 3 (1785-1814), Døde og begravede 1788-1789, side 300-301.

 

Nederst, nest lengst til venstre.

 

Jeg greier å tyde noe av teksten. Indset, Peder Jonsens, Ragnild Evend, Ragnild Evensd, 36 aar, Rennebu...

Mer enn nok til å fastslå at det er henne, men jeg har lite info om denne familien. Alle ord som kan gi meg noen ledetråder er defor verdifulle for meg. Kjempekjekt hvis noen kan hjelpe!

 

mvh. Bjørnar Duun

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Kan prøve (er litt usikker på stedsnavnet sist i innførselen):

 

Junii 1ste ved Indset jordfæstet Peder Johnsens Hustrue Ragnild Evensdr 36 aar fra Toset i Rænneboe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørnar Duun

Kan prøve (er litt usikker på stedsnavnet sist i innførselen):

 

Junii 1ste ved Indset jordfæstet Peder Johnsens Hustrue Ragnild Evensdr 36 aar fra Toset i Rænneboe

 

Tusen takk for hjelpen!

Jeg kan vel kanskje da gå ut fra at Indset er stedet hun døde/ ble begravet og at Toset i Rennebu (?) er stedet hun kom fra opprinnelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ken V. Nordberg

Jeg kan vel kanskje da gå ut fra at Indset er stedet hun døde/ ble begravet og at Toset i Rennebu (?) er stedet hun kom fra opprinnelig.

Ja, jeg tolker det også slikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Magne Østhus

 

Ja, jeg tolker det også slikt.

 

Hei !

 

Og Toset er i Rennebu, og i dag er også Innset og kirka der i Rennebu.

 

Mvh. Magne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørnar Duun

Hei !

 

Og Toset er i Rennebu, og i dag er også Innset og kirka der i Rennebu.

 

Mvh. Magne.

 

Da henger det i alle fall i hop det jeg har funnet. Da har kanskje fylkesgrensa mellom Hedmark og S-Trøndelag flytte seg også da?

 

Mer geografikunnskap er en artig bieffekt av slektsforskning;)

 

Takk for hjelpen til de som har bidratt her!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Da har kanskje fylkesgrensa mellom Hedmark og S-Trøndelag flytte seg også da?

 

 

Ja, Kvikne har nok tilhørt Trondhjem stift, men da må vi tilbake til katolsk tid og tiden rett etter reformasjonen. Oluf Rygh skriver om Kvikne at "Det hele Herred, med Undtagelse af de allersydligste Gaarde, hører geografisk til det Nordenfjeldske, da det ligger i den øverste Del af Orklas Dal", men han skriver også at "det allerede i 1520 i verdslig Henseende hørte til det Søndenfjeldske".

 

Om Tynset sogn skriver Rygh videre at "Det kan formodes, at [....] Resten af Tønset Gjæld, i det Omfang, det havde i 16de Aarh, laa, som Annexer, under Trondhjems Stift."

 

Vittige sjeler har påstått at Kvikne ble lagt til Tynset og Hedmark for å unngå at trønderne skulle kunne regne Bjørnstjerne Bjørnson (født 1837 på Kvikne) som en av sine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjørnar Duun

Ja, Kvikne har nok tilhørt Trondhjem stift, men da må vi tilbake til katolsk tid og tiden rett etter reformasjonen. Oluf Rygh skriver om Kvikne at "Det hele Herred, med Undtagelse af de allersydligste Gaarde, hører geografisk til det Nordenfjeldske, da det ligger i den øverste Del af Orklas Dal", men han skriver også at "det allerede i 1520 i verdslig Henseende hørte til det Søndenfjeldske".

 

Om Tynset sogn skriver Rygh videre at "Det kan formodes, at [....] Resten af Tønset Gjæld, i det Omfang, det havde i 16de Aarh, laa, som Annexer, under Trondhjems Stift."

 

Vittige sjeler har påstått at Kvikne ble lagt til Tynset og Hedmark for å unngå at trønderne skulle kunne regne Bjørnstjerne Bjørnson (født 1837 på Kvikne) som en av sine.

 

Interessant. Flyttingen av fylkesgransa må ha skjedd en gang i siste halvdel av 1800-tallet da..

 

De vitteige sjelene kan i det minste ikke ta fra oss Petter Nordthug og DDE:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Interessant. Flyttingen av fylkesgransa må ha skjedd en gang i siste halvdel av 1800-tallet da..

 

Tja, det kan jo ha vært i forbindelse med en mulig ny grenseoppdragning eller kommune- eller fylkesinndeling at Kviknes administrative tilhørighet er blitt diskutert. Det skjedde jo faktisk aldri noen flytting av amts- eller fylkesgrensen ved Kvikne dengang, så jeg tenker vel at vi skal la det forbli en god historie...

 

De vitteige sjelene kan i det minste ikke ta fra oss Petter Nordthug og DDE:)

 

 

Vel bekomme!

 

Men for å være litt alvorlig: Som en kjerne i historien om Bjørnson ligger vel ørlite grann misunnelse overfor trønderne fra oss andre. Det er kommet mye bra fra Trøndelag gjennom hele vår historie. Nå er det jo også bevist at trønderne skiller seg ut genetisk fra resten av den norske befolkningen, så da er det vel ikke noe rart at nasjonen Trøndelag ville ha ligget høyt oppe på den internasjonale medalje- og poengstatistikken for de olympiske vinterleker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Tja, det kan jo ha vært i forbindelse med en mulig ny grenseoppdragning eller kommune- eller fylkesinndeling at Kviknes administrative tilhørighet er blitt diskutert. Det skjedde jo faktisk aldri noen flytting av amts- eller fylkesgrensen ved Kvikne dengang, så jeg tenker vel at vi skal la det forbli en god historie...

 

 

Som en av de mange kommunesammenslåingene i 1966 ble derimot den gamle Kvikne kommune delt - Kvikne sogn ble innlemmet i Tynset kommune i Hedmark fylke, og Innset sogn ble en del av Rennebu kommune i Sør-Trøndelag. Kanskje var det da at historien om Bjørnson dukket opp - de lot ikke trønderne og rennbyggene få hele Kvikne, og Bjørnson forble hedmarking og tynseting.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Rune Nedrud

I Arkivverkets sognehistorikk under Sør-Trøndelag står følgende om Rennebu:

674 Rennebu

 

Rennebu var i 1589 sokn under Meldal prestegjeld.

Med kgl.res. 8.2.1862 ble Rennebu sokn utskilt fra Meldal prestegjeld som eget prestegjeld fra 6.9.1862. Ved kgl.res. 4.6.1877 fikk innbyggerne i den øvre delen av Rennebu lov til å bygge en kapellkirke på Berkåk. Berkåk fikk egen kirkebokføring fra 1986. Nerskogen kapell ble innviet i 1962.

I brev fra KUD til stiftsdireksjonen ble det bestemt at Innset sokn i Kvikne prestegjeld fra 1.1.1966 ble overført til Rennebu prestegjeld.

Ministerialbøker før 1829; se 672 Meldal.

 

672 Meldal

 

Meldal prestegjeld besto i 1589 av Meldal hovedsokn og annekset Rennebu. De to kirkene ble betjent av en prest. Erlandsen omtaler residerende kapellaner i Meldal fra 1642.

Da gruvedrifta ved Løkken tok oppsving i siste halvpart av 1600-tallet, ble det bygd et kapell på Grutseter hytteplass. Der skulle det holdes regelmessige gudstjenester, men det ble neppe noen soknedeling. Ved reskript 8.8.1806 ble Grutseter kapell nedlagt.

Ved åpent brev og reskript 27.11.1739 ble det fastsatt at Seierstadplassene i grensetraktene mellom Rennebu og Innset fremdeles skulle sokne til Innset sokn i Kvikne prestegjeld.

Rennebu sokn ble utskilt fra Meldal prestegjeld som eget prestegjeld ved kgl.res. 8.2.1862 samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt. Prestegjeldsgrensen skulle følge den gamle grensen mellom Meldal og Rennebu.

Ved kgl.res. 6.9.1929 ble det tillatt å vigsle til kirkelig bruk en kapellbygning etter arkitekt Roar Tønsets plan som Orkla grubeaksjebolag hadde oppført ved Løkken verk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.