Gå til innhold
Arkivverket
Helge Berntsen

Eivind Ljotsen Halse og Aslak Eivindsen Skinsnes, var de beslektet ?

Recommended Posts

Helge Berntsen

Det er en god stund siden disse personene var i søkelyset, så jeg forsøker igjen om det er noen som kan bekrefte eller avkrefte noen forbindelser her. Eivind Ljotsen eide jord i Håland i Halse omkring år 1500, i tillegg til jord i Lien i Fjære. Hans mulige sønn Jon Eivindsson bodde på Skinsnes, og eide jord i Skaregrøm i Fjære, og så har vi hans mulige sønn Eivind Jonsen Skinsnes, som visstnok er dokumentert å være eldste sønn av Ingeborg Gundersdatter Bringsvær i 1574. Disse personene har sikkert blitt grundig "drøvtygd" tidligere i diverse sammenhenger, men det er svært lite som er bekreftet eller avkreftet. I Akershusregisterets dokument nr. 615 bekrefter Aszlach Skinnlanszøenn "marckeboell ij Wleuang i Dybuogsz sogen, som hans fader gaff thill Warne closter och sielff solde hand hans anpart wdi samme gaardt", anno 1489. Dette refererer til gården Ulevåg i Dypvåg kommune, den nevnte Aslak kan være identisk med Aslak Skinsnes og ikke sønn av en Skinnlann, og det er tilknytningen mellom Aust- og Vest-Agder jeg er spesielt interesert i.

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

En gåte til med tilknytning til dette er at Jakob Ramlet, med antatt patronym Syversen, i 1610 eide 3 geiteskinn i Skinsnes, på vegne av sin brors barn. Kjenner noten til denne broren, som eventuelt kunne gi en bekrftelse på Jakobs patronym ?

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

For å trekke inn ytterligere en person tar jeg med Nils Simonsen f. ca. 1592. Nils eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, og kom trolig derfra. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 0,5 hud i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Han bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland. Nils foreldre er antatt å være Simon Lauritsson og Ragnhild (Rannei) Syversdatter. Det er all grunn til å tro at moren var en søster av Jakob Syversen Ramlet. Er det noen som kan bekrefte eller avkrefte dette ?

 

Og så har vi Rasmus Lauritsson, som var inngiftet i Bringsværslekt med sin Svane Bentsdatter. Var han muligens en bror til den nevnte Simon Lauritsson ? Rasmus var sorenskriver i Mandal. Det ble utstedt et kjøpebrev til Rasmus den 22/11-1649, som berører deler av Bringsværfolkets tidligere eiendomer, men brevet er antatt bortkommet. Etter hans død reiste hans døtre Abelone og Margrete sak for å få tilkjent løsingsretten til Bringsværfolkets del av Hardangergodset, på sin mors vegne. Disse eiendommene var nå kommet i eierskap av Claus Jørgensen Niemand i Drangedal. Rasmus kjøpte arvegodset etter Oluff Jonsen Skinsnes av hans gjenlevende barn Tosten og Aanon Oluffsen i henhold til en avtale inngått på Kallelands ting i Mandal den 25/9-1628. I 1633 makeskiftet han til seg 0,5 hud i gården Skjevesland i Øyslebø, med laksefiskerettigheter, fra Daniel Oluffsen Vik i Fjære. Rasmus eide senere 2 huder i denne "laksegården", som han makeskiftet videre i 1640.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Den Omund Ramlet det henvises til foran er utvilsomt Aamund Nielsen fra Fervik, Tromøy. Aamund er nevnt som leilending på Ramlet (g.nr. 60 i Holt) i 1620, og i 1645 som eier av 4 huder og 3 kalveskinn, som var praktisk talt hele gården, foruten 6 kalveskinn kirkegods. I 1647 var Aamunds part redusert til 2 huder, mens Jon Oluffsen eide 2 huder. Der må være en tilknytning til Jakob Ramlet, som sto som odelsbonde og eier av hele Ramlet i 1610. I 1624 arvet Aamund 1 og 1/4 hud i Vestre Valle etter sin far, men det ble broren Gjerulv som drev denne gården. I 1647-48 eide Aamund 1,5 kalveskinn i Reinsfjeld på sin kones vegne. Brødrene Aamund og Gjerulv Nielsen, var gift med hver sin datter av Elling Salvesen Tveite. Aamund skal ha vært omkring 90 år gammel da han døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Aamund Nielsens tilknytning til Ramlet kom fra hans ekteskap med en datter av Elling Salvesen Tveite, som i tidsrommet mellom 1610 og 1620 overtok Ramlet fra Jakob Ramlet. Spørsmålet er imidlertid hvorfor og hvordan ? Jakob var fremdeles i live i 1620. Så langt jeg vet er verken patronymet Syversen på Ramlet, eller Salvesen på Tveite, behørig dokumentert - eller kanskje noen har en annen oppfatning omkring dette ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Gården Ulevåg i Dypvåg, som er en nøkkel i denne gåten, var eiet av Tore Håskuldsen Eidbo i 1610, av skyld 2 huder. Spørsmålet er hvordan den gikk fra Verne kloster og videre til Tore ? Hans far Håskuld (Hafskald) Toresen Eidbo er kjent fra en eiendomshandel på Kvastad i 1569, men hva som inngikk i denne handelen er ukjent for meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Dessverre ikke noe om Ulevåg i 1569, men en Sveinung Gundersen nevnes..:

 

JEG Peder Rolffsønn paa quadstadt, Giør alle vitterlicht, mett thette mitt opne breff, Att ieg haffuer Nu wdj dag, soldt och affhenndt Beskelige mandt. Suenonngh gunderss. paa hobe, mett synn høstruu, Sigridt Toresdotter, Alt gliteidt (Gliddi?) wdj holt sogen som er halffempte hudeskyldt aaxiigenn foruthenn kirkelutthen Som er forne sigridtz Rette arffuegotz, och hennes førre hosbonde, gunder tolleffs. solde i fremmede hender, oc meg sidenn er tiill bytte i hender kommett.

 

Saa kiennes ieg meg att haffue opboret aff forne Suenong, for forc: ffne gliteidt Tesse epth.ne peninge som er xxvij. (26 1/2) Iochimsdaler, Item eit forgylt kede for xj (11) daler, Item enn sølffskaal for viij. (7 1/2) daler, Item enn kieddel om iij (3) pundt for vj (6) daler, Item for breffløsenn och als affredes en skedt om iij (3) lodt, oc ij (2) Iochimdaler Saa affhender ieg fraa meg oc mi. e arffuinge Oc vnnder Suenongh gund. sønn, hens høstru oc theris arffuinge, forschreffnne, gliteidt, mett alle sine Lutther oc lunder tiill effuer delige eighe, och Wdthenn alt widere tiltale aff meg eller mi. e arffuinge epth. thenne dag vdj nogenn maade, Till mere wissenn henger ieg mitt Indseigle nedenn paa thette mitt breff, Tilbedend. fornumstige mendt, hoskoldt eidbo, oc Brøniulff aa torp, att beseigle th. e mitt breff mett meg, Sc: ffuitt paa quadstadt hellige thre konnger dag, Anno O.. Min.. Mdlxix.. (1569)

 

 

Litt mer om bakgrunnen for denne handelen:

 

Peder Rolffsønn Kvastad, trolig sønn av Rolf Jonsen Kvastad, gjorde i 1562 krav på å løse inn Hope gård i Søndeled, uten å få medhold i retten. I 1569 solgte den samme Peder, en del av Glidje (Gliddi) gård til Sveinung Gundersen Hope. Sveinung var da gift med Sigrid Toresdatter Eidbo (som også undertegnet dokumentet), og hun var iflg. dokumentet rettmessig arving til eiendommen, men den var blitt solgt av hennes første ektemann Gunder Tollefsen. Kjøpesummen var 26,5 Iochimsdaler, som ble oppgjort med et kjede, en sølvskål, og kontanter.

 

Den nevnte Gunder Tollefsen Hope skal ha vært sønn av Tollef Erlingsson, med ukjent opprinnelse. Noen forslag ??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Den nevnte Gliddi (Glidje) gård i Holt, var blant Erik Munks eiendommer til 1585. Kanskje han fikk overdratt gården fra Verne kloster og Kronen ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Det er alltid interessant å diskutere med seg selv, og det skyldes kanskje at det bare er meg som er så naiv at jeg tror det er mulig å finne noen korn i hønsegården, selv om hønene har tråkket der i hundreder av år. Er det kanskje noen som kjenner til om det finnes registere eller dokumentasjon over eiendomstransaksjoner tilknyttet Verne kloster der ute ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Som en foreløpig avslutning på denne lille dialogen med spørsmål til meg selv, vil jeg kun konstatere at det i de såkalte Agder-brevene på SAK definitivt finnes ledetråder som kan bringe nytt lys på enkelte av våre gåter i Sørlands-genealogien, for den som har tid og anledning til å lete. Dessverre er Aust-Agder blitt tildelt for liten interesse når det gjelder publisering av dette materialet, idet det kun er 5 av 29 volumer som foreløpig er gjort tilgjengelig for de som ikke har anledning til å tilbringe sin tid i Kristiansand. Jeg avslutter derfor med et ønske om at SAK, NSF, og Arkivverket tar tak i denne feilprioriteringen av Vest-Agder i forhold til Aust-Agder, og setter full fres på scanneren - jo før jo heller. Jeg krysser fingrene og håper det finnes en ørliten promille resurser i verdens rikeste land, og at noen finner det fornuftig å bruke noen kroner på å dele disse historiske dokumentene med andre interesserte. Samtidig stor takk til Kristian Fjeldsgård, som var primus motor i å få publisert det som idag er lagt ut, før det hele ble lagt på is igjen for godt over 2 år siden..

 

Mvh

Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Til informasjon kan jeg opplyse at statsarkivar Bråstad i Kristiansand meddeler at arbeidet med scanning og publisering av Agderbrevene er forventet fullført i løpet av 2013 :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.