Jump to content
Arkivverket
Sign in to follow this  
Ole Petter Eriksen

HOMLEID DRANGEDAL - TVEIT/SKARPERUD KVITESEID

Recommended Posts

Ole Petter Eriksen

Jeg ønsker med mitt emne å få belyst ekteparet Tellef og Gunnild med bosted på Homleid i perioden 1711-1730, og deres forfedre. Paret får 3 barn etter at de ankommer Drangedal; Johanne April/Mai 1711, Karen April 1714 og Ole 29/1-1717.

Jeg antar at deres fornavn skal være Talleiv og Gunlou og at de har "modernisert" sine navn.

Ved dåpen til Niels Sneeas sitt barn 3 P. EP.1713, er Gunnild fadder (bruker da navnet Gundlov), etter dette bruker hun Gunnild.

Gunnild 1676-25/3-1730 (dør på Homleid). Tellef forsvinner ut av kirkebøkene etter 1734 (flytter?).

Gunnild sine foreldre: Aslach Olsen ca1647-1714 og Kari Anundsdatter død (1714). Nedre Telemark sorenskriveri Skiftepr. 7, side 272 A 21/6-1714 Skarperud, Kviteseid. Her fremkommer det at Gunlou er gift med Tellef Homleid Tørdal.

I henhold til Sannes sin bygdebok, skal patronymet til Tellef være Steinarson. Jeg har dog et lite problem vedrørende patronymet. Tellef er på tinget flere ganger, da som Tellef/Tollef Homleid.

Jeg finner et unntak; Rettergangsmateriale, Bamble Sorenskriveri, Tingbok 8, 20/3-1723, side 46 (høyre side) og side 47 (venstre side). Torgier Thoe og Tellef/Tollef Wernesen/Wernersen Homleid, er tiltalt.

Begge innrømmer skyld. Hva som her er av interesse er patronymet til Tellef.

Det meget uvanlige patronymet, har jeg sjekket i forskjellige varianter (i Telemark). Jeg har kun funnet en kandidat som hans far (og mor); Werner Olsen 1650-etter 3/11-1732 og Gudvej Tormoesdatter (ca 1650?)- død etter 3/11-1732. Foreldrene skifter mens de lever; Øvre Telemark Vestfj.sorenskriveri Skiftepr. 4, side 384 B 3/11-1732, Tvedt med Graven, Kviteseid. Her fremkommer Talleiv, samt barn og barnebarn (noen søsken er døde).

 

Jeg avslutter her i denne omgang, og håper på tilbakemeldinger.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

Jeg ønsker med mitt emne å få belyst ekteparet Tellef og Gunnild med bosted på Homleid i perioden 1711-1730, og deres forfedre. Paret får 3 barn etter at de ankommer Drangedal; Johanne April/Mai 1711, Karen April 1714 og Ole 29/1-1717.

Jeg antar at deres fornavn skal være Talleiv og Gunlou og at de har "modernisert" sine navn.

Ved dåpen til Niels Sneeas sitt barn 3 P. EP.1713, er Gunnild fadder (bruker da navnet Gundlov), etter dette bruker hun Gunnild.

Gunnild 1676-25/3-1730 (dør på Homleid). Tellef forsvinner ut av kirkebøkene etter 1734 (flytter?).

Gunnild sine foreldre: Aslach Olsen ca1647-1714 og Kari Anundsdatter død (1714). Nedre Telemark sorenskriveri Skiftepr. 7, side 272 A 21/6-1714 Skarperud, Kviteseid. Her fremkommer det at Gunlou er gift med Tellef Homleid Tørdal.

I henhold til Sannes sin bygdebok, skal patronymet til Tellef være Steinarson. Jeg har dog et lite problem vedrørende patronymet. Tellef er på tinget flere ganger, da som Tellef/Tollef Homleid.

Jeg finner et unntak; Rettergangsmateriale, Bamble Sorenskriveri, Tingbok 8, 20/3-1723, side 46 (høyre side) og side 47 (venstre side). Torgier Thoe og Tellef/Tollef Wernesen/Wernersen Homleid, er tiltalt.

Begge innrømmer skyld. Hva som her er av interesse er patronymet til Tellef.

Det meget uvanlige patronymet, har jeg sjekket i forskjellige varianter (i Telemark). Jeg har kun funnet en kandidat som hans far (og mor); Werner Olsen 1650-etter 3/11-1732 og Gudvej Tormoesdatter (ca 1650?)- død etter 3/11-1732. Foreldrene skifter mens de lever; Øvre Telemark Vestfj.sorenskriveri Skiftepr. 4, side 384 B 3/11-1732, Tvedt med Graven, Kviteseid. Her fremkommer Talleiv, samt barn og barnebarn (noen søsken er døde).

 

Jeg avslutter her i denne omgang, og håper på tilbakemeldinger.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Jeg er i startfasen vedrørende dette emnet, og sjekket ut Kviteseid-siden på nettet.

Werner Olsen sin far, skal være Olav Graa. Olav kalles Oluff i FT anno 1664, og skal være født 1610. Han er oppført som oppsitter på Tvedt, Kviteseid (anno 1664). Jeg finner han dog ikke som oppsitter på Tvedt anno 1647.

Patronymet Graa, virker noe merkverdig (muligens et tilnavn og ikke dåpsnavn).

Werner sin hustru Gudvej Tormoesdatter, har jeg ikke sjekket ut (vedrørende opphav, kjenner til Tormoe Rui men her er det muligens flere kandidater i Kviteseid evnt. nabo-sokn).

Aslach Olsen og Kari Anundsdatter, er oppsittere på Skarperud ved deres bortgang 1714. Jeg antar at Aslach har giftet seg til Skarperud (ser ikke bort fra andre hypoteser). Årsak; Skarperud anno 1647 Anund bruker (skyld 1,5 t), anno 1664 Anund oppsitter (født 1610), Anund har en sønn ved navn Knud (født 1638). Ved denne hypotesen, kan Knud ha gått bort uten livsarvinger (men som tidligere nevnt; åpen for flere muligheter).

Jeg må nok sjekke ut skifter og rettergangsmateriale, for å komme til bunns i saken.

Jeg vil sette stor pris på tilbakemeldiger, samt informasjon og evnt. dokumentasjon jfr. emnet.

På forhånd takk.

 

Mvh

Ole-Petter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

Jeg er i startfasen vedrørende dette emnet, og sjekket ut Kviteseid-siden på nettet.

Werner Olsen sin far, skal være Olav Graa. Olav kalles Oluff i FT anno 1664, og skal være født 1610. Han er oppført som oppsitter på Tvedt, Kviteseid (anno 1664). Jeg finner han dog ikke som oppsitter på Tvedt anno 1647.

Patronymet Graa, virker noe merkverdig (muligens et tilnavn og ikke dåpsnavn).

Werner sin hustru Gudvej Tormoesdatter, har jeg ikke sjekket ut (vedrørende opphav, kjenner til Tormoe Rui men her er det muligens flere kandidater i Kviteseid evnt. nabo-sokn).

Aslach Olsen og Kari Anundsdatter, er oppsittere på Skarperud ved deres bortgang 1714. Jeg antar at Aslach har giftet seg til Skarperud (ser ikke bort fra andre hypoteser). Årsak; Skarperud anno 1647 Anund bruker (skyld 1,5 t), anno 1664 Anund oppsitter (født 1610), Anund har en sønn ved navn Knud (født 1638). Ved denne hypotesen, kan Knud ha gått bort uten livsarvinger (men som tidligere nevnt; åpen for flere muligheter).

Jeg må nok sjekke ut skifter og rettergangsmateriale, for å komme til bunns i saken.

Jeg vil sette stor pris på tilbakemeldiger, samt informasjon og evnt. dokumentasjon jfr. emnet.

På forhånd takk.

 

Mvh

Ole-Petter

Jeg har nå sjekket ut noe mer vedrørende emnet, og forstår at Olav Graa er en meget myteomspunnet person.

Hans sønner Anders og Werner, gifter seg med hver sin Tormoesdatter. Jeg er oppmerksom på Tormoe Rui, og en ny kandidat Tormo Hurrung, Kviteseid. Den sistnevnte står i FT 1660-tallet, uten alder. Anders og Werner skal også ha hatt 2 andre brødre; Jan og Arnt (vet lite om dem).

Ved siden av å være oppsitter i Kviteseid, arbeider han også som smed. Smia han brukte er kjent i Kviteseid i dag.

Årsaken til at jeg ikke fant han som oppsitter (anno 1647), er at han befinner seg i Bø (hvor han betaler koppskatt 1645).

Anno 1645 i Bø er det kun 2 Håndverksfolk som betaler koppskatt, en Skredder og Olle Graae Smed. Lensregnskap Bratsberg Len, Koppskatt Telemark, Bok L 0032, 0005, 0002, side 14 høyre side (ark 27).

Det jeg legger merke til er at han står uten hustru og barn, noe som var vanlig i forbindelse med koppskatten. Jeg undres på om han gifter seg med en kvinne fra Bø 1645-46 (Anders født 1646, Werner født 1650), Jan og Arnt kan ha vært født etter 1652 (og utelatt i FT 1664).

Olav Graa skal ha kommet fra Kongsberg Sølvverk til Bø, for å arbeide som sølvsmed for Sveinung Vreim. I henhold til håndverksloven av 1608 var dette ulovlig. Sølvsmedene måtte utvirke sitt arbeid i byene (laug), og bondesølvsmedene måtte mao være svært forsiktige.

Hvor var Olav Graa født? På bakgrunn av yrke og oppkallingen av sine sønner, foreligger det teorier at han var født i Sverige, Danmark og Tyskland. Teoriene er mao basert på indisier, dog uten klare fakta. Basert på indisier kan man i og for seg legge til en ny; Olav Graa født i Norge. Hvorfor? Mange nordmenn som fikk sin opplæring og arbeidet ved Kongsberg Sølvverk, oppkallte sine barn med utenlandske fornavn (enkelte endret sogar sine etternavn), gjerne tyske. Dette finner man igjen på Kongsberg til langt ut på 1700-tallet, selv den første norske direktøren Mikkel Hellesen (1712-1770) endret navnet sitt til Michael Heltzen (tysk)

Under forutsetning av at Olav Graa (født 1610) fikk sin opplæring og arbeidet ved Kongsberg Sølvverk, tar jeg med litt historikk.

Kongsberg Sølvverk opprettet 1624, arbeidere fra Sachsen og Harz i Tyskland (samt tyskere, evnt, dansker fra gruver i Norge).

Anno 1628; 150 tyske arbeidere 1628-36; opplæring av normenn. Anno 1636 137 tyskere og 160 nordmenn.

 

Jeg håper med dette på innspill/tilbakemeldinger.

På forhånd takk.

 

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

Jeg har nå sjekket ut noe mer vedrørende emnet, og forstår at Olav Graa er en meget myteomspunnet person.

Hans sønner Anders og Werner, gifter seg med hver sin Tormoesdatter. Jeg er oppmerksom på Tormoe Rui, og en ny kandidat Tormo Hurrung, Kviteseid. Den sistnevnte står i FT 1660-tallet, uten alder. Anders og Werner skal også ha hatt 2 andre brødre; Jan og Arnt (vet lite om dem).

Ved siden av å være oppsitter i Kviteseid, arbeider han også som smed. Smia han brukte er kjent i Kviteseid i dag.

Årsaken til at jeg ikke fant han som oppsitter (anno 1647), er at han befinner seg i Bø (hvor han betaler koppskatt 1645).

Anno 1645 i Bø er det kun 2 Håndverksfolk som betaler koppskatt, en Skredder og Olle Graae Smed. Lensregnskap Bratsberg Len, Koppskatt Telemark, Bok L 0032, 0005, 0002, side 14 høyre side (ark 27).

Det jeg legger merke til er at han står uten hustru og barn, noe som var vanlig i forbindelse med koppskatten. Jeg undres på om han gifter seg med en kvinne fra Bø 1645-46 (Anders født 1646, Werner født 1650), Jan og Arnt kan ha vært født etter 1652 (og utelatt i FT 1664).

Olav Graa skal ha kommet fra Kongsberg Sølvverk til Bø, for å arbeide som sølvsmed for Sveinung Vreim. I henhold til håndverksloven av 1608 var dette ulovlig. Sølvsmedene måtte utvirke sitt arbeid i byene (laug), og bondesølvsmedene måtte mao være svært forsiktige.

Hvor var Olav Graa født? På bakgrunn av yrke og oppkallingen av sine sønner, foreligger det teorier at han var født i Sverige, Danmark og Tyskland. Teoriene er mao basert på indisier, dog uten klare fakta. Basert på indisier kan man i og for seg legge til en ny; Olav Graa født i Norge. Hvorfor? Mange nordmenn som fikk sin opplæring og arbeidet ved Kongsberg Sølvverk, oppkallte sine barn med utenlandske fornavn (enkelte endret sogar sine etternavn), gjerne tyske. Dette finner man igjen på Kongsberg til langt ut på 1700-tallet, selv den første norske direktøren Mikkel Hellesen (1712-1770) endret navnet sitt til Michael Heltzen (tysk)

Under forutsetning av at Olav Graa (født 1610) fikk sin opplæring og arbeidet ved Kongsberg Sølvverk, tar jeg med litt historikk.

Kongsberg Sølvverk opprettet 1624, arbeidere fra Sachsen og Harz i Tyskland (samt tyskere, evnt, dansker fra gruver i Norge).

Anno 1628; 150 tyske arbeidere 1628-36; opplæring av normenn. Anno 1636 137 tyskere og 160 nordmenn.

 

Jeg håper med dette på innspill/tilbakemeldinger.

På forhånd takk.

 

Ole Petter Eriksen

Litt mer info vedrørende emnet. Jeg antydet tidligere at Aslach Olsen muligens giftet seg til Skarperud (Kari Anundsdatter), ved en nærmere sjekk av skiftet er det mye som tyder på det. Anund sin sønn Knud kan ha gått bort 1665, Knud er med i Sognepresetens FT, men er utelatt i Fogdens manntall. Vedrørende Skarperud 1664 Anund oppsitter (odel 1661-68 Bjørgulv Syftestad). Ved skifte etter Aslach Olsen 1714 legger jeg merke et påfallende avvik, ingen kjøpesum med tinglysning. Det står kun til Aslach Næset fra Anund Skarperud med taksering av Skarperud. En eiendomsoverdragelse mens Anund lever/arv. Brevet er datert 19/2-1672. Aslach Olsen er oppsitter på Næs 1664 (28 år) født 1636. Odelen til Næs har Aslach Sveinungsen (1607-1680) Fossheim (Lensmann i Bø). Næs, senere Næset, senere Neset.

 

Olav Graa 1610-etter 1678.

Jeg fikk en henvendelse av en person som har gransket Olav Graa, og hvor det skulle settes opp et skuespill/teaterstykke vedrørende dette. Jeg mottok i den anledning mye informasjon om hans virke og tilhold i Kviteseid (samt hans samarbeid med Sølv-Sveinung Vreim i Bø). Jeg satt stor pris på dette, men det var noe informasjon som jeg fikk korrigert.

Olav Graa arbeidet ikke som smed i Wasdal Holla/Holden 1644 og 1647, hvor han også skal ha arbeidet ved Holden Jernverk.

Olav Graa betalte koppskatt i Bø 1645 og Holden Jernverk ble opprettet først i 1657. Kildene skal ha kommet fra Amerika.

Det er mulig at Olav Graa kan ha hatt sitt opphav i Sverige, men det foreligger så langt ikke dokumentasjon vedrørende dette.

To myter til slutt; han skal ha stjålet mye sølv av Kongsberg Sølvverk, for deretter å rømme, samt at han til slutt 1680? skal ha vært på en ny flukt til England (hvor han døde).

Jeg er mildt sagt svært skeptisk til begge disse mytene. Hvorfor skulle en storbonde som Sveinung Vreim, gi en tyv på rømmen et tilholdssted (for å bearbeide sølvet)?. Hvorfor var Olav Graa offentlig kjent (betalte koppskatt som smed 1645 i Bø) og ikke i skjul? Det er kjent at Sveinung fant en sølvåre og trengte en smed, dette virker mer troverdig. Jeg regner med at de klarte å skjule sitt virke, ved å kombinere malm og sølv (grunnlaget for dette er at Sveinung forblir ustraffet og at Olav Graa kjøper gården Tvedt med Graver i Kviteseid ca 1661). På tross av at Olav Graa fortsetter med sitt virke som smed/sølvsmed (ved siden av gårdsbruk) i Kviteseid etter 1661, blir han aldri tiltalt for sølvsmed-virke (jfr tingbøker, kun noen mindre saker , salg av tømmer

Det fremkommer ikke at han skulle ha vært anklaget for noe så alvorlig, at han måtte rømme til England. I så tilfelle ville myndighetene ha tatt beslag i hans eiendommer, hvilket ikke skjedde. Gården gikk i arv videre som et selveid bruk til hans sønner Anders og Werner

Jan fikk en selveid plass under Tvedt; Breidalen (Bredalen). Jeg funderer også på om Olav Graa kan ha kommet fra Fossum Jernverk Gjerpen, muligheten er der.

Det er ikke mitt ønske å ødelegge myten, kun en liten smule moderasjon.

Håper på innspill/tilbakemeldinger. På forhånd takk.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Jeg har ikke sett denne etterlysningen før nå, men Olav Graa er også min ane. Min linje går via sønnen Arnt (Aadne). Når det gjelder opplysningen om at han også skal ha oppholdt seg i Vassdalen i Holla, skyldes nok det at en "Oelle Graae paa Wasdall" er nevnt der blant husmenn og håndverkere i Skattematrikkelen fra 1647. Det er ikke usannsynlig at det er samme person som i 1645 befinner seg i Bø, og som rundt 1661 flytter til Tveit i Kviteseid. Jeg legger inn ei lenke til aktuell side i skattematrikkelen:

 

http://da2.uib.no/cg...did=5&storleik=

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

Jeg har ikke sett denne etterlysningen før nå, men Olav Graa er også min ane. Min linje går via sønnen Arnt (Aadne). Når det gjelder opplysningen om at han også skal ha oppholdt seg i Vassdalen i Holla, skyldes nok det at en "Oelle Graae paa Wasdall" er nevnt der blant husmenn og håndverkere i Skattematrikkelen fra 1647. Det er ikke usannsynlig at det er samme person som i 1645 befinner seg i Bø, og som rundt 1661 flytter til Tveit i Kviteseid. Jeg legger inn ei lenke til aktuell side i skattematrikkelen:

 

http://da2.uib.no/cg...did=5&storleik=

 

Hei Oddbjorn

Jeg takker saa mye for din informasjon, og regner med at Olav Graa i Holla (anno 1647) er samme person jfr.emnet (men ikke som smed ved Holden Jernverk 1644-47).

Det var 2 myter jeg ikke hadde noe tiltro til, se mitt siste innlegg.

 

Olav Graa kan meget vel ha kommet fra Sverige, hvor han skal ha hatt en bror som ogsaa var smed (Anders).

Anders skal iht. en sekundaer-kilde, ha blitt begravet i Sodertelje, Sverige 1640. Jeg fant ikke begravelsen, det skal dog finnes en Anders Smed dod i Sodertelje 14/9-1655.

Jeg la dette paa hylla for noe over et aar siden, og haaper du har gransket Olav Graa sitt opphav (samt hans kone) mer enn meg.

Takker saa meget for din saksopplysning.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei Oddbjorn

Jeg takker saa mye for din informasjon, og regner med at Olav Graa i Holla (anno 1647) er samme person jfr.emnet (men ikke som smed ved Holden Jernverk 1644-47).

Det var 2 myter jeg ikke hadde noe tiltro til, se mitt siste innlegg.

 

Olav Graa kan meget vel ha kommet fra Sverige, hvor han skal ha hatt en bror som ogsaa var smed (Anders).

Anders skal iht. en sekundaer-kilde, ha blitt begravet i Sodertelje, Sverige 1640. Jeg fant ikke begravelsen, det skal dog finnes en Anders Smed dod i Sodertelje 14/9-1655.

Jeg la dette paa hylla for noe over et aar siden, og haaper du har gransket Olav Graa sitt opphav (samt hans kone) mer enn meg.

Takker saa meget for din saksopplysning.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg vet nok dessverre ikke noe mer enn det som allerede er kommet fram her i tråden. Det er jo mange myter som knytter seg til Olav Graa, og det sannsynliggjør vel at han har vært oppfattet som en spesiell person, selv om de fleste av disse mytene er oppspinn.

 

Nei, han kan ikke ha vært smed ved Holden verk, men jeg vil anta at han har bergverksbakgrunn (godt mulig fra Sverige). Når han er registrert i Bø i 1645, i Holla i 1647 og fra rundt 1660 i Kviteseid, tyder nok det på at han har vært "smed for egen regning", som det het den gangen. Tradisjonen vil ha det til at han var sølvsmed, og det er jo derfor sannsynlig at han kom til Telemark via Kongsberg. En mulig tilknytning til Södertälje er heller ikke usannsynlig, der den kjente Gnesta Silvergruva befant seg.

 

http://pejl.svt.se/m...ta-silvergruva/

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

Jeg vet nok dessverre ikke noe mer enn det som allerede er kommet fram her i tråden. Det er jo mange myter som knytter seg til Olav Graa, og det er sannsynliggjør vel at han har vært oppfattet som en spesiell person, selv om de fleste av disse mytene er oppspinn.

 

Nei, han kan ikke ha vær smed ved Holden verk, men jeg vil anta at han har bergverksbakgrunn (godt mulig fra Sverige). Når han er registrert i Bø i 1645, i Holla i 1647 og fra rundt 1660 i Kviteseid, tyder nok det på at han har vært "smed for egen regning", som det het den gangen. Tradisjonen vil ha det til at han var sølvsmed, og det er jo derfor sannsynlig at han kom til Telemark via Kongsberg. En mulig tilknytning til Södertälje er heller ikke usannsynlig, der den kjente Gnesta Silvergruva befant seg.

 

http://pejl.svt.se/m...ta-silvergruva/

 

Hei igjen

Jeg samtykker i hva du skriver om Olav Graa, en spesiell og fargerik person med mange myter.

Da jeg sjekket min kilde (sekundaerkilden) vedrorende Anders begravet i Sodertelje 1640, var dette uten resultat. Jeg fant dog en begravelse i Sodertelje 14/9-1655.

Hjertelig takk for linken, og skal naa ta frem mine notater (med hensikt aa komme til bunns i Sodertelje-sporet). Dette kan nok ta en del tid, og maa nok stotte meg paa faglig kompetanse.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei igjen

Jeg samtykker i hva du skriver om Olav Graa, en spesiell og fargerik person med mange myter.

Da jeg sjekket min kilde (sekundaerkilden) vedrorende Anders begravet i Sodertelje 1640, var dette uten resultat. Jeg fant dog en begravelse i Sodertelje 14/9-1655.

Hjertelig takk for linken, og skal naa ta frem mine notater (med hensikt aa komme til bunns i Sodertelje-sporet). Dette kan nok ta en del tid, og maa nok stotte meg paa faglig kompetanse.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Jeg går ut fra at det er denne sekundærkilden du tenker på?

 

"Comments by Telelaget's Genealogist, Darrel Johnson:

 

The origins of Olav Grå are unknown but these are two of the theories that exist:

1. He appears to have Swedish origins based upon the fact that the Grå name has been found in the Swedish records regarding the mining/metal working industry since the late 1400s. There was an Olof Grå (1473-87) at Kopparberget, Dalarna, Sweden and more recently Anders Grå, a Swedish silversmith died in 1655. Source: Svenskt silversmide 1520-1850-E. Andrèn- published 1963; page 538

SÖDERTÄLJE; Anders Grå -1655 Mästare i Södertälje under ämb i Arboga; var död 14.9.1655, då pengar utbetlades till hans begravning-Arboga prot.; (Anders Grå was a master silver smith in the town of Södertälje and died before Sept. 14, 1655 - at which date a certain amount of money was paid out for his funeral). Note: Olav Grå in Norway had sons named Jan, Anders, Verner and Arnt (Aadne)".

 

http://www.telelaget...stcult/graa.htm

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

Jeg går ut fra at det er denne sekundærkilden du tenker på?

 

"Comments by Telelaget's Genealogist, Darrel Johnson:

 

The origins of Olav Grå are unknown but these are two of the theories that exist:

1. He appears to have Swedish origins based upon the fact that the Grå name has been found in the Swedish records regarding the mining/metal working industry since the late 1400s. There was an Olof Grå (1473-87) at Kopparberget, Dalarna, Sweden and more recently Anders Grå, a Swedish silversmith died in 1655. Source: Svenskt silversmide 1520-1850-E. Andrèn- published 1963; page 538

SÖDERTÄLJE; Anders Grå -1655 Mästare i Södertälje under ämb i Arboga; var död 14.9.1655, då pengar utbetlades till hans begravning-Arboga prot.; (Anders Grå was a master silver smith in the town of Södertälje and died before Sept. 14, 1655 - at which date a certain amount of money was paid out for his funeral). Note: Olav Grå in Norway had sons named Jan, Anders, Verner and Arnt (Aadne)".

 

http://www.telelaget...stcult/graa.htm

Hei igjen Oddbjorn

Det er riktig person du har kommet frem til, som var i mitt sokelys (Anders Graa dod 14/9-1655, noen dager tidligere). Mitt utgangspunkt var dod 1640 av sekundaerkilden, uten resultat.

Jeg kan nevne sekundaerkilden i denne sammenheng; Karl Emanuel Riis.

Jeg regner med at teaterstykket i Kviteseid (sommeren 2012) vedrorende vaare felles aner (Olav Graa), gikk av stabelen med paafolgende suksess (med noen myter jfr. dette emnet, paa tross av mine innvendinger).

Jeg har dog ikke sjekket ut det sistnevnte, men underholdingsverdien var sikkert meget bra.

Dette er selvsagt helt ok for min del, men har et onske om aa finne Olav Graa sine foreldre og hans kone.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Holte Rosenkilde

Jeg har selvfølgelig fulgt interessert med på denne debatten, ettersom jeg er etterkommer etter Tellef Homleid, dessverre uten stort å bidra med selv. Men Oddbjørns sitat fra Darrel Johnson reiste nakkehårene mine seg. Olav Grå skal ha hatt en sønn som hette Arnt.

 

I en annen tråd her har jeg jobbet med en Hans Lauritzen i Trondheim som etter alt å dømme var nevø til Herr Jørgen Thomasen i Kvinesdal. Han var gift med en Gidsken Arntsdatter. Faren var smed i Trondheim og ble kalt for Arnt Gullsmed. Er det bare meg som er paranoid?

 

Mvh

Per

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Holte Rosenkilde

Beklager avsporingen. Jeg ser nå at Arnt Olsen giftet seg lokalt i Kviteseid. Dessuten er han en generasjon for ung til å være identisk med Arnt Gullsmed. Men det håp i hengende snøre Siden navnet blir benyttet i familien kan det tenkes at Arnt Gullsmed var en slektning som har kommet direkte til Trondheim fra Sverige.

 

Med hilsen fra en småflau

Per

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Beklager avsporingen. Jeg ser nå at Arnt Olsen giftet seg lokalt i Kviteseid. Dessuten er han en generasjon for ung til å være identisk med Arnt Gullsmed. Men det håp i hengende snøre Siden navnet blir benyttet i familien kan det tenkes at Arnt Gullsmed var en slektning som har kommet direkte til Trondheim fra Sverige.

 

Med hilsen fra en småflau

Per

 

Helt i orden, Per. Det er slett ikke på jordet å tenke litt migrasjon når vi er i "smed-land". Arnt Ol(av)sson Grå er for øvrig min ane.

 

Fødselsåret til Arnt Ol(av)sson er ikke kjent, men han var åpenbart for ung til å komme med i tellinga i 1664 - og han skal være død ca. 1700. Jeg savner ellers kildedokumentasjon her. Olav Grås "fire sønner" skal være nevnt i et skifte. Jeg vet ikke hvilket, men har flere steder sett nevnt et skifte i 1680. Det hadde vært flott om det hadde gått an å "hoste det opp". Jeg har lett, men ikke funnet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

Helt i orden, Per. Det er slett ikke på jordet å tenke litt migrasjon når vi er i "smed-land". Arnt Ol(av)sson Grå er for øvrig min ane.

 

Fødselsåret til Arnt Ol(av)sson er ikke kjent, men han var åpenbart for ung til å komme med i tellinga i 1664 - og han skal være død ca. 1700. Jeg savner ellers kildedokumentasjon her. Olav Grås "fire sønner" skal være nevnt i et skifte. Jeg vet ikke hvilket, men har flere steder sett nevnt et skifte i 1680. Det hadde vært flott om det hadde gått an å "hoste det opp". Jeg har lett, men ikke funnet.

 

Hei Oddbjorn

Jeg har ogsaa lest at det skulle ha vaert et skifte 1680, med negativt resultat (maa muligens soke bredere) Olav Graas 4 sonner, finner jeg igjen Anders, Werner og Jan. Jeg har naa sjekket skifter av de nevnte personer, I haap om aa finne Arnt (som kreditor/debitor/formynder) uten resultat. Jeg finner det dog sannsynlig at Arnt er sonn av Olav Graa, dette paa bakgrunn av hans uvanlige navn, samt Syftestad-forbindelsen.

Arnt og hans bror Jan dor tidlig. Jeg har ikke funnet noen sonn etter Jan, kun en datter Ingeborg.

Arnt gikk litt I glemmeboka for meg, og skal sjekke han ut mer grundig (les tingboka). Jeg vil ikke bli forundret om ogsaa han ogsaa dukker opp der (ulovlig salg av tommer ble en familietradisjon).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei Oddbjorn

Jeg har ogsaa lest at det skulle ha vaert et skifte 1680, med negativt resultat (maa muligens soke bredere) Olav Graas 4 sonner, finner jeg igjen Anders, Werner og Jan. Jeg har naa sjekket skifter av de nevnte personer, I haap om aa finne Arnt (som kreditor/debitor/formynder) uten resultat. Jeg finner det dog sannsynlig at Arnt er sonn av Olav Graa, dette paa bakgrunn av hans uvanlige navn, samt Syftestad-forbindelsen.

Arnt og hans bror Jan dor tidlig. Jeg har ikke funnet noen sonn etter Jan, kun en datter Ingeborg.

Arnt gikk litt I glemmeboka for meg, og skal sjekke han ut mer grundig (les tingboka). Jeg vil ikke bli forundret om ogsaa han ogsaa dukker opp der (ulovlig salg av tommer ble en familietradisjon).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Jeg limer inn en relevant setning, som jeg nettopp fant, fra innlegg #22 i debatt nr. #10487 (gammelt forum):

 

"Arnt Grå døde tidleg og me veit lite om han. I eit skifte på Tveit 1700 blei broren Andres sett til verje for «Aarent Olsens Børn.» I eit skifte på Syftestad 1714 ser me at Aslaug Kyrkjebø var g. m. ein Arnt, etternamn manglar".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

 

Jeg limer inn en relevant setning, som jeg nettopp fant, fra innlegg #22 i debatt nr. #10487 (gammelt forum):

 

"Arnt Grå døde tidleg og me veit lite om han. I eit skifte på Tveit 1700 blei broren Andres sett til verje for «Aarent Olsens Børn.» I eit skifte på Syftestad 1714 ser me at Aslaug Kyrkjebø var g. m. ein Arnt, etternamn manglar".

Hei Oddbjorn

Mange takk for opplysningen, og fant debatten. Det refereres til et skifte paa Tveit anno 1700, etter Arnt Olsen (hvor hans bror Anders blir verge for hans barn). Jeg finner ikke dette skiftet, har sjekket baade Nedre Telemark sorenskriveri og Ovre Telemark Vestfj. sorenskriveri (da jeg tidligere har funnet relevante skifter fra Kviteseid, jfr. de nevnte sorenskriveriene).

Det er godt mulig jeg har oversett noe, eller at skiftet ikke ble avholdt paa Tveit (men en annen gaard).

Hvis du vet sorenskriveri, protokoll og side, vil jeg sette pris paa informasjon.

 

Arnt gikk som tidligere nevnt i glemmeboka, og skal se om jeg finner han i tingbokene.

 

Mvh

Ole Petter

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

Hei Oddbjorn

Mange takk for opplysningen, og fant debatten. Det refereres til et skifte paa Tveit anno 1700, etter Arnt Olsen (hvor hans bror Anders blir verge for hans barn). Jeg finner ikke dette skiftet, har sjekket baade Nedre Telemark sorenskriveri og Ovre Telemark Vestfj. sorenskriveri (da jeg tidligere har funnet relevante skifter fra Kviteseid, jfr. de nevnte sorenskriveriene).

Det er godt mulig jeg har oversett noe, eller at skiftet ikke ble avholdt paa Tveit (men en annen gaard).

Hvis du vet sorenskriveri, protokoll og side, vil jeg sette pris paa informasjon.

 

Arnt gikk som tidligere nevnt i glemmeboka, og skal se om jeg finner han i tingbokene.

 

Mvh

Ole Petter

Hei igjen

Intet nytt saa langt vedrorende Arnt. Skiftet etter Olav Graa anno 1680 maa dog vaere feil.

Jeg finner Olav Graa I fogderegnskapene tom 1688 paa Tveit, Kviteseid. Han fores konsekvent med navnet Olle Graa. Jeg har sett oppgivelses-skifter tidligere, men da er det arvingene som betaler skatt av gaarden.

Paa bakgrunn av skifter, regner jeg med at Olav Graa dor I 1693 (med skiftebrev datert 23/10-1693).

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei Oddbjorn

Mange takk for opplysningen, og fant debatten. Det refereres til et skifte paa Tveit anno 1700, etter Arnt Olsen (hvor hans bror Anders blir verge for hans barn). Jeg finner ikke dette skiftet, har sjekket baade Nedre Telemark sorenskriveri og Ovre Telemark Vestfj. sorenskriveri (da jeg tidligere har funnet relevante skifter fra Kviteseid, jfr. de nevnte sorenskriveriene).

Det er godt mulig jeg har oversett noe, eller at skiftet ikke ble avholdt paa Tveit (men en annen gaard).

Hvis du vet sorenskriveri, protokoll og side, vil jeg sette pris paa informasjon.

 

Arnt gikk som tidligere nevnt i glemmeboka, og skal se om jeg finner han i tingbokene.

 

Mvh

Ole Petter

 

 

Det ble foretatt et skifte på Tveit 19/1 1700 etter Anders Olsens hustru, Groe Tormoesdatter - men det har du vel funnet? Jeg kan ikke se at enkemannen Anders der er nevnt som verge for Arnt Olsens barn (men skriften er stedvis ganske utfordrende).

 

Referanse: Øvre Telemark, østfjellske sorenskriveri, sk. prot. nr. 3 (1697-1700), fol. 162b.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

 

Det ble foretatt et skifte på Tveit 19/1 1700 etter Anders Olsens hustru, Groe Tormoesdatter - men det har du vel funnet? Jeg kan ikke se at enkemannen Anders der er nevnt som verge for Arnt Olsens barn (men skriften er stedvis ganske utfordrende).

 

Referanse: Øvre Telemark, østfjellske sorenskriveri, sk. prot. nr. 3 (1697-1700), fol. 162b.

Hei Oddbjorn

Jeg har dette skiftet, og det er som du skriver (noe utfordrende med skriften,og samtykker med din vurdering

Det ville dog ha vaert av stor interesse, aa finne skifte etter Arnt Olsen.

Jeg har tidligere sjekket tingbokene og naa paa ny, i et haap om aa finne Arnt (uten resultat saa langt).

Mulig aarsak; tidlig dod (eller god vandel og uten gjeld).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei Oddbjorn

Jeg har dette skiftet, og det er som du skriver (noe utfordrende med skriften,og samtykker med din vurdering

Det ville dog ha vaert av stor interesse, aa finne skifte etter Arnt Olsen.

Jeg har tidligere sjekket tingbokene og naa paa ny, i et haap om aa finne Arnt (uten resultat saa langt).

Mulig aarsak; tidlig dod (eller god vandel og uten gjeld).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Hei Ole Petter

Nå skulle en vel nesten tro at et skifte etter Arnt ville vært avholdt på Syftestad? Jeg har for øvrig heller ikke funnet det angivelige skiftet etter Aslaug på Syftestad i 1714.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

 

Hei Ole Petter

Nå skulle en vel nesten tro at et skifte etter Arnt ville vært avholdt på Syftestad? Jeg har for øvrig heller ikke funnet det angivelige skiftet etter Aslaug på Syftestad i 1714.

 

Hei igjen

Jeg tror det er noen tekniske problemer paa digitalarkivet i dag; skifter, matr., kirkebok osv...

Iht ekteparet er det naturlig aa sjekke ut Syftestad, og paa bakgrunn av tidlig bortgang begrenses dette til 2 sorenskriverier. Jeg legger merke til at deres sonn Kjetil ca 1681-1762 var gift med Kari Aslachsdatter ca 1681-1762. Begge dor paa Syftestad, skal ogsaa se om det er mulig aa finne dette skiftet (i haap om det fremkommer noe mer, vedrorende foreldrene til Kjetil).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei igjen

Jeg tror det er noen tekniske problemer paa digitalarkivet i dag; skifter, matr., kirkebok osv...

Iht ekteparet er det naturlig aa sjekke ut Syftestad, og paa bakgrunn av tidlig bortgang begrenses dette til 2 sorenskriverier. Jeg legger merke til at deres sonn Kjetil ca 1681-1762 var gift med Kari Aslachsdatter ca 1681-1762. Begge dor paa Syftestad, skal ogsaa se om det er mulig aa finne dette skiftet (i haap om det fremkommer noe mer, vedrorende foreldrene til Kjetil).

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Ja, det kom nettopp melding om at serveren for skannet materiale er ute av drift.

 

Du nevnte i en tidligere kommentar et mulig skifte etter Olav Graa, datert 23/10 1693. Har du sett dette skiftet?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

 

 

Ja, det kom nettopp melding om at serveren for skannet materiale er ute av drift.

 

Du nevnte i en tidligere kommentar et mulig skifte etter Olav Graa, datert 23/10 1693. Har du sett dette skiftet?

Hei

Jeg har ikke funnet skifte, kun gjennom andre skifter (bla det nylig refererte skifte paa Tveit I 1700, les arv- datert skiftebrev 1 tn Tveit, Kviteseid, Olav Graa sitt navn er dog ikke nevnt).

Jeg ser at Arnt sin nevo, Olav Andersen var gift med Margit Kjetilsdatter Syftestad (videre at Olav sin bror Mikkel var gift med Gro Aslachsdatter Skarprud/Skarperud}. Det maa ha vaert meget tette relasjoner mellom familiene paa Tveit, Skarperud og Syftestad-dette paa bakgrunn av de mange ekteskap.

Sokelyset vedrorende skiftet etter Arnt og hans kone vil I forste omgang vaere Syftestad, men paa bakgrunn av at ekteparet har flere barn er mulighetene flere.

Jeg legger ellers merke til at avkom etter Anders og Werner, flytter til andre prestegjeld (og muligheten for at Arnt med kone, har flyttet ut av prestegjeldet er saa absolutt tilstede).

 

Jeg oppdaterer innlegget med en sonn av Talleiv Wernersen Homleid; Jon fodt ca 1700 (Kviteseid), oppsitter av den ene av de to Tveit-gaardene I Tordal (han representerer sin far i 1730, regner med at det er han som ogsaa betaler boten -nok en gang salg av tommer-). Denne Jon blir rosende omtalt i Olav Sannes sin bygdebok, finner han dog i tingboka anno 1751. Kviteseid-sidene, er dog oppdatert vedrorende Jon.

 

Avslutningsvis; sitter med en anelse om at Arnt med kone kan bli en meget stor utfordring, da jeg er usikker paa det aaret de faktisk dode.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ole Petter Eriksen

 

Hei

Jeg har ikke funnet skifte, kun gjennom andre skifter (bla det nylig refererte skifte paa Tveit I 1700, les arv- datert skiftebrev 1 tn Tveit, Kviteseid, Olav Graa sitt navn er dog ikke nevnt).

Jeg ser at Arnt sin nevo, Olav Andersen var gift med Margit Kjetilsdatter Syftestad (videre at Olav sin bror Mikkel var gift med Gro Aslachsdatter Skarprud/Skarperud}. Det maa ha vaert meget tette relasjoner mellom familiene paa Tveit, Skarperud og Syftestad-dette paa bakgrunn av de mange ekteskap.

Sokelyset vedrorende skiftet etter Arnt og hans kone vil I forste omgang vaere Syftestad, men paa bakgrunn av at ekteparet har flere barn er mulighetene flere.

Jeg legger ellers merke til at avkom etter Anders og Werner, flytter til andre prestegjeld (og muligheten for at Arnt med kone, har flyttet ut av prestegjeldet er saa absolutt tilstede).

 

Jeg oppdaterer innlegget med en sonn av Talleiv Wernersen Homleid; Jon fodt ca 1700 (Kviteseid), oppsitter av den ene av de to Tveit-gaardene I Tordal (han representerer sin far i 1730, regner med at det er han som ogsaa betaler boten -nok en gang salg av tommer-). Denne Jon blir rosende omtalt i Olav Sannes sin bygdebok, finner han dog i tingboka anno 1751. Kviteseid-sidene, er dog oppdatert vedrorende Jon.

 

Avslutningsvis; sitter med en anelse om at Arnt med kone kan bli en meget stor utfordring, da jeg er usikker paa det aaret de faktisk dode.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

Hei igjen

 

Jeg kom meg naa inn paa skifter, og jobbet I litt ekspressfart (fryktet nye dataproblemer).

Jeg mener aa ha funnet det riktige skiftet, hva som er notert paa skiftekortet er feil jfr. skiftet.

Nedre Telemark sorenskriveri, Protokoll 7, side 273a, 22/6-1714. Skifte etter Jens Monsen, enken er Aslaug Ansteensdatter og hennes lagverge er Dannemand Ansteen Holtan. Hva som her er av interesse, er det som belyses paa neste side I skiftet. Barn og barnebarn av Kittil Jonsen, og dems moder.

Her nevnes, Kittil, Anders, Ansteen, Bjorgulv med flere. Patronymet til dem er Arntsen-Arntsdatter.

Jeg haaper du finleser skiftet, det er dog noe usammenhengende og stedvis forkludret skrift.

Det er liten tvil at Arnt er faren, men skiftet er noe krevende og maa analyseres grundig. Dette paa bakgrunn av flere parter, personer/ekteskap som nevnes.

En liten kommentar til slutt; dette maa ansees som et bedre utgangspunkt paa den videre ferd, og selvsagt ikke som den endelige konklusjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Hei igjen

 

Jeg kom meg naa inn paa skifter, og jobbet I litt ekspressfart (fryktet nye dataproblemer).

Jeg mener aa ha funnet det riktige skiftet, hva som er notert paa skiftekortet er feil jfr. skiftet.

Nedre Telemark sorenskriveri, Protokoll 7, side 273a, 22/6-1714. Skifte etter Jens Monsen, enken er Aslaug Ansteensdatter og hennes lagverge er Dannemand Ansteen Holtan. Hva som her er av interesse, er det som belyses paa neste side I skiftet. Barn og barnebarn av Kittil Jonsen, og dems moder.

Her nevnes, Kittil, Anders, Ansteen, Bjorgulv med flere. Patronymet til dem er Arntsen-Arntsdatter.

Jeg haaper du finleser skiftet, det er dog noe usammenhengende og stedvis forkludret skrift.

Det er liten tvil at Arnt er faren, men skiftet er noe krevende og maa analyseres grundig. Dette paa bakgrunn av flere parter, personer/ekteskap som nevnes.

En liten kommentar til slutt; dette maa ansees som et bedre utgangspunkt paa den videre ferd, og selvsagt ikke som den endelige konklusjon.

 

Mvh

Ole Petter Eriksen

 

 

Hei igjen

 

Takk skal du ha! Ja, dette skiftet er svært interessant. Navnene på sønnene stemmer med det jeg har notert, men Aslaug er i Kviteseid-boka registrert med patronymet Kjetilsdotter, og hun skulle være fra Kyrkjebø. Ifølge skiftet er patronymet altså Ansteinsdotter, og hun har altså inngått nytt ekteskap. Min ane er sønnen Andres Arntsson.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.